torsdag 16. desember 2021

NLA og Klepp kommune: De vil nekte kristne å få støtte - hva hvis det var islam?

Noen utdrag i det følgende her om hva som skjer på trosfrihetens område i Norge for tiden, og det spørsmålet som ikke stilles, ikke i det hele tatt, fordi man blir stadig mer servilt betinget emosjonelt korrekt, nesten over hele fjøla – kjenn på spenningen og den mulige katastrofe i alt dette her:

Bjarte Ystebø, I NorgeIdag, fredag 17. 12. 21:

Det siste året har vi fulgt to profilerte saker der kristne har kjempet mot verdslig makt med ryggen mot veggen. På Klepp har kommunestyret krevd at kristen legger vekk sin samlivsetikk for å få kulturstøtte  …. på 50 tusen kroner …

Det er kjørt en langt større prosess mot NLA – Norsk Lærerakademi – her dreier det seg om 282 millioner og flere tusen studie- og arbeidsplasser.

Asle Toje: Religionsfrihet betyr retten til å velge hvilken religion å følge og tilbe uten innblanding. Det er vanskelig å se kravet om at NLA skal endre sitt trosgrunnlag for ikke å bli utslettet …

Høyskoleloven slår fast at høgskoler har «rett til å utforme sitt eget faglige og verdimessige grunnlag innenfor de rammer som er fastsatt av lov.

https://idag.no/nyheter/samfunn/kun-pa-nett/frikjennes-fra-anklagen-om-manglende-akademisk-frihet/19.38149

Flere utdrag av dagens diskurs på området, en diskurs som ikke stiller spørsmålet, altså:  

«Hvordan havnet vi der?», Debatt, Ole Andreas Meling Daglig leder, Misjon Sarepta, Publisert: 15.12.2021 11:36 Sist oppdatert: 11:36

Slik spurte Aslak Tveita, pastor i Fokusmenighet på Klepp. Hovedutvalget i Klepp hadde nettopp stemt over et forslag som innebærer at menigheten ikke lenger får støtte til å drive sitt ungdomsarbeid.

Kommunen ønsker å innføre et kriterium om at alle skal kunne være valgbare i «styre, tillitsverv og posisjoner, uavhengig av samlivsform, seksuell orientering, kjønn eller etnisitet».

https://www.dagen.no/meninger/hvordan-havnet-vi-der/

Enda noen innblikk i dette at spørsmålet fremdeles ikke spørres:-

Muslimske trossamfunn i Norge har i år 169.605 medlemmer. Hvert enkelt medlem utløser offentlig støtte på 1.310 kroner. Islam utgjør i dag en fjerdedel av de trossamfunnene utenfor Den norske kirke som mottar støtte. Muslimske trossamfunn får over 222 millioner kroner i år. Det 35 millioner mer enn for tre år siden, altså en økning på over 18 prosent på tre år.

https://www.rights.no/2021/12/i-ar-gar-over-222-millioner-skattekroner-til-finansiering-av-islam-i-norge/

Enda noen utdrag, i spennende avventning:

Etter nesten et års til dels amper debatt går det mot konklusjon i Klepp kommune. Hvilke kriterier skal gjelde for dem som skal kunne motta kulturstøtte? Flertallet i hovedutvalget for samfunn og kultur går inn for et vedtak som i praksis utestenger konservative kristne organisasjoner fra å være støtteberettiget.

I forslaget foreslås det å stille krav om at aktivitetene som mottar støtte må regne alle medlemmer som valgbare til lederverv «uavhengig av samlivsform, seksuell orientering, kjønn eller etnisitet».

Margrethe Søbstad i Likestillings- og diskrimineringsombudet til Vårt Land.

Søbstad understreker at dette ikke innebærer at staten eller en kommune «aldri kan legge vekt på at en virksomhet eller et trossamfunn har en diskriminerende praksis når for eksempel offentlige oppdrag tildeles eller økonomisk støtte skal innvilges».

– Dersom det er religiøst begrunnet, har trossamfunn adgang til å forskjellsbehandle på grunn av for eksempel kjønn eller seksuell orientering i visse situasjoner. Dette er forankret i religionsfriheten, fortsatte hun.-

En av utfordringene ved at vi lever i et så sekularisert samfunn, er at mange mennesker, også med stor makt, mangler forståelse for hva det betyr å ha en religiøs overbevisning.

For noen år siden deltok VGs politiske redaktør Hanne Skarveit under presentasjonen av Åpne Dørers liste over land med mest forfølgelse av kristne. Da påpekte hun at vi i Norge er vant med å tenke på kirken og kristendommen som en maktfaktor og ikke en undertrykt minoritet.

Det tror hun også gjør at det er vanskelig å få gjennomslag for problemet med forfølgelse av religiøse årsaker andre steder i verden.

Klepp-saken er på ingen måte unik og alene som symptom. Forsker og utenrikspolitisk kommentator Asle Toje påpeker i Minerva at Nokut-prosessen mot NLA Høgskolen er et eksempel på en stat som ikke kjenner sine grenser. Han slår fast at religionsfriheten er under angrep i Norge.

Det bør bekymre og engasjere oss alle. Og ikke minst trosministeren.

Tros- og samvittighetsfriheten er de mest umistelige av frihetene av alle. Og de testes når de faktisk betyr noe. Dagen

https://www.dagen.no/meninger/trosfrihet-ma-bety-noe/

Enda mer, før det pivotale og ultimate spørsmålet stilles:

Den kristne høgskolen NLA har lenge vært i hardt vær, og frykter for framtiden. NLA risikerer, først og fremst på grunn av sin konservative samlivsetiske plattform, å miste sin høgskoleakkreditering.

Skolens ledelse bøyer seg ikke for LHBTIQ-bevegelsens krav om moralsk frislepp og blir derfor møtt med påstanden om at de ikke fremmer akademisk frihet (ingen stiller spørsmål ved hvilken akademisk frihet den radikale kjønnsteorien tilbyr).

På samme tid ble det klart at Utdanningsdirektoratet støtter Human Etisk Forbund i deres krav om å stanse utdeling av bibler i norske skoler. Generalsekretær i Gideon, Steinar Hopland, sa til Norge IDAG at det blir første gang at et statlig organ i et demokratisk land ønsker å stoppe utdeling av bibler i skoler.

Det er noe med noen av dagens politikere, de bekymrer seg for utviklingen, argumenterer gjerne for trosfriheten, men klarer ikke å se sin egen rolle i det som skjer. Som oftest ønsker de ikke å diskutere fundamentale begreper som verdensbilde eller virkelighetsforståelse. For hva har skjedd med virkelighetsoppfatningen i Norge når ytringsfriheten kommer under press?

https://www.dagen.no/meninger/kristen-virkelighetsforstaelse-en-trussel-for-statens-ideologiske-plattform/

Etiske råd bekymret

I februar fikk NLA Høgskolen også kritikk fra Lærerprofesjonens etiske råd (LER) for sitt verdidokument.

LER er bekymret for om praktiseringen ved høyskolen «strider mot lærerprofesjonens grunnleggende verdier og etiske ansvar», hindrer likeverd og anerkjennelse av seksuelle minoriteter, og bidrar til at søkernes kjønn eller samlivssyn vektlegges mer enn akademisk egnethet i tilsettingsprosesser.

I et leserinnlegg i Vårt Land i februar kommenterte Sødal:

«LER tok opp saken og gikk ut i media uten engang å informere NLA eller høre hva høgskolen mener om alt dette. Hvis bare noen av LERs alvorlige anklager skulle være riktige, burde NLA for lengst ha vært avskiltet.»

Tillater forskjellsbehandling

Jan Erik Sundby, generalsekretær i Kristne Friskolers Forbund, presiserer overfor Dagen at verdidokumentet til NLA Høgskolen er viktig for å kunne ansette medarbeidere i samsvar med eierorganisasjonenes verdigrunnlag.

– Dette skjer innen rammene som norsk lov gir. Loven tillater forskjellsbehandling i noen sammenhenger.

Han poengterer at det er snakk om samlivsform, ikke forskjellsbehandling når det gjelder legning.

Sundby legger også vekt på at verdidokumentene gjelder for personalet ved skolen.

– Alle elever kan søke friskoler. Det er ingen sortering etter trosbakgrunn eller noe annet, og alle skal behandles med respekt.

– Dramatiske holdninger

Generalsekretæren sier at NLA Høgskolen underviser i henhold til læreplaner som er godkjent av NOKUT.

– De mest dramatiske holdninger finner en blant dem som sier at det er farlig, nesten skadelig å la barn bli undervist av noen som har disse verdiene. Er vi i ferd med å få et samfunn hvor konservative kristne ikke skal få kontakt med barn og unge, spør Sundby.

Han mener ingen har klart å påvise at NLA Høgskolen har levert undervisning som ikke er i samsvar med gjeldende lover og godkjenningsgrunnlaget.

– Det er fullt mulig å respektere andre som ikke har samme mening som en selv, ellers blir trosfriheten betydelig redusert, sier han.

https://www.samlivsrevolusjonen.no/vanskelig-a-forsvare-seg-for-nla/

Nei til islam har tidligere kommentert denne saken og tilstøtende saker, her:

Kristjansson, Stalin osv:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/01/mimir-kristjansson-redaktr-gilje-og-de.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/01/xfaktoren-trosfriheten-og-redaktr-gilje.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/statens-angrep-pa-trosfriheten-i-en.html

UUpps, jeg glemte visst å stille spørsmålet:

Spørsmål 1: Hva hvis det var islam?

Forutsetningen for spørsmålet ndgj Klepp, er at ingen muslimsk organisasjon står som søker for å få støtte og at det er f eks 10% aktive kristne i kommunen og nesten ingen muslimer.

Forutsetningen ndgj NAL, finnes det for tiden så vidt vites ingen tilsvarende organisasjon/høgskole.

Spørsmål 2: Hva hvis «islam» sto som søker og det var 25% muslimer i Klepp kommunen og bare 5% kristne?

Og hva hvis det fantes en høgskole for muslimer og det var 20% eller mer muslimer her i landet?

Noen som tror at det ville finnes noen politiker – overhodet noen politiker – som ville ha stilt spørsmål om de muslimske organisasjonenes livssynsgrunnlag? Og hva hvis disse muslimene la ved sin søknad følgende svar på hva som var organisasjonens livssynsgrunnlag, virkelighetsoppfatning, menneskesyn og verdigrunnlag:

KORANEN ER VÅR GRUNNLOV

PROFETEN ER VÅR LEDER

JIHAD ER VÅR VEI

OG DØDEN VÅR ER VEIEN FREM …

Lovet være Allah! 

- all verdens Herre, Ham, den Barmhjertige,

den Nåderike, Ham,

Herren over Dommens Dag.

Deg tilber vi, Deg søker vi hjelp hos.

Led oss på den rette vei - deres vei, som Du har beredt,

ikke deres, som har vakt Din vrede,

eller deres, som har valgt den falske vei.

https://neitilislam.blogspot.com/2010/12/gud-eller-allah-thats-solution.html

Se også: Ikke slik i islam:

https://neitilislam.blogspot.com/2012/06/gule-oikofascist.html

https://neitilislam.blogspot.com/2012/05/allah-gud-og-utvik.html

 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar