Himmel på jord - i henhold til islam

Dette er en oppfordring: Man skal seg tid og krefter til å lytte til muslimer, spesielt muslimer som «har peil», muslimer som har satt seg inn i islams historie og da spesielt muslimer som har satt seg inn i islamsk juss, dvs sharia, og – sharias «utvikling» i historien. Og da helst muslimer som har vokst opp i Vesten og som ivrer etter å stille spørsmål, spørsmål som på en eller annen måte berører oss alle.

Vi anmelder derfor boken Heaven on Earth av Sadakat Kadri, utgitt på Vintage i 2013.

Vi presenterer boken i egen oversettelse og som en summering av uttalelser, påstander og analyser av Kadri selv, i det han gå inn i den historiske materien. Anmeldelsen kan ses som forelesningsnotater, tråden i dem fremkommer ved sideanvisninger. Man får ut av det det man kan, for å si det sånn.

Kadri vil kanskje bli oppfattet som svært moderat muslim, ja, man kan stille spørsmål, etter alle utlegningene han kommer med, kan være muslim overhodet, men svaret er at det er han, i hvert fall skal man tro hva han selv forteller i boken. (Han kan ha endret mening siden utgivelsen, selvsagt, men mer om dette har vi ikke noe grunnlag for å uttale oss).

Det som slår oss med boken er at forfatteren er så «nådeløst ærlig» og uredd. Han går ikke av veien for å nærme seg svært ubehagelige temaer, og da også ubehageligheter som kan knyttes til islam per se, som «essens», den dag i dag. Øyner vi et håp for fremtiden?

Sharia: Islamsk juss i henhold til Sadakat Kadri:

s 9 Kalif Umar 2: Allah sendte Muhammed for å kalle folk til islam, ikke for å bli omskåret av islam.

s 10 Kallet til bønn ble økt først fra 2 til 3 og deretter til 5

s 11 Steining ikke nevnt i Koranen som straff for utroskap og ingen tortur er påbudt, til forskjell fra hva som gjaldt i det bysantiske riket. Anger var ofte nok for å unngå hadd-straffene, (hudud). Pisking «anbefalt» i stedet for steining. Antall piskeslag halvert for en slave. Prosedyrene var nye i den grad det ble vanskeligere å iverksette straffene. Muhammed svarer ja på et spørsmål om en mann må ha med seg 4 vitner for å avgjøre om kona er utro. En mann ved navn, Ma’iz, kommer til M. og tilstår utroskap: M. spør: Hva vil du med tilståelsen? Svar: At du renser meg. Da beordret M. å steine mannen. Straffet M. mannen bare fordi han hadde vært indiskret? Mange lo av mannen som hadde vært så dum at han frivillig hadde tilstått aktivt og uten oppfordring. (Meg: M. forsøker ikke å hindre en kvinne som er blitt med barn i en slik tilsvarende tilståelse).

s 14 Da Aisha ble mistenkt for ryktespredning for utukt, fikk ryktesprederne etter åpenbaring til M. skylden!

s 19 Aisha sier at Allah pleide å gjøre det lett for M. hvis profeten hadde behov for å legitimere seg.

s 22 Araberne trodde at all visdom som er verdt noe ikke er verdt å lære utenat

s 23 Kalif Umar befaler å brenne versjoner av Koranen i 651. Tidlige islamske kilder kan fortelle at det fantes guddommelige åpenbaringer som ikke er kommet med i den nårværende ortodokse Koranen. Aisha nevnte en sure om incest og Umar hevdet i en tale at det sto i «Allah’s» bok at straffen for utroskap er steining, hvilket ikke nevnes i Koranen. Kadri mener at mye tyder på at uenighet om autensiteten til den nåværende teksten dreide seg om mye mer enn bare uenighet om tegnsetting.

s 24 Han bestemmer at alle (slags) muslimer skal få del i krigsbytte i 638

s 31/32 Abbasiden Abu al Abbas tar navnet «Slakteren» i 749. Umayaden abd al Rahman klarte å flykte til Kordoba i 750

s 37 «Bare» dødsstraff for 4 overtredelser. 200 befalinger skilte mellom forbudt og tillatt. Aldri et piskeslag for åger selv om straffen i Koranen er å bli brent i helvete

s 39 Revolusjonen i 750: Al Mansur etablerer presedens for at ulama ikke var forpliktet til å søke råd i juridisk/religiøse spørsmål hos myndighetene (den verdslige), slik man var forpliktet til under umayadene. De kunne vende seg til lærde, muftiene, for å utferdige fatwaer og dette innebar en juryordning før den engelske varianten. Men jurister fortsatte like vel i flere hundre år fremover med å forsøke å unngå utnevnelse til dommere. Alle som ble rekruttert til å være qadi gråt åpenlyst. Klager på dommere skulle imidlertid avgjøres av kalifen selv.

Umar utviser en mannlig skjønnhet fra Medina: Du har ikke begått noen synd, men jeg ville ha syndet hvis jeg ikke bortviste deg!

s 41 Frykten er så stor at man sverger troskap til en død kalif og en kalif må ha med seg sharia-lærde på jakt (abd – Madhi 775-85). Hanafi-skole i Bagdad understreker Allahs rasjonalitet! Analogitolkning godkjent som en rett til å avvike fra tidligere tolkninger av sharia når dette var rettferdig. s 40 siyasa: myndighetsprinsipp som tillater overprøving

s 43 hila/hiyal er smutthull i loven iflg hanifa-skolen – filantroper kan unngå arvebestemmelsene i Koranen ved å opprette stiftelser for å unngå skatt. Tillater pengeøkonomi, sjekker i omløp (500 år før Europa gjør det). Muslimer kunne drikke så mye de ville inntil de ikke lenger kunne skjelne mellom en slavejente og en gutt uten skjegg. Abu Hanifa sies å ha vært så gudfryktig at han ikke kunne tjenestegjøre som dommer

s 44 Malik ibn Anas (718-96): Viser til skikker mm i Medina som normative. Forbud mot å oppbevare vinsekker. Hanafi svarer: Hvorfor ikke skjære av seg lemet?

s 45 Muhadithun mener at det er de gode eksempler som skal følges, ikke lovregler

Hanfittene kalles «menings-folk», ahl al-ray. En mann fra Kufa blir henrettet i 772 for å ha tilstått å lyve og finne opp 4000 løgner om profeten. Hanbal instruerer sine elever om å holde seg borte fra hadither som motsier Koranen

s 46 Juridisk stridsspørsmål: M hadde befalt å vaske en tallerken 7 ganger hvis den var blitt slikket av en hund. Malik hevder at hundens spytt var rent og at hadither som eventuelt motsa dette kunne oversees.

s 47 Shafi’i (767-80), Alle ledende muslimers meninger var relevante. Tillater å slutte fra kjente regler til generelle prinsipper. Viser til Koranen som påbyr 100 piskeslag for utroskap, men pålitelige hadither forteller at M noen ganger befalte steining og dette medfører at steining anses for mer autentisk enn Koranen selv. 71 surer av i alt 114 ble nå ansett for å være abrogert

s 49 Kalif Hurun al-Rashid, d 809, drikker hele natten og tar 100 knebøyninger i bønn om dagen

s 52 Vigilante-grupper appellerer til en formulering som gjentas 8  ganger i Koranen: Befal det gode og forby ondt: amar fil-maruf wa – nahy al-munkar. Dette understreker den enkelte muslims plikt til å realisere Allah’s regler i praksis

s 55 Visdommens hus blir grunnlagt etter en drøm hvor al Ma’mun møter Aristoteles som blir spurt: Definer det gode! Svar: Intellektuell klarhet pluss rettferdighet pluss velferd. Hva mer? Aristoteles: Det er ikke noe mer, hvorpå kalifen innser at hedningene hadde reflektert over hva som er rett og galt!

