Til ungdommen - en krigserlæring

Vi er Generasjonen med autentisk identitet!

 

Vi er generasjonen som blir drept for å se på gal person, og for å nekte en tigger en sigarett eller for å ha en holdning som ”krenker” noen.

Vi er en generasjon som er pådyttet etnisk splittelse, totalhavari når det gjelder sameksistens,

og påtvunget raseblanding;

Vi er den generasjon som blir straffet dobbelt: Dømt til å betale for et sosialt system som er så sjenerøst overfor fremmede at det blir umulig å bevare det for vårt eget folk.

Vi er den generasjon som ble offer  for 68’erne som ønsket å frigjøre seg selv fra tradisjonen, fra kunnskapstilegnelse og autoritet i skolen.

Men 68’erne evnet ikke annet enn å frigjøre seg selv fra ansvaret.

Vi forkaster deres historiebøker som forsøker å fordreie vår hukommelse.

Vi tror ikke lenger på at ”Kader” noen sinne kan bli vår ”bror” og vi har sluttet å tro på den globale landsbyen og ”Menneskehetens familie”.

Vi har oppdaget at vi har røtter og slekt, og derfor også en fremtid.

Vår arv er vårt land, vårt blod, vår identitet. Vi er arvinger til vår egen fremtid.

Vi slår av TV’n og går i stedet ut i gatene for å protestere.

Vi maler våre slagord på veggene. Vi roper ut gjennom høytalerne at  ”ungdom er makt”.

Vi holder våre Lambda-faner høyt, for Lambda er det symbolet spartanerne malte på sine skjold.

Forstår du ikke hva det betyr? Vi trekker oss aldri tilbake. Vi gir aldri opp. Vi er syke og trette av deres feighet.

Dere kommer fra etterkrigstidens overflodssamfunn, dere har pensjonsrettigheter, SOS Rasisme og ”mangfold”, seksuell frigjøring og en pose ris fra Bernard Kouchner.

Vi, derimot, må tåle 25% arbeidsledighet, sosiale forpliktelser, multikulturell kollaps og en eksplosjon hva angår rasisme mot hvite.

Vi opplever oppløste familier. Unge franske soldater dør i Afghanistan.

Dere vil ikke klare å vinne oss over med forståelsesfulle blikk nå, eller med tilbud om en miserabel statsfinansiert jobb og en klapp på skulderen.

Vi trenger ikke deres ”ungdomspolitikk”.

Vi ER vår politikk.

Og bare ikke tro at dette kun er et annet manifest. Dette er vår krigserklæring.

Dere tilhører fortiden. Vi tilhører morgendagen.

Vi er ”Generasjon Identitair”!

Ikke rart, kanskje, at Hege Storhaug i HRS grøsser når hun leser denne krigserklæringen.

Hun gråt også da omfanget av demonstrasjonen mot ”Innocence of Muslims” gikk opp for henne.

Demonstrasjonen ble holdt i Oslo sentrum for ikke mange ukene siden, se hennes talende bilder  her.

Hun gråt vel da også over ordfører Fabian Stangs og biskop Kvalmes varme støtte til de fornærmede muslimer, - noen anslår antall krenkede demonstranter til nærmere 6000.

Hvis ordføreren og biskopen hadde det budskap til muslimene at de heller burde ta avstand fra drapene på en amerikansk ambassadør og flere ansatte i Bengazi, og andre steder i verden, så ble dette holdt godt skjult.

Vi har ikke sett noen slik appell fra disse myndighetspersonene. Den bør kanskje produseres og offentliggjøres i alle media nå i ettertid? Med tanke på fremtidige demonstrasjoner mot muslimsk råskap?

At det nærmer seg en større, dypere og mer dramatisk og voldelig krise enn det den monetære krise nå utøver og som vi har sett i Europa de siste 2 årene, burde nå stå klart for de fleste.

Det foregår nå en kamp ikke bare om ”hearts and minds” – dette uttrykket er for mildt – det foregår nå forberedelser til en åpen kamp mellom åndsmakter, eller bedre: Mellom de som vil bevare sin identitet, fordi de elsker den og ser storheten og godheten i den, og de som vil undergrave den for at vi skal kunne tilfredsstille ”de andre”, dvs islam og muslimene, samtidig som man vil styrke sitt eget oppblåste og forfengelige ego, det ego som sier at Europa og Vesten er skyld i alt vondt, i all vold, i all undertrykking og utbytting og at Europa og Vesten derfor må dekonstrueres, og tilpasses ”de andre”, dvs islam.

At skylden overføres til Vesten alene, - at alt er vår feil - , er en grov overdrivelse og en usannhet av apokalyptiske dimensjoner. At man driver med denne løgnen, kan ikke skyldes annet enn ubehandlet ondskap og fortrengt nazisme i en selv, og et kaldt, destruktivt personlig  mørke fra det innerste av det dyp de såkalte elskere og promotører  av mangfoldet og det mulitkulturelle paradigme disse målbærer. Deres eksistensiell sinnssykdom viser seg nå bare tydeligere og tydeligere for stadig flere  vanlige, normalt utrustede  borgere, folk ved sine fulle fem og som ikke har glemt vår tradisjons storhet, og vår sivilisasjon, som har brakt oss alle så mye fremgang og lys, trass alle mørke tilbakeskritt og mange forferdelser.

Disse forræderne har ikke sett at ungdommen er i sin fulle rett når de beundrer og ser opp til Europa og kontinents bragder , lysende som det er som forbilde for alle verdens nasjoner, - og burde være for alle religioner og ideologier.

Det skulle bare mangle at mange nå våkner og ser hvor det bærer hen. For det er nesten umulig å ikke se hvor det bærer.

68’erne er snart en sagablott. De fortjener intet ærbart ettermæle. Det var de som startet overbudspolitikken og åpnet slusene for den storskalige oppløsningen av alle verdier og de perversjonene som tok disses plass og som nå fremdels blir pålagt og tvunget på oss ovenfra, fra partier og personer som ikke kjenner sin besøkelsestid på maktens tinder.

De lovet oss riktig nok aldri noe rosenhave. Det de etterlot seg var stier og gangveier med kratt og torner overalt, og en multikulturell villmark hvor man ferdes med et mangfold av angst og frykt for å trå feil eller si og tenke noe galt, for hvert ende skritt og for hvert sekund vi er våkne, enten det nå er hjemme eller på jobb, eller i selskap og i forsamlinger, eller på vei til eller fra.

Frykten er ufrivillig blitt en del av oss og vår hverdag. Vi har ikke bedt om den. Vi er den påtvunget.

Vi ser Fascistoidene eller neokommunistene nærme seg (her). Kommer også fremveksten av en ny fascisme i Europa? Franske ungdommer stemmer nå Marine le Penn. Rundt 20% og det er mye. Det forteller mye. Frankrike har nærmere 7 millioner muslimske innvandrere. En grense kan være nådd.

Det er dette vi frykter, men som vi tror ikke er til å unngå. Prosessen mot katastrofen lar seg ikke reversere og det er snart bare våre ”representanter” som ikke værer eller ser det. De er fremdeles mer en villige og lystne på å overlate alle problemer og trefninger til sine etterkommere.

"Krigserklæringen" vi har oversatt i innledningen over, kan tyde på at noe ikke helt hyggelig, behagelig eller moderat er i ferd med å utvikle seg. 

Vi ser et sinne, et alvor og en fasthet  i Krigserklæring som vi neppe har sett i norske media eller på norske blogger. Vi ser et imperativ melde seg og ta form. Det er en funksjon av et hat og en fortvilelse som tidligere over lengre tid er forsøkt stagget, glemt eller gjemt, av flere engstelig og realitetsfornektende aktører, ikke bare av foreldrene og besteforeldrene og deres avskyelige selvsvik, men også av naturlige og selvoppholdende mekanisme i disse ungdommene selv. 

Nei, dette har understrøms forgreninger og går dypere. Krigserklæringen er ikke overflatisk ungdomsromantikk, eller voldsromantikk. Noen har sett dypere, kjent på de undergangskrefter som har fått undergrave over lang tid; noen har turt å nærme seg et truet sentrum, et krenket og engstelig og til nå usikkert og delvis kuet Selv.

Og at man i dette bildet søker syndebukker, (de rene av hjertet) - er ikke så rart, særlig når syndebukkene befinner seg blant ens nærmeste, og flyter av ens eget kjøtt og blod. 

Disse Spartanerne – som de nå ynder å benevne seg selv - har skjønt at de må gå veien alene og ta striden på egne premisser. 68’erne svik er for tung til å bære til at man nå skulle kunne håpe på deres bistand i den nye frihetskampen som nå må komme.

68’erne kan kastes på historiens skraphaug. De er ikke engang verdt et forsøk på å be om hjelp og bistand; det ligger over deres evne og deres moralske innsikt at noen nå kommer og ber om deres forståelse og støtte, så mye mer selvsentrerte og forkvaklede de nå er blitt, i forhold til det de var den gang, avfeldinger som de nå er blitt, svikere, trøtte på all velstand og syndig uansvarlighet, utpulte og forlatte som de er, fordrukne og elendige og uten skjønnhet og håp. For ikke å nevne manglende ekte, sannferdig og fornuftig, empatisk , langsiktig og trofast kjærlighet for det egne, for det værensgrunnlag vår storhet er tuftet på.

Men nå er det for sent for dem. De vil ikke ha tid til omvendelse og anger. Løpet er kjørt for dem. De har ikke bare sviktet seg selv. De har også sviktet sine etterkommere og sin  fremtid. De var overmodige og dumme. Og nå faller de som de sto: Som kåte kranglefanter og syndere,  politiserte og organiserte tyver og grådige fråtsere uten håp om redning, uten håp om frihet og kraft. Og uten innsikt i de konsekvenser de selv har frembrakt, og marerittet som kommer, fordi de brukte over evne og brukte alle andre enn dem selv som påskudd for og  legitimasjon for tyveri  som de så kaldt lot skje i det så snevert og umenneskelig kalte rettferdighets navn. 

De fordelte midlene og verdiene på andres vegne. Nå må de lære seg å dø for egen maskin, på sine egne ben og vegne, og på sin egen rygg.

Det eneste disse kan se frem til er at de får ta med seg sin Marx, sin Stalin, sin Lenin og sin Maos lille røde og sin Flower Power med seg i graven, - eller i asken.

Ingen vil savne dem.

68’ern er vår tids Miserables – i egentlig forstand - og de har valgt rollen selv, og stukket av med sine egnes arv og  verdier, som de har ødslet bort på forskudd, og til andre, de fremmede, beruset på egen snillhet, megalomani og falske solidaritetserklæringer som de var.

Krigserklæringen fra disse franske ungdommene vitner om god kontakt med et indre, dypere jeg, og en ny, selvformende identitet som er i ferd med å gjenfinne og gjenskape seg selv. Og dette skjer ikke under påtrykk utenfra, fra eksperter eller velmente idioter og ensomme og kontaktavhengige sosialarbeidere, nei, trykket, behovet, lengselen etter det nye kommer innenfra, fra dypet av eksistensen, det som dypest angår en selv og ens gruppe.

Og det er i denne kampen om det egne og den egen identitet de nå vil finne mening og mål i. Og hva er vel sterkere for ungdommen enn et klart mål og en klar mening, en mening som blir forstått og sett, ikke bare overflatisk, men som gjelder ens sjel og genuine personlighet?

Kan etablissementet stå mot en slik kraft? Kan løgnerne klare å manipulere disse ungdommene til taushet og gi dem falsk tilfredsstillelse? Vil myndighetene klare å tåkeligge eller bortforklare de underliggende årsakene?

Er skjærmyslenes tid nå forbi?

Nei, vi tror ikke det. Men Vårløsningen er for behøvd til å overse og for ”farlig” til å undervurdre, for den har vært innestengt lenge nå og trenger en utblåsning.

Den vil overstrømme et beger og oversvømme all motstand. Vi kommer snart til å se en naturkatstrofe …

Vi tar her også med fra en tidlige postering et innlegg som var innsendt til Dagen og som speiler noe av den samme intensisteten som i Krigerklæringen vi har omtalt ovenfor:

Sexologer, sex-lærere, sex-profeter - franske jenter og gutter vil gjerne fortelle dere følgende: Vi er ingen svin, som dere tror! Dere skal ikke klare å forderve oss. Vi er ungdommen, livskraften, framtiden. Dere er gamle i begjær, fordervelse og forræderi. 

For å tilfredsstille deres urenhet vil dere fange oss. Og når vi så er blitt ødelagt gjennom deres sex-opplæring, deres eksempel og deres bruksanvisninger, da vil dere manipulere oss til å gjøre revolusjon for dere. Dere vil stjele vår sunnhet, vår fremtid, vår kjærlighet, vår glede. Ja, vår kjærlighet!

Dere skal vite at vi elsker nettopp det dere forakter: Vår familie, far og mor, våre brødre og søstre, vårt fedreland, helter og helgeners Frankrike, Jeanne d’Arcs Frankrike. Vi ber til Gud, vi ber til Jesus. Og de blant oss som ikke ber, fordi de ikke torde har i hvert fall æresfølelse og et ideal om renhet. Dere kjenner ingen respekt, dere vil ta æren fra oss.

Vi vil være brud og brudgom – ikke”partnere”. Vi vil bli fedre og mødre – ikke pilleslukere og abortører. Forsvinn! Kom dere vekk, vi vil forsvare oss. Dere vil revolusjon, men vi skal vende den mot deres fordervelse, deres vonde hensikter og deres skryt.

Hyklere, vi vil ikke vite av deres sex-opplysning, deres sexpraksis og deres sex-artikler. Vi vet hva vi har å gjøre uten dere, ja, på tross av dere. Lær heller noe dere ennå ikke har forstått. Nå gjelder det fransk ungdoms ære og framtid.

(Ovenstående appell kommer fra fanske ungdommer og er gjengitt i Dagen mandag den 28. november 2011 i et inserat fra Hanna Aksnes, Jon Olav Økland og Torstein Barlaup, - alle 19 år gamle).

Vi tror det er sammenheng mellom ovenstående og Krigserklæringen.

Du finner opprinnelig postering her

(Siste pr. 23.10.12: Nå kommer det krav om å forby Generation Identitair i Frankrike ...

her)

Ytringsfriheten er under press. Det er som forventet. Og det kan forventes mye mer i den retning i tiden som kommer. Welcome to Dhimmistan.