fredag 7. oktober 2022

Vil Zoroaster få sin hevn i Iran?

Har «Zoroaster” en ny sjanse i Iran? Det kan se slik ut.

Jeg spør, fordi jeg så på en diskusjon om situasjonen i Iran på France 24. Der var det invitert en ynge, kvinnelig journalist fra landet som tydelig vis ikke var muslim, men noe helt annet. (Hun bar med andre ord ikke hijab).

Den unge journalisten hadde totovert symbolet for Zoroaster over hele strupehodet, fra rett under kjeven ned til kragebeinet. Det må ha vært innbrent i huden, det var alvor, men det falt ikke et ord i debatten om hvor hun sto religiøst, bortsette fra at hun fryktet «styret» i Iran og at protestene vill bli slått ned. Hun snakket kanskje ut fra en mer en tusenårig historie. Alt annet enn SAP og Emokrati er forbudt og tabu.

Man kan lure på hvor mange seere i dag det vil være som virkelig skjønner protesten og symbolbruken. Folk vil ikke tro at det står om livet. At det står om noe på dypet, fordi man antakelig ikke aner eller er blitt opplært til at det finne noe dyp, noe dypere enn hva du spiser og drikker og spiser til morgen, middag, kvelds og natt.

Jeg har truffet flere iranere opp gjennom prene som har ymtet på om Zoroaster, men det har aldri blitt noen lenger samtale om det. Jeg tror disse iranere har vært redd for å være i kontakt med representanter fra det muslimske regimet, (hvilket selvsagt ikke hadde noe med meg å gjøre, men like vel … ). Alle var flyktninger. Jeg syntes derfor det var modig gjort av denne unge kvinnelige iranske journalisten å vise for en hel verden av seere hvor hun sto, og hva hun tror på. Skulle hun en dag miste hodet, hvis hun kunne vende tilbake til Iran, ville hun tale om så hun klerkene skar av henne hodet.

En av disse iranerne huske jeg spesielt godt fordi han hadde gode historiekunnskaper og var en tydelig Sha-tilhenger med talegaver «som få», på et riktig nok litt stotrende engelsk. Jeg lot meg rive med og lærte mye, helt til han kom til Europa, anno 1930. Og til Hitler. Han beundret Hitler. Han beundret alle marsjene med faner og alt. Han beundret antakelig filmene til Eli Riefenstahl.

Etter det har jeg hverken sett ham eller hørt noe fra ham, noe jeg ikke helt kan føle som et savn.

Jeg må forresten nevne noe jeg ikke angrer på at jeg gjorde, men som jeg bar kanskje helst ville sluppet å oppleve: jeg kom til å nevne overfor noen mennesker i lystig lag at terroristene som angrep Tvillingtårnene kom fra middel- og overklasse miljø og at mange andre terrorister gjorde det samme. Et helt nøytralt faktum altså. Poenget er at samtlige ble rasende. Tenk at de ikke kom fra fattige, utsultede og undertrykte miljøer! Snakk om å skyte på budbringeren, jeg sier ikke mer, men slik var det, og slik er det, sier du sannheten … ). Som vanlig forankres alt i SAP og Emokrati:

https://neitilislam.blogspot.com/2019/02/er-du-forsker-og-forskningsblind.html

https://neitilislam.blogspot.com/2018/09/tankeforutsetninger-og-det-juridico.html

https://neitilislam.blogspot.com/2015/01/om-hvorfor-det-gar-sa-galt-om-islam-og.html

http://neitilislam.blogspot.com/2020/01/avradikalisere-radikaliserte-om-vestlig.html

http://neitilislam.blogspot.com/2019/02/det-nye-viet-et-vi-av-tilskuere-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/07/lotusen-jussen-troen-og-det.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/10/nar-en-ordfer-gar-helt-sap-blir.html

Spesielt om Emokrati:

http://neitilislam.blogspot.com/2018/03/norge-er-neppe-blitt-tryggere-na.html

http://neitilislam.blogspot.com/2018/03/stre-hardeide-og-listhaug-i-historisk.html

Før øvrig om de saklig relevante programmer på DW og Fance24: Her oppviser kanalene en tafatthet overfor islam som politikk (og religion) som er så tydelige at det nesten er flaut å nevne det, fordi det er så innlysenende, hadde det ikke vært for at inntrykket fester seg: Vi skal være snille med alle muslimer og slemme med oss selv, fordi, ja, du vet …  

Vi skal læres opp til å tviholde på falske skyldforestillinger og fremme et islam der alle er uskyldige, selv om islam selv essentialiserer seg selv i sine tekster og selv beviser det motsatte.

Dette er både alvorlig, frustrerende og hjerteskjærende, tatt i betrakting den store makt som media vitterlig utøver på «hearts and minds», og hvor allerede her og nå fremtidens politikk utformes, nærmest uten lødig og nødvendig debatt omkring de religiøse og ideologisk fundamentene og presupposisjonene, all over.

https://neitilislam.blogspot.com/2022/05/farlig-farvann-presupposisjonell.html

Så hvordan havne i uføret for godt?:

https://neitilislam.blogspot.com/2020/06/hvit-taushet-er-vold.html

Vi ser tafatte «myke»menn, som ikke tør annet enn å snakke (ikke argumentere) i enstavelessetninger, og tafatte franske og tyske kvinner og muslimer som driller ankre og debattleder trill rundt, med store, selvtilfredse og – tolker jeg det rett – hånende smil rett opp i ansiktet på dem, som ellers aldri lar noen av partene komme til ordet, på et dypere plan. Man kan hverken tillate seg selv eller leserne å se og fatte hva det hele dreier seg om, og dette skjønner de muslimene de inviterer. De europeiske vertene har bestemt seg på forhånd: Her skal befolkningen opplæres til å bli islamoservile og servilt betinget emosjonelt korrekte, koste hva det koste vil.

Det er puerilt og infantilt, men de gir seg ikke, de gjennomskuer ikke seg selv, de ser ikke hvor ykelige de er og kommer ikke til å lære noe som helst. 

Kan Zoroastrianismen ha noen sjanse? Historisk ser det dårlig ut, med mindre klerkestyret blir kastet på båten for alvor. Legg merke til at araberne, semittene, i Iran utgjør bare 20%. Iranere er det vi før kalte ariyanere, mye likt germanere, altså. De har derfor ofte utrolig lett for å lære seg norsk, i motsetning til mange andre innvandrergrupper. Det kan også tyde på at de har lettere å tenke på germansk, slik det norske språket er enn på semittisk, det språket araberne har brukt i Iran, i kraft av den muslimske «overklassen» de har følt seg som og de facto tilhørt.

Iran may be thought of not so much as a country as an empire. The rulers of this empire are the Persians, who make up about 60% of the population. The other 40% consists of four minority groups: the Kurds (13 million), the Azeris (14 million), the Arabs (2 million), and the Baluchis (3 million). The Kurds have always been the most cohesive group, and the most restive under Persian rule, with close ties to fellow Kurds in Iraq, who already enjoy a considerable measure of autonomy, and even with Kurds in Turkey. The woman whose death prompted the current nation-wide protests in Iran was Masya Amini, a Kurdish woman. And the protests prompted by her murder first broke out in Iranian Kurdistan. Though there are protests continuing throughout the country, the Islamic Republic has decided to focus on suppressing Kurdish protestersher

Fra mitt eget arkiv:

Marco Polo besøker den iranske byen Yazd, en viktig stasjon på Silkeveien og kalt "Zoroasternes hjem". Det er mellom 150 til 200 tusen zoroastere i verden i dag, ca 30 000 er igjen i Iran og deres berømte Stillhetens tårn i Yazd vanskjøttes av myndighetene og den muslimske befolkning og er i sterkt forfall. (Henrik Hovland i Dagbladet 26.02.06).

Frem til 1895 kunne ikke parsiene, (tilhengere av zoroastrismen i Persia), bruke paraply i byene, ikke bruke briller, ringer osv. Turbanen deres måtte knytes på en spesiell måte, under- og ytterklær måtte ha spesiell farge osv. osv. Deres hus måtte ”graves ned i bakken” slik at en muslim kunne nå taket med en utstrakt hånd, osv.

Fra å være i et stort flertall for 1400 år siden, utgjør parsiene nå bare 2% av Irans befolkning

Se bl a om dumme norsk-akademiske forsøk på å begrunne «de abrahamittiske religioner», (se også underst her):

https://neitilislam.blogspot.com/2016/03/favntak-og-anfindsens-forsk-pa.html

https://neitilislam.blogspot.com/2016/12/she-is-in-danger-she-is-not-dangerous.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/02/det-nye-viet-et-vi-av-tilskuere-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/03/paven-media-ateistene-venstresiden-og.html

http://neitilislam.blogspot.com/2021/11/nar-gud-gud-og-allah-diskuteres-i-den.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/04/pasken-er-over-oppstandelsen-ikke.html

Mer fra Wiki:

The prophet Zoroaster (Zarathrustra in ancient Persian) is regarded as the founder of Zoroastrianism, which is arguably the world's oldest monotheistic faith. Most of what is known about Zoroaster comes from the Avesta—a collection of Zoroastrian religious scriptures. It's unclear exactly when Zoroaster may have lived.

Zoroastrians believe that there is one universal, transcendent, all-good, and uncreated supreme creator deity, Ahura Mazda, or the "Wise Lord" (Ahura meaning "Lord" and Mazda meaning "Wisdom" in Avestan).

Ahura Mazdā, (Avestan: “Wise Lord”) also spelled Ormizd or Ormazd, supreme god in ancient Iranian religion, especially Zoroastrianism, the religious system of the Iranian prophet Zarathustra

What is not allowed in Zoroastrianism?

Wearing eyeglasses, long cloak, trousers, hat, boots, socks, winding their turbans tightly and neatly, carrying watches or rings, were all forbidden to Zoroastrians.

Kommentar: Wiki får det her til å høres ut som om dette er påbud innlagt i selve religionen, og ikke påført den utenfra, men det er neppe tilfelle. Det er nok islam som har pålagt zoroastrierne disse påbudene. Se denne fra Britannica:

Zoroastrianism is one of the world’s oldest monotheistic religions. … The rise of Islam in Persia coincided with a steep decline in Zoroastrian followers; in 2012 there were reportedly between 15,000 and 25,000 followers in modern-day Iran, a country of more than 82 million people. … there is little doubt that over a thousand years of religious persecution have contributed to Zoroastrianism’s gradual disappearance from its homeland.

… the early caliphs adhered to a general policy of religious tolerance. As dhimmī, or legally protected nonbelievers, Zoroastrians were free to worship Ahura Mazdā without punishment. But in the 7th and 8th centuries the Umayyad caliphs introduced a ban on non-Muslim participation in government, affecting Zoroastrian families who had clung to their lingering Sasanian political power.

Beginning in the late 8th century the Abbasid caliphs attached new restrictions to the jizyah, a tax that dhimmī paid in exchange for their legal protection. The jizyah ensured freedom of religion and exempted dhimmī from conscription and forced labour. Under the Abbasids, however, dhimmī could not spread their religion or build new temples. They could not bear arms or ride horses. Dhimmī were even required to wear clothes that distinguished them from Muslims. Following the imposition of the jizyah, many Zoroastrians chose to convert to Islam. The rate of conversions accelerated after the Abbasid caliphs moved their capital to Baghdad, leaving the administration of Persia to governors who destroyed ateshkadehs (fire temples) or converted them into mosques. 

… Rural Persia suffered enormous destruction in the 13th century at the hands of the Mongols, who toppled the Abbasid caliphate and laid waste to their lands. And between 1502 and 1736, the Safavid dynasty mounted another state-sponsored assault on Zoroastrian religious freedom. There was a renewed effort to demolish or convert places of worship. Urban practitioners were relocated to the capital city and forced to convert to Shīʿah Islam under threat of execution. Many Zoroastrians chose to die as martyrs. 

… Under pressure from the British Empire, the Qājār dynasty lifted the longstanding jizyah and eliminated state-sponsored forms of persecution. The Pahlavi family, which ruled from 1925 until 1979, went so far as to openly embrace Persia’s Zoroastrian roots. As part of a new nationalist movement, Reza Shah Pahlavi undertook a massive cultural reorientation of Persia centred on its ancient history. He reverted the country’s name to Iran, as it was referred to by the Sasanians, and renamed the months according to the Zoroastrian calendar. … The shah also enacted a number of social reforms aimed at elevating Zoroastrians to a near-equal status with Muslims. 

The Iranian Revolution of 1978–79 brought an abrupt end to this brief reprieve for Zoroastrians. Having violently opposed the shah’s project of toleration and secularization, Ruhollah Khomeini declared Iran a Shīʿah Islamic republic. The country’s new constitution established Zoroastrianism as a religious minority of a legal status similar to the medieval dhimmī. Any constitutional right to religious freedom, however, proved nominal at best. Writing for CNN in 2011, Jamsheed K. Choksy detailed a number of state efforts since the 1979 Revolution that have punished Zoroastrians for refusing to convert. Shortly after Khomeini seized power, Shiʿi revolutionaries stormed the main ateshkadeh in Tehrān, tore down images of Zarathustra, and replaced them with portraits of Khomeini. During the next decade’s Iran-Iraq War, Zoroastrian boys were drafted specifically for suicide missions. And while Zoroastrians are constitutionally permitted to provide their youth with a religious education, the curriculum must incorporate state-designed material that denounces non-Muslim faiths and praises the Supreme Leader. 

… In a 2014 opinion piece for The New York Times, Camelia Entekhabifard wrote that thousands of Iranians openly celebrated Nowruz, also known as Persian New Year, near the tomb of Cyrus the Great. Cyrus the Great worshipped Ahura Mazdā, the supreme god of both Zoroastrianism and its polytheistic predecessors. Nowruz, a holiday surviving from at least Cyrus’s reign in the 6th century BCE, proudly reflects on Iran’s Zoroastrian heritage. Although the Iranian regime has condemned Nowruz celebrations associated with the holiday’s pre-Islamic roots, public opinion on Zoroastrian cultural influence is changing.

https://www.britannica.com/story/how-have-zoroastrians-been-treated-in-muslim-iran

https://en.wikipedia.org/wiki/Persecution_of_Zoroastrians

Historically, the unique features of Zoroastrianism, such as its monotheism,[5] messianism, belief in free will and judgement after death, conception of heaven, hell, angels, and demons, among other concepts, may have influenced other religious and philosophical systems, including the Abrahamic religions and Gnosticism,[6][7][8] Northern Buddhism,[7] and Greek philosophy.[9]

The appropriateness of grouping Judaism, Christianity, and Islam by the terms "Abrahamic religions" or "Abrahamic traditions" has been challenged.

In 2012, Alan L. Berger, Professor of Judaic Studies at Florida Atlantic University,[27] in his Preface to Trialogue and Terror: Judaism, Christianity, and Islam after 9/11, wrote that there are "commonalities", but "there are essential differences between the Abrahamic traditions" both "historical and theological". Although "Judaism birthed both Christianity and Islam", the "three monotheistic faiths went their separate ways". The three faiths "understand the role of Abraham" in "differing ways", and the relationships between Judaism and Christianity and between Judaism and Islam are "uneven". Also, the three traditions are "demographically unbalanced and ideologically diverse".[28][third-party source needed]

Also in 2012, Aaron W. Hughes published a book about the category "Abrahamic religions" as an example of "abuses of history". He writes that the category "Abrahamic religions" has come into use only recently and that it is a "vague referent". It is "largely a theological neologism" and "an artificial and imprecise" term. Combining the Jewish, Christian, and Muslim religions into this one category might serve the purpose of encouraging "interfaith trialogue", but it is not true to the "historical record". Abrahamic religions are "an ahistorical category". There are "certain family resemblances" among these three religions, but the "amorphous" term "Abrahamic religions" prevents an understanding of the "complex nature" of the interactions among them. Furthermore, the three religions do not share the same story of Abraham. For these and other reasons, Hughes argued that the term should not be used, at least in academic circles.[29][third-party source needed]

An alternative designation for the "Abrahamic religions", "desert monotheism", may also have unsatisfactory connotations.[30]

https://en.wikipedia.org/wiki/Abrahamic_religions#Challenges_to_the_term

 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar