Bør Human Etisk Forbund nå "ta kvelden"? Hatprat på Verdidebatt?

Kjell Skartveit har i dag en interessant artikkel på Document.no. Den handler om sekulærhumanismen, som han kaller det, her.

I denne forbindelse legger vi her inn en artikkel som var finne på Vårt Lands «Verdidebatt», VL, før avisen stengte kommentarfeltene der. Denne artikkelen er nå ikke å gjenfinne i avisens søkebase. Vi legger den derfor ut her i sin helhet. Innlegget ble umiddelbart etterat det ble publisert kommentert av Levi Fragell, «humanistens øversteprest i Norge». Han kommenterte kort og godt artikkelen med ett ord: HAT.

Vel, hvordan man kan finne på å bruke hat om innholdet i artikkelen, er det vanskelig å si noe om, bortsett fra at Skartveits artikkel nok kan si noe betydningsfullt om hva som er i ferd med å skje i samfunnet, og hvordan og hvorfor. Vi ser en skremmende utvikling, når en moden og svært erfaren mann som Levi Fragell kan la seg støte eller fornærme, ja, til og med skremme av artikkelen, forteller det at «motstandskraften» er så svekket her i landet, at ikke engang «snøflakene» klarer å komme med motargumenter, annet enn i form av furten, følelsesladede eller sterkt emosjonelle reaksjoner, hvis funksjon er å vinne sympati som innbilt offer.

Her er artikkelen:

En rektor assosierer nå HEF med en omvendt Taliban-skole. Se nedenfor.

Hvis du bekjenner overfor en heffer at du ikke utelukker at Gud eksisterer, drar han seg fort i skjegget og okker seg høylydt, eller så sukker han i ergrelse eller fortvilelse over at du kan være så dum. Så svakt at du nesten ikke merker det.

Det kan av og til virke som om heffere gråter med en stillhet som kan minne om pur uskyld og renhet i hjerte.

Og hvis noen skulle betvile den påstand at mennesket i seg selv og for alltid er godt, så vil de påstå at du er selvgod inntil det tragikomiske.

Og hvis du sier at bare En er god (Gud), så får de lyst til å kaste halvlitere på deg eller søle rødvin.

De godter seg storlig over å ha lyktes med å få folk flest til å føle seg skamfulle eller tragikomiske skulle de f eks komme til å tenke eller si «jeg arme syndige menneske», slik man messet i kirken i gamledager for lenge, lenge siden.

Og de har rett i at den tiden er forbi, for lengst, selvsagt. De har sannelig klart å høste inn store triumfer i syndefrihetens navn, disse hefferne. Tror de.

Men er et sunt med så mye okking? Bør heffere beskyttes mot seg selv?

Hvorfor forby forbundet HEF, - forbundet av de med overbevisning, de «overviste»?  Vel, jeg snakker ikke om å forby. Jeg mener at HEF kanskje heller burde legge seg flat, eller legge seg ned, eller underkaste seg ett aller annet åndsregime, med en klar ekstern oppdragsgiver. For å kunne hente sin legitimitet utenfor seg selv heller enn å bygge på sine egne fortolkninger av seg selv.

-Hvis humanetikerne var en skole, ville de ha væt en omvent taliban-skole, sier sosiolog og rektor ved Markedshøyskolen, Trond Blindheim i dag til bl a avisen Dagen. – Dogmet er konsekvent ikke-tro, inklusive skepsis til dem som tror – med andre ord ikke-religiøs fanatisme, sier rektoren.

Ja, da er det vel på tide at hefferene legger seg. Men hvorfor bør de?

Jo fordi «heffere» i HEF bl a driver skadelig, usann og nedbrytende misjonering i bl a barnehaver og ellers i enhver situasjon og på ethvert sted hvor det byr seg en anledning og hvor de får slippe til i det offentlige rom og i media. Man bruker aktive og passive hersketeknikker uten blygsel, (uten at jeg kan gå nærmere inn på dette her, men slik kan noen se det).

Hefferne har som målsetting å undergrave vår judeokristne arv, og vår sivilisasjon, som bygger på denne. Metoden forbundet anvender seg av er å skape en endret grunnholdning i befolkingen ved f eks å promotere menneskeverdet kun som et aksiom og ikke som villet og skapt av Gud i og med at Gud skaper mennesket i sitt bilde og sin likhet.

Fordi noen heffere dessuten  tilnærmet utsetter visse barn som – i sin undrende klokskap f eks har lært seg å folde hendene i bønn - for latterliggjøring, demonisering, stigmatisering, hets, trakassering og regelrett mobbing.