s 56 Mutazilitene hevder at Allah må ha eksistert før sin tale, logisk eller rasjonelt sett. Hvis Allah hadde skapt Koranen, ville den ha vært bundet til tid og sted. Hanafi-jurist opponerer mot dette synet i 832; antitradisjonalisme; Ma’amun blir beskyldt for ateisme.

s 58 Bare ibn Hanbal, (780-855), fastholder at Koranen er evig og uskapt. Viser til hadither som sier at Allah’s ord verken har begynnelse eller ende. Mam’un må nå stole på sine leiesoldater.

s 63 M. al-Buhkhari, 810-70, reduserer spredte hadith han selv hadde samlet fra 600 000 til 2762 sahih og til «et stort moralsk puslespill». Aisha, M’s kone og barnebrud, nevnes 128 ganger her. Hanafittene var først meget skeptiske til hadithene, men fant senere å kunne bruke dem som legitimitetsgrunnlag. De konstruerte falske hadither, som f eks at M. hadde profetert at det skulle komme en mann som het Abu Hanifa som skulle fremstå som M’s ummas lys!

Malik ibn Anas på første halvdel av 1700-tallet hadde attribuert rundt 1700 uttalelser og handlinger til M. Ibn Hanbal, 785-855, påstås å ha husket rundt 1 million slike.

s 66 Hanafi finnes overalt, maliki’i i Hijaz, Afrika og Andalusia, shafi’i i Egypt og Irak.

Juridiske tolkningsprinsipper fastslått fra nå av: Forbudt, tvilsomt, tillatt, anbefalelsesverdig, på budt

s 67 al-Jahiz: «noen fromme føler avsky for ord som kuk, fitte og knulle … disse ordene ble skapt for å brukes av alle arabisktalende mennesker … hvis de ikke brukes, betyr det at man gjør narr av selve deres skapelse».

Abu Tawr, d 854, mener at kvinner kan lede bønnen. Al-Tabari, d 923, mente at de også kunne være dommere. På 1000-tallet underkjennes disse meningene som misforståelser. Uakseptabelt at f eks Aisha og Umar skulle ha overført informasjon man kunne stole på! Hundrevis av hadither.

s 68 13 vizirer faller inne under al-Muqtadirs styre, 908-32, «bilah kaifa» overkjøres av hanbalittene. Å kjenne Allah’s attributer blir et spørsmål om liv eller død, frelse eller fortapelse, men det tok 200 år før hanbali’ skulle feste seg. Sunna blir bindende for alle muslimer og hadithene går fra å være «lekser» eller eksempler til å bli regler.

s 71 Abil Dunya, d 984, oppramser hva som er en rekke synder, bl a sjakkspill, trommeslagning og syngende piker. Backgammonspillere var sunket så dypt at Allah ikke kan akseptere deres bønner. Angriper jurister som viser til konsensus om at enkeltindivider ikke skulle ta religiøs juss i egne hender.

s 72 I 869 oppfordrer en predikant med slektslinje tilbake til Ali til opprør mot kalifatet.

s 74 Egypt falle til fatimidestyrker. Hvor shia’ene ble dominerende, blomstret filosofi. 935 – 1020 Ferdousi uttrykker forakt for kamelmelkende muslimer som hadde våget å invadere det gamle zoroasterriket.

s 76 M. al-Kulayni, 864-94, publiserte 16000 uttalelser fra M pluss shiaimamer pluss skrifter fra Ali som ble publisert på begynnelsen av 1000-tallet. Ja’fari-skolen avvek fra sunni lover, bl a mutah, mindre enn for kvinner De anerkjenner at det rasjonelle intellekt, aql, i seg selv var en kilde til sharia. Sharia kunne forandre seg med tiden slik mutazilitene hadde hevdet. «Ingen var sikker, bortsett fra Allah selv, på hvem som hadde den endelige autoriteten». Tolver-jurister: Veiledning bekrefter av deres egen rasjonalitet fremfor konsensus. De snakker på vegene av sin 6. imam.

s 81 Abu Hamid al-Gazhali, d 1111: «Alle som underlegger seg en leder som påstår å ha hemmelig kunnskap om sharia er en frafallen». Muslimer plikter å underkaste seg et regime som de mener er syndig fordi tyranni er bedre enn anarki.

