Liten, om noen, interesse har kommet for dagen i media, på
nettaviser og blogger om den siste dommen mot islamisten Moheeldeen. Derfor
denne posteringen. Saken trenger fokus, så absolutt.
Det trengs ingen fatwa for at muslimske skal forstå at de
kan drepe Abid Raja og at Raja er en forræder mot islam og et svin – og en
hund, visstnok.
Da vet vi det. Det er et faktum, ifølge islamisten
Mohyeldeen Mohammad, heretter kalt m. Det står i Koranen og går tydelig frem av
de muslimske hellige skrifter. M har hjemmel direkte fra Allah (ikke fra Gud).
Hans forsvarer Brynjar Meling sier ikke at oppfordringen er
en klar, direkte hjemmel fra Allah og profeten at Abid Raja skal drepes. Han
sier at det er M høyst private tolkning av skriftene. Men kan han nekte for at
de hellige skriftene forbyr M å si det han sier og mene det han mener?
Dette spørsmålet besvares ikke av Meling, heller ikke av den
norske dostolen som har dømt M til over 2 års ubetinget fengsel. Spørsmålet
besvares heller ikke i media og heller ikke av domstolen som dømte ham.
Hvorfor ble han dømt? Jo, etter norsk lov. Men for hva? For
at han selv faktisk må ha en intensjon om å myrde Raja? Eller legges
hovedvekten på at han dømes fordi han vitterlig har oppfordret andre muslimer
til å gå løs på Raja i den hensikt å ta livet av ham?
Vi får ikke noe svar noe steder eller fra noe hold. Det
tauses om de virkelig interessante spørsmålene. Spørsmål som angår islam som en
integrert politisk, kulturell og religiøs ubrytelig helhet.
Men så ble han altså dømt for å ha villet og oppfordret
andre – sanne – muslimer til å drepe personene og den legitimt valgte
stortingspolitikeren Raja her i landet, altså innenfor Norges grenser og derfor
utenfor ethvert muslimsk kjerneområde og utenfor enhver strikt og formell
islams jurisdiksjon?
Vi skal huske på at det er norske lov som gjelder i Norge.
Det mener også muslimene i Norge og de mener at dette også fremgår av islamsk
rett, ja, i islams hellige skrifter selv. Men ikke slik for muslimen M Han m mene som Ayatollah Khomeini mente – basert på de hellige skriftene – at muslimer
i utlandet f eks kunne drepe Salman
Rushdie for å ha skrevet og publisert Sataniske verk.
(Det ble ikke ansett for ulovlig at privatpersoner utlovet
store pengesummer for drepe Rushdie. Da
var det ingen som tvilte på at islam rett og islamsk jurisdiksjon også gjaldt
utenfor Irans grenser, altså i alle de områder som etter internasjonal lov må
betraktes som «i utlandet», sett fra iranernes side.
Khomeini kunne hevde at forbud mot drap av en utenlandsk
borger ikke gjaldt i islam. Islam er med andre ord islam og har universell
gyldighet. Islamske lover står derfor over internasjonale lover, akkurat som de
helt spesifikke islamske menneskerettene,- eller menneskerettighetene - som ble
utformet på grunnlag av nettopp de hellige muslimske skrifter. I disse
menneskerettene, av 1980i, heter det at de islamske »menneskerettigheten» ikke
tillater konvertering bl a, og at kvinner ikke har identiske rettigheter i
forhold den muslimske mann. Dødsstraff for frafall – konvertering – blir
manifistert som en selvfølge og dette bekreftes av lærde, f eks den vidkjente
og ofte konsulterte og siterte Qaradawi,
og som har undervist ved Al-Azhar-universitetet i Kairo, Egypt, som mener at
islam ikke hadde «overlevd» eller vært islam hvis ikke hadde påbudt som en
hellig plikt å drepe konvertitter eller frafalne.
Det må være De islamske menneskerettighetene han viser til når det synes klart for ham at Abid
Raja må drepes og at det derfor, helt følgeriktig, ikke – for ham og de
islamske hellig skrifter, påbud og forbud - kan være straffbart etter norsk lov
å myrde Raja. Det er snarere Allah’s klare vilje. Hvis m like vel mener at norsk
lov her må gå foran, setter han i praksis norsk lov over islamsk lov, dvs De
islamske menneskerettighetene, som av muslimer antas – ve fiat – å være
universelle, uavhendelige, udelelig og evig-overalt-til-enhver-tids- og en gang
for alle mennesker - gjeldende.
Det må være klart at den norske domstolen ikke dømmer m ut
fra islam, universell lov og de universelle menneskerettighetene i islam.
Domstolen anvender kun norsk lov. Domstolen anvender for så vidt norsk lov, noe
offisiell islam og islamske organisasjoner i Norge mener de har autoritet til å
støtte, og hvis innebyrd de da ikke bare må hevde, men også håndheve. Islam i
Norge må derfor støtte dommen mot m, i og med at islamsk lov av mange muslimer
antas å gjelde for muslimer i Norge. De må – hvis det skal være noen logikk og
fornuft i alt dette - mene at islamsk
lov her står under norsk lovgiving og legitimitet.
Den norske domstolen dømmer altså ut fra norsk lov, som står
over islamsk lov og det Allah (ikke Gud) har befalt, uten forbehold av noe slag
og ut fra utsagn fra denne guden som ikke er til å misforstå.
Den norske domstolen dømmer derfor ikke m ut fra hva islam
er og hva visse muslimer sier sier, men ut fra norsk, positiv, lov. Den norske
loven kan imidlertid ikke stille spørsmål ved islams religico-religico og kulturelle fundament og grunnlag. Dette holde
i denne sake helt klart utenfor saken Akkurat som psykiatere har forbud etter norsk
lov å ta i betraktning pasientenes eller de observertes tro eller religion som
en mulig årsaks- eller forklaringsmåte på hvorfor handlinger blir begått
rettspsykiatrisk. Om
det "juridico-religico" mennesket
Den norske domstolen dømmer da m ut fra sekundære
omstendigheter. Den vektlegger hyppigheten av utrykk, utsagn og verdidommer m
kommer med, hvor de ble fremsatt og hvordan hans påstander og oppfordringer ble
fremført, om «budskapet» ble fremført i en trang eller vid kontekst. Domstolen
ser med andre ord praktisk å dette: Det var ikke budskapet, (det materielle
budskap) men måten budskapet ble formidlet på som dømte m., dvs «den formelle
siden av m dogmatisk korrekte forkynnelse og konkrete misjon. Dommen kan derfor
sies ikke å ha noe med islam å gjøre i det hele tatt. Islam frikjennes, m
dømmes, men egentlig ikke for å fremsatt islamske tanker i form av bud, påbud
og forbud osv.
Domstolenes nøytralitet eller tilsynelatende fordomsfrihet -
i utgangspunktet – ser på overflaten ut for å ha blitt ivaretatt. Domstolen har
formelt handlet helt korrekt. Den har handlet i henhold til norsk lov, noe
annet ville ha vært uhørt.
Men dette er ikke hele bildet, ja, knapt nok halve
sannheten. Faktum er at islamsk lov likevel legges til grunn som en ontologisk
størrelse domstolen likevel er avhengig av, vi kan kalle det negativt avhengig
av. Idealet er at islamsk lov skal betraktes som ikke-eksiterende på norsk
territorium, men dette er bare de lege lata, slik loven burde virke, ikke
hvordan den faktisk virker her. Loven virker her de lege lata, slik den er, og
hvordan er den så?
Jo, dostolens aktivitet bestemmes her av det er en islam som
sitter på tiltalebenken og som til slutt dømmes. At m er muslim reiser
umiddelbart problemet om dette skal tillegges vekt eller relevans.
I denne saken har domstolen forutsatt at norsk lov påbyr
domstolen ikke å ta hensyn til m tro eller religion. Ved at domstolen ikke gjør
dette, anerkjenner domstolen faktis at islams lov eksisterer, selv om den ikke
sier det eksplisitt, sannsynligvis fordi loven ikke krever at domstolene vurderer
dette eksplisitt. Men det betyr ikke at det er mulig for domstolen helt å
bortse fra at m er islam og at islamsk lov faktisk da må gjelde for ham. Dette
medfører så at domstolen faktisk anerkjenner islamsk rett. Det er bare islamsk
retts virksomhetsområde som tas i betrakting og som gjøres til domsgrunnlag og da
som en egen – faktisk virkende – rettskilde, en rettskilde som til inntil nylig
har vært – eller ansett «by default»
- ikke-eksisterende her i landet. Forutsetningen for domstolens avgjørelse er
at islam faktisk har legitimitet, hvis islam bare brukes innenfor klar islamsk
jurisdiksjon.
Det domstolen ikke regner med og ikke kan være klar over er
at de i og med dommen faktisk anerkjenner islamsk rett som likestilt med norsk
juss og norsk lov, ja, med islamske verdier og islamske kulturer. Det kommer
for domstolen bare an på hvor og når mulige tiltalte og mulige overgripere
befinner seg. Og det er alt.
I praksis vil imidlertid de aller fleste publikum utenfor
domstolen selv, antakelig tolke dommen som en fordømmelse av islam per se og
dermed og islamsk lov, sharia, og de
islamske menneskerettigheten per se. Dette har imidlertid folk ingen rett til å
mene. Domstolens dom forutsetter faktisk at det er feil å fordømme islam på
dette grunnlaget, siden domstolen nå engang ikke gjør det selv.
