lørdag 21. september 2019

Moderator: Kitsh-selgeren på Document.no


Moderator på document.no blir stadig «bedre», man kan gjerne si stadig mer latterlig, men det man også kan si er at han er en god «selger». At han blir bedre, betyr at han bare blir mer og mer selvbeskrivende. Han selger hele document.no, med sitt vidd, sin gloriøse personlighet og sin store innsikt, - som er «largere» enn selvinnsikten, som ligger en del hakk under normalen.

Moderator på document.no med andre ord en god selger, for de som kjøper det meste, men en dårlig, helstøpt «kitsher» av en selger for de som ser at det han driver med, og som er en uheldig sideeffekt av salgsstrategien hans, som synes å være at jo dummere han tror «kjøperne» er, jo mer selger han, og jo mer han jo selger, jo mer fornøyd må han tro at document.no eiere og avisens ansvarlige redaktør er. Og blir. Og kommer til å bli. (Kitsh er kitsh og en kitsher er en som pusher kitsh i den kitshe tro at kitsh ikke er kitsh, nettopp fordi det er han/hun selv som pusher den).

Ja, selger er han, denne selvsalige – og i praksis mulig innbitt lavmælte -  moderator på document.no. Han kaster perler for svin og lever i den tro at oppdragsgiverne er salig fornøyde med hans gode intensjoner og kvalitetsbevisste semantisk hungrende sinn og psyke .

Men slik burde det ikke være. Ikke i det hele tatt.

Hvis da ikke redaktør og eier virkelig mener at det er bedre å selge glassperler enn lødig vare, dvs ekte perler, (som det forresten er mange av på document: De er neppe produsert av moderator selv og for egen maskin, - så langt der ifra).

Jeg skal legge frem beviser, i form av 4 dokumenter, og dokumentere mine antakelser og at moderator på documet.no mer arbeider for sin egen fornøyelses skyld mer enn for stedet gode rykte. Publikums interesser står i far! Fortsetter document.no å tiltro sin moderator den makt og den maktarroganse han utøver, vil stedet snart avgå med døden, etter noen tid med store pustevanskeligheter.

Det gjelder derfor at stedet selv innser hvilken hjelpeløs «løse kanon» de har ansatt som «fyrtårn» eller gallionsfigur på skuta. Men hvem skal fortelle dem dette, altså hva som skjer, og hvordan det ser ut det heler og i tillegg fortelle dem hvordan det burde være? Jo før de oppdager at denne maskoten av en moderator de ha engasjert utgjøre en distraksjon og et farlig element i «trafikken», jo bedre. Men akk, hvis noen skulle være freidig nok til å ta saken opp, så vi redaksjon straks si noe så dumt som at «smak og behag» jo ikke kan diskuteres, derfor vil vi heller ikke forstå, fordi det er bedre å være snill, lojal (falskt) solidarisk mot moderator enn å skulle måtte moderere oss selv, så å si. (Man sal jo beskytte sine ansatte, må vite, det ligger i selve arbeidsgiveransvaret og er for så vidt et «grunnlovsbestemt institutt»).
Redaksjonen vil med andre ord automatisk gå i forsvar, fortrenge og sublimere kritikken, i den tro at kritikken mot moderator jo beviser at de har rett – for å kritisere moderator er å kritisere dem selv, ja, en slik kritikk vil fluksens bli oppfattet som et angrep, et angrep ikke bare på stedet som sådan, nei, men som et illegitimt og ondsinnet angrep ikke bare på redaksjonen som «institusjon», nei, kritikken vil også bli oppfattet som en skyllebøtte mot hver enkelt i redaksjonen, en ufortjent skyllebøtte, en skyllebøtte som savner ethvert grunnlag og som derfor «fremsettes» av en gal og fullstendig irrelevant «fyr», en «fyr» som er ute for  sabotere og spre mishag og – om mulig – uro.

Og slik vil redaksjonen leve godt videre med den aller beste følelse innabords, og i god behold, en følelse som blir en slags rus, i og med at redaksjonen i denne prosessen jo har vist ansikt, turt å motstå kritikken, ja, til og med turt å neglisjere kritikken en gang for alle. Redaksjonen har da med andre bevist overfor seg selv at den er «god», flink, sterkt og meget selvbevisst bevisst på sitt verdigrunnlag, son betydning her i livet, sine disposisjoner og sitt gode navn og rykte i sin alminnelighet og at redaksjonens selvbilde snarere blir styrket enn svekket av kritikken, som den altså velger å overse, ved å stille seg totalt likegyldige til «hele greia». Redaksjonen vil ikke se at jo mer iherdig den bidrar til å pushe kitsh, jo større blir risikoen for at den kan komme til å bli identifisert med sin moderator enn med seg selv, og sin personlighet, eller sjel. For det tilfellet, vil moderator ha lykkes totalt: Han tror at det er han – og bare han – som eier, redigerer hele stedet. Han på sin side, vil da sitte igjen med de laurbær han jo selv har skapt; han og ingen annen.

Jeg synes jeg ser redaksjonen stå rundt seierspallen, mens de pliktskyldigs, men litt duknakkede og kanskje litt rødmussede bak ørene, hyller moderator og legger kransen på moderators hode, som en belønning for at den har jobbet for den gode sak ved praktisk talt å ha avsatt seg selv, i stedet for å gi moderator sparken.

La oss ta de gode nyhetene først. Dette innlegget fikk stå på øverste hylle helt fra begynnelsen av:

Per Steinar Runde: Takk til Folgerø og Trädgårdh for glimrande analyse! Alt som hjelper oss til å forstå korleis vi har hamna i dagens uføre, kan også vise oss ein veg ut av det. Likes 116 pr dato.

Kommentar: Jeg tror ikke Runde er en person som har gjort seg likes-avhengig, selv om man ut fra dette innlegget burde tillate seg aktiv å tvile.
Innlegget forteller ikke noe om noe annet enn Runde selv. Vi skal vite at han er forøyd med seg selv i dag. Vi skal vite at han lest kronikken og at vi skal synes den er veldig god, fordi Runde jo har latt seg imponere, og fordi han har lært mye av den. Innlegget er en preskriptiv konklusjon uten begrunnelse.
Det er dessuten så kjedelig gammelpedagogisk at man kan lure på om dette virkelig er skrevet av Runde selv, eller om det er skrevet med påholden penn.

Innlegget står helt isolert fra Følgerøs artikkel og bidrar ikke ved å tilføre hverken nytt, gammelt eller supplerende. Snarere: Runde er objektivt sett helt irrelevant her. Det er flaut. Men moderator selger jo «merkevare». Han vet hva som selger. Ved å knytte Runde som en plussfaktor til stedet, jo mer vil det selge. Men moderator er bevisstløs om at han i og med dette «strategiske» grep faktisk bidrar til å gjøre en fantastisk kronikk av Folgerø til kitsh. Moderator ser ikke at han «kitshliggjør» både Runde og Folgerø, og ikke minst selve stedet, altså document.no.
Moderator vil aldri innse at jo mer han kitsher, jo mer kitsher blir han selv. Han nærmer seg å bli slukt av forestillinger om egen uangripelige fortreffelighet. Og redaksjonen jubler: Så mange likes, da gett! Godt jobba …
Runde fortjener ikke mer enn 1 likes for denne «innsatsen» og burde av moderator blitt plassert helt på bunnen, fra først av, etter alle da ovenstående kommentarer, som ble ganske mange. At moderator ikke ser og skjønner dette, bekrefter at han er en «kitsher» av format. Og at han drar documt.no inn i kitshens verden, for ever.
   
Etter Rundes kitsh, eller samtidig, blir følgende lagt inn:

«Et lite tidsbilde som kan understreke det Folgerø beskriver: I en kommentar fra litt over 10 år siden lød:
Klassekampen 5. mai 08: Stortingsrepresentant for SV, Karin Andersen, er meget klar på hvilken side hun står på i integringspolitikken.
Eller er hun det? Visse rystende uttalelser til Klassekampen i dag kan tyde på at hun står med begge beina på jordet, eller så vet hun ikke hvilket bein hun skal stå på.
Hun sier:
”Det er en viktig oppgave for venstresida å understreke verdien av gjensidig inkludering for alle parter. Det er nok den aller største utfordringen vi har. Det er vanskelig å bli inkludert om ingen vil være med og inkludere deg…”

Videre sier hun så bastant, så bastant:
Vi må understreke at det ikke er norske, kristne eller vestlige verdier vi ønsker å forsvare, men at det er universelle verdier vi snakker om.
Dette er altså en stemme fra folkedypet, fra en folkevalgt, fra en som snakker på folkets vegne, sette gjennom SV’s øyne.

Hun vil at vi skal integreres inn i et islam som er forpliktet på Allah’s utsagn om at muslimer ikke skal ta kristne og jøder til venner osv. Hun vil at vi skal bli mer like muslimene. Hun vil at i skal bli mer gjensidige. Hun vil antakelig også at islam skal bli mer vestlig, så det blir lettere for oss å inkludere oss
selv inn i islam. Hun vet ikke at islam er det minst universalistiske av alt på denne jord, at islam skal erobre og legge under seg alle andre religioner. «Universalistisk» i islam betyr at det er islam som er universell.
Hun har nok ikke fattet det, eller så har hun fattet begge (deler) like dårlig, etter aldri så mange år på Stortinget. Det sier mye om Stortinget som utdanningsanstalt. Vi skal ikke forsvare kristendommen eller vestlige verdier! Kan det sies tydeligere at ”jeg er naiv”? At ”Jeg er totalt kunnskapsløs”, at ”meg ikke vite”?
Kommentar: Skal det gå ti nye år før Andersen skjønner litt mer?»
-
Innlegget over ble lagt inn av vanderGolden omtrent samtidig med at Runde la inn sin kommentar, eller sin lille kitsh. Det fikk 96 likes, - ikke verst?

Kommentar: Innlegget er ikke kitsh, det er snarere mer «chickt», attrativt Det vitner om en viss spiritualitet. Det er pedagogisk, javel, men det er smartere, det er subliminalt, i skarp kontrast til Rundes gammelmodige pedagogikk.
Innlegget er dessuten informativt, det supplerer Folgerøs kronikk og gjør det mer relevant, ikke mindre. Det foreller en pregnant historie. Det knytter Følgerøs artikkel opp til historisk empiri og tidens praktiske diskurs. Det er levende. Det bør inspirere til ettertanke. Hvem vil vel annet enn trekke et sukk av Rundes lille kitshende sukk?
Men innlegget har tydeligvis ikke krevd særlig intellektuell innsats fra vanderGoldens side. Det er lett å hente opp sitater. Og det er lett å kritisere. Det er vanskeligere å servere noe som vitner om et litt dypere engasjement, dypere og personlig bearbeidede refleksjoner. Vi skal trekke inn et eksempel på at dette er mulig under.

Men før dette må vi bare bemerke: Det er tydelig at moderator på document forstår vanderGoldens innlegg. Det byr ikke på noen problemer for ham, kognitivt sett. Han forstår alle ordene, spesielt enkeltvis, om han forstår hele konseptet, er en annen ting, med det er imidlertid tvilsom, at han gjør.

Når moderator like vel lar innlegget ligge på andreplass, kommer det antakelig av at han han aner at innlegget vil få ange likes, men gud forby, han ønsker ikke at det skal ligge øverst og i en plassering som ville ha gitt det flere likes enn innlegget til Runde fikk. 

Moderator må da mene at det vill være til forkleinelse for document.no – og stedets publikum og lesere - om vanderGoldens innlegg fikk flere likes enn Rundes. Og her står vi da altså overfor et mysterium som vanskelig lar seg forstå eller leve seg inn i, hvis man ikke forutsetter at moderator jo har en uimotståelig forkjærlighet for kitsh. Bare ved å forutsette at vanderGoldens innlegg er like mye kitsh som Rundes innlegg, kan moderator modererer seg selv inn i den tilstand at han faktisk beærer vanderGolden med «andreplassen». Slik sikrer moderator seg mot en rystelse, nemlig den rystelse det vil være for ham, om ikke kitshen i løpet av diskusjonen skulle får flere eller flest likes.

At Runde får flere likes, passer med moderators innstilling og verdensanskuelse, en anskuelse hvis viktigste konstitusjon og nytte fundamenteres ene og alen på kitshens objektiv verdi i seg selv, en verdi som da ligger og stadig legges opp på høyeste pall i moderators indre univers, et univers som er helt avhengig av kitshens iboende fortryllelse og dermed hans egen, universelle, objektive, verdi. At denne «verdensanskuelse» stenger for innsikt, bør være utvilsomt. Men ham om det: Av slikt skapes gedigne selvbilder, og vrengebilder, og illusjoner, - men siden moderator jo jobber for et glimrende sted som aldri kan beskyldes for å være narsissistisk i og på seg selv, så vil redaktør og stedets eier heller aldri finne på å finne ut at moderator jo nettopp – er en stor pomp og en enda større, og fullstendig ukvalifisert narsissist. For det er vanskelig å trekke noen annen konklusjon.

Jeg må her lenke til andre steder her på bloggen som kan gjøre jobben med å gjøre alt dette litt mer forståelig, eller lettere å forstå, hvis da noen overhodet skulle ha behov for å få det litt mer anskuelig:



Et eksempel på formuleringer og poenger som går over hodet på modertor på document.no er følgende – det er for øvrig en topprelvant kommentar til det nylig fremlagt forslaget fra Tybring Gjedde om å gjøre FrP om til et Nasjonalkonservativt parti i stedet for hva FrP er nå, nemlig, etter eget sigende, et liberalistisk parti.
Innlegget ble fra første stund lagt inn nederst av moderator – fordi transcendentalkategoriene hans grunnleggende er «kitsh». Her er innlegget som ble for mye for moderator, en kitsh-vurdering som tvang ham til å legge kommentaren aller nederst, hele tiden, mens innleggene strømmet inn. Alle innlegg over ble av moderator vurdert som mer verdifulle og relevante. Det sier alt, hvis man tar seg litt tid til å se, se Tybring Gjeddes artikkel med påfølgende kommentarer: Vekk med liberalismen

Her er det, det ble som allerede antydet, for ubehagelig og forstyrrende for moderators «nese» og smak, fordi det, etter vår mening, var for godt, for informativ, for selvstendig, kreativt og frisk formulert:

"Liberalisme" åpnet veien for nasjonalsosialisme i Tyskland i 1930-årene, og før.
En nasjonalkonservativt parti vil aldri gjøre det samme overfor de truslene vi står overfor i dag, her og nå.
Et nasjonalkonservativt parti vil aldri bli et emosjonelt betinget servilisert og emosjonelt betinget "korrekt" parti.
Å gjøre seg "korrekt" overfor islam er å gjøre seg til "servilist" og innebærer å omgjøre landet fra å være et praktisk talt sivilisert land, til å bli et islamo-opportunistisk og servilisert land. Et gjennomservilisert land er et usivilisert land pr definisjon».

Et annet innlegg på saken til Folgerø, som fortjener en mye høyere plass blant kommentarene enn det moderator torde og var villig til å tilstå det og premiere det med, er følgende:

Tone Kroll:
Denne kommentaren var uhyre interessant. Takk. Det er godt å høre at stadig flere samfunns-påvirkere retter alvorlig og presis kritikk mot utviklingen og ikke lenger luller seg inn i forestillingen om den skandinaviske drømmen. Den skandinaviske drømmen eksisterer ikke lenger.

Økonomisk globalisme, høy innvandring, nasjonal suverenitet, høyt velferdsnivå, demokrati og ytringsfrihet er tilstander som ikke kan operere side om side. Noe må gi slipp. Først falt nasjonal suverenitet. Nå står ytringsfriheten for tur. Og til sist øremerker muligens våre folkevalgte demokratiet som en direkte trussel mot ideologien de sverger til. Da faller samfunnskontrakten og velferden også som et korthus. De svakeste er de som rammes brutalt og står atter en gang med lua i hånden. Likes 57

Vi ser i skrivende stund at moderator har forsøkt å gi kommentaren den plass Kroll endelig fortjener i denne tråden. Den ble altfor lenge liggende langt nede i rekken, før moderator oppdaget at innlegget faktisk hadde verdi, fordi moderator s at den etter hvert fikk mange likes, men ikke før.  Men det hjelper jo ikke stort hvis han ikke så det helt fra begynnelsen av. At han ikke fattet det tidligere, er nok et eksempel på at moderator ikke er helt riktig navla, at han rett og slett er helt «kitsh».

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar