Nei til islam

1001-25 (?) Nord-India erobres av Mahmud al Ghazni, (Mahmud av Ghazna). Kong Jaipal i Punjab tas til fange og Multan angripes i 1004. Innbyggerne i Ghur tvangsomvendes. Krishnas by, Mathura, plyndres og kunstskatter for ufattelige verdier brennes og destrueres. 700 hinduistiske munker blir drept i Somnath i India. 50 000 sivile slaktes. I 1010 invaderes Dawud og tusenvis blir drept.

Kronikøren Al-Qawini: "Da sultanen begynte sin krig mot India, antrengte han seg særskilt for å ødelegge Somnath i håp om at hinduene skulle bli muslimer. Han ankom dit i midten av desmeber 1025. Inderne bød på fortvilet motstand. De søkte seg gråtende til templet for å be om hjelp og ga seg etterpå ut i striden hvor de alle ble drept. Antal døde oversteg 50 000".

https://neitilislam.blogspot.com/2022/01/nar-visse-kristne-blir-fdselshjelpere.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/10/islamske-angrep-pa-vesten-fra-632-til.html :

1206 Dsjengis Khan blir utropt som leder for mongolene. Det velter nå en bølge av sufier inn over det indiske kontinent. De holder uhlema høyt, men innfører dans (raqa) og musikk (sama) i ritualene. De tar imidlertid aldri avstand fra ortodoks islam.”Hva uhlema bestemmer skal følges”, sa Auliya. De vantro som først aksepterer islam på dommens dag vil ikke bli akseptert. ” … the Sufis almost invariably needed the power and terror of the sword to create the dominance of Islam first before their alleged peaceful mission of propagating Islam could proceed” IJ s 124. ”The intolerance of the Muslim rulers, Sufis and Ulema of Southeast Asia regarding infidels was, in all likelihood, more hightened than those of India … . It is because the Shafi’i laws, which they followed, accord mandatory death or conversion to the polytheists; while the Hanafi laws, practised in India, accord them a more tolerant dhimmi status”. (IJ s 140).

Oppsummering av den muslimske erobringen av India:

Hajjaj sendte Qasim med 6000 menn. Slaktet mellom 6 – 16 000 menn i Brahmanabad. I Rawar tok han 60 000 slaver og slaktet tituseneser.

Sultan Mahmud gjorde 17 felttog og alene i erobringen av Nagarkot (Kangra) utgjorde byttet 70 000 000 dirham og 700 400 ”mounds of gold”.

Den ghauravidske invasjonsbølge var den tredje bølge og ble avsluttet i 1206.

I et feltog mot Bengalen under Firoz Tughlaq kunne man telle 180 000 hodeskaller av motstandsfolk.

Desember 1398: Amir Timur tar livet av 100 000 tilfangetatte på en dag etter eget utsagn.

I 1679 ble mer enn 200 hindutempler ødelagt på ordre fra Arangzeb. Totalt skal 5000 templer skal ha blitt destruert.

Den persiske hersker Nadir drepte 200 000 i 1738. Han fritok iranerne for skatt i 3 år idet dette byttet i India tillot det.

Den så tolerante Achbar henrettet 30 000 etter felttoget mot Chittor i 1568. Mellom 500 til 600 000 ble slaktet under keiser Jangir og hans far Achbar mellom 1556 og 1627.

Sultanen Tipu drepte 10 000 hinduer og kristne i 1790 – årene. 7000 ble gjort til slaver.

Alt i alt drepte muslimene om lag 80 milloner mennesker på disse tider i India. Det ble tatt ca 300 000 slaver i India og like mange svarte og berbere frem til 712 e Kr alene. Tuqlag hadde 12 000 slaver jobbende for seg. Akbahr, Jangir og Sha Jahan (Verdens hersker) hadde 5 – 6000 kvinner i sitt harem. (I Cordoba hadde Abd al-Rahman (d 961) tilsvarende).

I det nittende århundre ble 769 000 svarte slaver satt til å dyrke opp Zanzibar og Pemba og 95 000 av dem ble sendt til plantasjer på Mascareme-øyene.

IJ s 196, 263, 299, 366 osv

Sure 16. 71, 16. 76 og 30. 28 gir kategoriske hjemler for å anse menneskeheten inndelt i slaver og herrer som en nåde fra Allah og som et ledd i Allah’s plan og derfor helt ”naturlig”.

Kilde: M. A. Khan: Islamic Jihad, 2009.

https://neitilislam.blogspot.com/2022/11/islam-angrep-pa-dar-al-harb-krigens-hus.html

Så:

Hvorfor hekte seg opp i noe lite og tilsynelatende ubetydelige eller uvesentlige, når man kan holde seg til det eventuelt større og mer betydelige? Jo, fordi det lille alltid sier noe om det større, so here we go. Hvordan man formulerer seg, forteller noe om hvem du er, og hva «you crave for».

Formuleringer om enn aldri så uskyldige, omtenksomt eller uaktsomt formet og mulig velintenderte - avslører ofte tenkemåter, verdisym virkelighetsoppfatninger etc, som vi alle vet. Jfr. også Hemmingways «toppen av isfjellet» litterære teori. Og Freuds teorier om «det underbevisste» pluss Jung om «archetypene».

«Det kjedelige» eller «de kjedelige» - for ikke å snakke om idioter eller «de dumme» - har faktisk mye å fortelle oss; det er på grunnlag deres innsats mange spådommer blir til sannhet, på sikt. De suverene, de fremtredende, eliten eller elitene, etablissementet, de toneangivende i diskursen, nøyer seg for ofte med plattheter; de blir for forsiktige, de kan anklages for opportunisme og regelrett løgn, de nekter seg for ofte å se realitetene inn i hvitøyet, så å si. De nøyer seg med demagogi, manipulerende retorikk, godsnakk, tull, feighet som en dyd, Posering. Og det er alt. Derfor.

Før du tar i tu med denne posteringen, må jeg referere til en viss litteratur som kan gi et godt rammeverk rundt dette å forstå hvor vi befinner oss og muligens litt belysning over hvor vi er på vei:

Twisted Cross, 1996, Boris L. Bergen, (om nazifiseringen av kristentroen).

Øystein Sørensen, 2010, Drømmen om det fullkomne samfunn.

Robert S. Wistrich, 1976, Revolutionary Jews from Marx to Trotsky. (Om nødvendigheten av mange jøder (pluss) ble sionister).

Tariq Ali, 2003/2005, Fundamentalismenes kamp, korstog, hellig krig og det moderne

Sørensen, Hagtvet og Nik. Brandal, 2015, Demokratisk beredskap, intellektuelles motstand mot totalitære fristelser. (Her må nevnes spesielt artikler som bla omhandler Kautsky, Bonhoeffer, Raymond Aron, Hambro, Koestler, Orwell, Albert Camus, Sartre og Herbert Tingsten).

Islamisme av de de samme forfattere som nevnt over, bør også nevnes, særlig artikkelen av Fahrat Taj/Arif Hasan Akhundzada, 2016.

Før vi nærmer oss «rosinen i pølsen», vil jeg bare gjøre oppmerksom på følgende:

Skal vi boikotte India nå?

https://www.rights.no/2025/05/skal-vi-boikotte-india-na/

Kommentar: (Jeg ber om at sammenhengen Pakistan-India har en parallell i konflikten eller krigen mellom Israel og Hamas. Her kan vi se en felles plattform: I alle sammenstøtene: Islam som sterkt medvirkende faktor, som bare kun få ser i dagens Norge, et faktum som faktisk er avgjørende for å forstå noe som helst av dette, vil jeg mene. Den nye Palestinske staten som våre styrende politikere av i dag har stilt seg som en garantor for, med store bidrag, er ikke stort mer enn begrunnelsen for opprettelsen av Pakistan etter WWII. Det nye landet Palestina er «de renes land», akkurat som Pakistan skulle bli det – mot f eks India, som da blir de skitnes land. Det er derfor høyst sannsynlig at nordmenn i dag vil støtte Pakistan mot India. Vi har da så mange pakistanere her i landet, og den støtten vil man nok ikke miste – selvsagt. Husk «Sannhetsministeriet". En norsk middelmådighet som red Johannes Morken i det statsstøttede Stefanus, Magasinet, har i sin redaktørstol, i lang tid bidratt jevnt og trutt med på alle måter å diskreditere India, et faktum som må ha gått hus forbi for den nå for så mange kjære aktøren Halvor Fosli. Forsli skriver på sin «face» den 29. april: «Takk til redaktør Morken for det viktige arbeidet hans» - så ja, hva skal man si?).

Så til «rosinen», for ikke å si «svisken», eller kanskje «smørøyet»? For her skal det ikke gås rundt grøten og danse på bordet:

Saligprisningene: Grunnteksten. Matteus: tæn dikaoisynen – oversettes både som «rettferdigheten» og som «rettferd» (thirsting for righteousness. (fra The Kingdom Interlinear Translation).

Den hellige skrift, Bibelen, Bibelselskapet, 2011: Salige er de som hungrer, og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes.

Linguistic Key, Rienekcker og C- Rogers, 1980, (anbefalt for teologistudenter): dikaiosyne (uten n på slutten) er rightheousness, altså rettferdighet, ikke rettferdigheten.

New American Standard bibel, NASB, 1997: Blessed aret hose who hunger and thirst for rightheousness, for they shall be satisfied.

Hva sier Guds ord?, Josef Norborg, 1940: - tørster etter rettferdighet.

English Standard Version, 2001: Blessed aret hose who hunger and thirst for rightheousness, for they shall be satisfied.

Biblen Guds Ord, Bibelforlaget, 2009: Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal bli mette.

The Apologetics Study Bible, CSB, 2007: Blessed are those who hunger and thirst for rightheousness.

Magasinet Stefanus, februar 2015: Sæle er dei som hungrar og tørstar etter rettferda, dei skal bli metta. (Denne formuleringen tillegges Aleksej Navalny som hans livmotto, til han ble drept i Putins fangleier).

(NB: Jeg utelukker i dette stykket ikke at RETTFERDIGHETEN kan vise tilbake til Jesus selv, han som jo er Sannheten selv. Sannheten og Rettferdigheten blir dermed identiske og utelukker enhver systemdyrkelse).

The Passion Translation, 2020: How enriched you are when you crave rifhtheousness. For you will be satisfied. (Denne oversettelsen er blitt stadig mer populær i karismatiske kretser i den senere tid. Man skal berike seg ved å kreve rettferdighet, så å si. Noen kommentarer kan være på sin plass: «crave», kan ha flere betydninger, men vekten legges på at den troende i alvor (og overbevisning om å få?) skal be om støtte og favør, ja, hen skal kreve og ikke bare «spørre om», dvs ikke bare be om, men «ask», altså spørre med iver, eller pågånde, eller innpåslitent?

Crave kan også nyttes litt mer moderat, om dette å hige etter, eller lengte etter, ha trang etter, eller ha veldig lyst til.

Pick your choise.

Generelt, eller kanskje litt for abstrakt, og kjedelig, hvilket for meg er svært interessant i denne forbindelse, så … :

Ville Navalny ha sagt?: Salige er de som tørster etter «the justice», - altså Rettferdigheten? Nei, jeg tror ikke det. Han ville heller ikke beskrive det han gjorde, eller det hans motto betød, var å si at han «crave» «The Justice». Mottoet kan bare formuleres som: Those who thirst for justice», ikke «for The justuice» - det sier vel seg selv. Men for statstøttede Johannes Morken, red, i Stefanus’s Magasinet, synes det opplagt at Navalny’s motto bokstavelig talt lyder: Those who thirst for The Rightheousness eller The Justice.

Jeg mistenker at Morken har hatt et stort behov for å projisere inn sine egne drømmer inn i Navalny’s motto, kanskje for å understreke at Putin ikke står for hverken The Justice eller bare «justice». Morken har jo tidligere kalt Putin fascist, uten å blunke, så å si, (noe han med rette har fått kritikk for).

Det er tilnærmet monstrøst å tillegge Navalny den formulering eller tolkning av Matt 3. 6 (saligprisningene), som Morken gjør, som om Navalny skulle ha ment at han ville ha Rettferdigheten per se, materialisert, ikke bare ganske enkelt «rettferdighet» etablert.

Jeg kan ikke russisk, men ut fra ortodoks teologi, er det svært lite sannsynlig at russiske oversettelser skulle bruke «rettferdigheten» i stedet for bare «rettferdighet» her. Det synes klart at Morken her vil fremstå som mer from enn Den russisk-ortodokse kirke selv, for å vise hvor stor og betydningsfull han er. Det virker som om Morken mentalt forhåndsmangler en «qualifier». (Noe som i seg selv ikke lover godt for en redaktør, hvor han nå enn måtte sitte).

Alle forstår riktig nok i dag hva «Vanen er vond å venja» utsier og at dette nesten er identisk med å si at «det er vanskelig å forandre vaner». Men alle vil forstå at det skiller en nyanse eller et stemningsleie eller en kontekst eller konstrual her, noe som setter de to setningene i ulikt tolkingsperspektiv. Den første utsier noe mange vil assosiere med noe metafysisk, noe «ideelt», noe som har med ideene over som ligger fast og gjelder for alltid til alle tider. Men alle vil stusse hvis noen sier «jeg elsker hesten», hvis vedkommende ikke elsker hester, til og med ikke engang en spesifikk en, eller mange hester, eller hester i sin alminnelighet.

Når man taler om Gud og nevner rettferd, vil «rettferda» reserveres for Gud – som qualifier – alene. Rettferdig for Gud, eller «rettferdiggjort», detonerer kanskje rent menneskelig rettferdighet, men ikke konnotasjonen her; eller vi kan snakke om borgerlig rettferdighet, eller rettferdighet coram homnibus. Qualifier’en understreker noe absolutt, noe uforanderlig, noe vi ikke kan diktere, styre eller «mute», (og stemmebruken forandres). Vi kan neppe tale om «den borgerlige rettferdigheten» som om dette var en entydig størrelse; vi kan i høyden da mene rettferdigheten brukt som objekt i dagligtalen, løselig, og alle skjønner hva vi mener: Den rettferda kan den og den ha for meg – vi noen si, foraktelig.

Når Morken tillegger Navalny å mene selve «Rettferda», legger han noe i teksten som sannsynlig vis ikke er lagt der av Navalny selv, men av Morken. Dermed kan vi lese ut av Morken en tendens mot et totalitært tankemønster, en oppfatning hvor han selv vil etablere «rettferda», noe som vil kreve et helt nytt politisk/ideologisk system i Russland, og da etter Morkens personlige verdigrunnlag og ikke Navalnys. Morken tror at Navalny ikke bare må etablere et helt nytt system, men også at dette systemet må bli mer monolittisk, totalitært og derfor mindre liberalt og tolerant enn det Navalny så for seg. Morken vil at «rettferda", ikke nødvendig vis «den rette ferd» i alt fra smått til stort, skulle råde. Navalny ønsket Putin bort slik at russerne kunne nyte større rettferdighet i sin alminnelighet, at russerne «all over» var fortjent til en mer rettferdig behandling og et system som ble og blir tolket forkjært, og da i totalitær retning, ikke det motsatte.

Ikke først og fremst i et regime som selv mente at den representerte «rettferda», hvilket jo ville medføre et platonsk diktatur, basert på en fullstendig fremmedgjørende abstrakt, fjern og nådeløs «allmennvilje», akkurat slik bolsjvikene gjorde, (med millioner av døde, som måtte betale prisen med sine liv, om de var skyldig eller ikke; det spilte ingen rolle. At ble gjort i «rettferda» sitt navn, for «partiet var det», dvs «rettferda», og i tillegg sannheta.

Morken, i sitt tolkningsvalg, (og mange andre servilt totalitære mennesker med ham), røper her et ønske om at selveste Rettferdigheten skal manifistere seg gjennom hans egen særs viktige «megalomane misjon». Hvilken frekkhet! Navalny på sin side var ingen stormannsgal mann, men tvert om en meget ydmyk, tolerant og lydhørt menneske som person. Og en politisk aktør som forholdt seg til politikk med vett og forstand, uten utopiske vyer, eller nykker. Morken sverter på sin måte, med sin innfallsvinkel, Navalny’s gode navn og rykte.

Morken, derimot, vil at «rettferda», altså Rettferdigheten, med hans zelotisk, men middelmådige hjelp og bistand, skal dale ned fra den platonske himmel, med ham selv som anfører, utøver og – bøddel.(Han er på en måte postmmilianistisk: Han vil fordre samfunnet, helt til Herren endelig kommer, endelig. (Her finnes ikke noe hinsidig Paradisio voluptatis, og heller intet annet enn et verdslig summum bonum, og dermed heller ingen arvesynd, akkurat som i islam). Han vil legge til rette for Tusenårsriket, han vil gjøre det plettfritt, før Herrens komme, han vil gjøre dette til egen fortjeneste!). Han vil realisere et allmennbegrep her på jorden, dra det ned fra den platonske idéverden. Akkurat som en annen bolsjevik som visste at bare bolsjevikene kunne etabler den sanne «arbeiderrettferdighet» - som da ble rettferdigheten (rettferda) selv - på denne jord, ut fra den idéverden Marx hadde forkynt som den eneste sanne virkelighet. Man kan si at Marx, på linje med flere andre kjente diktatorer, alle hadde en solid rem av Platon i seg. Might makes right. Dumheten, selvforherligelsen og sneversynet forsterker prosjektet og prosessen.

Den «rettferda» Morken snakker om, må være en statisk, rigid og monolittisk verden, ikke fjernt fra Allah’s lovede verdensrike,(jfr umma eller det jeg kaller «umma-nasjonlismen), et rike som Morken selv vil bidra til å etablere, i og med Morkens eget høymodige, naive og oppblåste selvbildes aktive innsats, som om han var Platon selv, (men da en idemessig verdsliggjort Platon, i hvert fall i kjødet, som om han ville like å være Platons eller Rousseau’s slave under allmennviljen). Han ser ut til å drømme om å få etablert et totalitært diktatur som tillater den noble løgn og til og med tortur i en eller annen form, og med full legitimering av egenrettferdige eller selvtilstrekkelig manipuleringer, (noe som gjør ham til et lett bytte for psykopatisk manipulering). Pluss full aksept av snikislamisering i form av fobi for islamkritikk, i den innbilling at han selv er den gode, dvs en posør.

Allmennbegrepene som Platon forutsetter eksisterer, i den fullkomne og uforanderlige virkelighet, og mennesket, samfunnet, bør da søke å etterligne disse ideene så godt og effektivt som mulig. Revolusjon, here we come»

Nå skal vi ikke ta Platons idéer helt bokstavelig; flere lærde mener at han snakket ironisk om dette, eller nærmest på spøk, for å provosere andre filosofer som ville virkeliggjøre ideene praktisk talt bokstavelig. Platon ville på denne måten advare mot diktaturet, ikke arbeide for å fremme å etablere det. Men, men. Det fins folk som også i dag vil virkeliggjøre – det umulige, med alle midler. Det var dette Navalny motarbeidet, mens Morken synes å ville virkeliggjøre det, ved å tillegge et enkelt ord rettferdighet med selve Rettferda.

Men allmennbegrepene Platon snakker om, bør tas på det største alvor, fordi de er reelle, den virkelighet som ligger bak det hele (og som eksisterer reelt). Mennesket befinner seg i utgangspunktet som en «huleboer» som i lyset fra bålet, forveksler skyggene på huleveggen med virkeligheten selv. Bare ved å komme ut i sollys, kan illusjonen brytes og noe nytt oppstå, (forhåpentligvis til det bedre). Platon besvarer ikke eksplisitt de grunnleggende spørsmålene her, bortsett fra at han snakker om at det finne gull- og sølvmennesker, og at det må fremodles en elite, som vet å styre samfunnet, i et styre av filosofer, egentlig.

Men hva gjør Morken? Jo, for ham er det klart at virkeligheten slik han ser den – som den utvalgte han selv tror han er – er den virkelighet som for ham bør være. Virkeligheten ligger i hans hode, som en projeksjon av Gud, (Feuerbach fullført i moralisme). Og slik er det at han går ut fra at også Navalny ser og tenker. Han legger et bør i Navalnys tankeverden som ikke fins der. Navalny tenker ikke på innføre rettferdigheten, slik Morken vil, men rettferdighet, et begrep som ikke binder seg til en virkelighet som ikke kan realiseres, (som når Platon tolkes dithen at han rent konkret vil etablere filosofens diktatur, fordi det er disse som tenker rett om samfunn, mennesker, virkelighet, mål, midler og mening.

Dette står selvsagt fjernt fra Navalnys grunntanker og budskap, i mottoet. Morken, derimot, vil at den måten han selv ser virkeligheten på, skal være normativt, dvs preskriptivt normativt, dvs ekstremistisk. Morken skaffer seg et fundament for fortsatt statsstøtte, med andre ord.

Jeg tror «realismestriden» - striden om virkelighetsoppfatningen i Middelalderen, med røtter tilbake til Platon, ligger på et altfor høyt nivå for at Morken m fl skal forstå den. Prof Arne Næss gjorda da også i sin tid oppmerksom på at studenter i dag har vanskelig med å fatte poengene her, og beklaget dette. Kanskje ikke rart at så mange studenter velger en revolusjonær vei, i håp om å få etablert sannheten og virkeligheten ut fra sine egne projeksjoner, ikke Guds ord, men med deres egne ord, med andre ord.

Men, akk, noen vil si: Jamen, Morken bruker jo bare «rettferda» (Rettferdigheten), som et verbalt objekt, og vil da absoluttere bruken av ordet og ordene, som den enste rettesnor, dvs relativisme som den eneste sannhet. Han referer bare til en en allmenn sak, ikke til innføring av Rettferda spesifikt som politisk system. Ser vi på ordbruk generelt, at bruken av ordet bestemmer dets sannhet, som enste forklaring på hva ord er, betyr og mener, er ikke dette uvanlig. På talemålet og i språkbruken er med andre ord alt tillatt, fordi folk vil forstå hva som mens, og ja, godt og vel, men dermed åpner man for å redusere både Navalny og hans budskap og motto til en gjenstand, noe man kan bruke nær sagt til hva son helst. I stedt for å hylle Navalny, vil da Morken stå for å redusere ham til det gjennomsnittlig middelmådige, og et sted (en hule for slaver) som det er umulig å slippe ut av, eller se noen mulighet for å bli fri fra urettferdigheten (urettferda), som Navalny tenker på som urettferdig behandling fra systemet selv, ikke bare av ham selv, men for likesinnede. Sier man, og tenker man, og gjør man «rettferda» til eneste fokus, bestemt form entall, skjønner de fleste at man snakker farlig og truende politikk, og om målsettinger, noe dennesidig, uten tilknytningspunkt til «ideene» eller allmennbegrepene (som da blott og bart blir verdsliggjorte idealer, uten mulighet for «illuminasjon av, eller i, sjelen», som Augustin, som var avhengig av Platon, snakker om. I et slikt verdensbilde blir alt verdsliggjort, eller gjort til objekter, ting, - også personer, altså - det gjelde både Navalny som person og Navalny’s budskap og hans motto fra Saligprisningene som sådant. Navalny vil derimot ha rettferdighet, eller at rettferdighet skal skje. Han snakker om rettferdig handling og rettferdige relasjoner. Morken snakker om en rettferdig bruk av et system. Navalny ønsker ikke ikke at Rettferda skal skje, eller etableres, en gang for alle, så å si, for det vet han er umulig, (selv om det objektivt nok kan være mulig å slippe ut av huleboertilværelsen, for en stund). Han ser ikke noe system eller noen ideologi som alene kan forfekte og virkeliggjøre Rettferdigheten som sådan, på denne jord, hvis han mente det, ville han jo selv bare ha erstattet Putin med en ny Putin, nemlig seg selv. Morken ser ikke at det Morken gjør er å gjøre seg til en Putin, på Navalny’s bekostning. Morken driver hypermagi; vil vokse på å stjele kraft og anerkjennelse fra det virkelige offeret), (se andre steder på bloggen).

Når Morken gjør Rettferda til identisk med «rettferdighet», (som ikke er en ting), gjør han res til nomina, og nomina til res, dvs gjøre alt til verdsligheter, målbare og brukbare objekter, hvilket jo er rent ukristelig. Ordet eller begrepene gjøres til ting uten «overnaturlig» forankring. Se denne, om bl a fordobling og Alice- syndromet. Og er ikke ting til for å brukes? Makt betyr her rett.

Morken har, som mange andre, kanskje store vansker – eller det motsatte – med å skille mellom «er» og "bør», hvilket bl a innebærer fare for radikalt uetiske eller amoralske kategorimistak.

https://neitilislam.blogspot.com/2022/03/nar-dagen-tar-fascisten-putin-i-bruk.html

https://neitilislam.blogspot.com/2024/10/de-vet-ikke-at-de-er-helfrelste.html

https://neitilislam.blogspot.com/2025/04/kan-visse-sosialister-na-snart-bli-kalt.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/03/putin-og-russerne-den-emosjonelt.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/03/vladimir-putin-og-var-emosjonelle.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/03/essensialisering-av-vesten-og-putin-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/03/den-russisk-ortodokse-kirke-putin.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/05/nar-putin-taper-vil-ogsa-islam-tape.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/10/putin-den-nye-hitler.html

https://neitilislam.blogspot.com/2023/02/religionen-putin-og-vesten.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/04/putin-og-kvalmen-i-avisen-dagen.html

https://neitilislam.blogspot.com/2023/02/ukraina-putin-pelestina-og-den-norske.html

https://neitilislam.blogspot.com/2023/02/woke-syk-skyld-kanselleringskultur-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/03/putin-kirill-dagen-og-en-grusom-fortid.html

https://neitilislam.blogspot.com/2024/01/forvirringens-brutalitet-pa-oss-selv.html

https://neitilislam.blogspot.com/2025/02/putin-diktert-av-hvem-vance-trump-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2025/03/putin-i-skvis-trump-asset-for-kgb-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/07/mer-om-pride-og-det-meste-annet-i-den.html

https://neitilislam.blogspot.com/2024/10/der-allah-blir-fortrengt-dukker-han-opp.html

https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/personlighetstest-kommer-du-noen-gang.html

https://neitilislam.blogspot.com/2024/02/vil-du-ha-den-store-oversikten-som-kan.html

https://neitilislam.blogspot.com/2024/07/frsteprinsippene.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/01/vitne-til-vanvidd-vitne-til-skrudde-sinn.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/04/nawaz-og-quilliam-exit-eller-come-back.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/07/mot-nasjonalt-samenbrudd-av-halvor.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/07/foslis-sosiologiske-klagesang-over-sine.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/04/anonymt-kristne-sosiologer-et-forsk-pa.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/den-nye-private-overguden-det-har.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/07/fosli-og-wold-om-sultaner-og-hellig-vold.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/09/statsstttet-islmoservilt-kristent.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/12/halvor-fosli-og-julie-dahle-til-hrs-hva.html

https://neitilislam.blogspot.com/2023/04/om-halvor-fosli-nina-h-hans-rustad-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2023/07/ingen-nazitendenser-i-vart-land-i-var.html

https://neitilislam.blogspot.com/2024/08/hva-kommer-krypende-ut-av-islam-abid.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/07/rushdie-halvor-fosli-og-josef-salin-en.html

(Filosofen Ludwig Feuerbach hevdet at mennesket har skapt Gud i sitt eget bilde, og at Gud er en projeksjon av menneskets gode egenskaper. Han mente også at tragisk nok beundrer mennesket disse egenskapene hos Gud i stedet for hos seg selv. Feuerbachs teori ble tatt opp av den politiske filosofen Karl Marx, som kalte religion et sløvende opium som hindret folkets frigjøring. Denne varianten knytter religionskritikk tett sammen med en revolusjonær holdning).

Jeg må i det følgende legge ut noen bruddstyker fra siste nummer av Stefanus’s Magasinet av mai d a.

Jeg må forhåndskommentere litt her og nå: Vi ser for det første at Morken flere steder henviser til mørke krefter. Det eneste lysglimt man kan ane her, er Morken selv, (men dette er han selvsagt for feig til å erkjenne); han er tvert imot en kalkulerende hypermagiker, slik jeg ser det. Han samler inn lidelseshistorier fra over hele kloden, og deler ut priser til folk han mener har lidd mest, «kjempet» for trosfriheten mest, til de grader at han synes å ha blitt helt avhengig av «lidelse», både per se, og som mål og instrument, i sitt narsissistiske prosjekt «all over», både som egennyttig instrument og mål, altså; han oppfordrer sågar troende til å be om å få mer lidelse, ved at man tar dette ønsket med i selveste Fader Vår. (Mer hårreisende kan det ikke bli, for ikke å si perverst, slik jeg ser det, se linkene).

Morken: Når mørke krefter trugar oss, leitar vi etter historier om håp. (Hvilke historier gir mest håp? Det palestinske «folks» lidelser»? Pakistans, hvor de Rene bor, og som nå oppfattes ensidig å angripes av et overnasjonalistisk India?).

Morken, videre: Det blir verre for kristne og andre forfølgde religiøse minoritetar. Det trur folkerettsjuristen Cecilie Hellestveit. I eit intervju i dette magasinet forklarar ho at forfølginga veks mellom anna fordi demokratiet er i tilbakegang og dei autoritære er på frammarsj. Dei toler ikkje kristne,som dei fryktar er ideologiske motkrefter. Det finst ingen enkle svar på korleis vi skal verna forfølgde kristne.

Morken: Akkurat no ser det mørkt ut. Men Hellestveit trur at det ein dag vil lysna. Utfordringa er å sikra at kristne minoritetar framleis finst den dagen det lysnar.

Kommentar: Hellestveit synes å være Morkens nivå særlig bevisst; det virker som om hun legger seg ned på Morkens nivå, og at noe annet vil være umulig, skal hun i det minste få sagt noe fornuftig og rasjonelt, en tilstand Morken selvfølgelig utnytter for alt det er verdt, ja, slik er dialektikken! …

Morken: Ein kristen ven av meg skriv frå Aleppo. Han er djupt fortvilt over vestlege kristne som ikkje forstår kva kristne i Syria går gjennom og har gått gjennom. Han skriv om vestlege land som har hjelpt islamistar til makta, islamistar som venen min sjølv har måtta flykta for livet for å koma unna ...

Vi skal kjempa for fridom. Den amerikanske historikaren Timothy Snyder har i boka «Om frihet» ropt varsku mot mørke krefter. Også han kjem til orde i dette magasinet. Snyder forklarar oss kva ekte fridom er når autoritære krefter vil innbilla oss ei farleg forteljing.

Det er mørkt. Men vi må samla kraft og tenna lys.

Det desperate ayatolla-styret i Iran øydelegg gjerne helsa til kristne og bahaiar i fengsel.

640 tilfeller av vold mot kristne ble dokumentert i 2024, viser årsrapporten fra trosfrihetskommisjonen til Evangelical Fellowship of India (EFI).

Over 840 hendelser ble rapportert inn til en døgnåpen hjelpelinje. EFIs lille stab

klarte i tide for rapporten å verifisere 640 av disse sakene, 39 flere enn året før. Det er en

femdobling siden 2014, da den hindunasjonalistiske regjeringen kom til makten. Med mer

tid og kapasitet ville trolig alle 840 blitt verifisert. Det handler nemlig ikke om rapporter

som ikke lar seg verifisere. I praksis betyr det at tallet på rapporterte voldshandlinger mot

indiske kristne siden 2014, er seksdoblet.

– Det faktiske antallet er sannsynligvis mye høyere. Mange lar være å rapportere i frykt for represalier. Det er i praksis umulig å dokumentere det fulle omfanget av den eskalerende krisen for Indias kristne, sier Vijayesh Lal i EFI.

Aller hardest rammet av hindunasjonalistisk mobber, er kristne samfunn blant daliter og urfolk.

– Forfølgelsen av kristne er alvorlig, og den tiltar. Ukloke vestlige tiltak for å beskytte

dem vil gjøre vondt verre, sier Hellestveit til Magasinet Stefanus.

Kommentar: Hverken Morken eller Hellestveit kommer inn på spørsmålet om islam per se kan utgjøre den virkelige trusselen. Morken fyrer opp under tabuet, som er islam, en religion som får folk til å tro at ingenting har med islam å gjøre …

Videre: I flere land kommer religiøse minoriteter under press fra politisk utnyttelse av nasjonal religion – det være seg i land dominert av hinduisme, islam eller buddhisme.

Hellestveit påpeker at Russland blir mer og mer totalitært under Putin, som knytter staten tett til den russisk-ortodokse kirken.

– Religion knyttes så tett til politisk makt at det blir en altoppslukende fortelling, uten plass til kristne og andre minoriteter, sier Hellestveit.

Kommentar: Se linkene mine!

https://neitilislam.blogspot.com/2025/04/kan-visse-sosialister-na-snart-bli-kalt.html

https://www.frontpagemag.com/in-europe-the-muslim-percentage-of-the-population-grows-steadily/

https://www.israelnationalnews.com/news/299254

Hun er også bekymret for Putins «lek med antisemittismen».

– Jeg tror Putin bevisst bruker retorikken om å «avnazifisere Ukraina» for å leke med antisemittismen. Putin vil at Ukraina en dag skal innse at deler av eller hele landet er tapt på jøden Volodomyr Zelenskyjs vakt. Hva skjer med den ukrainske antisemittismen da?

Russland presenterer sin egen historie ved helt bevisst å spille på fordommer.

Kommentar: Her nevnes ikke det som av fler oppfatter som den iboende antisemittisme i islam.

Men, Morken: «Vår egen Frankenstein»:

I mange land i Afrika er islamsk ekstremisme på fremmarsj. Den blodige kampen om islams rolle utspiller seg blant annet i Nigeria.

– Maktkamper som handlet om ressurser eller etniske konflikter, ble pakket inn i radikal islam. Etter 10– 20 år og med en ny generasjon er dette blitt en ren religiøs bevegelse, sier Hellestveit og fortsetter ...

– Islamsk ekstremisme er blitt «vår egen Frankstein». Vi har latt dette skje. Flere afrikanske statsmakter kjemper en ganske fortapt kamp. Vi har sett scenarioer der statsapparatene i flere land kollapser og sitter igjen bare med byer langs kysten. Det er, for å si det rett ut,
sinnssykt. Det finnes ingen tradisjon eller lovskole i islam uten plass til religiøse minoriteter, i alle fall med et minimum av beskyttelse. Dette må vi insistere på også i møte med det monsteret som Boko Haram representer.

Kommentar: Ja, vi lar dette skje, men vi er ikke primærårsak her, eller? Hva med islamske land og regimer?

Tenk det: Minimum av beskyttelse! Som om det skulle være nok for oss i dag og fremover at vi hadde et visst minimum av ytringsfrihet? Både Hellestveit og Morken nedtoner alvoret, og gjør friheten og vår identitet og evne til "overlevelse" generelt så irrelevant og bagatellmessig som mulig. Det er som om Morken selvbetjende gir seg anledning til å si, og samtidig presse Hellestveit til å avfatte seg så kort og utilstrekkelig som mulig: Vi har intet å frykte. Vi beholder da trosfriheten!

Selvsagt er dette en del av det norske narrativet – som har lykkes så til de grader helt ufortjent, og styrt ovenfra, til stor skade for folk - om at vi skal betrakte islam som et lite barn som kan komme til oss og bli oppdratt til tjene oss, - ikke omvendt.

Se her bla om Omars pakt mm og en typisk norsk tillært robotaktig måte å relatere på:

https://neitilislam.blogspot.com/2012/01/okkupasjonen-av-spania-andalusia-er-en.html

Og her kommer det, mekanistis følgeriktig: «Vestlig kolonialisme»:

India går i autoritær retning, Kina i totalitær. I begge landene går dette hardt ut over religiøse minoriteter. I en mer og mer polarisert verden styrker Kina og India sin rolle i det «globale sør», mot Vestens posisjoner.

Hellestveit sier det «funker dårligere og dårligere å løfte frem vår verdensorden som forbilde».

Kommentar: Denn formleringen begeistrer Morken; den er så rund at han vet at kan bruke den til sitt personlige anliggende jevnt over, slik tåkefyrster har for vane, prinsipielt selvbeleilig, selvpleiende og selvbetjende.

Vi må innrømme at ikke alle har fått gitt sine innspill i utviklingen av det vi ser som universelle menneskerettigheter. Europeerne har vært kolonialistiske og nedlatende. Land i det globale sør

vil ikke lenger la seg diktere. Det er en reaksjon også på at Vesten har brukt doble standarder ved brudd på folkeretten. Vi opplever en «pay back time». Det koster å ha prinsipper, men det er de prinsippene vi har, sier Hellestveit og legger til:

– Dette er en maktkamp som nok vil vare i 10-15 år. Da tror jeg det blir lettere å få til noe alle kan samle seg om når det gjelder menneskerettigheter og verdier. – Er du optimist eller pessimist for trosfriheten?

– Jeg tror det blir lysere på lengre sikt. Men inntil da ser det ganske mørkt ut. Vår utfordring er å finne kloke måter å beskytte religiøse minoriteter på, vi må sørge for at de er der den dagen det lysner.

Kommentar: Hellestveit har her sunket ned på Morkens nivå, på begge knærne. Gjensidige «pleasere» snakker som regel aldri sant, og ukjedelig. Feel good?

Juntaen har støtte ikkje minst frå nettopp Russland. Kreml har til og med frakta juntaleiaren Min Aung Hlaing og leiande buddhistmunkar som lojalt støttar generalane og kampen deira for «religion og nasjon», til Moskva.

Donald Trumps struping av USAID har på den andre sida ramma livsviktig hjelpearbeid i den kristen-dominerte Chin-staten og i statar i aust. Så mykje er kampen for forfølgde kristne verd i Washington.

Rapport fra Syria: Redaktøren i Magasinet Stefanus spurte en kristen venn i Syria om å fortelle om livet etter massakrene på alawitter i mars. Vi bruker ikke hans navn, det kunne satt hans tjeneste i fare.

Han skriver: «Vær barmhjertig med oss. Få dine lesere til å innse at de ikke kan skylde på enten

araberne, muslimene, de kristne eller alawittene for alt som går galt i vår verden. Vi ønsker bare at folk i Vesten skal innse at våre liv ikke er enkle, og at vi alle trenger å be om Jesu kjærlighet for hver person, selv fiender.»

Beleiring i to år: I nesten to år under borgerkrigen levde vi under beleiring i Aleppo. Det var sjokkerende for oss å innse at de vestlige landene sto bak islamistene som forsøkte å ta

over vår by. De fleste kirker og kristne organisasjoner lå mindre enn to kilometer fra «den grønne linjen». Burde ikke i det minste kirkene i Vesten vært bekymret for en mulig islamistisk overtakelse av vår del av Aleppo?

Kristne kirkeledere fra Syria som deltok på store kristne konferanser i Europa, kom tilbake og fortalte oss hvordan de var blitt irettesatt av sine «brødre» for ikke å støtte den islamistiske opposisjonen. Få, om noen, ville legge armene rundt skuldrene til sine syriske brødre og fortelle dem at de hadde bedt for dem, bedt at de ville overleve enda et angrep.

I et TV-intervju etter de omfattende massakrene av alawitter i mars, sa vår kjære venn Jacques Mourad, syrisk-katolsk erkebiskop i Homs, at også tolv kristne mistet livet. Han sa også veldig tydelig at volden ikke primært var rettet mot de kristne eller mot kirken. Da han ble spurt om det hadde vært noen synlig støtte utenfra, svarte han: «Akkurat som før er kirken bare
støttet av vår Herre Jesus Kristus.»

www.stefanus.no15

Syria

Bashar al-Assad ble styrtet 8. desember

2024.

Provisorisk regjering av HTS-militsen og

andre.

President: Ahmed al-Sharaa

Folketall: Ca. 20 millioner

Religion: Sunni-islam: 75 prosent

Minoriteter: Alawitter, ismaili, sjia: 13

prosent

Kristne i Syria

1920: 30 prosent

1990: 10 prosent

Fra 2011: Omfattende flukt.

I dag: Hjelpeorganisasjoner sier ca

500 000

Kilder i Syria: «Maks 225 000»

Ei luthersk kyrkje blei etablert for musgum-samfunna i Kamerun og Tsjad. Robert vart aktiv i kyrkja, blant anna i eit kor, og vart døypt i 1970.

– Eg sette pris på programmet «Tilnærming til islam» som misjonærane hadde laga for fredeleg sameksistens, seier han. Faren til Robert blei først muslim, men då han såg det livet sonen levde som kristen, valde også han kristen tru.

Robert blei tidleg klar over at han ville bli pastor og arbeida med dialog og sameksistens.

– Islam var den gongen moderat og tolerant i regionen vår. Det skapte eit klima av gjensidig respekt mellom kristne og muslimar. Dette har prega reisa mi og livsoppdraget mitt.

Mange nigerianarar har flykta til Kamerun. Kyrkjene mobiliserer for å hjelpa. Goyek fortel om fortvilte naudrop frå kristne i Nigeria og Kamerun. Dei ber kristne utanfor regionen og det internasjonale samfunnet om inngripen for å sikra grunnleggjande menneskerettar og fred.

– Har du gode døme på positive resultat?

– Vi har fredskomitéar i alle distrikt der ekstremist-angrep skjer. I 12 år har vi bevisstgjort mange

på kor viktig fredelege relasjonar mellom menneske av ulik tru er. Dei få midlane vi og andre har fått frå Europa, er brukte godt. Vi ber europeiske regjeringar auka bistandsmidlane proporsjonalt med valds angrepa og gje midlar også til kristne organisasjonar, som oss i Prica-Kamerun. Vi driv eit omfattande arbeid for fred akkurat der terroren rammar.

– Kva kan kristne og kyrkjer gjera?

– Dei kan støtta oss praktisk, økonomisk, moralsk og åndeleg. De kan utveksla informasjon, til

dømes med oss. Arbeidet for religiøs sameksistens,toleranse og respekt for menneskeverdet er svært viktig i Afrika. Vi må møta den sterke og veksande ekstremismen som øydelegg samfunn.

Truslar fordi vi ikkje veit’:

Etter mange samtalar bestemte faren seg: Dei ville ikkje skada eller drepa den unge mannen.

Men faren bad Ali om ikkje å koma heim.

Faren sa til meg: ‘Pastor, vi kjem med desse truslane fordi vi ikkje veit. Vi kan ikkje lesa Koranen, og dessutan er Koranen på arabisk.

Midt i eit miljø av radikalisering og islamistisk ideologi frå fanatiske islamske lærarar frå

Saudi-Arabia, er vi klare til å drepa den som forlèt den islamske trua.’

Faren takka meg for ein ærleg og konstruk tiv debatt om muslimsk-kristne relasjonar.»

Stefanusalliansens nye hefte om trosfrihet og ytringsfrihet ble lansert på et seminar på Litteraturhuset i Oslo fredag 14. mars.

– Heftet gir stor grunn til ettertanke, det utfordrer ens

egne refleksjoner om ytringsfrihet og trosfrihet, sa stor-

tingsrepresentant Ola Elvestuen (V) i en panelsamtale.

Stortingsrepresentant Trine Lise Sundnes (Ap)

påpekte at det kan være krevende å balansere religions-

frihet og ytringsfrihet i vårt moderne samfunn.

– Dette er grunnleggende rettigheter, de er sentrale

for vårt demokrati og må beskyttes på lik linje. Vi må

være på vakt mot hatytringer og diskriminering. Vi må

være forkjempere for trosfrihet både i Norge og i utlan-

det. Mange tar religionsfrihet for gitt, men det er langt

ifra tilfellet i mange andre deler av verden. Ingen skal

måtte leve i frykt på grunn av sin tro. Vi må få opp en

debatt på disse temaene. Stefanusalliansens gode hefte

åpner opp debatten, sa Sundnes.

Ed Brown, generalsekretær i Stefanusalliansen,

påpekte at begrensninger på religionsfrihet og ytringsfri-

het ikke bare skjer i diktaturer, men også i vårt eget land.

– Det er fort gjort å vektlegge én menneskerettighet

over den andre. Men hvordan kan vi maksimere begge

og unngå at en av dem trumfer den andre?

Han spurte panelet hvordan vi bør møte for eksem-

pel brenning av Koranen eller andre hellige tekster.

Stortingsrepresentant Mahmoud Farahmand (H)

svarte med å ta til orde for å ignorere koranbrenninger i

stedet for å gi slike aksjoner oppmerksomhet.

Elvestuen (V) forsvarte retten til å brenne hellige

tekster, men spurte om det er rett å brenne en koran

utenfor en moské.

Sundnes (Ap) sa at det følger et ansvar med ytrings-

friheten. Hun spurte om motivasjonen bak slike aksjoner.

– Prøv å avkle handlingene og finn ut hva slike aksjo-

ner gir næring til, sa Sundnes.

Morken: Ekte og falsk frihet:

Historikeren Timothy Snyder har levert enda et livsviktig bidrag til å forstå de mørke kreftene som truer oss.

I «Om tyranni» advarte han mot ufriheten. Den ferske boken «Om frihet», (Forlaget Press, 2024) tar han et oppgjør med negativ frihet og fremhever den positive friheten. Frihet er ikke bare fravær av det onde, frihet forutsetter at det gis rom for det gode. Frihet forutsetter solidaritet

og sannhet. Han fyrer løs mot Putin. «Russiske soldater i Ukraina omtaler byene de ødelegger, som «frigjorte». Og ja visst: Fra deres synspunkt er alle hind ringer borte. Der kan kjøre en bulldoser over ruinene og likene, som i Mariupol.Bygge noe nytt og selge det. I denne

betydningen av fri står de fritt til å myrde og stjele.»

Og han fyrer løs mot Donald Trump: «Putins underdanige vasall, er en helteskik-

kelse for den negative friheten». Snyder skriver: «Det er mange grunner til at USA er blitt en defekt republikk som trues av oligarki og fascisme, men en av dem er tanken om negativ frihet. Den får oss til å tro at vi har løst problemene våre når vi har privatisert dem, selv når vi i realiteten

bare har oppnådd å skape avstand mellom hverandre.»

Snyders helt er Volodomyr Zelenskyj, som da okkupantene rullet inn, ble værende i Kyiv. «Ved å nekte å dra ga han oss et vink om hva positiv frihet – ekte frihet – kan være.»

Les – og kjemp for friheten.

Se min kommentar her: tirsdag 11. mars 2025

Putin i skvis, Trump "an asset" for KGB og Selbekk som ikke forstår noe?

https://neitilislam.blogspot.com/2025/03/putin-i-skvis-trump-asset-for-kgb-og.html

Og, joda, jeg har lest Timothy Snyder: Blood Lands, 2010. Og det må sies, at Snyders forskning og innsikter i seg selv gir ingen garanti for at vi ikke tar feil av islam, eller undervurderer islam, i all verdens omskifteligheter i dag og i morgen. Morken synes å mene at fakta om forfølgelse den gang uforbeholdent skal danne grunnlag eller begrunnelse som vårt «bør» i dag, at forfølgelsene og drapenes irrasjonelle begrunnelse den gang, at dette skal og må gi klare føringer om hvordan vi i dag skal tenke og føle om islam proper i alle våre relasjoner. Men OK, historie og fakta kan faktisk lære oss noe og presentere oss for et etisk imperativ, men når man slutter etisk eller moralsk nærmest på autopilot fra «den gang da», til et «nå og for alltid», er halseløs gjerning.

Selvsagt bygger denne vinkelen (til Morken) på en nokså barnslig naivitet paret med trang innsikt om tingene, utfordringene og saknenes vesen, og ikke aldri så lite på pur tynetrang og ond vilje, ja, noen ganger ren sadisme. Man kan ikke bygge sine verdier overfor islam og vår vilje til å forsvare islam i dag, på det faktum at det skjedde forferdige ting med bla jødene den gang. At jødene ble forfulgt, betyr ikke at islam i dag kan frikjennes carte blanch og at alle islamkritikere i dag egentlig bør utestenges en gang for alle. (Se linkene!).

lørdag 3. mai 2025

Hadia Tajiks verbale perle - pluss

Dette essayet, eller denne collagen , skal omhandle noe i og for seg historisk, noe som riktig nok, dessverre, har gått folk hus forbi, i sin glimrende alminnelighet. Det skal handle om Hadia Tajiks «verbale perle», som visse mediatyranner falt for, og fremdeles faller for, idet de utviser en servil pleietrang overfor Allah som bare forsterker inntrykket av tvangspreget servilisering, en kronisk tilstand de ikke evner å se, navnsette og gjennomskue selv. Det handler om at avisen Vårt Land gjør seg til en Djevelens advokat for Allah, ikke for «saliggjøringen av kristentroen» her i landet. De vil ikke gjøre kristentroen i seg selv helgenforklart; de pleier og behager, og logrer for Allah, i stedet.

Og dette er et symptom, et symptom som aldi kan lege noe eller noen som helst, fordi man ikke våger å gå på årsaksforholdene – som i og for seg jo ligger åpne i dagen – hadde de bare våget.

De velger i stedet å ernære seg på frykten, og mistanken, om at noen «frykter islam» på en ublu, uforskammet, nedrig, uakseptabel, straffbart intolerant og ondsinnet måte – uansett kritikkens saklighet og gode vilje, og nødvendighet, i en tid som denne.

Innledende fristelser, for helhetens skyld:

Støres tale 1. mai om ytringsfriheten og vårt dilemma, (finnes på nettet).

Fra Screwtype letter, av Lewis:

First published in February 1942,^[2] the story takes the form of a series of letters from a senior devil, Screwtape, to his nephew, Wormwood, a junior tempter. The uncle’s mentorship pertains to the nephew’s responsibility in securing the damnation of a British man known only as «the Patient». …

After the first letter, the Patient converts to Christianity, and Wormwood is chastised for allowing this. A striking contrast is formed between Wormwood and Screwtape during the rest of the book, wherein Wormwood is depicted through Screwtape’s letters as anxious to tempt his patient into extravagantly wicked and deplorable sins, often recklessly, while Screwtape takes a more subtle stance, as in Letter XII, wherein he remarks: «... the safest road to hell is the gradual one – the gentle slope, soft underfoot, without sudden turnings, without milestones, without signposts.» …

https://en.wikipedia.org/wiki/The_Screwtape_Letters

Støres 1. mai-tale avbrutt av demonstranter: – Lenge leve ytringsfriheten ...

NTB 02.05.2025 08:40:

… – Dere må vise respekt for den siste taleren også. Vær så snill, på vegne av arrangørene som er på deres lag, sa Gjerstad bestemt før hun lot Støre fortsette.

Viste til norsk innlegg i Haag.
Da fortsatte Støre og henvendte seg til demonstrantene direkte: Dere, la meg si en ting. Mens jeg står her nå, så står Norge på talerstolen i Den internasjonale domstolen, der Norge har fått fram en sak for å avgjøre om Israels okkupasjon er brudd på folkeretten, for å bruke alle de mulighetene vi har.

Det er dét politikk handler om. Og her står en representant for den regjeringen som har anerkjent Palestina som stat, fortsatte han.

Og her står en representant for den regjeringen som bruker alle mulighetene vi har politisk, for at folk kan leve sine liv side om side og i fred, for at det skal komme inn humanitær hjelp, for at okkupasjonen skal stoppe, og for at Palestina skal få sin egen stat.

Han avsluttet talen på Youngstorget med å si: Lenge leve ytringsfriheten, som et budskap til demonstrantene.

https://www.document.no/2025/05/02/stores-1-mai-tale-avbrutt-av-demonstranter-lenge-leve-ytringsfriheten/

Så nærmer vi oss kjernen i det dette dreier seg om:

«Drivkraften bak både Hauers og Schelderups religionsfilosofiske prosjekter – den gang - var å redde en religiøs sannhetskjerne fra historisering og relativisering. (Se mine posteringer:

https://neitilislam.blogspot.com/2019/04/den-norske-kirke-og-de-sakalte.html

http://neitilislam.blogspot.com/2022/11/litt-om-teologi-om-dette-vre-liberal.html ).

Dermed måtte deres hovedpostulat være, at det bak mangfoldet, skjuler seg noe felles, evig og universelt. Noe som er forbundet med det guddommelige selv og blir formidlet til menneskene gjennom den religiøse opplevelse. Denne typen forestillinger betegnes gjerne … som perennialisme – er også typisk for dagens nyåndelighet. Nært forbundet med denne, er forståelsen av det religiøse som noe organisk, som utfolder seg ut fra seg selv og antar nye former, men like vel er identisk med sin kjerne og sitt opphav. … religionens «vekst» insisterer på at dens essens forblir den samme. … hovedoppgaven blir ikke å kartlegge ulikhetene, men snarere å gripe selve «ur-religionen», skjult bak det religiøse livets mangfoldige ytre former … en nedtoning av de enkelte religioners læresystemer og tradisjonens betydning. Alt har rot i den samme mystiske opplevelse av den guddommelige impuls og utgjør dermed dypest sett en enhet. … mystikken regnes som den mest uforfalskede formidler av den ur-religiøse erfaringen. … forutsetter en særlig begavelse som de færreste besitter. … en radikal nedbygging av dogmatikken vil dermed ikke rokke ved troens innerste sannhet. … skal systematisk arbeide for for en tilpassing av religionens ytre former til den rådende kunnskap og virkelighetsforståelse.

… Terje Emberland kommenterer: det er vanskelig å se hvordan dette kan oppfylle det som til alle tider synes å være religionens hovedformål: Å gi identitet og mening …. Schelderup gir intet klart svar på dette dilemmaet, (han mener at det kan løses ved at religionen vender bort fra det hinsidige). Hauer – (som ble nazist) - mener at religioner blir bestemt av noe som overskrider det historiske: Rasens naturgitte egenskaper. … åndens rot er i blodet …

Karl Popper: … den avgjørende likheten mellom alle disse intellektuelt ubeskjedne oppfatninger er, at de ikke vurderer en tanke på grunn av dens meritter … (Emberland: fokus rettes ikke mot meningens kvaliteter som sådan, men mot personen som ytrer dem … forbundet med irrasjonalismens autoritetstro er tilbøyeligheten til et dualistisk syn på menneskeheten og til elitisme … ).

Irrasjonalismen er nemlig i stand til å inngå allianse med hvilken forestilling som helst.

Harald Oftestad: «Har man først nedvurdert og latterliggjort – alle forsøk på å sondre mellom vitenskapelig kontrollerbar og vitenskapelig ukontrollerbare påstander, så er stengslene falt, fantasien er fri til å boltre seg i de mest absurde eller «perverse» teorier, og man kan uhemmet konstruere og akseptere – alt etter personlig behov eller forventet nytte».

Kommentar: Og ja, det er der vi er kommet, og det er i dette perspektivet jeg selv har myntet termer som hypermagi, de servilt betinget korrekte emosjoner, det juridico-religico paradigme, emovering og å «holdne» - den verbale siden av «holdninger», og «det nye emosjelle credo» - se
https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/det-nye-store-emosjonelt-korrekte-credo.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/de-emosjonelt-korrektes-credo-i-praksis.html

http://neitilislam.blogspot.com/2020/11/emosjoner-er-kanskje-mer-eller-mindre.html

Emberlands observasjoner og mine egne termer kan belyse den saken vi i det følgende skal behandler, nemlig saken om "Tajiks Julekronikk" i den såkalt kristne avisen Vårt Land, og denne avisens lillebror: Dagen, som foregir å være litt frommere enn Vårt Land, men som i virkeligheten utviser de samme svakhetene, og den samme autoritære tendens, hvis ikke verre, som Vårt Land selv.

Vi tar utgangspunkt i en nylig artikkel av Kjell Skartveit, som nok må sies å være den mest klarttenkende og derfor mest befriende «teolog» vi finner her i landet i dag.

(Sitatene er hentet fra "Intellektuelle og Det totalitære, pervertert idealisme?, av Øystein Sørensen, Bernt Hagtvet og Nik. Brandal (red), 2014.

Bakgrunn:

http://neitilislam.blogspot.com/2019/06/hat-og-hatprat-hets-skikane-fobi.html

Tajiks kronikk og kritikken av den (og hvor forfatteren ubetinget og uten nåde ble utestengt fra Vårt Land – ved red. Johannes Morken - på livstid, dvs for alltid):

https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/hatprat-personangrep-horn-morken-og.html

http://neitilislam.blogspot.com/2020/01/johannes-morken-og-morten-horn-revisited.html

Smaker ikke «forumsnekt» og utestengelse fra «forumet» i dagens fromme, kristne offentlighet som en form for fascisme?

https://neitilislam.blogspot.com/2022/01/vitne-til-vanvidd-vitne-til-skrudde-sinn.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/09/har-johannes-morken-fatt-mer-enn-nok-av.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/12/vet-du-at-de-hater-deg-vet-du-at-du-br.html

https://neitilislam.blogspot.com/2024/09/hanvold-og-morken-en-nifs-samlet.html

https://neitilislam.blogspot.com/2023/11/morken-samlet-til-na.html

Skartveits artikkel:

https://www.document.no/2025/04/27/kristi-kjaerlighet-er-blasfemi-for-islam/

Tajik skrev:

«Det muslimer ikke tror på, er at Jesus var Guds sønn eller at han ble korsfestet. Innenfor islam finnes det heller ingen arvesynd å bli korsfestet for. Islamsk monoteisme tillater dessuten ikke en treenighet.»

Kommentar: Er ikke dette en vakker perle av en trosbekjennelse, i vår sekulariserte verden av i dag? Jo, dette er ikke bare lov å si, det er i tillegg så vakkert formulert, og uttalelsen er sogar så helt i tråd med trosfriheten og religionsfriheten her i dette tolerante landet, at vi bare har å istemme – for ellers er vi farlige og bør forbys.

Tajiks formuleringer er så til de grader noe vi bør akseptere og gjøre til vårt eget hjerteanliggende, at vi bare må legge oss på kne og be om frelse, herfra og til himmelen. Tajiks bekjennelse er et strålende eksempel på hvor tolerante vi er blitt, og ingen nevner hvor virkelig gode vi er blitt, ja, så gode at vi ikke-muslimer burde skamme oss og mer, for at vi ikke bare tillater eller godkjenner, men unnlater å gjøre Tajiks ord til vår egen trosbekjennelse til ledestjerne i vårt liv og i vår død?

Vel, kritikk av Tajiks ord ble premiert med evig utestengelse fra Vårt Land, tett etterfulgt av Dagen.

Vi skal sette mer lys og fokus på alt dette i det kommende.

A propos, fra den mer mytiske eller eventyrske sfære i dagens offentlighet:

«Når jeg bruker et ord, betyr det akkurat det som jeg vil at det skal bety!», sa Trulle Rulle hovmodig (…). «Det det er spørsmål om (…) det er hvem som skal bestemme her – du eller jeg», i Lewis Carrol: Gjennom speilet. (Glucksmann, s 73).

Robert Lifton: Uten helt å innse det, har vi utviklet et slags Selv som er tilpasset rastløsheten og flyten i vår tid … Det foranderlige selv springer ut fra forvirring, fra den utbredte følelsen at vi er i ferd med å miste vår psykologiske forankring» … «en slags funksjonell dissosiativ tilstand som opprettholdes av psykisk nummnehet». (Fra The Protean Self, 1993, gjengitt i Hagtvet’s Høyreekstremisme, 2012, s 113 ff: … erfaringsmessig er det fragmenterte, anomiske, konvensjonelle Selvet ofte blitt stående som en fasade eller for å gi et skinn av normalitet, mens psyken bak masken har gjennomgått en heroisk fordoblingsprosess der de eksistensielle problemene som forkrøplet vedkommendes evne til å føle seg levende og betydningsfull, løses, slik at han eller hun føler seg gjenfødt som en «ny mann» eller «ny kvinne». … som understreker den sentrale betydningen «splitting og fordobling» har i terroristenes radikaliseringsprosess … den palingenesen som nødvendigvis må ligge til grunn for den … fra et individ som er klinkende klar over sin egen svakhet til en som er den heroiske og potensielle destruktive formidler av et ideologisk eller religiøst budskap, er dramatisk. Terroristgruppen legger til rette for denne forvandlingen, den tilveiebringer et nytt trossystem … som definerer terrorhandlingen som moralsk akseptabel … som å stå i et større godes tjeneste … « s 114.

Kommentar: Her ser ikke «Hagtvet» - og altfor mange akademikeres fundamentale naivitet - islam proper: Allah påbyr (både religiøst og juridisk) osv … altså den juridico-religico sammenhengen og det juridico-religico fundament. «Hagtvet» ser bare den psykososiale dimensjonen, hvilket i seg selv reduserer boken hans til noe sentimentalt fjas, til et intellektuelt skipbrudd, til hypermagi. «Hagtvets» vinkel tjener bare så altfor enkelt til å gjøre terror i Allah’s navn til noe lett bortforklarlig. Han har med andre ord hverken skjønt poenget eller tatt alvoret.

«Hagtvet» sper på med denne: Det er symptomatisk for perversjonen av sunn individualisering at radikalisering innenfor en narrativ terroroverbygning vanlig vis ledsages av en akutt forvrengning av forholdet mellom og ytre virkelighet der de «nye selvets» indre psykiske verden får langt større betydning enn virkeligheten utenfor. Dette kan betraktes som et uttrykk for forhold som innen psykiatrien betegnes som Alice (i eventyrland) syndromet … hvor Alice først krymper, og så blir stor igjen etter å ha inntatt ulike deler av en (hallusinogen?) sopp. … Ved å ødelegge symboler på «det onde», tror enkelte, særskilt villfarne titaniserte sjeler, at de gjennom noe tilsvarende, skjult magi, vil være i stand til å forårsake sammenbruddet eller ødeleggelsen av hele den «vonde» verden disse representerer (skriver Roger Griffin, eller Hagtvet) …

Kommentar: Det forundrer meg storlig at «Hagtvedt» her nevner «hallusinogen», når han lettere kunne ha nevnt visse former for islam, i stedet for et kjemisk stoff, som en større fare enn bare en sopp, i dette eventyret, som er et veldig realistisk og pregnant bilde på det som skjer ...

Karl Popper (for å repetere, litt selektivt): Oppgir man den rasjonalistiske posisjon til fordel for vektlegging av det man oppfatter som dypere lag i menneskenaturen, vil dette lede til en oppfatning av den rasjonelle tanke som en overflatisk manifestasjon av det som skjuler seg i «det irrasjonelle dyp». Og fordi den dypeste sannhet ikke kan gripes av fornuften, forkastes den rasjonelle dialog og kritiske etterprøving som ytterste appellinstans for påstanders sannhetsgehalt:

Den må skape en tro på at vi «tenker med blodet» eller vår nasjonale arv eller med «vår klasse». Denne oppfatningen kan være presentert på en materialistisk eller spiritualistisk måte. Ideen om at «vi tenker med vår rase» kan kanskje bli erstattet av ideen om utvalgte eller inspirerte sjeler som tenker «med Guds hjelp». Jeg nekter på moralsk grunnlag å være imponert over disse forskjellene. For den avgjørende likheten mellom alle disse intellektuelle ubeskjedne oppfatningene er, at de ikke vurderer en tanke på grunnlag av dens egne meritter».

Og: «Jeg overser ikke det faktum at det er irrasjonalister som elsker menneskeheten, eller at ikke alle former for irrasjonalisme skaper kriminalitet. Men jeg hevder at den som lærer at det ikke fornuften, men kjærligheten, som skal herske, åpner veien for dem som hersker ved hatet» (Hagtvet: Intellektuelle og det totalitære, 2014, s 119).

Fra vårt eget «kornkammer»:

https://neitilislam.blogspot.com/2017/06/allahs-kjrlighet-allahs-nade-grace.html

https://neitilislam.blogspot.com/2010/11/delegger-kjrligheten-kirken.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/01/kjrligheten-godheten-og-livets-tre.html

https://neitilislam.blogspot.com/2018/08/kjrlighet-er-gud-om-bl-bekkevoll.html

https://neitilislam.blogspot.com/2011/03/ateisme-et-beinrangelsprak.html

https://neitilislam.blogspot.com/2012/04/abb-og-vare-spekulasjoner-i-det-onde.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/5-synden-og-syndene-i-islam-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/10/nar-kjrligheten-blir-despoti.html

https://neitilislam.blogspot.com/2023/06/paris-i-flammer-stre-om-brenning-biden.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/01/noen-som-har-det-rett-med-kjrligheten.html

https://neitilislam.blogspot.com/2024/05/stefanus-og-staten-kristen-eller.html

https://neitilislam.blogspot.com/2024/07/kjrligheten-er-ikke-strst-av-alt-pa-tv.html

Videre: Filosofen Karl Popper sa:

«Vi bør kreve retten til å undertrykke de intolerante om nødvendig, selv med makt, for det kan godt hende de ikke har tenkt å møte oss med rasjonelle argumenter, men tvert om forkaste all argumentasjon. De kan komme til å forby deres tilhengere å høre på rasjonell argumentasjon og i stedet instruere dem til å møte argumenter med knyttnevene eller med pistoler. Vi bør derfor i toleransens navn kreve retten til å ikke tolerere de intolerante.»

http://neitilislam.blogspot.com/2022/08/antifa-etter-crash.html

Terje Emberland kommenterer slik, (i en artikkel som bl a tar for seg den liberalteologiske presten og forskeren Schjelderup):

Irrasjsonalismen fører altså til at fokus ikke rettes mot meningenes kvaliteter som sådan, men mot personen som ytrer dem (meg: Jfr Tajik her). Dette leder lett til en inndeling av mennesker i de som har og de som ikke har del i den dypere og usigelige sannhet. Sannheten er altså forbeholdt en utvalgt gruppe, anført av åndelig klarsynte profeter. Nært forbundet med irrasjonalismens autoritetstro er altså tilbøyeligheten til et dualistisk syn på menneskeheten og til elitisme.

Emberland nevner Hauers nazistiske ny-hedenskap (hvor irrasjonalismens totalitære potensiale slår ut i full blomstring).

… Schelderups religionsoppfatning innebærer ingen tvingende grunner til å avvise Hauers tyske tro. Tvert imot er den fullt ut forenelig med hans egen religionsfilosofiske posisjon. Når han etter et par år tar et oppgjør med nyhedenskapen, er det ikke på grunnlag av hans syn på religionens vesen, men ut fra hans egne etiske holdninger – hans universalistiske kjærlighet til menneskeheten. Popper er påpasselig med å påpeke at irrasjonalismen også kan få slike mer menneskevennlige konsekvenser, men presiserer:

«Jeg overser ikke det faktum at det er irrrasjonalister som elsker menneskeheten, eller at ikke alle former for irrasjonalisme skaper kriminalitet. Men jeg hevder at den som lærer at ikke fornuften, men kjærligheten skal herske, åpner veien for dem som hersker ved hatet».

Schelderup forble altså, med Poppers formulering, en irrasjonalist som elsket menneskeheten.

(Fra Øystein Sørensen, Bernt Hagtvet og Nils Brandal (red.): Intellektuelle og det totalitære, pervertert idealisme?, Dreyer 2014, s 177 ff.).

Kommentar: De kristne som ikke tålte kritikk av Tajik, som nevnt, kan mistenkes for å løpe en slags ærend for fascisme, - godhetsfascisme, fordi de forsøker å lage en helt ny tro og religion her i landet, ved å ta opp Tajiks islamske trosbekjennelse i vår opprinnelig kristne bekjennelse. Disse mennskene forsøker å få oss til å gå inn i nyhedenskapen med det aller letteste hjerte, fordi de ikke skjønner noe annet enn at det gjelder om å fremstå som overmåte god og tolerant, og fordi de har stålsatt seg med en intoleranse de selv forguder som toleranse.

Robert Fisk: Han hadde intervjuet bin Laden flere ganger på 1990-tallet. Han fordømte terrorangrepet 9. 11, … i møte med steinkastende afghanske flyktninger … barn og ungdom som slo ham til blods og knuste brillene hans, konkluderte han høsten 2002 med at brutaliteten han ble utsatt for var «helt og fullstendig noen annens skyld, vår skyld … jeg vil ha angrepet Robert Fisk og alle andre vestlige som jeg kunne få tak i … (forf. kommentar: Det var altså alle vestlige, uansett hva de hadde gjort eller ikke gjort, som var legitime mål for de undertryktes kamp … ).

Individuelt ansvar hos de angrepne eller individuell dømmekraft hos angriperne, eksisterte ikke … (Fra Intellektuelle og det totalitære, Pervertert Idealisme? s 274, hvor vi også finner denne innsikten fra Hanna Arendt, s 352: Hvis vi da spør, hvem er så den ideelle undersått for et totalitært regime? Svaret er ikke den overbeviste nazist eller kommunist, men mennesker som ikke lenger klarer å skille mellom virkelighet og fiksjon og mellom sannhet og løgn (the standards of thought).

Arendt advarte forøvrig mot «logicality» og så ensomhet som en slags forklaringsmodell til den totalitære væremåte. Karl Jaspers – som forsvarte kristendom, mot Nietzsche, som egentlig var helt avhengig av kristendommen for sine tanker - var for henne en tenker som aldri mistet sin forbindelse med virkeligheten. Han var i så måte med få unntak, et unntak i vestlig idehistorie. (Se for øvrig hans bok om Nietzsche og kristendommen!).

Litt om nazismen:

Som nasjonalsosialismen generelt, gir SS-ideologien uttrykk for en dyp mistro til fornuften. Opplysningstidens universalistiske sannhetsbegrep skal erstattes med en instinktiv og «organisk» tilnærming til virkeligheten. Sant er det som tjente kampen for rasen og folkefellesskapet. Den viktigste kunnskapskilde er ikke den kritiske fornuft, men de inspirerende myter. Dette får konsekvenser for hvordan ideologien blir formidlet. Som … påpeker, blir ideologien ikke så mye presentert tekstlig som helhetlig tankebygning, men som oftest i form av en rekke myter og forestillinger … som skal appellere mer til følelsene enn til forstanden, s 200 og Terje Emberland, s 210: Det er Himmlers eksplisitte intensjon å skape en ny religion som i ett og alt skal erstatte kristendommen … gi grunnlag for en ny livsform gjennom en ikke-kristelig artsegen verdensanskuelse … SS trengte ingen «formidler mellom seg og Gud, (Nb: akkurat som i islam, og helt i tråd med Tajik, som det ble forbudt å kritisere).

Hvem var Robert Fisk?: Norsk «utgave» av Fisk:

… eksemplifisert i tilfellet Karsten Nordal Hauken fra Norge, en venstre-aktivist. Han ble voldtatt analt av en somalisk «migrant refugee» som i 2006 ble returnert eller deportert tilbake til hjemlandet. Hauken beskrev seg selv på en kommentar som «feminist» og «anti-rasist». Hauken ble «consumed by an overwelming sense of guilt after the rape», skriver Glazov. «He was deeply saddended to see his rapist forced out of the country, he emphazised that the violator was not responsible for his actions … because he was a product of an unjust world and an upbringing marked by war and deprivation». s 124.

https://neitilislam.blogspot.com/2019/01/jihadist-psychopath-arets-bok.html

Har Goethe fremdeles noe viktig å fortelle oss i dag: :

http://neitilislam.blogspot.com/2025/04/har-jan-hanvold-og-karismatikken.html

Mjaaland og topoi:

http://neitilislam.blogspot.com/2024/12/ma-du-ha-iq-for-kunne-tro.html

https://neitilislam.blogspot.com/2024/12/frykter-du-deportasjon-av-muslimer-i.html

Om Anfindsen :

https://neitilislam.blogspot.com/2024/12/anfindsen-nok-en-salto-mortale.html

https://neitilislam.blogspot.com/2024/12/hvorfor-publiserer-inyheter-document-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2024/12/du-skal-na-svpe-dine-nyfdte-i-krybben-i.html

Om bla Hølderlin:

lørdag 28. desember 2024:

Islamkritikk er muslimhat - noen vil ha det slik, fordi ...

https://neitilislam.blogspot.com/2024/12/islamkritikk-er-muslimhat-noen-vil-ha.html

Det kan kanskje være nyttig å minnes Johannes Morken, som den gang var redaktør for Verdidebatt i avisen Vårt land, (han jobber nå som redaktør i Stefanusalliansen, (med hovedvekt på «trusfridomen», en frihet han neppe kan ha forstått i særlig dybde).

Jeg gjør her, som Gunnar Skirbekk, oppmerksom på dette enkle faktum: Religionsfriheten innebærer frihet til å kritisere religion, ikke bare frihet til å praktisere en religion. … Når en tar religionen på ordet, teologisk sett, oppdager en at faren er stor for at fromme personer havner i ufrivillig blasfemi dersom de søker å begrunne bestemte klesplagg og matformer med referanser til Gud og de hellige skrifter …

Kommentar: Skirbekk ser poenget, uten å se det helt. Han snakker som om Gud og Allah skulle være identiske og han forkludrer dermed sitt eget «budskap» (og det er rart at dette stykket av Skirbekk fikk plass i Hagtvedts m fl’s bøker). Hovedpoenget står imildertid klart: Kritikk av religion er en rettighet på like fot med at det er en rettighet å tro fritt … (Fra Sørensen, Hagtvedt og Steine, Politikk og religion, en farlig kombinasjon – 2012).

Skirbekk minner oss på Middelalderen: For Kant dreier kritikk seg om lutrende utprøving, ikke en avvisning av den praktiske fornuft, jfr rollen til Djevelens Advokat i forbindelse med prosessene for helgengjøring i Middelalderen: Motargumenter som må fram og som må prøves før vedtak blir fattet; advokaten var den sanne forsvarer av troen. S 161, i boken Politikk og religion, en farlig kombinasjon?

Kommentar: Det Vårt Land - og dens representanter i denne saken -, presterer, i denne saken, hvis ikke mange fler, over hele linjen, er å gjøre seg til Djevelens Advokat for islam.

Skirbekk kommer med noe som burde ses på som en selvfølge, men som av flere motarbeides, både teoretisk og i praksis:

«Like som det er viktig å sjå religionan i eit politisk perspektiv, t.d med tanke på totalitære tendensar, er det også nyttig å ta dei på alvor teologisk sett».

Kommentar: Så ufattelig tafatt. Og hva skjønner dagens liberalteologer – og Den norske kirke? s 143.

Hagtvet bygger på Talmon: Med ryggdekking i uavviselig vitenskapelig innsikt, nærmest en betongaktig scientisme og en selvsikker forestilling om historisk uavvendelighet, gikk Lenin i gang med det store eksperimentet i et primitivt bondeland. «Der Robespierre var tvunget til - og ved hjelp av terror, å forberede sitt dydens rike … kunne Lenin bli rettledet av ufeilbarlige analyser av en objektiv realitet samt historiske og økonomiske lover», s 128.

Kommentar burde være unødvendig, men se på hva islam kan gjøre med mennesker og makter? Islam er DIN – tilnærmet naturen eller gud selv – som fundament for sin tro. Men bare så altfor få vil skjønne dette viktige aspektet i helhetsbildene man forsøker å danne seg, i all feighet, og i frykt for å «støte noen». De ikkemuslimer som kan håpe på konkret støtte og hjelp fra samfunnet, kirken, fagforeningene, skolen, bankene og (de som gjemmer seg i hauger av) storkapital mot å bli støtt, er få, om noen.

Hagtvedt om Hanna Arendt: «Logiskhet» - logicality - er et utslag av ubarmhjertig logisk konsistens: Den betongsikre deduksjon fra førsteprinsipper til konkrete handlingforskrifter totalt avsondret fra empirisk kunnskap – og dette skyldes frykt for å motsi oss selv …

… Når islam blir bestemt å være selve antitesen til europeisk kultur, følger det logisk å deportere muslimer, eller drepe dem. Alle. … da inntrer demoniseringen … s 334, i Høyreekstermisme, 2012.

Kommentar om siste ovenstående setning: Jeg tror Hagtvedt er litt for villig til å trekke konklusjoner ut fra Hanna Arendt her. Han går i logiskhetens felle, hennes felle, og den felle både hun og Hagtvedt selsagt nettopp ikke vil gå i.

https://neitilislam.blogspot.com/2024/07/frsteprinsippene.html

https://neitilislam.blogspot.com/2018/03/terje-tvedt-det-internasjonale.html

https://neitilislam.blogspot.com/2012/06/gule-oikofascist.html

Meg: … Korrespondens foreligger når vi føler at det er sant som stemmer med hva sansene og fornuften (i skjønn forening) forteller oss foreligger. Koherenstenkning oppfattes som sant det som er logisk og konsistent og med «indre nødvendighet » i et system, skal det henge sammen. Et politisk system eller en politisk ideologi kan både være korrespondansorientert og koherensorinterte, for ikke å si «koherensdominerte etc». Det samme gjelder gudstro og religion. Like vel gjelder det allment, at vi ikke kan avtale at sannheten og virkeligheten ikke hører sammen, og ingen logikk eller innsikt kan overleve med et absolutt principium som forteller at «hjerter og hjerner» helt kan koble ut den sansbare eller målbare virkeligheten på bekostning av det logiske systemet som får alt til å henge sammen kun via koherensprinsippet. Høres tilforlatelig ut? Vel, i praksis vil de fleste her bli henvist til en funksjonen som «diktere», stilt overfor virkelighetens mange omskifteligheter … :

https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/den-nye-private-overguden-det-har.html

Litt modus ponens etc:

https://neitilislam.blogspot.com/2020/06/hvit-taushet-er-vold.html

Litt om bl a troper:

https://neitilislam.blogspot.com/2024/02/kjempefarlig-stort-fakkeltog-for-strre.html

Se om DIN:

http://neitilislam.blogspot.com/2015/01/om-hvorfor-det-gar-sa-galt-om-islam-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2012/08/ekteskapetnihilismen.html

Hagtvet siterer Linz: … tiltreknngskraften til disse trossystemene omfatter nemlig ikke bare demagoger, partiaktivister og tilhengere av de forskjellige bevegelsen … men også høyt utdannede og intelligente mennsker. Hagtvet: Igjen har vi å gjøre med et fascinasjonsproblem (sic). s 130.

Rousseau: Om folket ikke ønsker den – allmennviljen – må folket bli brakt til å ville den, for den er er latent i folkets vilje …

Talmon: Det forelå intet behov for å mobilisere massene for å sette den revolusjonære avantgarde (eliten) i stand til å iverksette folkets egentlige vilje. I det øyeblikk eliten er kommet til makten, må den bli gitt armslag for å realisere denne viljen i all dens renhet (sic). Massenes a priori samtykke til hva lederskapet måtte gjøre, kan tas for gitt, og hvis dette er tilfelle, kan det fortsette med politisk aktivitet fra massenes side … ikke annet enn åpne for kontrarevolusjonær list … dette er prototypen på en autoritær mentalitet …

Kommentar: Man kan jo i dette lett se noe som vår i utgangspunktet ikkemuslimske elite i dag gjør seg blind for, dette at ekstremistene eller eliten blant muslimene kan forsøke å etterligne og gjennomføre det Lenin og hans kamerater på toppen gjorde, ved å tenke og gjøre likedan her i Vesten.

Alfred Cobban … slo ned på logiske problemer ved Talmon … «En ting var å etterspore avstamning (idehistorisk), det er lett hvis vi tenker bakover. Like enkelt er det derimot ikke å gå den andre veien. Da kan vi lett skape «en illusjon av en nødvendig kjede av årsak og virkning. Slik kan en etterspore en rekke innflytelsesområder fra Stalin tilbake til Lenin, Marx Hegel, Kant, Rousseau, Locke og Hooker og Aquinas. Hvert ledd i kjeden er gyldig; likevel må vi innrømme, at selv om det er fellestrekk og affinitet mellom Aquinas’ forestillinger og Stalin, har helheten en åpenbart mindre verdi enn delene».

Talmon selv sa at han studerte «bevissthet og trosformer»! Talmon beklaget at religionen var svekket, og han savnet særlig arvesynden … han savnet religionen fordi den hadde gjort fremveksten av utopisk tenkning mulig … s 114

Og: Fornuften er tross alt en samlende egenskap, som har menneskehetens fellesskap som objekt og formål. Høyretotalitarianismen benekter en slik fellesmenneskelig evne og egenskap og tar avstand fra universelle verdier. For Hitler var enhver mennskerettighetstanke blott og bart bløtaktig humanitetessentimentalitet. Goebbels var bevisst på at nazirevolusjonen ville bety en endelig fornektelse av «ideene fra 1789». … Venstresiden mente at mennskenaturen er perfektibel også i sin essens, det vil si kan åpnes for en uendelig forbedring, mens høyresiden preker vold som egnet middel til å holde orden på underdanige og gjenstridige undersåtter … s 113.

Se min egen: https://neitilislam.blogspot.com/2014/09/de-nye-sofistene.html

Emilio Gentile: … en religion for å definere sin oppfatning av politikk som en integralistisk erfaring og en kraft for total regenerasjon som skulle føre til fremveksten av en ny sivilsasjon og en ny mennskehet. På den måten bidro de til å legge grunnlaget for sakraliseringen av politikken. Mussolini, den ateistiske sosialisten, trodde på en «religiøs forståelse av sosialismen». Antonio Gramsci var enda mer kategorisk. I 1916 proklamerte han at sosialismen «er den religionen som må ødelegge kristendommen. Religion i den forstand at den også er en tro, at den har sine mystikere og praktikere, og religion fordi den har erstattet ideen om katolikkenes transcendentale Gud med troen på mennskets og dets overlegne kraft som en enkel åndelig realitet».

Kommentar: Man skulle nesten tro at Morken og Tajik – som sosialist - hadde pugget Gramski, for å kunne ødelegge kristendommen. Tajik via en vag islamisme, Morken ved å støtte Tajiks jomfruelige perletekst, eller sosialistiske og islamske perletekst, (med kaffeeye på, bl a på Stortingets talerstol, nærmest parallelt med Stoltenberg), (som er det vi egentlig tar opp her).

Hagtvet: Når det gjelder revolusjonær kultur, ble også helliggjørelsen av vold som et instrument for regenerasjon viktig …

Kommentar: Tar han dette ut fra løse luften, fra sosiologien, antropoligien og psykolgien? Eller ser han ikke de hellige tekstene som islamistene tyr til, og helliggjør, ja, blir betalt for å underlegge seg, om så med selvmordsmyrding?

Benedetto Groce: «Religion fødes ut av behovet for orientering når det gjelder liv og virkelighet, av behovet for et begrep som definerer livet og virkeligheten. Uten religion, eller heller uten denne orienteringen, kan en enten ikke leve, eller en lever ulykkelig med en splittet og jaget sjel. Det er absolutt best å ha en religion som stemmer overens med filosofisk sannhet, men det er bedre å ha en mytologisk religion enn ikke å ha noen religion i det hele tatt. Og siden ingen ønsker å være ulykkelig, forsøker alle, hver på sitt vis, bevisst eller ubevisst, å danne sin egen religion».

Kommentar: Dette er selvsagt helt «bull» i de fleste muslimers tankeparadigmer. Men ganske klart i den vestlige tenkemåten, og det er dette som bringer oss til fall – tro du meg.

https://neitilislam.blogspot.com/2012/06/det-neo-kommunistiske-diktatur-i.html

Om ulike former for kommunitarianisme:

https://neitilislam.blogspot.com/2020/08/dagen-gilje-og-knutby-hva-kan-gjres-mot.html

Farlig farvann?

https://neitilislam.blogspot.com/2022/05/farlig-farvann-presupposisjonell.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/06/hvit-taushet-er-vold.html

Om troper bl a:

https://neitilislam.blogspot.com/2024/02/kjempefarlig-stort-fakkeltog-for-strre.html

Fredrik Stjernfelt referer i "Høyreekstremisme, ideer og bevegelser i Europa", 2012, til Harold Brackman, 2011, som regner opp 5 punkter som viser at al-Banna, som burde være kjent for de fleste nå, tok i bruk fascistiske prinsipper: 1) Førerprinsippet, 2) Partiorgnisasjonen som revolusjonær avant-garde (jfr Lenin og eliten), 3) Dødskult 4)Foregivelse av demokrati, utnyttelse av demokratiske struksturer til maktovertakelse 5) Hård antisemittisme (henimot fokemordsplaner). S 254.

Kommentar: Stjernfelt øsker tydelig å gjøre distansen til islam proper så vid som mulig. Stjernfelt er ikke alene om denne akademiske manøveren. Men hva er sannheten? Jo, at islam rent faktisk har a lot of fascisme i seg, iboende, men dette våger nesten ingen i dag å si høyt.

Hagtvet har en grei beskrivelse av Raymond Aron og Julian Benda i "Intellektuelle og det totalitære", s 246:

Aron: Ideologiene er de intellektuelles opium; de intellektuelles ideer var ikke produkt av personlig og forutsetningsløs søken … de overser eller nedvurderer århundre lange tradisjoner …

Benda: … sviket består i å svikte den frie, sannhetssøkende, og tilpasse seg de tankemessige konjunkturer … ideologisk fastfrysing, s 246.

Hagtvet om Johan Galtung: Han opphøyer seg til dommer over en forsvarsløs fange … han har en lang historie som diktaturets håndlanger og leiesvenn …

https://neitilislam.blogspot.com/2012/05/galtung-pa-al-jazeera.html

https://neitilislam.blogspot.com/2010/10/galung-es-volt-galtung-vil-det.html

Mine egne tilnærminger i all denne forvirringen, se her:

https://neitilislam.blogspot.com/2019/02/er-du-spr-kan-du-avtale-gud.html

http://neitilislam.blogspot.com/2019/01/kjrligheten-godheten-og-livets-tre.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/11/et-lite-kosmos-eller-avbilde-for-i-dag.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/10/hva-er-tro-hva-er-frihet-det-store.html

Skartveit: Sitat og kopi:

… Det er blitt lest fra Koranen i norske kirker, ikke bare i forbindelse med påsken, men også i anledning muslimers feiring av eid al-fitr. Uproblematisk, sier representanter for Kirken, uten at de prøver å forklare hva islam og kristen tro handler om, og om det er mulig å forene dem.

Dagens tekst gir oss et godt utgangspunkt for en liten refleksjon knyttet til vår forståelse av Gud. Vi møter disippelen Tomas, som krevde bevis for at han skulle tro på en oppstått Jesus, noe altså Jesus ga ham, med det resultat at Tomas anerkjenner Jesus som Guds sønn.

På grunn av syndefallet var mennesket fortapt, (Meg: ?) som syndere kunne han ikke invitere oss inn til det aller helligste. Men Gud elsket altså mennesket så høyt at han ga sin egen sønn, og det er han som møter Tomas, uten å anklage ham. Jesus forstår at bevis er viktig, han er tross alt sannhetens og dermed fornuftens utgangspunkt. På samme måte som han er kjærligheten og livets kilde. Men slike egenskaper begrenser også Guds allmakt. Gud tåler ikke synd, og det førte til at han måtte la sønnen gjennomgå den smerten forsoningen innebar.

En slik forståelse av Gud er blasfemi for muslimer. I deres øyne er dette et bilde på en svak Gud.

En av dem som forklarer dette godt, er Hadia Tajik. For en del år tilbake hadde hun en artikkel i Vårt Land der hun skrev om sitt forhold til jul som muslim. Artikkelen er avklarende, for den viser tydelig hvordan islam kolliderer med selve kjernen av kristendommen.

Hadia Tajik skriver at:

For mange høres dette ut som en rent teologisk utledning uten praktiske konsekvenser for den troende. Men disse dogmene gjør altså islam til den diametrale motsetningen til kristen tro, og forklarer islamske sivilisasjoners historie: Det handler om forståelsen av allmakt.

En avvisning av arvesynden og behovet for en korsfestet Jesus Kristus betyr at man vektlegger nødvendigheten av allmakt på bekostning av sannhet, absolutt godhet og rasjonalitet. Allah er en skaper som ikke kan forholde seg til begrepet synd i kristen forstand, dvs. handlinger som Gud ikke tåler. Ettersom Allah er fullstendig monoteistisk og allmektig, vil alle handlinger måtte utgå fra ham, også det kristne kaller synd. Det betyr at Allah må vedkjenne seg alle handlinger som finner sted.

Kjærlighetens vesen forutsetter frihet, ingen kan tvinges til å elske, og Faderen ofret ikke sin egen sønn for å tvinge noen til en relasjon de ikke ønsker. I kristendommen har vi derfor en Gud som gir mennesket en fri vilje og ansvar for egne handlinger, en Gud som lider med de lidende og sørger med de sørgende. For med Treenigheten får moral og rettferdighet en guddommelig forankring, fornuften et guddommelig utgangspunkt og frelsen sikres i den nye pakt.

Eller som C.S. Lewis sier det:

Hvis Guds uforanderlige hjerte kan bli påvirket av «dukker» han selv har laget, er det hans allmakt og ingenting annet som gjør at han frivillig underkaster seg disse følelsene. Det vitner om en ydmykhet som overgår all forstand.

Allah er derimot relasjonsløs, dvs. han er fullstendig én. Det innebærer at han ikke kjenner kjærlighet, for kjærlighet er relasjonelt betinget, og uten relasjoner er det meningsløst å snakke om kjærlighet. Det kommer da også klart fram i islam at Allah ikke skapte verden og mennesket for å inngå en relasjon med mennesket. Allahs relasjon til mennesket er menneskets underkastelse, ikke en far-sønn-relasjon.

Den viktigste konsekvensen av Allahs relasjonsløshet er at han blir fullstendig allmektig. Slik kjærligheten i Treenigheten var avgjørende for menneskets frihet, blir Allahs mangel på kjærlighet utgangspunktet for menneskets slaveri under hans allmektige vilje. En relasjonsløs guddom kan ikke akseptere at andre skapninger er frie, det vil undergrave hans allmakt. En allmektig guddom kan ikke la seg begrense eller forhindre av noe. Når Treenigheten begrenses av sin egen hellige kjærlighet, er det blasfemi i islam.

Men da blir enhver forståelse av moral og sannhet umulig, og årsaken er like skremmende som den er opplagt. For det første kan ikke Allah la seg binde av noe, han kan ikke som Treenigheten inngå en pakt med mennesket, alt må være mulig for ham. For det andre blir enhver moralsk diskusjon umulig, for begrepet moral forutsetter en fast grunn å relatere en handling mot.

Men for Allah er det ingen andre enn ham selv. Allah er alt og intet. Alt som skjer, inntreffer etter hans vilje. Han kan ikke la seg binde av et begrep han ikke kjenner. For ham er kjærlighet en umulighet, og den eneste mulige konklusjonen er at Allah blir amoralsk. Ikke umoralsk, for Allah kan ikke forbryte seg mot noe han ikke kan være.

Det var dette pave Benedikt XVI talte over i Regensburg den 12. september 2006, da han forklarte hvordan islam blir en irrasjonell religion som en følge av at i «muslimsk lære er Gud absolutt transcendent. Hans vilje er ikke bundet av noen av våre kategorier, selv ikke av fornuftskategorien».

Det er derfor vanskelig å finne en verre «forbrytelse» mot kristen tro enn det å trekke inn islam under påskehøytiden.

Det er på tide vi snakker sant om hva som skiller kristne og muslimer som troende. En såret Gud er for muslimer en Gud som i sin uendelige kjærlighet lot seg ydmyke og forpliktet seg til en ny pakt, det mest blasfemiske de kan tenke seg. For kristne er denne kjærligheten det vakreste de kan erfare.

Fra egen «kolleksjon»:

https://neitilislam.blogspot.com/2012/04/allah-er-ikke-hellig.html

https://neitilislam.blogspot.com/2012/11/kristendommen-er-heldigvis-klart.html

https://neitilislam.blogspot.com/2023/11/den-avgjrende-krigen-om-vare-sinn-og.html

Om bl etisk (legitim) absoluttisme:

https://neitilislam.blogspot.com/2019/11/11-synden-og-syndene-i-kristendom-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/02/br-human-etisk-forbund-na-ta-kvelden.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/11/11-synden-og-syndene-i-kristendom-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2011/03/den-fataleog-evige-forskjellen.html

https://neitilislam.blogspot.com/2010/12/islam-betyr-ikke-hva-muslimer-flest.html

http://neitilislam.blogspot.com/2022/09/religion-og-psykologi-definisjoner.html

http://neitilislam.blogspot.com/2023/01/religion-noen-spennende-definisjoner.html