Det tragi-komiske i denne situasjonene er altså at den
norske domstolen ikke er i stand til å gå på realitetene, men dramatisk nok trenges
opp i et hjørne som tvinger den slik at den må dømme seg selv til gå på
formalitetene, alene. (Jussen blir «in casu» og helt uforberedt på de eksistensielle
eller metafysiske eller de konstituerende spørsmålene). Og i forhold til norsk
lov måtte derfor m dømmes, både som om islamsk lov gjelder og som om islams lov
faktisk ikke gjelder. Domstolen må med andre ord se bort fra islams eget krav
på å være en ahistorisk og evig sannhet og et universelt og derfor moralsk
totalitært system med guddommelig hjemmel og med krav på være et universelt
gjeldende både politisk, juridisk og religiøst system.
Det domstolen gjør er faktisk å åpne for at islam lov og
rett i prinsippet kan overtas og implementeres her i landet uten at landet og
folket kan motsette seg det, i og med at islam selv eksisterer og derfor har
krav på livsrett, til blomstring, og da slik at ikke minste muslimer sikres
retten til å følge lykken og til å blomstre og bli større, slike alle muslimer
individuelt har en menneskerett til, både i Vestlig menneskerettsforståelse og
gjeldende rette, og i islam. Det er bare en viktig hake, som overses helt, og
det er at ikkemuslimer ut fra islam evig rett og juss ikke har de samme
menneskerettighetene som muslimene har.
Det er i filosofien, i psykologien, i sosiologien og
matematikken elementær lære at ethvert fenomen apodiktisk sett er alltid står i
forhold til sitt motstykke. 1 står i
forhold til 0. Det som lever er ikke dødt. Det fins alltid en antitese til
tesen. (Syntese eksisterer bare i relativ forstand som en slags ny blanding og
for så vidt uten substans en blandingen selv. Hegel mente for øvrig at
førsteprinsippene i en annen tid objektivt sett kunne være opphevet).
Med dommen av m ser vi nå kanskje kontorene av en helt ny
begrunnelse for selve jussen og den forståelse av hva juss er som til nå har vært
dominerende, og gjerne helt avgjørende for samfunnsutviklingen. Det ser
virkelig ut for at norsk juss forutsetter at kontradiksjonslovene eller de
filosofiske førsteprinsippene kan
oppheves eller gjøres irrelevante. her, om bl
a THE og om tankelovene og se Sokrates,
Aristoteles, Prmenides m fl og tankelovene og sofistene og se her om
Norsk rett og rettsforståelse på et filosofisk plan kan med
andre ord før den vet av det – hvis ikke allerede er – havne i den metafysiske
absurditet det er å tro at og gå ut fra som et universelt gyldig aksiom at A
kan være identisk med B og omvendt. Jussen vil da bygge på at de grunnleggende
logiske tankelovene er satt ut av kraft, - en paralell måte å si det på at «nå
er tyngdekraften endelig opphevet», for vårt vedkommende, med vår velsignelse og med vårt velbefinnende.
I tidligere tider ble jussen ansett som et svar på
samfunnsfoldene til enhver tid og på ethvert sted. Den innebar en nødvendig
fleksibilitet stilt overfor skiftende omstendigheter, menneskelige relasjoner
og steder. Menneskerettighetene ble
fundamentert og bredt akseptert å det grunnlag at samfunnet var i utvikling og
at utviklingen så å si hadde et innebygd, legitimt krav i seg, som
nødvendiggjorde utviklingen av disse rettighetene eller disse rettene.
De fleste var enig om at den etiske drivkraft eller beveggrunn
foran, i og bak – (final årsak) - denne utviklingen, lå i kristendommen selv,
som et potensiale som kunne aktualiseres eller realiseres her og nå, eller på
litt lenger sikt. Menneskerettene ble på en måte et uttrykk for Guds vilje med
mennesker og samfunn, selv om dette ikke ble uttrykkelig formulert, ta f eks
Den amerikanske konstitusjonen, den bygger hovedsakelig å et kristen fundament,
men dette blir ikke formulert i selve lovverket, - det har for øvrig sammenheng
med at den samme konstitusjonen bestemmer at staten ikke skal fremme noen
religion, og formålet var å sikre nettopp religionsfriheten og folks
guddommelig antatte rett til å tro hva man ville og på hvilken måte folk nå enn
åtte velge å dyrke sin Gud på.
Islam forutsetter alt dette som sin rene motsetning. Islam
har ingen innebygd fleksibilitet, slik den judeo-kristne tradisjon har.
Mulighetene for å etablere positiv lov som et selvinnlysende og konstitusjonelt
og «eneveldig», dvs absolutt demokratisk rettsprinsipp, foreligger ikke. Og er
heller mulig å implementere. (Bare se på Egypt og de andre landene i MØ).
Dommen mot m viser at norsk rettsoppfatning forutsetter at
den har nok med seg selv, at den uten grunnleggende filosofisk og religiøst
fundament i realiteten operere i et vakuum, at den feilaktig med nødvendighet er
konstruert og anvendt som om den var ahistorisk og nærmest guddommelig avledet
av seg selv, dvs av folket, et begrep som er blitt lovens nye opphav og
absolutte utspring og bestemmelse. Derfor betraktes nå enhver positiv lov som om den var guddommelig
og urokkelig, så langt det bærer. Norsk lov anses heller ikke lenger fundamentalt
avledet av naturretten eller den
naturlige loven, som den også kalles, og som en gang var kristenrettens opphav,
så å si, og selve forutsetningen for utviklingen av den vestlige sivilisasjon
de siste to tusen år. (Jeg kan ikke komme nærmere inn på dette her, men
forutsetter at lesere har det nødvendig grunnlag for å forstå annet enn rent
overflatisk).
Hva forteller den min lille utlegning her for dommen mot m?
Jo, den viser at det ennå ikke har gått opp for norsk rett
og norske dommere, for ikke å si politikere, at vestlig rett faktisk nå ikke
lenger må se sin dialektiske motsetning (som en manglende realisering av
kristendommen), i vestlig historie med alle sine ufullkommenheter ut fra et
kristent livssyn, og rett eller mangel på sådan, men i motsetning til islam,
som i dag står og virker som den reelle motsetning til den vestlige rettstenkingen
og retten - og dermed til de vestlige menneskerettighetene og Den Vestlige
menneskerettserklæringen, (både Den europeiske erklæringen og FN’s erklæring).
Norsk rettsoppfatning og lovanvendelse må med andre ord se
seg selv som en reell islams antitese og absolutte motsetning, en agensiell motsetning mellom to ulike
substansielle reelle – og ikke ikke-eksisterende eller fiktive - størrelser.
Islamsk rett må med andre ord ses på og forholdes til som
det den er, nemlig vesensforskjellig fra vestlig rett. Det er dette dilemmaet – ja, vi må velge, det
er ingen vei utenom – dommen mot m nå avslører. Den viser at domstolen
betrakter islam i seg elv som irrelevant, ja, ikke-eksiterende i forhold til
norsk lov og rett er en bevisst valgt og normativ eller preskriptiv premiss for
hele dommen og dens begrunnelse.
Så lenge dette tankeparadigme råder grunnen alene i norsk
juss, vil en dom mot andre jihadister
som oppfordrer til vold i Allahs navn, alltid ville bli oppfattet som svakt
begrunnet, i og med at folks rettsfølelse ser at det er islam som fordrer
handlingene og ikke den enkelte muslims oppførsel i form av trusler og
gjentakelser av et budskap som jo seg selv er religiøst begrunnet i Allah,
profeten og islam.
Domstolene og juristene må derfor i fremtiden se og
inkludere i sine betraktninger og beslutninger, i sin juss, at vestlig og
positiv rett er utviklet som et direkte motstykke til - eller er selve negasjon
av -islam per se og at lovgiver og domstoler må ta hensyn til dette, i stedet
for koste dette hensynet under teppet. (Islam er vesensforskjellig fra
kristendom).
M burde ha fått en mye strengere dom enn han fikk. Grunnen
til at han ikke fikk det, beror på at lovgiver, domstoler og politikere ennå
ikke har skjønt at det er islamsk rett i seg selv som er den vestlige kultur og
sivilisasjons rake motsetning, og som denne livssyns- og tros-kretsen står i
strid med. At å islam er hva islam er,
burde ha vært en skjerpende omstendighet i dommen mot m Det viste seg
imidlertid – implisitt - at islam i seg selv utgjorde det motsatte, nemlig en
formildende omstendighet. Vi ser f eks at Tyskland ved lov forbyr ethvert
nazistisk parti. Å være medlem av partiet regnes med andre ord allerede før
domstolsbehandling for en skjerpende omstendighet i seg selv. Det ligger
innebygd i lovsystemet selv).
Hvorfor skal islam være fritatt, som en rettsforutsetning?
Eller bedre: Hvorfor skulle det være en formildende omstendighet at en tiltalt
f eks har vær medlem IS eller annen falsafistisk organisasjon? Burde ikke det
faktum i seg selv betinge en straffeskjerpende omstendighet?
Er det slik vi vil ha det?
-
Bakgrunnsstoff:
Mohyeldeen Mohammad
dømt for trusler mot Raja - til to
år og tre måneder i fengsel for trusler mot Venstre-politiker Abid Raja.
Morten S.
HopperstadIngrid Hovda StoraasBjørn Ekker, Oppdatert 27. mars 2019:
Dommen gjelder overtredelse av straffeloven § 115 (angrep på
statsmaktene) og § 263 (trusler).
Mohyeldeen ble i tingretten dømt til 2,5 års fengsel for
forholdene, men avgjørelsen ble anket.
– Han er uenig i lovanvendelsen og tiltalte er klar på at han
har holdt seg innenfor ytringsfriheten og at han aldri mente å true Abid Raja,
sa hans forsvarer Brynjar Meling til VG da.
Forsvarer: – Vi er skuffet
Meling stiller seg uforstående til lagmannsrettens
avgjørelse om to år og tre måneder i fengsel.
– Vi er naturlig nok skuffet når han blir domfelt med minst
mulig margin i en sak vi mener det ikke er grunnlag for å bli domfelt i. Mitt
råd til Mohyeldeen Mohammad er å anke videre til Høyesterett. Det blir
Høyesterett, sier forsvareren til VG.
Lagmannsretten skriver at saken gjelder en videotale der
Mohammad anklager stortingsrepresentant Abid Raja for frafall fra islam,
blasfemi og andre grove synder og oppfordrer andre muslimer til å reagere mot
ham.
Bakgrunn: Mohammad tiltalt for grove trusler mot Raja
En samlet lagmannsrett kom til at Mohammad i videotalen gir
uttrykk for at Raja fortjener dødsstraff etter sharia. Lagmannsrettens flertall
(fem dommere) mente videre at talen inneholder «trusler» i lovens forstand ved
at den gir signal til muslimer om å angripe Raja med vold.
Rajas bistandsadvokat Olle Nohlin, sier til VG at Raja er
godt fornøyd, spesielt med tanke på dommens symbolverdi.
– Retten slår klart fast at trusler av denne typen er
alvorlige og straffbare. Det er skjerpende at truslene retter seg mot en
stortingsrepresentant, og derfor er straffen høyere enn den ville vært i en
vanlig trusselsak, mener han.
Forberedt på anke
Nohlin er ikke overrasket over at saken nå ser ut til å bli
anket videre til Høyesterett.
– Vi tenkte at det kom til å bli sånn, fordi saken ligger i
«kollisjonen» mellom ytringsfrihet og strafferett. Vi mener uansett at Mohammad
også vil bli domfelt i Høyesterett om de velger å ta den inn.
Mindretallet i lagretten (to dommere) mente at videotalen
kunne betegnes som både skremmende, grovt uforsvarlig og hensynsløs, men fant
ikke tilstrekkelig grunnlag for å innfortolke trusler eller oppfordringer til
vold i videoen, slik straffeloven bruker disse begrepene, skriver
lagmannsretten.
– Å motta trusler fra en radikal islamist, var uhyggelig og
det har vært ekstremt belastende for meg og mine nærmeste, sa Abid Raja til VG
i april 2018, da det ble tatt ut tiltale.
-
Mohammad dømt til to år og seks måneders fengsel for trusler
mot Raja
Mohyeldeen Mohammad er dømt til to år og seks måneders
fengsel for trusler mot stortingspolitiker Abid Raja (V). Mohammads forsvarer
Brynjar Meling opplyser at dommen vil bli anket.
Journalist Olav Døvik Journalist, Publisert 27. nov. 2018
kl. 15:25 Oppdatert 27. nov. 2018 kl. 17:54
Mohammad var tiltalt for trusler, etter å ha sendt flere
SMS-er til Raja i september 2016.
I meldingene skriver den profilerte islamisten blant annet
at stortingspolitikeren er «et skittent svin», som burde brenne i helvete.
En video Mohammad la ut på Youtube om Raja etter at
meldingene ble omtalt i mediene er også en del av tiltalegrunnlaget.
I videoen kommer Mohammad med en vurdering av hva som skal
skje med Raja. I videoen sier Mohammad blant annet at «en fatwa ikke er
nødvendig».
I dommen fra Oslo tingrett, som ble avsagt tirsdag, heter
det blant annet at tiltalte bør ha vært klar over at det var snakk om en
drapstrussel som var egnet til å fremkalle alvorlig frykt hos Raja.
Abid Raja i rettssaken mot Mohammad
– Frivillig å bo i Norge
Mohammad, som mistet Nav-støtte da han ikke møtte opp til
det første rettsmøtet i oktober, dømmes også til å betale Raja oppreisning til
Raja på 150.000 kroner.
Ifølge Rajas bistandsadvokat Olle Nohlin er dette «nok den
høyeste oppreisningen som er idømt etter trusler i Norge».
Raja selv sier til NRK at han er lettet og glad for dommen,
og at det har vært en belastning å leve med truslene.
– Jeg håper det snart blir satt endelig punktum, og at
islamistene og ekstremistene lærer å følge demokratiets spilleregler.
– Liker ikke disse ekstremistene Norge og norske verdier, er
det ingen tvang å bo her. Det er fritt frem å stikke et annet sted. Og velger
de å bo her, må de forstå at her gjelder ytringsfriheten, religionsfrihet,
likestilling og mangfold, sier Raja.
Video mest alvorlig
I dommen heter det også at alvoret i truslene først og
fremst kommer frem i videoen «Sannheten - svar til Abid Raja & co av
Mohyeldeen Mohammad», som Mohammad la ut på Youtube 27. september.
Her priser Mohammad Allah og leser fra Koranen, dels på norsk
og dels på arabisk, til en IS-inspirert hymne som spilles i bakgrunnen. I
videoen sier Mohammad blant annet:
«Det trengs ingen fatwa på at de to nevnte, de som jeg har
nevnt, er kuffar (vantro) og murtadeen (frafalne), og at de ikke representerer
noen muslim», sier Mohammad blant annet.
Og videre:
«Ingen oppegående muslim... kan støtte disse hundene til
kuffar, og den av dere som støtter dem, Allah vil holde dere ansvarlige på
dommedag...».
Statsadvokat Frederik G. Ranke er fornøyd med å ha fått medhold
i sin påstand om at Mohammad må dømmes til to og et halvt år i fengsel.
– Det er en viktig dom, fordi Mohammad har vært representant
for et av de mest ekstreme miljøene i Norge over lang tid. Han har truet Abid
Raja, en stortingsrepresentant, på livet. Det er et angrep på demokratiet, og
demokratiske verdier i det norske samfunnet, sier Ranke.
Les også: Nav
stopper utbetalinger til Mohyeldeen Mohammad
Møtte ikke opp til rettssaken - pågrepet
Mohammad befant seg etter alt å dømme i Marokko da
rettssaken egentlig skulle ha startet i oktober. Påtalemyndigheten mener han
hadde rømt landet, for å slippe å møte i retten.
Rettssaken ble derfor utsatt til 13. november. Kvelden før
inngikk Mohammad en avtale med PST, og lot seg pågripe morgenen før rettssaken
startet. Han ble også varetektsfengslet, for å sikre at han faktisk møtte opp i
rettssaken.
I retten sa Mohammad at han ikke hadde ment å true Raja. Han
sa samtidig at han ville «irettesette» Venstre-politikeren for uttalelser han
hadde kommet med om nikab og hijab.
– Jeg har aldri truet ham, og å si hva jeg mener om ham,
finner jeg er innenfor ytringsfriheten. Å si ditt svin, dra til helvete er ikke
hverdagskost, men vi sier det her i Norge, sa Mohammad som har bodd i Norge
siden han var tre år.
Anker
Mohammads forsvarer Brynjar Meling sier anken allerede er
skrevet og blir sendt inn i dag.
Meling mener det er viktig at lagmannsretten tar stilling
til spørsmålet om hva som faller inn under ytringsfriheten.
– Vi er skuffet over at han er domfelt for en ytring som vi
mener er beskyttet av ytringsfriheten. Når han først er domfelt, så mener vi at
dommen er alt for streng, sier Meling.
– Mohammad har vært veldig klar på at han verken har ment å
true Abid Raja som privatperson, eller påvirke ham som stortingsrepresentant.
Han mener det er en debatt mellom to muslimske miljøer, hvor den moderate
fløyen og den konservartive har ligget i ordkrig de siste 10 årene.
– Han er skuffet, fordi han mener Abid Raja gis et større
ytringsrom enn det han selv gis, sier Meling.
– Regelrett trussel
Raja sa på sin side i retten at han ble svært skremt av
Mohammads uttalelser, særlig i Youtube-videoen.
– Den videoen er en regelrett trussel. Det er ingen andre
måte å tolke det på. Mohammad sier at muslimer må bli sinte og reagere, at man
ikke trenger en fatwa, og at sånne som meg må straffes, sa Raja i sin
forklaring.
Seniorforsker Thomas Hegghammer ved Senter for
ekstremismeforskning sa i sin forklaring i rettssaken at uttalelsene var en
legitimering av islamistisk motivert vold mot Raja.
– Det er en ikke en trussel i betydning av «jeg skal drepe
deg». Det er noe i retning av «det er greit å drepe deg», innenfor vår
religion, sa Hegghammer i retten.
Venstre-politiker Abid Raja snakker med NRK etter å ha
vitnet i Oslo tingrett. Raja sier han tok truslene fra Mohyeldeen på største
alvor.
Mohammad dømt til to
år og seks måneders fengsel for trusler mot Raja
Journalist, Olav Døvik Journalist, Publisert 27. nov. 2018
kl. 15:25 Oppdatert 27. nov. 2018 kl. 17:54
Mohammad var tiltalt for trusler, etter å ha sendt flere
SMS-er til Raja i september 2016.
I meldingene skriver den profilerte islamisten blant annet
at stortingspolitikeren er «et skittent svin», som burde brenne i helvete.
En video Mohammad la ut på Youtube om Raja etter at
meldingene ble omtalt i mediene er også en del av tiltalegrunnlaget.
I videoen kommer Mohammad med en vurdering av hva som skal
skje med Raja. I videoen sier Mohammad blant annet at «en fatwa ikke er
nødvendig».
I dommen fra Oslo tingrett, som ble avsagt tirsdag, heter
det blant annet at tiltalte bør ha vært klar over at det var snakk om en
drapstrussel som var egnet til å fremkalle alvorlig frykt hos Raja.
Abid Raja i rettssaken mot Mohammad
– Frivillig å bo i Norge
Mohammad, som mistet Nav-støtte da han ikke møtte opp til
det første rettsmøtet i oktober, dømmes også til å betale Raja oppreisning til
Raja på 150.000 kroner.
Ifølge Rajas bistandsadvokat Olle Nohlin er dette «nok den
høyeste oppreisningen som er idømt etter trusler i Norge».
Raja selv sier til NRK at han er lettet og glad for dommen,
og at det har vært en belastning å leve med truslene.
– Jeg håper det snart blir satt endelig punktum, og at
islamistene og ekstremistene lærer å følge demokratiets spilleregler.
– Liker ikke disse ekstremistene Norge og norske verdier, er
det ingen tvang å bo her. Det er fritt frem å stikke et annet sted. Og velger
de å bo her, må de forstå at her gjelder ytringsfriheten, religionsfrihet,
likestilling og mangfold, sier Raja.
Video mest alvorlig
I dommen heter det også at alvoret i truslene først og
fremst kommer frem i videoen «Sannheten - svar til Abid Raja & co av
Mohyeldeen Mohammad», som Mohammad la ut på Youtube 27. september.
Her priser Mohammad Allah og leser fra Koranen, dels på
norsk og dels på arabisk, til en IS-inspirert hymne som spilles i bakgrunnen. I
videoen sier Mohammad blant annet:
«Det trengs ingen fatwa på at de to nevnte, de som jeg har
nevnt, er kuffar (vantro) og murtadeen (frafalne), og at de ikke representerer
noen muslim», sier Mohammad blant annet.
Og videre:
«Ingen oppegående muslim... kan støtte disse hundene til
kuffar, og den av dere som støtter dem, Allah vil holde dere ansvarlige på
dommedag...».
Statsadvokat Frederik G. Ranke er fornøyd med å ha fått
medhold i sin påstand om at Mohammad må dømmes til to og et halvt år i fengsel.
– Det er en viktig dom, fordi Mohammad har vært representant
for et av de mest ekstreme miljøene i Norge over lang tid. Han har truet Abid
Raja, en stortingsrepresentant, på livet. Det er et angrep på demokratiet, og
demokratiske verdier i det norske samfunnet, sier Ranke.
Les også: Nav
stopper utbetalinger til Mohyeldeen Mohammad
Møtte ikke opp til rettssaken - pågrepet
Mohammad befant seg etter alt å dømme i Marokko da
rettssaken egentlig skulle ha startet i oktober. Påtalemyndigheten mener han
hadde rømt landet, for å slippe å møte i retten.
Rettssaken ble derfor utsatt til 13. november. Kvelden før
inngikk Mohammad en avtale med PST, og lot seg pågripe morgenen før rettssaken
startet. Han ble også varetektsfengslet, for å sikre at han faktisk møtte opp i
rettssaken.
I retten sa Mohammad at han ikke hadde ment å true Raja. Han
sa samtidig at han ville «irettesette» Venstre-politikeren for uttalelser han
hadde kommet med om nikab og hijab.
– Jeg har aldri truet ham, og å si hva jeg mener om ham,
finner jeg er innenfor ytringsfriheten. Å si ditt svin, dra til helvete er ikke
hverdagskost, men vi sier det her i Norge, sa Mohammad som har bodd i Norge
siden han var tre år.
Anker
Mohammads forsvarer Brynjar Meling sier anken allerede er
skrevet og blir sendt inn i dag.
Meling mener det er viktig at lagmannsretten tar stilling
til spørsmålet om hva som faller inn under ytringsfriheten.
– Vi er skuffet over at han er domfelt for en ytring som vi
mener er beskyttet av ytringsfriheten. Når han først er domfelt, så mener vi at
dommen er alt for streng, sier Meling.
– Mohammad har vært veldig klar på at han verken har ment å
true Abid Raja som privatperson, eller påvirke ham som stortingsrepresentant.
Han mener det er en debatt mellom to muslimske miljøer, hvor den moderate
fløyen og den konservartive har ligget i ordkrig de siste 10 årene.