s 85 Shafi’i prinsipp: En muslimsk hersker har plikt til å føre militær jihad en gang i året.

s 86 Sunnilærde begynner å betrakte insidad al-itjihad som et historisk faktum

s 92 Hulegu, som er vantro, inntar Bagdad i februar 1258. al-Mustasim. Hulegu tilbys en gulltallerken som gave. Hulagu påbyr kalifen å spise den. «Man spiser ikke gull», svarte Mustasim. «Hvorfor ga du den ikke til dine soldater?» «Slik var Allah’s vilje» var svaret. «Og hva skal så skje med deg? Det er også Allah’s vilje» sa Hulegu.

s 94 Mamlukkene slår tilbake i 1260 ved Ain Jalut. Hulegu hadde tidligere spurt muslimske lærde om hva som er å foretrekke av en rettferdig ikkemuslimsk hersker og en ikkerettferdig muslimsk hersker. Razi ul-Din Ali ibn Tawus, en shiamuslim, sier at en rettferdig ikkemuslim er bedre enn en urettferdig muslimsk hersker.

s 97 Usama ibn Munqidh, 1095-1188, beskriver frankerne som dyr som riktig nok er modige i kamp, men ingenting annet. De foreskriver kastrering for voldtekt og brenning på pålen for homofili. Kristne kvinner fikk nesen skåret av for å være utro med en ikkekristen. Malakitene og shafiiene mente at mannlige homofile skule steines, men det foreligger ingen hadithsamling eller senere tekster som kan vise at denne straffemetoden faktisk ble benyttet.

s 100 Ibn Rushed Averroes, 1126-98, kritiserer al-Gahzahlis påstand om at Allah forårsaker bomull til å brenne når den kom i kontakt med ild. Det var mer fornuftig å si at ilden forårsaket brenningen. De kristne begynner på dette grunnlag å utvikle teorien om Den naturlige loven som til og med Gud var avhengig av. Sannsynligheten for at sunnimuslimer skulle begynne å diskutere ut fra førsteprinsipper var «slim», som Kadri skriver. De kunne ikke sverge lojalitet til abstrakte juridiske prinsipper heller.

s 102 Abbassidene hadde institusjonalisert visse kontroll og balansemekanisme som dommere, ministre, politioffiserer og moralpoliti kalt «mustasib» som aldri måtte sidestille mistanke med bevis. Et dekret i Sevilla på begynnelsen av 1100-tallet bekreftet fangers rett til å motta besøkende og forbød uautorisert brutalitet. Det sa: «Ingen statsfullmektig kan fengsle en person uten fullmakt fra en dommer eller guvernør».

s 103 muslimer kan anvende «action for debths» og «equitable trusts»

s 104 Ibn Rushd påviser hundrevis av forskjeller mellom de ulike lovskolene rundt 1260.

s 105 Byabars utnevner sjefsdommere fra hver av de 4 sunnilovskolene i 1265. Disse hadde makt til å anvende formildende omstendigheter for enhver synd som ikke var en klar haddad eller hudud-straff.

s 109 Sufien Ibn Arabi, 1165-1240, flytter til Damaskus rundt 1220 – fornuften er ikke tilstrekkelig for å fatte virkeligheten. Tilbyr en kosmisk visjon klart forskjellig fra den konservative muslimer kunne oppdrive. Brydde seg ikke om spekulasjoner om årsak og virkning, men om sammenhengen mellom dem, nemlig Allah. Han trodde at Allah eksisterte innenfor sin skapning så vel som utenfor. Mennesket er opplyst av en guddommelig gnist endatil slik at til og med Farao var en deltaker i Allah’s storhet. Rumi, 1207-73, delte denne oppfatningen. «Når vi er døde gå da ikke til våre graver, men finn den i deres hjerter».

s 110 Allah! Oh, Abu Hasan! Vil du at jeg forteller folk hva jeg vet om dine synder, slik at de kan steine deg til døde? Han hvisket tilbake: Vil du at jeg skal fortelle dem om din miskunn, slik at ingen lenger vil føle seg forpliktet til å bøye kne for deg? Allah: Hold på hemmeligheten din, så skal jeg holde på min!

