Kjære Russland: Hva feiler det deg! Hvor mye skal du lide, og hvor lenge skal du vel kanskje lure deg selv?
Vi husker din dr Zhivago, dine «Bazarows barn”. Vi husker din tsar, som ble myrdet av dine bolsjeviker, en tsar i nær familie med vår egen konge.
Vi husker Napoleon med sitt tilbaketog i vanære overfor dine tapre «livegne» og den bitende kulden, som de blinkende sabler ikke helt visste å hugge i.
Vi husker dine dristige og nyskapende komponister og forfattere. Vi huske Peter den store med sine hypermoderne skip skapt av importert europeisk fornuft og teknikk, som fremmedlegemer på tørre stepper, hvorav ett ble senket utenfor svenskekysten, med list overfor teknisk overlegenhet.
Vi husker den nydelige Leika, skutt ut over atmosfæren, før amerikanerne fikk summet seg.
Vi husker romfarer Gagarin med sitt vinnende arbeidersmil. Vi husker Sputnik som en vandrende stjerne på dagslys himmel. Vi er ikke ferdig med Dostojevskijs eksistensielle spørsmål og Solzhenitsyns Gulag. Vi husker ennå Storinkvisitoren. Vi husker Glasnost og Perestrojka.
Vi husker seieren i Berlin.
Vi må først få med oss at Arne Treholt er død, 80 år gammel. Han ble dømt for spionasje for Sovjetunionen på 70-tallet. Han ble benådet etter noen år i fengsel. Han siste hjem ble i Moskva. Han skal ha blitt en meget vellykket forretningsmann og godt likt av de fleste og ble ansett for å ha evnene til å bli en betydelig politiker på nasjonalt nivå. Det har vært reist en del tvil om bevisene mot ham var gode nok. For noen prominenser i dag er det ikke så «fali å være spion», ser det ut for. Mange vil derfor ha dommen opphevet. Underliggende her er et syn som har skrekk for indirekte beviser eller valide indisier og som mentalt «krever» å bortse fra det som kalles forensisk bevisføring eller abductive reasoning. Det vil ha fakta, (som de gjerne kan manipulere som de vil).
https://neitilislam.blogspot.com/2021/01/mimir-kristjansson-redaktr-gilje-og-de.html
Når vi her skal vurdere påstanden om Kirills rolle som spion, kan vi ikke samenligne med Treholt, som ble ansett for å være landsforræder. Det samme kan man ikke si om Kirill, snarere tvert imot, se under. I Russland er kirke og stat knyttet sammen på en måte som ofte er helt uforståelig for det typisk vestlige sinn. Vi skal også huske at det for ikke mange år siden ble oppfattet som en forferdelse at en kardinal i Polen plutselig ble avslørt som en spion for DDR – et rent spionvelde.
Den katolske kirke avsatte ikke kardinalen og man kan
spørre hvorfor: Opportunisme, rene nyttefilosofiske betraktninger, praktisk
fornuft, politisk nødvendig og slu beleilighet? Se Putin
og Russland
Russland, here we go:
At patriark Kirill – i den russisk ortodokse kirke - var spion for KGB i Sovjet-tiden, og kanskje langt inn i etterdønningene og begynnelsen på nye etterdønninger, burde kanskje ikke forundre noen, med de tette bånd det er mellom kirken i Russland og Staten, på prinsipielt/teologisk grunnlag. For dette båndet er nærmest institusjonalisert eller «usynlig konstitusjonelt – det er bare slik det er og slik det bør være, synes mange russere og putinister å mene.
En samlet eller homogen stat synes bedre enn en splittet
stat og tingene blir bare mye klarere. Den vanlige russiske kirkegjenger føler
trygghet, de trenger ikke å bekymre seg, diskutere og bli uenige. Kirken holder
anarkiet stangen, og staten trenger kirken tro – og lojalitet. Hvorfor skal
ikke rett myndighet få tenke for en, og finne de beste løsningene, i den stadig
pågående kamp for å innføre det gode på denne jord? Ledelsen er så å si betalt
for å ha bedre oversikt og innsikt i tingene. Vi legmenn må bare stole på at de
gjør rett og rettferdighet for seg.
Sett litt utenfra kan man lett se fordelen for begge parter her, både for Kirill, ikke først og fremst som egen person, men som representant for kirken, og Putin som representant for staten og Russlands ve og vel per se. Kirill ønsker og vil komme nærmere makten, noe som kan bidra til mer dialog og større samforstand – alt blir klarere og tryggere. Man må faktisk forutsette at dette er mulig og at begge parter ser samarbeidet som helt naturlig, ønskelig og nødvendig, både på mikro- og makroplanet, både kulturelt og politisk. Nyttig, hederlig og legitim utveksling av erfaringer og prognoser skal man ikke forakte prima facie.
Dessuten vil et slikt forhold neppe betraktes som en
slags gjensidig spionforhold av partene selv, dette selv om det skulle ligge en
trussel i selve invitasjonen til et slikt samarbeid allerede i utgangspunktet. Gjensidig
paranoiditet grunnet systemet, er ikke uvanlig, som vi vet. Hvor unnskyldelig
den kan være, er en sak for seg. Det er snakk om to likeverdige parter har,
selv om den ene sitter på maktopsjonen og den andre «bare» på «den åndelige
makten».
Ja, slik kan en tenke og slik tenker nok mange. Vi
kjenner oss knapt igjen i dette. Det er fremmed for vårt demokrati og vår demokratiske tankegang, vil vel de fleste si her i landet og mange her i landet
vil tro at Kirill, som representant for den russisk ortodokse kirke, ikke er
kristen i det hele tatt. Ja, noen uttaler seg som om Kirill – sammen med Putin,
statsoverhodet – er nærmest for antikrister og antikristne å regne, i en slags
uhellig union. I hvert fall er de fascister, hevder fler kristne, på
redaktørplass.
Den historiske konteksten:
Den revolusjonæres katekisme er den russiske nihilisten Sergej Gennadijevitsj Netsjajevs (1847-1882) strenge oppskrift på hvordan den revolusjonære skal og må leve. Den gir et forsvar for terrorisme og vold i det godes tjeneste. Hos Netsjajev helliger målet middelet til den ytterste konsekvens. Teksten har blitt lest og brukt av politiske bevegelser rundt den russiske revolusjonen, men også mye senere av blant andre Rote Armee Fraktion i Tyskland og Black Panther Party i USA på 1960-og 70- tallet. Det siste tiåret har teksten blitt trukket frem i forsøk på å forklare og forstå vår tids terrorhandlinger. Teksten blir utgitt med et forord av Peter Normann Waage, som både plasserer Den revolusjonæres katekisme i en historisk kontekst og ser den i lys av vår egen samtid.
https://www.solumbokvennen.no/products/den-revolusjonaeres-katekisme
“A
revolutionary is a doomed man. He has no private interests, no affairs,
sentiments, ties, property nor even a name of his own. His entire being is devoured
by one purpose, one thought, one passion – the revolution. Heart and soul, not
merely by word but by deed, he has severed every link with the social order and
with the entire civilized world; with the laws, good manners, conventions, and
morality of that world. He is its merciless enemy and continues to inhabit it
with only one purpose – to destroy it.
A revolutionary "must infiltrate all social formations including the
police. He must exploit rich and influential people, subordinating them to
himself. He must aggravate the miseries of the common people, so as to exhaust
their patience and incite them to rebel. And, finally, he must ally himself
with the savage word of the violent criminal, the only true revolutionary in
Russia".[13]
The book was to influence generations of radicals and was re-published by the Black Panther Party in 1969, one hundred years after its original publication. It also influenced the formation of the militant Red Brigades in Italy the same year.[14] «
https://en.wikipedia.org/wiki/Sergey_Nechayev
Ifølge Solsjenitsyn bl a, ble det i
80-årene som gikk forut for Revolusjonen henrettet 17 mennesker hvert år i
gjennomsnitt. … Mer enn 1000 personer ble skutt hver måned i 1918 og 1919. I
1937-1938, da Stalins terror var på sitt høyeste, ble mer enn 40 000 mennesker
henrettet månedlig i dette paradisiske samfunnet, skriver Peter Normann
Waage, s 167.
https://neitilislam.blogspot.com/2023/02/religionen-putin-og-vesten.html
John
Kvalbein forteller:
Noen historiske erfaringer kan hjelpe oss til å sette den
aktuelle familieoppløsningen inn i et større perspektiv.
Det russiske sex-eksperimentet
Lederskapet i den russiske revolusjonen hadde som mål å
ødelegge ekteskapet og familien. Ekteskapet ble betraktet som en borgerlig og
kapitalistisk institusjon som måtte avskaffes. «Fri kjærlighet» ble glorifisert
etter «glass-med-vann»-teorien: Om en person er tørst, er det uvesentlig
hvilket glass han bruker til å tilfredsstille tørsten, - like uviktig er det
hvordan man tilfredsstiller sex-hungeren sin.