Det samme gjelder barn som tror at Jesus er oppstanden etter å ha blitt urettferdig korsfestet. Slike barn skal møtes med kronisk skepsis, og hvor mulig, forsøkes omvendt til et livssyn som av humanetikere anses for mer «bright», dvs i praksis mer intelligent.

Dette har hefferne til felles med muslimene, som synes det er avskyelig å tro at Jesus ble korsfestet og at han oppsto fra de døde på den tredje dag.

Hefferne tror, ser det ut for  – akkurat som noen muslimer – at de er de beste folka og for muslimenes vedkommende bekreftes dette i Koranen. Man kan lure på hvor hefferne eventuelt skulle få en lignende bekreftelse fra for dette. Man venter antakelig forgjeves på svar.

Noen heffere mener at troende barn er blitt lokket inn i et forferdelig livssyn hvor det bl a annet snakkes om arvesynd og synder til antatt hormonstyrte konfirmanter, som slettes ikke trenger å høre om synd, eller å bli utsatt for slike horrible påstander.

Det underlige her er at hefferne forutsetter som et aksiom at konfirmantene ikke kan tenke selv og at de ikke evner å styre sine laster, lyster og begjær. Og at noen bør gi dem et hint.

Andre heffere sprer på en manisk, utrettelig og konsekvent måte hatske fordommer og forestillinger om mennesker som mener at homofilt samliv strider mot den universelle naturlov og Guds ord.

De har en forkjærlighet for å mene at ungdom i puberteten nærmest skal la hormonene få herse uten kontrollmekanisme og uten påvirkning fra kirken og at ungdommen skal innprentes dette på en dogmatisk, selvsikker måte.

Visse heffere oppfordrer til forakt og nedlatenhet overfor gudstroende som er imot at homofilt praktiserende par skal få Kirkens (eller moskeenes) velsignelse. Forbundet – dvs «heffere flest» - går inn for lovpåbud, slik at Kirken skal ha en lovpålagt plikt til å vie slike par og vigsle prester som lever ut sin legning som homofile. De påpeker aldri at dette er en høyst inkonsistent tanke ut fra Bibelen. De mener tvert imot at dette er like konsistent som «amen i kjærka».

Altfor mange heffere promoterer frykt, forakt, distansering og sosial isolering overfor mennesker som tror at verden er skapt etter en plan og har en transcendent hensikt.

Forbundet motarbeider med alle verbale midler og alle kjente maktstrategier ethvert forsøk på å forklare abort som drap og som en stor og grov synd som bør erkjennes og bekjennes overfor Gud idet synderen omvender seg i Jesus Kristus og søker helliggjørelse overfor den ene rettferdige og sanne Gud.

Overraskende mange «heffere» tror at kristne driver med kannibalisme i sine sentrale ritualer. De tror at de troende drikker menneskeblod og bokstavelig talt ofrer til gud ved symbolsk å korsfeste et menneske i sin legemlige form, nemlig guds sønn, gang på gang, og for hver gang ritualet gjennomføres, og at dette i tillegg også skjer i «evigheten», villet, i Guds evige Råd. (Jeg har ingen statistikk på dette, men det er opplevd personlig).

Noen heffere vet riktig nok at ikke alle kristne oppfatter ritualene på denne måten, og at mange kristne ikke oppfatter dogmene som preskriptive. Men mange «heffere» - sammen med muslimer flest -  finner dette gebrekkelig og frastøtende og motiverer dem for å hetse de kristne og skape situasjoner hvor de kan håne dem og beskylde dem for gammel og farlig overtro.

En god del heffere tror også at kristne tror på en pervers «gud» som driver med barnemishandling og at deres gud er en vilkårlig tyrann og skyld i milliarder av menneskers lidelser opp gjennom tidene.

De tror Gud er sjalu og at han drive med etnisk rensning og at han generelt sett er en frastøtende skikkelse, ja, så til de grader frastøtende at han ikke kunne vært oppfunnet av noen skjønnlitterær forfatter, (- eller humanist?).

Heffere tror også at kristne er offer for hjernevask i stor skala og at de nedsløves eller forgiftes av sin egen lære og at dette gjør dem mindre kapable enn heffere flest til å takle verden og dens utfordringer og omskiftelighet.

Kristne mangler evne til å tenke selvstendig og rasjonelt og dette gjør kristne generelt suspekte og mindre troverdige i dagligliv og virke, mener de.

De mener også at kristne ikke evner å se at de er utsatt for en ideologi – det de kristne selv kaller sin tro og sine dogmer – hvis hensikt er å villede og skjule maktposisjoner i samfunnet og at kristne derfor uten å vite det støtter kapitaleiere, storkapital og reaksjon i den underbevisste hensikt å undertrykke eller utbytte seg selv og alle andre «arbeidere».

HEF har stjålet overgangsritualet konfirmasjon fra Kirken, et ritual hvor kandidaten skal bekrefte den tro han i henhold til kristen tro har fått gratis i dåpen. Den borgerlige konfirmasjon hefferne serverer bygger på dette ritualet, et rituale de imidlertid stripper for den egentlige mening, som er at gudstroen og dermed nåden skjenkes uten forutgående gjerninger.

Heffernes konfirmanter avspises med at det eneste som kan frelse dem er dem selv. Akkurat slik muslimene hevder.

For HEF er konfirmasjonen derfor mer å regne som en konformasjon til de voksnes verden hvor kandidaten selv blir minnet på at han må prestere handlinger som gjør ham akseptabel som voksen for andre voksne, tilsynelatende modne, frie og ansvarlige mennesker.

Konformanten skal likeformes til å tro og innbille seg at han er uten synd og at alt han trenger er en relativ tilgivelse fra andre ivrige tilgivere eller hjelpere som selv ikke egentlig trenger radikal eller absolutt tilgivelse, dvs frelse.

Hefferne lever og agerer på den utopiske tanke at ingen egentlig er å legge til last for noe som helst, sett i et større metafysisk trosperspektiv. Et perspektiv heffere kaller «overbevisning», ikke tro.

HEF er derfor slags gjerningsreligion eller gjerningstro som forutsetter absolutt menneskefrykt, dvs absolutt tro på mennesket som sisteinstans i alle relasjoner, på bekostning av kristen tro, som forkynners ydmyk gudsfryk, og den erkjennelse – eler bekjennelse – at mennesket er helt avhengig av Gud for i det hele tatt å være skapt og for i det hele tatt å kunne motta nåde, radikal tilgivelse etc, via et stedfortredende offer. (Detter er islam).

Forbundets medlemmer og sympatisører synes å lide av sterk fobi for radikale begreper som frelse, nåde, forsoning, forløsning og helliggjørelse. I dette kan forbundet ligne mer på islam enn på kristendom i og med at heller ikke islam regner med noen nåde, forsoning eller forløsning og i og med at islam heller ikke regner med noe arvesynd med behov for en mellommann eller stedfortreder, slik Kristus oppfattes i kristendommen.

Heffere har dessuten en noe nonsjalant rasjonelt forhold til begrepet sannhet og dermed heller ingen tro på at det finnes en absolutt sannhet. Dette standpunkt uttrykker en holdning som logisk sett undergraver heffernes egne premisser, i og med at det de selv sier er at det bare er heffernes sannhet som er absolutt eller objektiv. (Noe de merkelig nok vil benekte!)

Dette gir god grunn til å mistenke dem for ikke helt å være så klare i toppen som de gjerne foregir å være, og dette er i seg selv et fenomen man bør holde et øye med i tilfelle det skulle spre seg og bli en allmennsannhet – eller allemannssannhet – at hefferene egentlig ikke er så smarte.

For det turde være opplagt at en organisasjon som logisk undergraver seg selv neppe er samfunnsgagnlig på sikt. De forfører potensielle partnere og sympatisører med absolutt relativisme, en strategi som medfører ansvarsfraskrivelse og tilbaketrekning – og oppmuntrer til selvgodhet og narcissisme - på bred front og i alle relasjoner. (Slik mange utenforstående tolker det).

En heffer, som antakelig snakker for flertallet, uttrykker det slik angående begrepet synd: «Jeg tror ikke begrepet "synd" er nyttig eller forståelig, jeg tror framfor alt at det viktige, om man ønsker å unngå (visse) handlinger, er å appellere til det gode i de som (potensielt) utfører dem. Det å klistre merkelapper som "synd" og "ondskap" til folk tror jeg er en dårlig måte å prøve å overbevise dem på». (Horn på VD!).

At heffere helt ukvalifisert kan mene og tro på dette, er til syvende og sist opp til dem, men at modne heffere med høy utdannelse tydeligvis ikke skjønner hva synder og Synden er og hva den innebærer, det viser at åpenheten for andre måter å se virkeligheten på er ganske begrenset, og ja, og ikke bare det, men i tillegg nærmest urovekkende snevert og trangsynt i og med at utviklingen av genuin toleranse ut fra et slikt fundament vanskelig kan tenkes å skje hvis ikke hefferne selv velger å bli mer åpne for selvkritikk og tør å vrake sine uholdbare og selvmotsigende logiske premisser.

Noen sans eller åpenhet for at syndserkjennelse kan fostre og edle mennesket ved å ansvarliggjøre det i høyeste potens, er en helt fremmed tanke for de fleste heffere, et faktum som burde inngi - ikke respekt for dem -  men kvalifisert skepsis, for ikke å si vantro.

Hefferne tror i likhet med muslimene ikke på Arvesynden og hele menneskehetens «fall from grace». Å ikke-tro er tydeligvis en sterk tro for hefferen, hvilket er betenkelig.

Kan man da si at hefferene er overtroriske? Vel, det kommer an på definisjoner, men at de virkelig er overtroiske er en nærliggende konklusjon idet hefferne tror at det begås en stor fornærmelse mot avdøde heffere å måtte bli bisatt eller begravd under tilstedeværelse av  kristne symboler, eller i nærheten av slike.

Det skulle tyde på at visse heffere tror på et personlig liv eller en personlig individuell bevissthet etter døden. Men ifølge dem selv må dette være overtro. Mao: Her lever man godt med indre spenninger og selvdestruktiv logikk.

Dessuten: Heffere snakker om, kverulerer om, debatterer og tenker nå så mye om og på Gud at lettere naive mennesker eller utenforstående lett vil kunne tro at Gud virkelig eksisterer, og det ikke bare i hodene på hefferne selv, men i en slags objektiv realitet «out there».

Gud eksisterer på en forunderlig måte både objektivt og subjektivt, «for meg», for hefferne.  Men at « subjektiviteten er sannheten», med andre ord, ser ut til å ha høyeste prioritet. I sannhet en forvirrende lære, et dogme til besvær. Solipsisme kunne kanskje være et supplement eller et alternativ? Ren solipsisme må være et paradis for heffere.

Men hvorfor ikke begynne med å slutte å snakke så mye om Gud, særlig kollektivt? Det heter at taushet er gull og i markedsføringen er hovedregelen at dårlig omtale er god reklame eller bedre enn fravær av reklame. Burde ikke hefferne ta følge denne aksiomatiske sannhet og oppløse sitt forbund, rett og slett, i det godes tjeneste, så å si?

For har ikke hefferne allerede vunnet? Hvem tror på Jesus og mirakler og oppstandelse, i dag?

Det store flertall i befolkningen antas statistisk begrunnet ikke å tro at det eksisterer en objektiv sannhet. Man er stedet overbevist om at all sannhet er relativ og dessuten at ingen kan sette seg til doms over andre religioner eller kulturer og dette er nettopp heffernes trumfkort, så jo, de har vunnet og vunnet formidabelt, slik sett, og i hvert fall foreløpig betraktet.

Konklusjon: Vi trenger ikke lenger HEF. Hvis HEF skal få fortsette ufortrødent, vil hefferne selv begynne å motarbeide seg selv og sine egne overbeviste som før eller siden vil oppdage at logikken ikke lenger går opp i fundamentet. Ingen er flinkere enn hefferne selv til å undergrave andre heffere og seg selv.

Heffernes opprinnelige formål om å avskaffe Gud og gjøre alle træller i alle land til ateister er i stor grad oppfylt uten at det kan fremlegges det ringeste bevis for at dette er tilfelle. Men det går altså an å være overbevist om egen fortreffelighet.

At ateismen nå har fått så stort grep om så mange nordmenn er ikke  hefferenes egen fortjeneste, snarere tvert imot, (det er snarer Kirkens egen «fortjeneste»): I og med at Gud står så sentralt og så til de grader i sentrum for heffernes fundamentale fokus klarer nå Gud å få bekreftet sin eksistens og sitt nærvær til en grad og med en intensitet som aldri før, og med en suksess som selv proster og prester ikke klarer å kopiere.

Jo mer overbevist hefferne i sin avmektighet blir om at Gud ikke eksisterer, jo mer allmektig kan Gud nå åpenbare seg for troen, helt fritt og uavhengig av all gjerrig og snever overbevisning.

Takke Gud for hefferne?

For min del tror jeg at en del heffere ville ha fått det betydelig bedre med seg selv om heffere flest hadde konfirmert seg eller konformert seg til islam, men dog da med en forkortet utgave av Koranen i bunn.