Ahmad ibn Taymiyya, 1263-1328: Kjente Aristoteles, Torah og Bibelen. Knapt 30 år gammel ledet han en protest mot myndighetene for ikke å ha straffet en kristen for fornærmelser mot profeten. Dødsstraff ville ha vært uunngåelig selv for en muslim! Henviser til de 3 første generasjoner disipler, salafiene, og etablerer denne vendingen som en juridisk teori. Stenger kirker for 1 år, men dette var uten presedens, men T. sier at de kunne ha stengt dem, men valgte å ikke gjøre det. Hashis anses nå som analogt til vin med en straff på 80 piskeslag. Ser bort fra den tradisjonen som sa at muslimer ikke stiller spørsmål ved hverandres tro. 1305: Han beskylder ibn Arabi, som påsto at Allah finnes overalt, for vranglære ved å ha blendet ham til de grader at han hadde sett Allah i en hund, en gris, i urin og bæsj. Å be til helgener ved gravsteder var ukjent for salafiene, hevdet han, og denne skikken var u-hellig eller syndig.

s 116/17 Alt man kan vite om Allah er, at han har gitt mennesket en ufeilbarlig lov som det har å følge. Timur Leng var sufikriger. (1396-1405, og en sufislektning erobret Dehli 25 år senere. Sufier erobret Persia i 1501.mm

s 119 Sultan Mehmet 2 vedtar en lov som åpner for sharia, en beslutning uten presedens. Et forslag om å sammefatte Allah’s lover til en forfatning hadde vært god nok grunn til å drepe kalif al-Mansurs rådgiver. yasa=lovkodeks arvet fra Djengis Kahn= imposition of the death penalty for umarried adulterers. Siyasa eksisterte allerede på Umars tid hvoretter man kan overprøve og oppheve individuelle interesser til fordel for det større gode. Jurister hadde vært uenige i århundrer om siyas skulle kategoriseres som guddommelig lov. Tammayyia anså siyasa som guddommelig forankret lov og som en integrert del av sharia. Forsvarer da’awi al-tuham som tillater militærtribunaler uten vitner og bevis.

s 121 Tamayyia godkjenner pisking av landeveisrøvere som nekter å oppgi hvor de hadde gjemt byttet sitt og fengsling på ubestemt tid. At et styre er undertrykkende i seg selv gir ingen grunn til å begrense dets makt; mer viktig at undertrykkelsen er rettferdig. En av hans elever mente at det var rett å straffe en mann med lavere status som beskyldte en mann med høyere status for usømmelig fremferd. Betydningen av øyenvitner blir redusert.

s 122 Hanafi-jurster hadde foreslått at en dommer som brukte tvang for å fremtvinge tilståelser skulle straffes med døden og flertallet av jurister hadde ment at den tiltalte kunne nekte å forklare seg. Iben Qyyim var av en annen mening fordi de riktig rettledede selv ville ha gjort det! Malakite-juristene gjorde tortur lovlig i det 9. århundre. Det be dannet en rettsoppfatning hvor det ble ansett som umulig å forholde seg til sannheten uten ved hjelp av tvang. Ottomanene anså ikke siyasa som en del av den guddommelige loven, men brukte like fullt tortur. Men samtidig åpnet de for bruk av silketøy, tobakksrøyking og pilgrimer i hajj trengte ikke tilgivelse for synder vellyst og bønn ved gravsteder. Al-Wahab, 1703-1792, derimot, dømte en kvinne til å bli steinet for utroskap. Ottomanene beordret denne straffen bare 1 gang i løpt av 500 år.

