søndag 11. november 2018

Liten interesse og få "likes" for Søndagsfolket og Lørdagsfolket


Kommentarfeltene på ymse nettfora, nettaviser, debattsider kan være så ymse. Noen er gode og andre er mildt sagt hårreisende dumme og uforstandige. De gode kan få få «likes» og slette kommentarer et likes-antall som ligner det astronomiske, på et lite sted. «Likerne» reagerer gjerne spontant, fatter seg i korthet og får noen gang frem gode poenger i et spretten språk, gjerne på et par setninger. Man signaliserer engasjement, tilhørighet. Noen «hatere» elsker å tro at de kommer med sannheter som må tas for god fisk av publikum, de kan være fanatikere, kverulanter og/eller paranoide psykopater.
Lengre og gjerne svært informative og godt formulerte kommentarer får ofte mindre «støtte» enn korte kommentarer. Noe blir for «alvorlig» for noen, noe blir for vanskelig å forstå eller forsøke å sette seg inn i. Å lytte «med sitt indre» er en helt fremmed tanke. Det gjelder å reagere spontant, idet man tror at det er identisk med å være ekte og – ja, faktisk, god. (Hvilken illusjon!)

Men slik må det jo være. Nettforaene vet hva de gjør. Kvalitetsstempel på kommentatorer er ikke noe de selv vil sette. For dem er ofte kvantumet – og volumet – nok til å få det generelle «seertall» opp. Og det er jo slikt man tjener penger på, og får folk til å tro at stedet ikke bre er populært, men like nødvendig på marked, som interessant. Man kan si at jo større deltakelse, i kommentarfeltene, jo mer bidrar man til demokrati, debatt og folkeopplysning.

Mange «lærde» mennesker finner kommentarfeltene ikke stort bedre enn kloakk og gjørmebad. Det får nå være.

Det må være plass til rene følelsesutbrudd og flaggheising. Noen ganger er det tydelig at det er personen som skriver innlegget man sympatiserer med og som man gir sine «likes» til, ikke innholdet av selve innlegget.
Noen bruker disse feltene for å komme inn i «varmen» hvor de forsøker å gjøre seg betydningsfulle, - det kan skyldes enorm ensomhet, eller et like stort behov for å få utløp for snakkesalighet og ord-delir. Man kan overskride mange grenser for det anstendige bare for å forsøke å skaffe seg «venner» eller forhåpentlig virkelige «comerades in arms». Men dyr seg ikke for å smiske seg inn, det er bedre å føle at man har noen dårlige venner enn ingen venner i det hele tatt, utenfor den virtuelle – og anonyme - verden.

Vi trekker ut et lite tilfeldig utdrag fra kommentarfeltene på Resett her. «Up-votes» eller «likes» er angitt, først på de som oppå en høy score, deretter et par som havner på 1 likes. Nærmere kommentarer til dette fenomenet er unødvendige, kommentarene i seg selv og reaksjonene på dem sier sitt, (se for øvrig tidligere postering på bloggen her og her ):

 Man må ikke være skeptisk til å huse stemmekveget til AP. Da er man rasister og det som verre er.
Likes: 68

"Spania har helt til nå vært unntaket i (vest-)europeisk politikk uten et nasjonalkonservativt parti representert i landets nasjonalforsamling."
Hvilket parti i Norge?
Likes: 41

(Kommentar til artikkel om Orban): Når skal også vi få en statsminister av dette kaliberet?
Likes: 50

(Kommentar til artikkel om Asia Bibi): Dette er så SINNSYKT at man trenger et par dager å komme seg igjen på!! Takk igjen alle dere politikere og stemmegivere som har gjort det umulig for de virkelig forfulgte å finne en trygg havn.
Likes: 94

At muslimer hater jøder spesielt, men også vantro, er ikke begrunnet i artikkelen.
Muslimer SKAL ifølge Koranen utrydde alle vantro, med jødene som første prioritet.
Så lenge ikke vestens politikere kan/vil lese Koranen og ta den alvorlig, må det gå galt med alle vestens demokratier. Muslimene i alle land gjør bare sin plikt i sitt indoktrinerte hat mot alle vantro.
Det er feil å legge skylden for den spinnville utviklingen på Muslimene, det er vi som velger de Islamvennlige politikerne som legger opp til det demokratiske Europas undergang.
Likes: 63

Denne kommentaren fikk 1 likes:

«Først jødene, så de kristne», eller først "lørdagsfolket", så "søndagsfolket". Dette er et slagord som males på husvegger i områder hvor den muslimske befolkningen står sterkt, men hvor det oppholder seg jøder. Dette gjelder spesielt i Israel, men også i andre arabiske naboland. Og dette er alvor. Et alvor som kanskje langt overstiger det vi som europeere til daglig kan tenke oss muligheten av. Politikere flest bare fnyser av det, bagatelliserer det, ja, bare ved å påpeke et faktum her, kan man risikere å bli kalt rasist. Så utrolig er alt dette blitt.

Nå kan kristne riktig nok føle seg nokså trygge i Vesten i dag. Slagordet «passer» ikke her, og kristne kan leve som om slagordet i seg selv ikke eksisterer, men i og med at islam får et stadig sterke fotfeste i Europa, er det ikke utenkelig at det kan gå troll i ord og at slagordene gjøres gjeldende, som en begrunnelse for voldshandlinger, i konkrete tilfeller, og ikke minst internt blant muslimer, også her i Europa. Islam er som kjent en universalistisk religion, den har guddommelig gyldighet overalt. (Den skal utbres over hele jorden, det ligger i islams trosbekjennelse, den misjon, dawa).

"Led oss på den rette vei. Veien til dem du har skjenket nåde og ikke til dem som ikke fortjener den og som går seg vill": Dette er for muslimer den viktigste bønn og den skal fremsies et visst antall ganger om dagen for alle fromme muslimer, 17 ganger hvis man skal være riktig from.

Muhammed selv skal ifølge hadith ha blitt spurt om hvem disse som går feil er og altså hvem de er som ikke fortjener Allahs nåde. Profeten svarte da at det var jødene og de kristne som var ment.
Likes: 1

-
Vi tar for oss en kommentar om Skavland og synkende seertall.

Jeg gleder meg over at folk endelig har gjennomskuet denne sjarlatanen fra beste Oslo vestkant, og håper at Tv 2 kommer til å tape så mye penger at de går konkurs, og at alle som jobber der blir nødt til å flytte til Romania og leve av å tigge og pante tomflasker!
Likes: 12

Denne fikk 1:
"Skavland" er i grunnen et interessant prosjekt. Han samler sammen en rekke interessante personligheter rundt seg, for å slå av en avslappet prat, og hvor konklusjonen alltid gir seg på forhånd, like avslappet som før, ikke alltid bevisst planlagt : Skavland sørger selv alltid for konklusjonen, som han ikke trenger å formulere høyt en gang, for Skavland har alltid rett, om han sier noe eller ikke. Skavland er konklusjonen på alt, på det gode som det onde, her verden. Veldig trøsterikt og betryggende. Feel good? Jajamen, over hele fjøla. Ubetinget. Men hva var det egentlig som ble sagt og gjort? Noen som huske noe som helst etter en slik skavlandsk dyst. Ikke sirkusopplevelse en gang. Joda, det er Skavland som er konklusjonen. In persona. Ikke verst, det må sies. Ikke alle er ham forunt rollen. Kanskje heller ikke konklusjonene hans, alltid. «No walking disaster», her. Betryggende.
Skavland forteller oss med andre ord hva vi skal tenke og mene, men uten å røpe at det er det han er ute etter: Bifall og etterfølgelse. Uten innsigelser. Fra alle hold. Men ok, det skal han ha: Genuint søvndyssende. Gjestene hans synes å være fornøyde med det, titterne også. Helsløvt eller halvsløvt, hvem vet, egentlig. Alle provokasjoner - til og med verdige provokasjoner - avverget. God natt og sov godt.
Likes 1

Ni til islam viser forøvrig til en spennede bok:
Saturday people/Sunday people, Isreal thorugh the Eyes of a Christian Sojouner,  av Lela Gilbert. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar