Faste etter festen? Om fobienes erobring av hjerter og nyrer.

Jeg har ingenting imot at mine muslimske venner og bekjente feirer sin fest etter sin faste, sin id, og hvor man «bryter et måltid», som noen sier. Av og til holder jeg meg strikt innenfor det mest overflatiske. Men jeg unner muslimene festen mer enn fasten. Mange av dem vil være sterkt uenig.

Muslimene ser ut til å være fornøyd med livets tilskikkelser og forventninger, og sine feiringer – og erobringer. Jeg har ennå ikke truffet en muslim som ikke tør å si at han er muslim, og at han ikke er flau over å si det. De fleste andre jeg møter er flaue over å si at det kanskje er kristne, når alt kommer til alt. De fleste nordmenn jeg treffer, er ugudelige, for å si det rett ut og «they don’t give a sh … «. Men se nå her, et øyeblikk, saken er kanskje ikke så enkelt som man vil ha det til at vi skal tro og innbille oss: https://neitilislam.blogspot.com/2017/12/nade-i-islam-id-eid-og-jule-og.html

Og http://neitilislam.blogspot.com/2018/05/naden-i-islam-og-i-kristendommen-en.html

Men det fins faktisk noen kristne igjen her i landet. De bryter om ikke et måltid, men brødet, sammen, kan man si. For det gjorde Jesus. Han «Han brøt brødet … «. Jeg håper på ikke å bli misforstått. I kristentroen har vi noe som kalles kommunionen eller nattverden og her få man en gave fra Gud, nemlig en styrking av troen, og en gratis forlatelse, på det mest forunderlige. Muslimen får et avbrekk under sin kommunion, festen etter fasten, altså; også dette kan virke trosstyrkende i følge klerker og sosiopsykologer m fl. Men siden islam ikke tror på «arvesynden», er muslimer ikke «syndige», i radikal forstand. I islam er enhver muslim ansvarlig, som det heter, overfor Allah og sendebudet. Det fins ingen mellommann eller advokat mellom muslimen og Allah. Ingen kan betale for muslimens synder. Frelsen kommer derfor alt fra gratis; den kommer etter et livslangt strev, og vi minner om «den store jihad», for «jihad» betyr strev – for å foredle seg selv og «umma», muslimenes verdensvide forsamling av «hellige».

Her oppstå mange, lange spørsmål, som jeg hoppe til en annen postering for å forklare:

https://neitilislam.blogspot.com/2011/07/det-siste-slaget-om-stiklestad.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/11/heksebrenniing-og-koran-brenning.html

http://neitilislam.blogspot.com/2012/04/allah-er-ikke-hellig.html

Mange nordmenn mener alt dette kan komme ut på ett og at man egentlig dyrker og tror på den samme gud og at alle egentlig er uten synd og at ingen derfor trenger noe trosstyrkende virkemiddel. Det er blitt et kategorisk imperativ at vi skal klare oss selv, at vi er gode nok som vi er, i frelsessammenheng. Og hvis vi ikke trenger frelse fra synder, trenger vi selvsagt ingen Gud.

Det kan være verdt å kunne i hu at når kristne går i kirken, er det for å få og at når muslimer går i moskeene, så er det for å vise at man yter; at man underkaster seg; at man gjør sitt ut fra hva Allah har befalt, men da uten frelsesvisshet. Muslimenes skjebne etter «døden» og på dommedag, er avhengig av Allah gode vilje og på hvilken vei vektskålene tipper.

Kristne gå i kirken for å få noe Kristus allerede har betalt for. Muslimer går i moskeene fordi Allah har befalt det.

So what? Så lenge ingen tror, går allting bra. Da kan alle forbrødres og bryte måltid sammen.

Det er bare en hake: Hva hvis … ?

Hva hvis noe er sant og noe annet ikke? Vel, det kommer visst an på hva eller hvem man setter sin lit til i all nød, og venter deg alt godt fra ...

For folk som kun bryr seg om hva de kan se og høre, ta på og kose seg med, eller avvise, ser verden nokså grei, oversiktlig og trygg ut og jo mer usikker tingene rundt en blir, jo mer gjelder det å holde på og holde fast ved «det timelige». Det det lukter eller ikke lukter av. Å holde fast på sine sanser blir selve formålet, ja, meningen og målet med livet … «and so what?».

Beklager, jeg ble visst litt religiøs; jeg skal skjerpe meg.