– Han er skuffet, fordi han mener Abid Raja gis et større
ytringsrom enn det han selv gis, sier Meling.
– Regelrett trussel
Raja sa på sin side i retten at han ble svært skremt av
Mohammads uttalelser, særlig i Youtube-videoen.
– Den videoen er en regelrett trussel. Det er ingen andre
måte å tolke det på. Mohammad sier at muslimer må bli sinte og reagere, at man
ikke trenger en fatwa, og at sånne som meg må straffes, sa Raja i sin
forklaring.
Seniorforsker Thomas Hegghammer ved Senter for
ekstremismeforskning sa i sin forklaring i rettssaken at uttalelsene var en
legitimering av islamistisk motivert vold mot Raja.
– Det er en ikke en trussel i betydning av «jeg skal drepe
deg». Det er noe i retning av «det er greit å drepe deg», innenfor vår
religion, sa Hegghammer i retten.
Venstre-politiker Abid Raja snakker med NRK etter å ha
vitnet i Oslo tingrett. Raja sier han tok truslene fra Mohyeldeen på største
alvor.
Aftenposten 27 nov
2018:
Meldingene, der Mohyeldeen skriver at Raja må brenne i
helvete, ble sendt september 2016.
Dommen er i tråd med statsadvokat Frederik G. Rankes
påstand.
– Det er en godt vurdert og grundig dom. Det ser ut som vi
har fått medhold på alt det mest vesentlige, og det er vi selvsagt godt
tilfreds med. Dette var et angrep på demokratiske verdier, sier Ranke til NTB.
Mohammads advokat Brynjar Meling bekrefter til NTB at dommen
blir anket, og sier hans klient er skuffet.
– Han er skuffet over at Raja blir innrømmet et større
ytringsrom enn ham selv og fritt kan kalle ham og hans meningsfeller for
skadedyr, mens han selv skal dømmes til en lang fengselsstraff for å ha uttalt
hva islam mener om frafalne, sier Meling i en SMS til NTB.
Nekter straffskyld
Mohammad har sittet i varetekt mens trusselsaken mot ham er
blitt behandlet i Oslo tingrett. Han nektet straffskyld da saken startet.
– Jeg har aldri truet ham. Det å si hva jeg mener om ham,
finner jeg er innenfor ytringsfriheten. Å si ditt svin, dra til helvete er ikke
hverdagskost, men vi sier det her i Norge, sa Mohammad som har bodd i Norge
siden han var tre år.
Raja sier han er lettet og glad for dommen.
– Jeg vil takke PST for god oppfølging av meg gjennom hele
perioden. Det har vært belastende og er fremdeles pressende å leve med disse
truslene. Jeg håper det snart blir satt endelig punktum og at islamistene og
ekstremistene lærer å følge demokratiets spilleregler, skriver han i en SMS til
NTB.
Ment for å kneble
– Trusselen er spesielt skremmende fordi en ukjent krets av
personer kan tenkes å la seg inspirere til drap eller annen vold. Det vil være
en fare som stadig truer, uavhengig av om Raja fortsetter å ha politiske verv,
heter det i dommen fra Oslo tingrett.
Dommen mener det er særlig skjerpende at trusselen må sees
på som et middel til å kneble Raja og andre muslimer som har et annet syn på
islam enn Mohammad og hans meningsfeller.
– Dette var helt klart en drapstrussel. Vi snakker her om en
av lederskikkelsene i en av de mer ekstreme miljøene vi har sett her til lands
etter andre verdenskrig, sier statsadvokat Ranke.
I tillegg er Mohammad også dømt til å betale 150.000 kroner
i oppreisning til Raja.
SMS og Youtube
Mohyeldeen Mohammad truet stortingsrepresentant Abid Raja på
SMS og i en video som ble lagt ut på Youtube i september 2016. Bakgrunnen skal
ha vært Rajas utspill og kommentarer i debatten rundt innførselen av et mulig
forbud mot religiøse hodeplagg. Den åtte minutter lange videoen må tolkes som
en oppfordring til likesinnede av Mohammad til å begå alvorlig vold eller drepe
Raja, mener påtalemyndigheten.
Da tiltalen ble lest opp i retten, svarte Mohammad nei på
spørsmålet om han erkjente straffskyld. SMS-ene ble sendt i affekt fordi han
følte Raja med sine uttalelser mobbet brukere av hijab og nikab, noe medlemmer
av hans egen familie gjorde.
I retten brukte han spesielt argumentene om at hans
handlinger mot Raja var innenfor rammene av både religionsfriheten og ytringsfriheten
i Norge. Gjentatte ganger viste han til at utskjelling og nedsettende
karakteristikker bare var hans mening og ingen trussel.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar