Når de viktigste ordene ikke betyr noe lenger

Forakt for ord er egentlig forakt for mennesker, og for alt hva mennker står for og ikke står for. Og for hva vi mennesker gjør - både mot hverandre og for hverandre. Vi kommer ikke unna ordene. Vi gjør dem og de gjør oss. De bestemmer hva vi skal bli, hva vi skal tenke og hva vi skal føle - eller emovere.

Vi er for det meste inne i en kamp om ordrene, og i en kamp med ordene, en kamp med eller mot oss selv, en kamp mot vårt indre mennske, eller deler av det, og dratt inn i kamper mellom mennekser. Vi slipper ikke unna. I lange perioder taler vi gjerne bare om kjælighet, omsorg, varne - og enmpati eller magnel på innlvelse. Menv vi, lysalige, for en tid, glemmer ordene, noe vi kan gjøre med god samvittighet, av og til.

Det er med kjærligheten som med ordene, vi kan ikke helt slippe eller gi slipp på dem, uten å miste vår mennskelighet, vår status i den eller den andre gudens øyne; vi er ikke oss selv uten, vi klarer oss ikke uten. Vi kan faktisk gjøre stein og grus til ord, eller gjøre ord til stein og grus - kulde, hardhet, dumhet. Spyd, Sverd. Blod. Og så står snillheten der og vil inn og vi tar imot den med åpne armer, forventer vi, idet vi tenker at neste gang, kan det være vår tur.

Av og til ltror vi at alt ville være bedre uten ord, for med ord følger krav om logikk, om analyser og om fornufitg tilmærming - you name it. Og det er her vi er nå. Vi innbiller oss og går med faste forestillinger om at vi klarer oss bedre uten ord, alle forhold tatt i betrakning, i dag, her og nå - for det er egentlig bare her og nå som teller. Derfor gjør vi alt for å slippe å tenke, vi vil heller gjøre. Vil vil vise verden og oss selv at kjærlighet er best, den overtreffer langt ordene i smak og behag. Og i konsekvenser. 

En konsevkens av at vi forsøker å kvitte oss med alle ord, speisielt vanskelige ord, ord som virkelig betyr noe, er at konsekvensene blir alvorlige. Å ville kvitte seg med ord er et symptom, og allerede i utgangspunket en katastrofe og en tragedie, en tragedie i mørkeste forsand. Og derfor dette innlegget: Vi forstår ikke hva som står i det følgende. Vi har gjort ordene overflødige, ja, vi har glemt dem; de passer oss ikke; for kjærligheten er større, ikke sant? Godheten er større enn alle ord. Spesielt vår egen godhet. Vi er kommet dithen at vi ikke ser ordene for bare godhet. Kjærligheten overskygger alt og hva er kjærlighet? 

For noen utarter kjærligheten seg til et spile om hvem som kan utvise de mest korrekte emosjoner. For andre fins det et vist håp, fremdeles, i ordene, i ord som kan lose oss gjennom, slik at vi slipper å la kjærligheten og godheten ta tabbe på oss for godt.

Det følgende er er forsøk på kjærlighet, faktisk, via ordene.

https://www.frontpagemag.com/fpm/2021/12/cair-love-jesus-unites-christians-and-muslims-dr-stephen-m-kirby/

Fri Dec 24, 2021 Dr. Stephen M. Kirby : Verse 2:136 says Muslims believe in the Koran as well as previous scriptures, but, thanks to verse 2:106, the abrogation verse, the Koran is the ultimate authority. Bye, bye resurrection, trinity, divine Jesus, turn-the-other-cheek etc., etc. Same God, from their point of view, it’s just that the ‘people of the book’ didn’t know what a vindictive, unforgiving SOB God really is.

American-Islamic Relations (CAIR):“Love for Jesus Can Bring Christians and Muslims together.”[1]  by Ibrahim Hooper. Hooper wrote: As forces of hate in this country and worldwide try to pull Muslims and Christians apart, we are in desperate need of a unifying force that can bridge the widening gap of interfaith misunderstanding and mistrust. That force could be the message of love, peace and forgiveness taught by Jesus and accepted by followers of both faiths. 

Hooper mentioned Koran 2:136: Christians and Muslims would do well to consider another verse in the Quran reaffirming God’s eternal message of spiritual unity: “Say ye: ‘We believe in God and the revelation given to us and to Abraham, Ismail, Isaac, Jacob, and the Tribes, and that given to Moses and Jesus, and that given to (all) Prophets from their Lord. We make no distinction between any of them, and it is unto Him that we surrender ourselves.’” (2:136). But Koran 2:136 does not reaffirm “God’s eternal message of spiritual unity” between Christians and Muslims.  In the first place, the “ye” to whom this verse is directed are the Muslims; Hooper used the word “God” in this Koran verse, this verse actually refers to Allah, the god of Islam, and Allah’s revelation (the Koran), and in both of which Muslims must believe. Allah, the god of Islam, is not the same as the God of Christians and Jews. Allah states that the only religion acceptable to him is Islam (e.g., 3:19 and 3:85);  Christians and Jews are disbelievers^[3] (e.g. 2:120, 3:99, 3:110, and 5:65), and Jews are among the worst enemies of Muslims (5:82); Allah curses Christians and Jews (9:30) and states that those who believe that Allah had a Son commit the one unforgivable sin in Islam, Shirk^[4](e.g. 4:48 and 4:116); Allah states that those who commit Shirk will go to Hell (e.g. 3:151 and 5:72-73); Allah states that Christians and Jews are among the worst of creatures and “will abide in the fire of Hell” (98:6); Allah specifically forbids Muslims from being friends with Christians and Jews (5:51), and instead commands Muslims to fight Christians and Jews (9:29).It is also important to note that Koran 2:136 states that Jesus is just another prophet and not, as Christians believe, the Son of God. … Allah states that Jesus was not crucified, but it only appeared so (Koran 4:157-158).  Allah took Jesus bodily into paradise; it was a disciple who was crucified.^[5]  … If there was no Crucifixion, there was no Resurrection.  The disciples who spread that religion knew about that fraud. … Hooper: Prophet Muhammad said: “Both in this world and in the Hereafter, I am the nearest of all people to Jesus, the son of Mary. The prophets are paternal brothers; their mothers are different, but their religion is one.” … Imam Ahmad recorded that Abu Hurayrah said that the Prophet said, The Prophets are paternal brothers: their mothers are different, but their religion is one.  I, more than any of mankind, have more right to ‘Isa [Jesus], son of Maryam, for there was no Prophet between him and I.  He will descend… He will break the cross [destroy Christianity], kill the pig, and banish the Jizyah and will call the people to Islam.  During his time, Allah will destroy all religions except Islam…’Isa will remain for forty years and then will die, and Muslims will offer the funeral prayer for him. ^[6]

Narrated Abu Hurairah: Allah’s Messenger said, “How will you be when the son of Maryam (Mary) [‘Isa (Jesus)] descends amongst you, and he will judge people by the law of the Qur’an and not by the law of the Gospel.”^[7]