Roll og Vold på absurditetens Dags 188

Roll og Vold på absurditetens Dagsnytt 18.00.

Bakgrunnsmateriale fra HRS her

Noen snapshots fra dagens begredelig «episode» på Dagsnytt 18 28.11.18, en litt utilbørlig, kanskje litt for uanstendig og frekk anmeldelse av Dags 18, i dag:

Director and actor – (nb: ikke actress) Pia Maria Roll:

- Muslimhets er blitt et must (i diskursen), rett og slett, vi har forsøkt å kartlegge nettverkene, FrP er den fremste propagandisten sammen med (eller ved siden av Resett, HRS), hvor det er sammenheng mellom kommentarfeltene og nye trusler. To kvinner forsøker å forstå landet de lever i og hva som truer dem. Helt legitimt, ikke ulovlig … (snarere tvert imot: Høyst nødvendig og legitimt!).

Kommentar: Målet helliger midlet? Alt tillatt – hvis det styrker de muslimske kvinnenes posisjon under islam?

Kulturpolitisk talsmann for FrP Morten Vold: FrP er den største forsvarer av kunstnerisk og frihet og ytringsfrihet … Det dere gjør er bare ondskapsfullt, å påstå at noen er rasist, er svært stigmatiserende, de rasistiske nettverkene finnes ikke …

Pia: Vi har ikke lagt ut noe man ikke kan finne på 1881. HRS – derimot - har oppfordret folk til å gå etter muslimer og til å ta bilder av dem på gata, - det er ulovlig.  Kona til Wara, FrP, filmet forstillingen vår på teatret, hun sto i oppgangen, kom med subtile trusler, (det var til sjenanse), det er ulovlig. Slikt har ikke skjedd, at noen vil sensurere siden etter krigen ….

Vold: Utrolig at man kan bli utsatt fort dette, dette som vi hører her nå, det fins eksempler på at folk er blitt skutt utenfor sitt hjem, vi må trygge rammevilkår for norske politikere, hvordan rekruttere nye politikere blir veldig bekymringsfullt …

Pia: Dere spiller opp mot kommentarfeltene på HRS, Resett, (ikke så mye på Document). Tybring Gjedde sier vi utviser hat mot nordmenn, detter er quisling-retorikk, antirasister betraktes som forrædere, kommentarene er voldelige, det kommer ingen trusler fra antirasistisk side …

Programleder: Hva gjør det med samfunnsdebatten?

Pia: Grunnen til at de er opprørt er ikke at vi har vist husene deres, det er fordi vi kaller dem rasister

Vold: Vi er opprørte fordi vi ikke er det ..

Pia: Gjedde har sagt: «Dette er takken for at vi har dem i Norge … Kan ikke komme bort fra at det er ren rasisme på nettsidene …

Vold: Vi kan ikke her diskutere Tybring Gjeddes enkelte facebook-oppdateringer. Så snart det er kritikk mot dere, skriker dere opp, men når vi ikke mener det samme som dere om innvandringer, så blir dere opprørte. Vi er saklige og blir angrepet – fra sånne som deg. Hvor går grensa? Det er lov å mene at vår politikk er feil …

Pia: Du kommenterer aldri utsagn som er rasistiske, «snikislamisering» er et dypt rasistisk utsagn, å snakke om å dolke nasjonen minner om (landsforræder) Quisling, vi holder oss helt innen allmenn ytringsfriheten, volden mot muslimske kvinner stiger …

Vold: Vi kan ikke stå til ansvar or enkelte kommentarer på enkelte side … unødvendig å gjøre det på den måten dere gjør …

FrP’s representant fremsto som til de grader ubrukelig i sin apologi i programmet. Han forstår ikke kreftene han konfronteres med her. Han forstår ikke det råhetspotensiale som bygges opp og som nå venter på å bli utløst, eller antent, spenningen som bare øker og økser, som et maskinere som ikke kan stanses, som man ikke kan stille opp mot, uansett hva man tenker eller gjør. Det kan skje når som helst: En liten gnist, og det hele kan gli ut av anstendighetens og all god morals tradisjonelle rammeverk.

Oppe til «debatt» var Black Box teatret’s bevisst opplagte og nedrig fokuserte kampanje mot visse utvalgte samfunnstopper, ved å ta bilder av boliger til visse prominente politikere.

Ingen tvil om at hatet rår, i visse kunstnerkretser. Vet Vold hva hat er? Har han forberedt seg godt til å takle det og rette skytset inn på en måte som «sitter», og som er velbegrunnet, innsiktsfull, uredd og effektivt. Nei. Ikke tale om. Han faller for fristelsen til å tro at pjatt egentlig er motargumentasjon. Han ser ikke det store perspektivet. Han burde utnytte duellen i studio til å bringe inn de store linjer, selv om Pia Maria Vold forsimpler debatten, nettopp ved å få Vold til å snakke om detaljer. Vold er ikke i stand til å motstå fristelsen til å tro at dette dreier om hvem som er snill, eller ikke, eller hvem som bør slutte med det og det, (fordi det ikke høre til i det gode selskap).

Vold kan umulig være ideologisk kvalifisert. Forstår han islam bare på overflaten?  Vold prater, han tror at «prat» er en strategi som overbeviser publikum om egen fortreffelighet. Det er å undervurdere og nedgradere publikum. Det blir bare ordkløveri av det, dessverre. Nærmest tomt prat, men riktig nok ikke helt «oppøst» prat, fra Rolls side. Men, det dreier seg altså om etikette, må vite, når alt kommer til alt: Du er slemmere enn jeg er, derfor sitter jeg også penere enn deg ved middagsbordet, på McDonalds eller frokostbordene på hotellene, eller i hvilken salong det nå måtte være, - selv om jeg skulle være litt slemmere enn deg – i formen. I måten. Dette minner om koseprat og «skikk og bruk og kast» rundt en bar med sterkt rusavhengige med abstinenser, og ingen andre å snakke med.

Men det skal Vold like vel ha: Han var jordnær, forståelig ad hoc, lot seg ikke vippe av pinnen. Han var traust, men ikke særlig interessant. Det var ikke tid for å fyre seg opp. Han holdt seg til saken der og da, mens Roll «rullet» helt over. Hun var begredelig, usaklig, endimensjonalt emosjonelt styrt. Sannhet, redelighet og vilje til å lytte, lære og forstå ikke-eksisterende. Dette var «one way tracked». Sneverhet opphøyd på kunstnerisk nivå, på et vis. I virkeligheten skadefrohet opphøyd til norm og standard, for henne, og hennes kommisærer. Dette lover ikke godt. Det lover mer av idioti, av selvvalgt og villet destruktivt utenforskap, under påskudd av naken, sårbar jomfruelighet, og plenty retthaversk påtatt politiske og ideologisk jomfrunalitet. Hun er kunstner, aha, derfor har hun, og ikke Vold, de rette emosjoner, innbiller hun seg.

Et sørgelig skue, lett gjennomskuelig. Hun bør egentlig beskyttes fra seg selv. 

En liten «dig»: «Klem en flyktning» er blitt et magisk formular som «de rene» og utsøkt «gode» artister trøster hverandre med, når de forsøker å få folk til å ta avstand fra «å klemme en flyktning». Det er de rødes forsøk på å gjøre seg uimotakelige for kritikk, for den som ikke vil klemme, er rasist – mer skal det ikke til for å få «miljøet» til å knele og de svake artister til å gruppere seg om en ideologi og et kameraderi som snart ikke har noe annet reportoar enn å sverte, svartmale og fryse ut alle de mistenker for å være rasister. På emosjonelt grunnlag, ene og alene. 

Dette er emosjonell kulakk-strategi. (Men folk fra Blitz-miljøet vet ikke engang hvem Trotsky var – bare spør dem – mange av dem er helt ute av folkeskikken). Følelsesmessig utpresning. Egentlig: selvdegradering, hvilket ikke er mulig for disse høygode «klemmerne» å erkjenne. 

De har gjort seg til godhetskremmere. De er hypermagikere, (en neologi myntet av Nei til islam og omtalt flere steder her på boggen).

Men selvforakt er ikke det rette ord her, for disse menneskene vet ikke og forstår ikke engang hva forakt er, overhodet. De skjønner ikke engang at de ris av hat, at hat er blitt en sterkt virkende beveggrunn for dem, et hat de hegner om og pleier og forsøker å blåse opp verdien på, som om «å hate er gull», og av den edleste verdi, og et uttrykk for den høyeste moral, en moral som bare de som «de egentlig høyreiste» kan «bære».

Som om de kom Stalin i forkjøpet, eller som om Stalin aldri har eksistert. De har gjort «godhet» til sitt varemerke, blitt godhetskremmere, ikke bare godhetsklemmere. (De er i eksistensiell klemme, en slem klemme, men ser det ikke selv). Man tar ikke fem øre for å inkriminere folk og folk sine meninger på det simpleste og nedrigste av vis, ja, klart ikke-rasistiske og helt ut legitime, demokratisk meninger, til og med. De hater slike meninger med et har eliten har fortalt dem er et sunt hat, et hat av det gode. Og derfor liksom legitimert. Når noen har brukt «snikislamisering» for å sette tingene på spissen, med rette, blir ansett for å være uttrykk for «ren rasisme», som Roll sa, forstår man at bare galskapen her kan overgå virkeligheten.

Pia Maria Roll var helt ubeskrivelig. Sjelden er man vitne til at det renne så mye gørr ut av øynene på noen og så mye hat lyse i noens øyne. Rolls øyne var fulle av selvmedlidenhet, hun inntar offerrollen allerede i utgangspunktet. Hun ser ut som et barn på vei for å møte Trollet. Det er tydelig at hun preemptivt via sitt rollespill, sin mimikk og sin stemme ber om forståelse, nåde, slik at hun bedre kan får spredt sitt budskap, som hun så til de grader identifiserer seg med. Hun vil gjerne fremstå som angrepet, hun hinter til programlederen om at hun trenger hjelp, hun forsøker allerede før debatten er begynt å styre premissene, og at det er programleders plikt å hjelpe henne, (men hun kommer riktig nok ikke langt med dette, heldigvis).

Roll er en hatefull hysteriker, uredelig inntil fingerspissen, hun har rett og slett ikke peil, vil ikke ha det: Hennes paranoide hat er nok for henne. Hun tror hun er ute i på et nobelt oppdrag, hun skjønner ikke at hun er en «puppe(t) on the string» for mektige krefter, som er ute etter å undergrave ikke bare henne selv og hennes verdier og verdensanskuelse, men i tillegg demokratiet selv, selve grunnfjellet for demokratiet, sett med visse islamisters øyne. Hun har ingen distanse til tingene og det som skjer,-  for henne er det som skjer kun en anledning for henne til å fremstå som idealist, en som kjemper mot mørket, mot «de onde». Og hvem er onde? Jo, de Roll på et barnslig følelsesnivå utpeker som bødler. Selv er hun et offer, fremstiller hun seg selv som, sammen med sine brødre og søstre i ånden, muslimene. Hun har påtatt seg en frelserinnerolle, hun får ikke nok av sine oppkonstruerte fiende. Hun skaper fiendebilder. Hun demoniserer og avhumaniserer motstandere, folk med andre meninger om immigrasjonspolitikken, folk som ser andre ting enn hun selv gjør og tolker fakta på en annen måte enn henne.

Sjelden har man sett et mer autoritært menneske på Dags 18. Hun er ustyrlig, dum og naiv, alt på en og samme gang. Hun oppfører seg og «argumenterer» som et barn i senpuberteten, hun ønsker fremfor alt oppmerksomhet rundt sin egen person, hun er en klar narsissistisk person, hun eier ingen genuin personlighet, hun eier ingen hemninger. Hun vil få folk til å tro at hun er «god», i relieff til «de onde»,. Ved å avhumanisere andre dehumaniserer hun seg selv. Hun ødelegger for alle, ikke bare for seg selv. Hun er i full selvdestruksjon. Hun ønsker å gå ned med det skipet hun tror hun styrer, med alle om bord. Dette er undergangsgalskap, en galskap hun forsøker å smitte andre med. Hun er skruppuløst skruppelløs.

Roll undergraver seg selv og alle de hun på sin tanketomme måte så gjerne vil hjelpe. Å hjelpe på hennes premisser er «a walking disaster». Hun ser ikke at hun blir brukt, kynisk. Han har ingen innsikt i islam, heller ingen dypere, kreativ selvinnsikt. Hun støtter ikke undertrykte muslimske kvinner slik hun får drive på. Hun gjør meningsulikheter om praktisk politikk om til et spørsmål om hat og rasisme, noe hun tror hun vinner på. Fordi hun jo føler så sterkt. (Hun ser og forstår mindre).

Pia Maria Roll er jo, pr selvdefinisjon, på «den riktige siden». Hun er fullstendig fremmed for det latterlige ved henne selv, og det tragiske, som før eller siden innhenter henne. Det motsatte av det hun innbiller seg er imidlertid det som vil skje: Til slutt vil hun miste enhver troverdighet, også på det intime området.  Det hatet hun nærer i sine tanker og sitt bryst, vil spise henne opp innenfra. Hun går på hatets, forakten og selvforaktens vei. Og hun ønsker å rive så mange intetanende, naive og lavt innsiktsfulle andre med seg som mulig. Det er dette som ikke helt har gått opp for Morten Vold. Og med ham så mange andre demokrater og velmenende mennesker med ekte og sann innsikt.