Den seksuelle revolusjonen ble gjennomført i årene 1918
til 1926. Lovverket ble endret 16. sept. 1918. Skillet mellom lovlig ekteskap
og tilfeldig sex ble opphevet. Den kommunistiske loven talte nå bare om
«kontrakter», og disse kunne inngås for en udefinert eller definert periode –
et år, en måned, en uke eller en eneste natt. Man kunne gifte og skille seg så
mange ganger man ville. Skilsmisse kunne oppnås uten at den andre parten ble
underrettet. Det var ikke nødvendig at samlivet ble registrert.
Førekteskapelige forbindelser ble oppmuntret, og utenomekteskapelige forhold
betraktet som normalt. Adgangen til abort ble liberalisert. Kvinnene skulle ut
i arbeidslivet.
Hva ble så resultatet? På fruktene skal treet kjennes,
heter det. Etter få år var horder av ville, hjemløse barn blitt en
samfunnsfiende. Millioner av liv forliste, ikke minst unge jenter gikk til
grunne. Skilsmissetallet steg voldsomt. Familieoppløsningen resulterte i
psykonevroser. Arbeidsinnsatsen i de nasjonaliserte fabrikkene ble svekket.
Konsekvensene av Sovjet-Russlands sex-revolusjon var så
sjokkerende at den kommunistiske regjeringen ble tvunget til å reversere sin
politikk. Propagandaen om «glass-med-vann»-teorien ble nå erklært å være i
strid med revolusjonen. Avholdenhet før ekteskapet ble fremstilt som et ideal.
Skilsmisselovgivningen og abortloven ble radikalt strammet inn. Først etter
1930, da oppgaven med å tøyle den seksuelle friheten var omtrent fullført,
oppnådde landet økonomisk, industriell og kulturell vekst.
Sorokin hyller ekteskapet
Den russisk-amerikanske sosiologen Pitirim A. Sorokin
(1889-1968) har skildret dette kommunistiske eksperimentet i sin bok «Den
amerikanske sexrevolusjonen» (1954, norsk oversettelse 1998). Sorokin kjente
den russiske revolusjonen på kroppen. Han vokste opp nord i Russland, tok
utdannelse i kriminologi og ble den første professor i sosiologi ved
Universitetet i St. Petersburg. Hans energiske kamp imot den kommunistiske
revolusjonen førte til at han ble landsforvist fra Sovjetunionen. I 1923 kom
han til USA, der han i 1930 ble den første professor i sosiologi ved Harvard
Universitet i Boston. Han har utgitt en mengde vitenskapelige artikler og bøker
og har mottatt tallrike æresdoktorgrader.
Sorokin viser hvordan sivilisasjoner som har gitt rom for
et utsvevende seksualliv, har forfalt eller gått til grunne. Han påviser at der
seksualmoralen oppløses, går også familiene i oppløsning. I kjølvannet følger
mental sykdom, kriminalitet og rusmisbruk – i langt større grad enn der man har
rene, monogame ekteskap.
I sin bok advarer Sorokin USA mot seksualrevolusjonen.
http://www.dagen.no/Innenriks/Sex-revolusjonen_i_perspektiv-26286
Tidligere biskop Thorleif Bomann skriver:
Da bolsjevikene overtok makten i 1918 fikk kvinnene samme rettigheter som mannen på alle områder. … Fremfor alt fikk de full frihet på det seksuelle området. … fru Kolontaj forkynte i foredrag og bøker, bl a i Oslo, om det store fremskritt den «frie» kjærligheten betydde …
Da følgene av den frie kjærligheten meldte seg sterkere
og sterkere var de så avkskrekkende at sovjetlederne slo helt om. Den fire
kjærligheten ble nå stemplet som et vestlig dekadansefenomen som alle
kommunister måtte ta avstand fra. Ekteskapet kom nå til heder og verdighet
igjen og skilsmisse ble vanskelig å få. … Avholdenhet før ekteskapet ble nu
betegnet som det normale i et kommunistisk samfunn. radio, filmer, aviser,
tidsskrifter, bøker og senere fjernsyn ble avseksualisert … ekteskapelig
utroskap ble betegnet som upassende … kvinnene er de eneste som kan redde
Vestens folk. Det er konsekvensen av det som ovenfor er sagt. Vårt land har mange
tusen kvinneforeninger. De kunne danne basis for en almindelig reisning, som
kunne forvandle mannssamfunnet til et menneskesamfunn. Også de fleste menn
ville være takknemlige for en slik bevegelse, i Personlig kristendom i en irreligiøs stat, s 73 ff, år
1972.
Kommentar: Oye meg for en profeti og inderlig ønske fra en biskop den gang. Han kan unnskyldes mangefold for at profetien ikke helt har fått sin «fruition». På mange måter er forholdene på dette området svært like de vi fant under stalintiden i Sovjet, om ikke helt identiske, selvsagt.
Se denne posteringen:
https://neitilislam.blogspot.com/2023/02/forsvinner-sivilisasjonen-nar.html
Her ser vi hva som er hovedfokus for «standen» i dag. Boman vill ha velsignet den?
Og dessuten, når det kommer til de kvinnelige biskopene
som velsigner homofil praksis i kirken og forkynner at abort gjør vårt samfunn
til et bedre samfunn: Her ser vi klar «hypermagien» i full funksjon og
dessuten hvordan «de servilt betingede og hovmodig korrekte emosjoner» eter seg
inn på ethvert samfunns- og mentalområde og taler Gud midt imot. Man stjeler
makt og anerkjennelse fra andre for å kunne opphøye seg selv og underlegger
legger seg servilt «tidens» krav for personlig å kunne oppnå høyere status og rennommé
som særlig omsorgsfulle og kjærlige mennesker,
i motsetning til «vi andre» som kanskje ser tingene litt klarere, og våger å
være mer oss selv, men som skal plasseres i skammekroken, fordi vi ikke passer
inn i ideologien. Selvforherligelse er tidens emblem og motto og de korrekte
emosjoner vår tid ypperste credo – til og med i kirken.
Se denne: Louise Perry has written a feminist critique of the sexual revolution, and it’s brave, excoriating, and magnificent.
The Case Against the Sexual Revolution isn’t a Christian book. Perry’s critique is rooted in evolutionary biology, feminist passion, and empirical observation, not biblical interpretation or theology. (We could of course argue that feminist passion is ultimately a product of biblical interpretation and theology, but that discussion can wait for another day.) Her language will offend some readers. She mentions practices and depravities that most of us would prefer never to think about. The devastating consequences of sexual “liberation” on vulnerable young women, particularly through loveless sex (chap. 4), pornography (chap. 5), sexual violence (chap. 6) and prostitution (chap. 7) are unsparingly exposed through analysis and personal narratives that can be deeply uncomfortable to read.
https://www.thegospelcoalition.org/reviews/case-against-sexual-revolution-perry/
Fra “filosofi” til realpolitik:
– Ekstrem militarisme og nasjonalisme kommer til å føre Russland i avgrunnen
Aslak Berge, 19 januar 2023:Hans Wilhelm Steinfeld er skråsikker i sin analyse av Ukraina-krigen.
Den mangeårige NRK-korrespondenten var opprinnelig utfordret på hvordan norsk sjømatnæring skal forholde seg til en fiendtlig nabo. Men han nevnte ikke sjømat, eller oppdrettslaks for den saks skyld, med ett ord i en grundig analyse av krigshisseren Russland under dagens Aqkva-konferanse.
… – Hadde ikke USA gitt russerne våpen i 1942, hadde russerne tapt slaget ved Stalingrad, de hadde tapt panserslaget ved Kursk, sa han og fremviste en oversikt over våpen, ammunisjon og transportmidler som ble servert den røde armé.
… – Det er ikke spesielt intelligent fra den intellektuelle dvergen og fascisten Vladimir Putin å fornekte andre verdenskrig. Den store forskjellen mellom andre verdenskrig og krigen i Ukraina: Spør du ukrainerne, sier de at nå spiller Putin Hitlers rolle. Det er en krig som kommer til å isolere russerne mer enn på 400 år.
Han viste så til de groteske krigsforbrytelsene russerne står bak i Ukraina:
– Mine damer og herrer, folk ble hengt for den slags etter Nürnberg-prosessen i 1945, sa han og kikket ut over den lydhøre storsalen på Quality Hotel Edward Grieg på Sandsli.
Steinfeld påpekte at Putins våpenrasling med atomvåpen kan straffe seg.
– Vi har sett tre eksempler der våpenrasling ga regimeskifte og militær opposisjon i Kreml:
– Cuba-krisen i 1962. Grovsmeden fra Donetsk, Nikita Khrusjtsjov. Tvekampen tapte russerne. Verden sto ved atomkrigens avgrunn. Det var det jo. Det endte med statskupp. Han skremte vannet av dem. Og mannen som stoppet ham var Berlins seierherre, feltmarskalk Gregorij Zhukov.
– Russerne skjøt ned et sør-koreansk jumbojet. Det var ren inkompetanse. Så, i september 1983, fikk de varsel om at fem Minuteman ballistiske missiler var fyrt av fra USA. De treffer Moskva om 30 minutter. Det var feil i varslingssystemene. Kritikken mot den senile Bresnjev i 1980 var at USSR ensidig satte verdensfreden i fare.
– Innmarsjen i Afghanistan i 1979. Det ble en hengemyr. De hadde gått inn og ut av Afghanistan i 150 år. I februar 1989 trakk Gorbatsjov Sovjet ut av Afghanistan. I månedene etter brøt statsinstitusjonene sammen. Det var en årsak til at USSR imploderte.
– En klok mann lærer av andres feil, bare en tosk lærer av egne. Han er en meget liten mann, 1,60. Han er en meter høy med nisseluen på, og den har Putin trukket godt ned over øynene.
… – Holodomor, sultedøden i Ukraina, er kanskje den verste forbrytelsen russerne gjorde mot egen befolkning. Kollektiviseringen krevde fem millioner menneskeliv. Stalin økte det hele med å øke korneksporten i 1934. Dette er det problematisk og omstridt å ta opp i Kreml den dag i dag.
– Putins krigskonsept var å ta hele svartehavskysten. Det klarte han ikke. Han ble stoppet av amerikansk HIMARS-rakettartilleri. Nå kommer Partiot-systemer også. Tilstanden innad i den russiske hæren er begredelig. Han trenger en ytre fiende, Putin, så dårlig er styringsresultatet hjemme. Jeg mener bestemt at Putin ikke kan vinne denne krigen, sa han skråsikkert.
– Hvis vi ser på styrkeforholdene overfor Vesten: I Russland bor det 141 millioner mennesker. I USA, Canada og Vest-Europa bor det over 900 millioner. Russland utgjør en fjortendedel av Vesten. De ligger på linje med det italienske BNP. USAs forsvarsbudsjett alene er større enn de neste ni landene til sammen. USA har alene 25 ganger høyere forsvarsbudsjett enn russernes. Uten atomvåpnene hadde Putin fått grisebank våren 2022.
– Jeg er hellig overbevist om at utenrikspolitikken i Russland er bare en funksjon av innenrikspolitikken. Så har jeg bodd der borte i 25 år. Det er ingen innovasjon i russisk økonomi. Produktiviteten i russisk økonomi, sier Putin, ligger 3-4 ganger under Tyskland. Det ligger 30 ganger under. Det ligger under ræven til en frosk!
Avslutningsmessig siterte han den ledende økonom og eks-politiker Ruslan Kaspulatov:
– Ekstrem militarisme og nasjonalisme kommer til å føre Russland i avgrunnen, sa han før han avsluttet med: – Mine damer og herrer, avgrunnen heter Ukraina.
https://ilaks.no/ekstrem-militarisme-og-nasjonalisme-kommer-til-a-fore-russland-i-avgrunnen/
Mellomspill,
i denne situasjonen, og i Dostojevskijs tilstand:
For Ivan, en av karakterene i Brødrene Karamasov, er dette at ett barns lidelser, er nok til at det undergraver et hvert moralsk og religiøst fundament, sett ut fra normale forestillinger, vil vi tro.
Alyosha, Ivans bror, spør: Men hva med den irrasjonelle
løsningen, løsningen der Jesus Kristus dør som vår stedfortreder, dette at
verdens lidelser en gang vil opphøre og bli forsonet og verden forløst? Så
følger Ivans store beretning, en beretning som altså ble fortalt innefra den
russiske sjel, om jeg så må si; en beretning som neppe kunne ha vært forfattet
i Vesten, men som har sin grunn i den vide russiske mentalitet, under
påvirkning av og nærmest «bestemt av» kristendommen, ikke minst, må det være
rasjonelt å mene:
Hvorfor … kom du for å blande deg opp i dette? … I morgen kommer jeg til å dømme deg og brenne deg på bålet som frafallen … Har du noen rett til å avsløre et eneste av mysteriene i den verden du kommer fra? … nei, du kan ikke føye noe til det som er sagt før. I så fall ville du ta fra mennesket den frihet du kjempet slik for mens du var her å jorden. Alt nytt, all ny avsløring av hva du den gang lærte, vill begrense menneskets trosfrihet. For det ville virke som et mirakel. Og i de dager for femten hundre år siden, var i hvert fall trosfrihet mer dyrebar for deg enn noe annet. Var det ikke su som den gang så ofte sa: «Jeg skal gjøre dere fri»? Men nå har du sett disse «frie mennesker» … Ja, denne affæren har kostet oss en hel del, men endelig har vi nå fullført verket ditt. I femten hundre år har vi hatt problemer med denne frihet, men nå er den ferdig for godt … Nå er de mer overbevist enn noen gang om at de er fullkomment fri. Likevel brakte de oss sin frihet og la den ydmykt for våre føtter … Du steg ikke ned av korset da de spottet deg og hånte deg: «Om du er Guds sønn … da … «. Nei, du gjorde det ikke. For du ville ikke slavebinde menneskene med mirakler. Du hungret og tørstet etter en tro basert på en fri vilje og ikke på mirakler. Du lengtet etter kjærlighet fra frie hjerter og ikke etter den slavebundnes servile underdanighet overfor en makt som en gang har for alle har tatt alt ot fra ham … Her er et mysterium vi ikke kan forstå eller fatte. Men er da alt et mysterium, da må jo også vi forkynne dette mysterium og lære dem at det ikke er hjertets frivillige avgjørelse eller kjærligheten som teller, men mysteriet. Og det må de da adlyd blindt, selv om det så skulle gå mot deres egen samvittighet. Så vi er klare. Vi har justert ditt store verk og basert alt på mirakler, mystisisme og autoritet. Og mennesket fryder seg nok en gang å kunne bli ledet som sauer og at den forferdelige gave som hadde bragt dem så mye lidelse, endelig var fjernet fra deres hjerte … Hvorfor komme du da igjen nå? Og hvorfor står du der og ser så rolig og gjennomtrengende på meg med dine sorgtunge øyne?» (s 181, i Collin Chapman: Anklaget og frikjent, Lion Publishing 1981, Luther forlag a/s 1984).
Oppdatering: https://neitilislam.blogspot.com/2023/02/sprsmalene-til-russland.html
Vi ta med en liten tidstypisk samfunnsbeskrivelser fra revolusjonstiden i Russland (ukjent forfatter):
Between 1900 and 1917, waves of unprecedented terror struck Russia. Several parties professing incompatible ideologies competed (and cooperated) in causing havoc. Between 1905 and 1907, nearly 4,500 government officials and about as many private individuals were killed or injured. Between 1908 and 1910, authorities recorded
19,957
terrorist acts and revolutionary robberies, doubtless omitting many from remote
areas. As the foremost historian of Russian terrorism, Anna Geifman, observes,
“Robbery, extortion, and murder became more common than traffic accidents.”
Anyone
wearing a uniform was a candidate for a bullet to the head or sulfuric acid to
the face. Country estates were burnt down (“rural illuminations”) and
businesses were extorted or blown up. Bombs were tossed at random into railroad
carriages, restaurants, and theaters. Far from regretting the death and maiming
of innocent bystanders, terrorists boasted of killing as many as possible,
either because the victims were likely bourgeois or because any murder helped
bring down the old order. A group of anarcho-¬communists threw bombs laced with
nails into a café bustling with two hundred customers in order “to see how the
foul bourgeois will squirm in death agony.”Instead
of the pendulum’s swinging back—a metaphor of inevitability that excuses people
from taking a stand—the killing grew and grew, both in numbers and in cruelty.
Sadism replaced simple killing. As Geifman explains, “The need to inflict pain
was transformed from an abnormal irrational compulsion experienced only by
unbalanced personalities into a formally verbalized obligation for all
committed revolutionaries.” One group threw “traitors” into vats of boiling
water. Others were still more inventive. Women torturers were especially
admired.
How did
educated, liberal society respond to such terrorism? What was the position of
the Constitutional Democratic (Kadet) Party and its deputies in the Duma (the
parliament set up in 1905)? Though Kadets advocated democratic, constitutional
procedures, and did not themselves engage in ¬terrorism, they aided the
terrorists in any way they could. Kadets collected money for terrorists, turned
their homes into safe houses, and called for total amnesty for arrested
terrorists who pledged to continue the mayhem. Kadet Party central committee
member N. N. Shchepkin declared that the party did not regard terrorists as
criminals at all, but as saints and martyrs. The official Kadet paper, Herald
of the Party of People’s Freedom, never published an article condemning
political assassination. The party leader, Paul Milyukov, declared that “all
means are now legitimate . . . and all means should be tried.” When asked to
condemn terrorism, another liberal leader in the Duma, Ivan Petrunkevich,
famously replied: “Condemn terror? That would be the moral death of the party!”
Not just lawyers, teachers, doctors, and engineers, but even industrialists and bank directors raised money for the terrorists. Doing so signaled advanced opinion and good manners. A quote attributed to Lenin—“When we are ready to kill the capitalists, they will sell us the rope”—would have been more accurately rendered as: “They will buy us the rope and hire us to use it on them.” True to their word, when the Bolsheviks gained control, their organ of terror, the Cheka, “liquidated” members of all opposing parties, beginning with the Kadets. Why didn’t the liberals and businessmen see it coming?
Vi tar med noen artikler fra bloggen her som kan åpne
perspektiver på politikk og religion mr generelt:
http://neitilislam.blogspot.com/2020/07/menneskeverd-og-natur-rett-pa.html
http://neitilislam.blogspot.com/2020/05/politisk-teologi-ragnar-misje-bergem.html
http://neitilislam.blogspot.com/2016/08/hvorfor-unge-ikke-forstar-brexit.html
http://neitilislam.blogspot.com/2021/01/demokrati-tocqueville-og-hypermagi.html
You’ll get an idea of what Lenin was and what the Left is.
1. “We must hate—hatred is the basis of communism. Children must be taught to hate their parents if they are not communists.” Hate is indeed a major characteristic of the Left; it is probably the main motivation for most of them. They have no clue what love is. Contrast Lenin’s words with the following: “But I say to you, love your enemies, bless those who curse you, do good to those who hate you, and pray for those who spitefully use you and persecute you” (Jesus, Matthew 5:44). Which system would you rather live under?
2. “A lie told often enough becomes the truth.” Most decent people think lying is wrong, but not Leftists. Anything to advance the cause is morally acceptable. And American Leftists certainly follow this adage of Lenin, hoping the American people will eventually accept their lies as truth. Sadly, too many do.
3. “Give me four years to teach the children and the seed I have sown will never be uprooted.” This is frightening but is one of the reasons the Left is trying to “groom” children now. Indoctrinate them, as early as possible, with Leftist propaganda. It’s right out of Lenin’s playbook.
4. “The way to crush the bourgeoisie [middle class] is to grind them between the millstones of taxation and inflation.” Joe Biden and the Democratic Party certainly understand this. They attempt to hide their Marxist-Leninist beliefs, and they never speak of them, except in unguarded moments. But as always, look at what a person does, not what he says. The American Democratic Party is a Marxist-Leninist Party, and not-so-slowly becoming a Maoist one as well.
5. “Our program necessarily includes the propaganda of atheism.” Yep, sure does, which is one reason they hate Christianity so much. This should not surprise us. “And you will be hated by all for My name’s sake” (Matthew 10:22). “For everyone practicing evil hates the light” (John 3:20). “If the world hates you, you know that it hated Me before [it hated] you” (John 15:18). “Do not marvel, my brethren, if the world hates you” (I John 3:13). Jesus and his apostles predicted, almost 2,000 years ago, the reaction of the world to his teaching, and they have been 100% accurate in those predictions. Well, they killed Jesus, why do we expect anything any different?
6. “One man with a gun can control 100 without one.” Joe, and every other tyrant, would certainly agree with that one.
7. “It is necessary—secretly and urgently—to prepare the terror.” I just wish Americans weren’t so naïve and ignorant of history.
8. Lenin sent this one to his enforcers around Russia: “Hang (absolutely hang, in full view of the people) no fewer than 100 known kulaks [peasants who might have owned two cows], fatcats, bloodsuckers.” In other words, anyone Lenin didn’t approve of. Countless millions were murdered by Lenin’s hordes.
9. The American media has gotten Lenin’s message: “The press should be not only a collective propagandist and a collective agitator, but also a collective organizer of the masses.” That should be the masthead of the New York Times now.
10. “Surely you do not imagine that we shall be victorious without applying the cruelest revolutionary terror?” Vlad, those of us who know history know that is EXACTLY what Leftists plan and do.
