Chaudhrys islamske logikk

Stortingets nåværende visepresident Akthar Chaudhry er indignert over «Farmen»-deltaker,  Andreas Nøstrud, som har vist til at Det gamle testamentet har fordømt homofili og kvinner som ikke kler seg «sømmelig».

Nøstrud er kristen.

”Moseloven krever dødsstraff for homofile”, sier Nøstrud.

Chaudhry er sjokkert over Nøstruds  uttalelser.

«Hva hadde skjedd hvis en muslim hadde sagt dette og begrunnet det med Koranen, slik  Nøstrud gjør det med Bibelen”? spør denne SV politikeren.

«Hadde en muslim sagt dette hadde det blitt sterke reaksjoner. Islamsk råd, alle imamer og enhver muslim hadde blitt bedt om å gå i fakkeltog og fordømme utsagnene. Men fra kristen-Norge hører vi ingen ting!»

http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=10055400

Hva skal man si? Dette er ganske utrolig ”for oss vestlige”. Men det er kanskje ikke så utrolig for muslimer flest.

Hvorfor?

Chaudhry synes det er synd at nordmenn ikke demonstrerer i gatene og ikke går i fakkeltog mot kristne som sier at Det gamle testamentet fordømmer homofili og tillater dødsstraff for det.

Han synes å være oppriktig lei seg for at protestene uteblir.

Det han tydelig ikke er lei seg for er at nordmenn og ikke-muslimer ikke protesterer og går med fakler i avsky mot det evige og uforanderlige islamske påbud om å drepe homofile.

Politikk og annen ”livskunst” dreier seg for Chaudhry altså ikke om forholdet til selve saken, men forholdet til gruppen, dvs hans medmuslimer, hans brødre, som han nå så nærmest hysterisk appellere til, for å kunne beholde sin plass som stortingsrepresentant.

Det spiller ingen rolle om Det gamle testamentet – jødenes hellige bok – sier det samme som Koranen. Det det hele dreier seg om er hvem som sier det. Det blir riktig når en gruppe sier det, men feil når en annen gruppe sier det samme. Det blir riktig å protestere mot den ene gruppen, men ikke den andre. At man demonstrerer mot muslimer,godtas eller ønskes ikke, selv om protestene mot muslimene skulle skje på nøyaktig det samme saklige grunnlag som protestene mot jødene og de kristne.

En partiell forklaring på ovenstående kan være at Allah sier om muslimene i Koranen at muslimene er de beste folka!

Dette innebærer da at ikke-muslimer ikke er så gode, snarer tvert imot, de er i hvert fall ikke verdig den samme statur og status blant medmennesker som er vantro som muslimer og dermed har de heller ikke krav på samme beskyttelse eller sympati, verken mentalt eller i praksis. Ikke-muslimer tildeles da heller ikke samme ”rettsvern” og menneskeverd som muslimer ifølge islam. Dette betegnes som dualisme og betyr at islam bygger sitt fundament på en gjennomgående, prinsipiell og uforanderlig dualisme, et forhold som deler menneske opp i ”vi” og ”dem”, med ”dem” betraktet som nederst på stigen og at dette er innstiftet av Allah og derfor foreligger som en objektiv eller universell sannhet og som en uforanderlig og påbudt essens i selve troen.

Særlig går dette ut over kvinner – spesielt innen islam selv – men om dette forsøker man å fastslå at det råder likeverd mellom kjønnene innen islam, selv om den spesifikt islams menneskerettserklæringen, den såkalte Kairo-erklæringen, vitner om at så ikke er tilfelle og hvor Koranens bud fortsatt skal gjelde og dermed dualismen mellom kvinner og menn innen islam.

Chaudhrys ”nødrop” og utspill speiler en guddommelig tillatt opportunisme og er en metode å forholde seg til virkeligheten på som avspeiler selve grunnstrukturen i Koranen og den islamske tenkemåte. (Sml også Taqyyah).

Allah kan nemlig si en ting i et øyeblikk for så å si det stikk motsatte i neste (jfr reglene om abrogasjon). Alt er avhengig av Allah’s vilje til enhver tid og i enhver situasjon. Det finnes derfor ikke rom for sekundære årsaker innen islam, særlig ikke innen Sunni-islam. 

Hadde Chaydhry hatt en internalisert forestilling om sekundære årsaker, ville han kanskje ha sett at det er han selv som står ansvarlig for sine tanker og uttalelser i denne saken og at han ikke kan falle tilbake på Allah, -  for det er å falle tilbake på Allah når han vil gi muslimer større beskyttelse mot protester og fakkeltog enn andre.   

Og dessuten: Det ligger ikke i Allahs karakter, essens eller natur at han av seg selv må være konsistent – sett i et naturlig (vestlig) menneskelig perspektiv - med sitt skaperverk; han er med andre ord ikke kontrakts- eller paktsforpliktet eller i kraft av sitt vesen eller sin karakter bundet til universelle lover gitt som fundament en gang for alle og innen alt tidsperspektiv. Allah er med andre ord ikke slik JHWE er, eller Gud, slik han åpenbarer seg og fremtrer i den judeokristne tradisjon. Også denne forskjellen dikterer det Chaudhry tenker og gir uttrykk for i denne saken.

Og dette er viktig, og kan kanskje delforklare hvorfor Chaudhry reagerer og tenker slik han gjør: Allah skaper det han skaper i hvert nanoøyeblikk. Allah rekreerer skapelsen for hvert mikrosekund! Dette betyr at mennesket kun er en skapning som tilegner seg det Allah skaper i samme tidsperspektiv. Mennesket er fritt kun i relasjon til denne tilegnelsen, men dette perspektivet legger opp til en forståelse av at mennesket egentlig er predestinert. Det er Allah som står bak og faktisk skaper alt, både tanker, følelser, handlinger og situasjoner, ja, også selve det onde.

Chaudhry er offer for en typisk muslimsk (dualistisk) logikk, en logikk som Koranen og islam ikke bare tillater, men faktisk påbyr. Muslimer er – siden Allah sier det – ikke som andre folk. Og andre folk skal ikke vurderes eller behandles ut fra den samme moralske eller verdimessige standard.

For en forskjell fra kristendommen og jødedommen er ikke dette: I kristendommen og jødedommen er alle mennesker skapt i Guds bilde og likhet, en helt fremmed tanke innen islam. I kristendommen opereres det dessuten med arvesynd, en synd begått av de første to menneskene og en synd som rammer alle etterkommere. Mennesket er som sådant syndig innen kristendommen. Ikke slik innen islam, hvor mennesket kun anses som svakt. Det fins derfor ingen forestilling om et bakenforliggende kollektivt ansvar for menneskeheten overfor Gud og nesten, og som nevnt, heller intet gudsbilde og ingen likhet, et bilde og en likhet som stiller alle mennesker på samme nivå overfor en fra synd-frelsende Gud. Innen den judeokristne tradisjon vil man derfor på en helt annen og letter måte kunne føle seg solidariske med andre mennesker av andre stammer og andre kulturer - og enkeltmennesker - i nød og vanskelige tider.

Mennesker inne den judeokristne tradisjon bærer liksom på en kollektiv forpliktelse, siden vi alle er skyldige overfor Gud.

Ikke slik innen islam hvor kun hvert enkelt menneske er mer eller mindre ”syndig” overfor Allah og hvor ingen muslim kan pådras ansvar for en annens synd og skyld. (Noen vil mene at tyrkerne uvilje og motstand mot å påta seg ansvaret for folkemord mot armenerne kan forklares ut fra disse grunnforestillingene i islam!).

Men hva sier alt dette om SV som kollektiv, parti og kultur eller paradigme?

Vi går ut fra at de fleste SV’ere er ateister eller i hvert fall ikke kristne, men snarere ateister.

Hvis disse skulle forsvare eller godte seg over Chaudhrys ”frimodighet”, betyr det at de faktisk har tilegnet seg en muslimsk måte å tenke grunnleggende på, sikkert helt uten å være klar over det!

Og da har vi et parti i åndelig trøbbel og i en åndelighet som vil få store uheldige konsekvenser for noen og enhver i dette landet fremover, noe som turde fremgå av ovenstående analyse. For når vil man kunne vite at SV snakker sant? Vil ikke SV når som helst kunne snakke med to tunger uten at dette vil kunne affisere dem det grann?

Et siste moment:

Det Chaudhry gjør seg skyldig i er fremfor alt en ontologisk selvmotsigelse, et brudd på kontradiksjonsprinsippet som sier at A må være A og ikke ikke-A på en og samme gang, eller at A må være identisk med A og ikke f eks B, C eller D.

Når Chaudhry mener at man ikke skal protestere mot at islam og muslimer i prinsippet er forpliktet til å være for dødsstraff mens det skal være tillatt å protestere mot slik dødsstraff fordi det står i Det gamle testamentet, har han sagt at A ikke er A, men at A er B, hva nå B enn måtte være. Hans hjerne preges dermed av den tanke at selvmotsigelser er helt OK, ja, at selvmotsigelser inngår i sannheten som en nødvendighet og villet av Allah.

For hvordan skal det gå i politikken hvis slike tanker får feste og til slutt blir oppfattet som selvinnlysnede og ufravikelige sannheter som ingen kan rokke ved, men som tvert imot anses som helt naturlige og nødvendige?

Jo, da vil man uvegerlig før eller siden får en kronisk ”arabisk vår” også på våre breddgrader.

For videre lesing for interesserte se bl a:

Om sosialister og tankelover:

her

Om hvorfor sosialister ikke kan motsåt islam:

her

Om hvorfor sosialister elske Allah: 

http://neitilislam.blogspot.no/2012/06/sosialister-elsker-allah-fordi.html