s 126 Ghazan, sønnesønn til Hulagu, omvender seg til islam i 1295, 24 år gammel – til det klareste av lys som resultat av påvirkning fra sufiene. Koranen ga ham autoritet, s S 4.59, 3.159 og 43.38. Truet med å gå tilbake til buddhismen hvis han ikke fikk gifte seg med sin fars enke! Selv om vi forbyr alkohol, vil den ikke forsvinne! Fylliker skulle likevel straffes. Tamayyia protesterer mot Ghazahs troppers oppførsel og be om mamelukkens hjelp fra Egypt. Han gjør det lovlig å motstå G. Djengis Kahn hadde sagt at han var en guds sønn på likefot med profeten M, men dette er en løgn, sier Tamayyia! Det er riktig å drepe soldater i G’s som er muslimer, fordi disse da blir martyrer.

s 131 På 900-tallet finer en «teolog» 124 vers i Koranen som er inkonsistente med Sverdverset i sure 9.5. På 1100-tallet finne det 140 vers.

s 132 Kharajitene drepte kalifen Ali pga hans synder. Jurister mener at det ikke påhviler den enkelte muslim å kjempe med sverdet, (fard ayn), men en kollektiv plikt, (fard al-kifa) og som skulle iverksettes på Allah’s måte, (fi sabil Allah). Passet godt for abbasidene, ingen korresponderende plikt for «staten». Tamayyia inspirerte saudierne i Hijaz til opprør på 1700-tallet. Voldelig revolusjon ble ansett som from jihad. Han oppfordrer muslimene til å bli værende under mongolsk styre hvis de bare kunne tilbe Allah fritt.

s 139 Kalifatet oppløst i 1924. Ali Abd al-Razi mener oppløsningen var uten videre betydning fordi profetens rolle hadde vært å åpenbare sannheten heller enn å tilregne makt. 24 lærde ved Al-Azhar, universitetet i Kairo, erklærer ham frafallen. Hassan al-Banna, 1906-1945: En plikt for alle muslimer – ubetinget – å gjøre seg klar til kamp. Dette er første gang i historien Al-Azhar erklærer verdensomspennende jihad i forsvar av arabiske Palestina.

s 143 1948: Qutb: Ideen om at mennesket burde tvinges til å være frie, stammet ikke fra profeten, men fra Rosseau!

s 141 Bare 3 dager etter avstemning ang Israel i FN erklærer Al-Azhar en verdenvis jihad til forsvar for Arab Palestine. Argument: Jødene får over 55% av territoriet men består bare av 33% jøder!

s 144 Takfir hadde vært tabu siden kharijitene hadde myrdet Ali fordi han var en synder

s 145 Abd al-Salam Faraj – synd å betale tributt til en emir som var muslim, til en mongol (?)

Tilintetgjøring av en slik muslim en plikt for enhver muslim. Enhver muslim er forpliktet til å fremme det gode og forby det onde.

s 152 Mandouh Salim i Khartoum: Lovlig å drepe uskyldige muslimer. For hvis han er god, kommer han til Paradis

s 153 Faraj og Salim går betraktelig lenger enn ibn Tamayyia=ikkestridende ikke-muslimer skal spares! Bare de stridende som har gått inn i hæren og slåss for en fiendtlig hær.

s 154 Ayman al-Zawahiri er den første sunnimuslim som rettferdiggjorde selvmordsbombing. De begår ikke selvmord. 1998: også sammen med Osama bin Laden, individuell plikt til å drepe amerikanere. USA’s ambassade i Dar es Slam i Nairobi ble angrepet kl. 10.30 fredag da gode mennesker i ambassaden var ute for å be.

s 157 Yusuf l-Qaradawi: Usømmelig for en kvinnelig selvmordbomber å gå til sitt dødssted uten anstand! Kadris syn på freelans-jihadister – opp til en regjering eller government, styresmakter.

s 159 Abu Musav al-Zarkawi forklarer at det er nødvendig for sunnimuslimer å drepe shia’er i Irak allerede i 2004. Hans beundrere lærer sine tenåringer at det er hellig å drepe dem til og med når de er i moskeen og ber.

s 167/168 – om muslimers forhold til sekundærårsakene og om åpenbaring er nødvendig? Khaldun

s 169 yoga forbys som en hedensk aktivitet eller praksis

s 170 al-Gahzali

s 172 dødssynd å se på TV, men OK å bruke internett for å spre fatwaer, se note s 172

s 175 det er fare for at jeg kan komme til å se ting som vil lede meg inn i synd …

s 178 om å omstille klokken for å få mer dagslys i helsemessig sammenheng er en uhellig ny oppfinnelse

s 179 … å fornuftiggjøre sharia er synd. Tolvershiaene har i 1000 år bare sverget betinget troskap til jordiske herskere, men dette endres med Pahlavi og Khomeini

s 184 Muhammed Shabestari og Abdolkarim Shourosh – act of reading contributes to it’s meaning, interpretations change over time, wisdom could arise from nonislamic sources

s 186 Montazerei, 1988: Sterk kritikk av regimet i Iran

s 188 ikhtilaf – honest disagreement, maslah – felles beste

s 194 Mufti Munsib ur-Rehman: Forbudt med væpna opprør mot et regime, (haram). Ingen jurist av kaliber vil forsvare en skyldig person. Utroskap, zina, medfører at steining til døden er obligatorisk. Det er en synd å ha medynk med noen som har begått en huddud-forbrytelse.

s 196 Om Ma’iz som insisterer på sin synd 4 ganger, men som Muhammed helst vil spare ved å tvile på hans syndsbekjennelse. Tilsvarende fortelling som med den kvinnen som erkjente at hun var blitt gravid på ulovlig eller syndig måte. Kadri ser det slik at det er generøst av profeten å la henne leve så lenge før hun blir steinet at hun kunne die barnet til det var avvent. Kadri: Viktigere at en straffebestemmelse eksisterer enn at den kommer til anvendelse. Tvil alltid en grunn for å unngå eksekvering av straffer nedfelt i Koranen, shubha. Huddudstraffene bare lovlig i 12 av 50 islamdominerte stater. Steining ble bare anbefalt 1 gang i det Ottomanske rikets legale historie og enda sjeldnere i Syria (?). Men se fra Iran 3. juli 1980: Størrelsen på steinene som kan brukes diskuteres og man konstruerer en mini-guilliotine og tyver får beholde deler av hånden slik at den kan berøre øreflippen under bønn. I 1979 begynner islamiseringen i Pakistan med Zia ul- Haqq. I Saudi i 1981 ble korsfesting tatt i bruk ved siden av amputasjoner for alle seksuelle forbrytelser (synder), for landeveisrøvere og narkotikaforbrytelser. Tyver fikk bedøvelse ved amputasjoner. Pakistanske jurister åpner for kuler som erstatning for steiner.

s 202 siyasa-instituttet åpner for at dommeren kan vektlegge en tiltalts tvilsomme rykte eller en tilbaketrukket tilståelse og sin egen private kunnskap om saken for øvrig, og dessuten retten til å dømme til tross for at det foreligge (rimelig og fornuftig?) tvil.

tazir-straffer – juridisk del av siyasa-instituttet og innebærer at private synder (private sins) ligger utenfor rekkevidden til de sivilrettslige eller verdslige dommeres rettsforføyninger.

Straffen for lesber er pisking i f eks Iran, sure 4. 15, = 100 piskeslag.

s 201 6 islamske stater krever dødsstraff for homoseksuell praksis: Iran, Saudi, N. Nigeria, Yemen, sure 4. 16

s 204 I Swat-dalen i Pakistan blir man tvunget til å overvære pisking, skyting og halshugging. Men Zia ul-Haqqs straffer blir ikke populære. Bare 10 000 til stede i Lahore ved en offentlig hengning. Første gang i 1977 pisking i friluft, kunne dra opp til 100 000 tilskuere. Mikrofoner ble festet til selve pisken for å understreke alvoret og befeste gruen. Disse offentlige forestillingene opphørte etter hvert som følge av lav oppslutning fra publikum. I 30 år siden 1980 har det ikke forekommet noen faktisk steining eller amputasjon (i hvert fall ikke i statlig regi, men hva med på landsbygda?)

s 206 Sept. 1982 – Jehan Mina beskylder mannlig slektninger for voldtekt. De blir frifunnet og Mina blir dømt idet hun er blitt gravid og ikke var gift, noe som iflg ta’zir-retten som muliggjør å betrakte hennes tilfelle som en huddud-forbrytelse. I Sudan blir huddud-straffen qazf – for falsk anklage – «premiert» med 80 piskeslag.

s 212 se forsøk fra muslimske jurister og skoler på å unngå at graviditet utenfor ekteskapet gir grunnlag for dødsstraff ved steining.

s 295: al-Bukhari, 8. 73. 95, forteller at profeten sa at enhver synder kan tilgis bortsett fra dem som begår synder åpenlyst og slik viser frem sine synder til folket. 8. 81. 775: hevder at uoppdagede hadd-forbrytelse (synder) nødvendigvis skjules av Allah og at det er opp til Allah om han vil tilgi eller straffe overtrederen (synderen).

s 195: Mufti Munib ur-Rehman, forteller Kadri at hadd-straffene er ordinært av Allah og er en plikt  å utføre slik at det er en plikt å steine til døde for utroskap. Det er til og med en synd å synes synd på de som har begått utroskap (og som blir steinet).

s 222:  Problemet med de hemmelige zindiqs ga opphavet til noe fatale rettstolkninger. De som førte krig mot Allah og hans apostel og spredte uorden i landet, kunne risikere å bli straffet på 3 måter ifølge Koranen: Hvis en dommer valgte ikke å sende dem ut av landet, kunne han påby dobbelamputasjon, halshugging og korsfesting. Denne strafferettslige triaden tilsvarte den europeiske med hengning, drukning og kvesting. Under islam ble triaden forbeholdt landveisrøveri i åpent landskap. Hanafitene tvilte ikke på at illojale muslimer fortjente visse «discretionary» straffer. De holdt stort sett til i og rundt Kufa, og rundt andre halvdelen av det 8. århundre var de tilstrekkelig involvert i den persiske kulturen til å være usikre på hvor grenselinjen gikk mellom tillatelig magi og trolldomskunster. Som shafitene, som ankom Bagdad noen årtier senere, tillot de anger i alle tilfeller. Men Malik ibn Anas tok en annen og strengere retning. Han registrerte at lærde i hans by vanligvis betraktet apostasi som så alvorlig at halshugging var obligatorisk. Han hevdet at slik straff også skulle idømmes selv om de tiltalte skulle komme til å angre. «Zindiqs» ble dømt til halshugging uten at de på forhånd blir bedt om å angre, fordi man anså slik anger for falsk uansett. Samtidig mente malikitene at all menneskelig mening måtte holdes utenfor sharia, og dette reflekterte dramatiske hendelser som pågikk i samfunnet. Da abbasidedynastiet ble etablert i Bagdad i 762, fremmet de gjerne forsøk på å fordrive eller undertrykke zandaqa og kalifen al-Mahdi oppnevnte en egen inkvisitor etter at han fikk makten i 775, bl a for å oppdage og straffe krypto-manikeere i både Irak og Persia… Malikitiske jurister perfeksjonerte kalifens syn og dette ble også synet hos hanbali-juristene: Overtredelsen betinget avretting av alle apostater som man ikke anså pålitelige nok til å ta opp igjen den muslimske tro. Det var denne jussen som tillot en malakit-jurist å dømme al-Hajj til døden i 922. Jussen hadde da mistet relasjonen til de fiender som den den tidligere var tiltenkt for. Malikite-jurister gikk fra da av alltid foran i undertrykkingen av apostater. De var også de første juristene som vurderte tortur. De formulerte ideer på 900-tallet som senere ble fanget opp av hanbali-jurister og brukt av ibn Taymiyya og ibn Qayyim. I løpet av 1400-tallet ble det registrert 26 tilfeller av anklager for apostasi i Egypt og Syria selv om disse landene ble dominert av shafii-jurister.