I Saudi-Arabia kommer det nå et forslag fra en mange mektige prinser om at kongehuset der skal invitere en stor del av sine fremmedarbeidere til å feire den franske kongen Karl Martells seier over muslimene i 732 ved Poitiers, et slag som minnes i age og med en månedslang årlig fest i de fleste land i Europa, en fest med mange utdrikningslag og mye støy og skrål med lange tradisjoner, altså, og en «must-begivenhet» europeerne trenger for å bekrefte sin identitet, så å si, eller sitt revir, alt etter som.

Slaget ved Poitiers (også kalt slaget ved Tours, må ikke forveksles med slaget ved Poitiers i 1356) ble utkjempet den 10. oktober 732 mellom styrkene til frankernes Karl Martell og en muslimsk invasjonsarmé ledet av Abdul Rahman Al Ghafiqi mellom byene Tours og Poitiers i Frankrike. I løpet av slaget beseiret frankerne den muslimske hæren og Abdul Rahman ble drept. Dette slaget stoppet den nordlige fremrykningen til islam fra Den iberiske halvøy, og slaget regnes av mange historikere som et vendepunkt i verdenshistorien da det markerte slutten på de islamske erobringene i Europa. her

Prins Salman  i Saudi – som i Vesten blir beskylt for å ha drept en slektning av seg, inne på ambassaden i Tyrkia, fordi han hadde kommet med «ukvemsord» - hilser forslaget hjertelig velkommen. Han sier i en pressemelding at islam er en fredens religion, en toleransens og integreringens religion. Mannen er en velkjent figur i den globale presse. Han er full av autoritet og mundur, smiler ofte veldig lurt og menneskelig, Ingen vet hvor mange koner eller barn han har. Apanasjen forutsettes å være, vel, sky-high, etter vestlig målestokk. Ingen klager på kongens overdådighet i Saudi, nei. Der holder man på tradisjonene. Og både på fasten og festen. Strengt. Det blir ilagt streng straff for å spise om dagen, for å bryte fasten, på feil tidspunkt, altså. 

Jeg gjør oppmerksom på at dette, når det kommer til Saudi, er en alvorlig spøk.

Tradisjonen og troen skal opprettholdes, koste hva det koste vil, i motsetning til hva mange vil at tradisjonen og troen skal her i landet. Vi leser med stor interesse at Julie Dahle i HRS nå tar avstand fra vårt kongehus, bl a fordi kronprinsen og hans viv har deltatt på «måltidbrytelsen» hos en familie fordi muslimene nå endelig etter mye strev – jihad – kan kaste seg over maten og spise så mye de vil, etter en måned med halv utsulting av seg selv og sitt miljø. Kronprinsparets tilstedeværelse under denne festen etter fasten blir dekket grundig med et par timers kontinuerlig dekning på NRK, slik at feiringen skal være mest mulig tilstede i seernes åpne og tolerante sjelsliv. Her skjer misjonering i stor skala gjennom tv-skjermen og den som bestemmer hvem som skal betale for dette gildet, er NRK.

Det ble en fest til ihukommelse og det ser ut til å være dannet en tradisjon som ingen vil tore å bryte, kanskje på mange tusen år fremover, fordi islam jo bare blir mer og mer viktig og muslimene bare blir fler og fler, i motsetning til et «oss», som da viser seg å ikke være som et «dem».

Men så kommer marken i eplet, for ikke å si slangen i Paradis:

Ap-topp kalt rasist og angrepet av sine egne etter å ha stemplet NRK som «helt muslimsk»

Toppen blir altså kalt «rasist», av en av sine egne. Stortingsrepresentant Else-May Norderhus etterlyste dekning av Kristi himmelfartsdag etter id-innslag på NRK Dagsrevyen. Det var det ikke alle som satt pris på blant hennes partifeller. her

Kronprinsparet bryter fasten – jeg bryter med monarkiet, skriver Julie Dahle, her

Samtidig skjer dette I Hagia Sofia som Erdogan for kort tid siden unilateralt har omgjort til moské:

Ali Erbas made his mark during the prayer by holding a sword, which is a symbol of conquest, thus upholding the Muslim tradition.

“These celebrations take place at very special moments and they are very important, they unite our hearts and strengthen our brotherhood,” he said in his message.

Hundreds of Muslims gathered in the courtyard of Hagia Sophia to pray as reported by protothema.gr.

Kommentar: Erdogan mener seg selv å tilhøre «fredens hus» og ikke «krigens hus», ikke «dar el harb», men «dar el islam». Sistnevnte er hele den verden som ikke ligger under islam.

Se også vår kommentar her:https://neitilislam.blogspot.com/2020/07/hagia-sofia-med-h-eller-sett-fra-islams.html

Og preses advarer – mot hva ?

https://neitilislam.blogspot.com/2020/07/preses-i-den-norske-kirke-olav-fykse.html

Og samtidig med dette igjen, hører vi fra Danmark:

Danske Jannie Bøgh brukte Muhammedkarikaturer i undervisningen. Det resulterte i utskjelling av kolleger, krisemøte med psykolog for samtlige av skolens ansatte og total utfrysing. Nå underviser hun alene i en spesialklasse som egentlig krever tre lærere fordi ingen vil jobbe i samme rom som henne, HRS. https://www.rights.no/2021/05/viste-muhammedkarikaturer-i-undervisningen-ble-frosset-ut-av-kollegene/

Germany: City of Hagen removes Israeli flag to avoid offending Muslims,

https://www.wp.de/staedte/hagen/irritationen-um-israel-flagge-stadt-hagen-holt-fahne-ein-id232279663.html

Germany: Antifa attacks shop selling Israeli delicacies: “Schorndorf: Antifa attacks Israeli store,” translated from “Schorndorf: Antifa greift Israel-Laden an,” PI News, May 11, 2021

Frankrike koker: Tidligere forsvarssjef signerer opprop om mulig borgerkrig

https://www.rights.no/2021/05/frankrike-koker-tidligere-forsvarssjef-signerer-opprop-om-mulig-borgerkrig/

Å være kritisk til islamister likestilles med rasisme av dansk avis

https://www.document.no/2021/05/15/a-vaere-kritisk-til-islamister-likestilles-med-rasisme-av-dansk-avis/

Og dette var bare litt av salaten eller «wok’n», mine damer og herrer. Hva med et «wake up» og ikke «en hel woke’up»?

For øvrig: Id feiringen kan være et påskudd og en markør, spesielt for «de dype», de som tror de har den formidable innsikt og evne til å støte på og avdekke en «islamofob» eller flere rundt hvert et neste hjørne.

En (konstruert) islamofob tilfredsstiller med andre ord et behov og behovet produser i sin tur en slags pueril selvtilfredsstillelse, idet man søker beskyttelse inn under vingene til den foretrukne kollektive galskaps lune vinger. Å produsere islamofobi og islamofile røper en dyp indre irrasjonell frykt, spesielt en irrasjonell og undergravende empati for islam overfor muslimer og da muslimer som har et mer virkelighetsnært forhold til hva islam egentlig er og innebærer.    

Å jakte på og produsere islamofobi og islamofobe, må anses å være et utslag av sterk indre utsikkerhet eller villrede og et sterkt behov for å flykte fra seg selv, idet man ikke utholder seg selv. Eller en alvorlig legning for skadefryd og tynetrang. Man roper på bifall fra likesinnede, idet man tror man kan forsere vollgraver fordi ønsketekning settes opp som sannere og mer fruktbart enn bitre realiteter.

Disse forstår ikke at de lever i grausam villfarelse og hyser et perverst ønske om å se og nærmest ta på og puste på skrømt, for riktig å kunne kjenne på sin egen mulighet for skadefryd og irrasjonelt og servilt betinget emosjonell korrekthet. De opererer på basis av selektiv og nærmest tvangsnevrotisk egenproduserte stråmenn blant likemenn, og for å kunne begrunne sitt sykelige behov for fellesskap nærmest for felleskapets skyld. Man tror det er bedre med en dårlig venn enn ingen venn i det hele tatt.

I seg selv er dette er slags trøstespising, en tommelsutting eller neglespising som kan minne om anorexia på «høyt plan». de gladeste vanvidd og den gladeste forvirring - bulemi og anorexia?

Hva skal man kalle dem? Islamofobfobe?

Var kronprinsen og hans Mette tilstedeværelse et forsøk på å vise at de og det ganske land ikke er islmofobe?

I så fall viser det hvor sinnssykt innflytelsesrike de som jakter på islamofobi har blitt og hvor lett folk har latt seg lure. I frykt for ikke å være servilt betinget emosjonelt korrekt.