In the above, I have listed just a few choice quotes from one of the leading Leftists in history. As they have elsewhere, the Left in the West will start killing people (other than just the unborn) as soon as they can get away with it. Their hatred, especially of Christianity and religious people, is deep, vicious, and real. As they did in Lenin and Stalin’s USSR and other atheistic, communist countries (and still do in China), their number one target will be a religion because people can have no higher allegiance than to the state. Homosexuality and abortion HAVE to be honored because they are condemned by Christianity, and the only “freedom” the Left allows is the “freedom” to believe what they tell you to believe. And if you don’t, they hate you passionately, they will say all manner of vile things about you, and, if they ever get power, they will kill you. Opposition cannot be tolerated and must be obliterated. Hundreds of millions of deaths since Lenin led communism into world power 100 years ago is testimony to the real moral code of the atheistic Left. Lenin’s comments—and they could be multiplied—show the true nature of the horrible hatred and evil that dwells in the hearts of these people. It is truly frightening. We better get prepared.
One final quote from Lenin: “We can and must write in a language which sows among the masses hate, revulsion, and scorn toward those who disagree with us.”
https://www.frontpagemag.com/vladimir-lenin-and-the-american-left/
Om Stalin og de andres behov for beskyttelse mot hatefulle ytringer:
Artikkel 123 omhandlet «diskriminering». Etter å ha fastslått at alle sovjetiske borgere har samme rettigheter, sier bestemmelsen følgende: «Enhver direkte eller indirekte begrensning av rettighetene til eller, omvendt, enhver etablering av direkte eller indirekte privilegier for borgere på bakgrunn av deres rase eller nasjonalitet, såvel som ethvert fremme av rasemessig eller nasjonal eksklusivitet eller hat og ringeakt, er forbudt ved lov» Med andre ord: Den sovjetiske grunnloven gjorde det straffbart å fremme «hat» og «ringeakt» på bakgrunn av rase eller nasjonalitet – en klar innskrenkning av retten til å fremsette meningsytringer.
Artikkel 123 var antagelig ment å ivareta flere hensyn. Ett mål var sosial harmoni: Gjennom å slå ned på «hat» rettet mot minoritetspersoner skulle bestemmelsen motvirke konflikter og ufred mellom ulike folkegrupper i en utpreget multietnisk stat. Videre skulle artikkel 123 klart og tydelig signalisere den sovjetiske stats fravær av rasediskriminering, til forskjell fra USA med sine rasesegregeringslover – grunnloven fremmet altså propaganda om den sovjetiske «egalitet». Sist, men ikke minst: Bestemmelsen kunne fungere som et verktøy for statskontroll, et redskap for å bringe systemkritikere til taushet. Artikkel 123, og tilsvarende lovbestemmelser i andre kommunistiske stater, kom blant annet til å bli brukt mot maktkritikere.
Det er ingen overraskelse at utstrakt ytringsfrihet ikke anerkjennes av grunnloven i et totalitært system. Ifølge artikkel 125 måtte borgernes ytrings-, presse- og forsamlingsfrihet samsvare med «det arbeidende folks interesser» og «styrke det sosialistiske system». Grunntrekk ved stalinismen – ideene om «proletariatets diktatur» og det revolusjonære partiets ubestridte makt – skinte således gjennom de juridiske formuleringene. Kollektivet ble satt over individet, enkeltmenneskets rettigheter måtte underordnes det kommunistiske system.
La meg sitere Flemming Rose, Skandinavias klokeste avisredaktør, igjen: «Mellom ord og handling står et menneske med en bevissthet og en evne til å vurdere hva som er riktig og galt. Det kan aldri være ord i seg selv som liksom et trykk på en knapp får mennesker til å reagere.»
Ord får bare konsekvenser hvis vi bestemmer oss for at de skal ha det. Dét er kjernen i dagens ytterst trøblete diskusjon om forholdet mellom ord og handling.
Ord får bare konsekvenser hvis vi bestemmer oss for at de skal ha det.
https://www.aftenposten.no/meninger/i/JQdj/Det-er-forskjell-pa-ord-og-handlinger--Knut-Olav-Amas
Medier: Den russiske patriarken Kirill spionerte for KGB, Av: Tore Kristiansen 6. februar 2023, 19:08
https://www.document.no/2023/02/06/medier-den-russiske-patriarken-kirill-spionerte-for-kgb/
Den russisk-ortodokse patriarken Kirill jobbet for sovjetisk etterretning mens han bodde i Sveits på 1970-tallet, skriver flere sveitsiske medier.
Ifølge ukebladene SonntagsZeitung og Le Matin Dimanche viser avgraderte papirer fra det sveitsiske politiarkivet at mannen som i dag fungerer som det åndelige overhodet for den russisk-ortodokse kirken, jobbet for KGB i en årrekke.
Det vil etter manges mening være en temmelig upassende kobling.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar