THE's islamofobi ...

Professor og fritenker, Thomas Hylland –Eriksen, (THE),  i en kronikk i VG 3. oktober 2012 (noe forkortet og sammendratt).

”I den norske debatten er man opptatt av om hvorvidt innvandringen truer norsk kultur. Men den som er bekymret over fremtiden, ville gjøre klokt i å rette blikket i nye retninger”.

Hvor bærer så dette hen?

Nyliberalismen tilbyr enkle svar på kompliserte spørsmål, sier THE: Hvis det ikke kan telles og måles, finnes det ikke. Hvis individet ikke tjener på det, er det ingenting verdt. Å være integrert i dagens Norge er ikke å være usolidarisk, det er å være en lite effektiv forbruker. … Sykehus og universiteter skal trylle frem tall som beviser at de går med overskudd. … Det ville ha vært umulig å etablere en institusjon som folkebiblioteket i dag … nå er både postvesen og jernbane delvis privatisert … vi blir behandlet som kunder, ikke som borgere … AS Norge er et firma som skal gå md overskudd … den største endringsfaktoren i norsk kultur ser nemlig ut til å være nyliberalismen …

Ifølge THE er ovenstående klart mer ”farlig” enn at islam blir en stadig viktigere faktor i formingen av det norske samfunnet  fremover. Det er her faren ligger, ikke i den muslimske innvandringen og islam per se er totalt ute av bildet når THE gjør seg sine refleksjoner om hvordan kulturen vil arte seg i fremtidens Norge. I sin prognose evner han ikke å ta i betraktning hvilken betydning islam proper  vil ha for vår måte å tenke, tro og handle på her i landet. THE forsøker med andre ord å marginalisere islam som påvirkningsfaktor, ja, nærmest trylle bort selve religionen.

Eller: Lider ikke THE av islamofobi?

Og:

Er ikke dette et overgrep overfor muslimer? Hva er det han forteller muslimene? Er det ikke at deres religion kun hører til på historiens søppelhaug? Forteller han ikke at muslimer nå har sjansen til å vise at de ikke er så dumme at de tvilholder på en gammel overtro? Forsøker han ikke å trøste dem med at bare de får litt tid på seg her i landet, med den norske, overlegne kulturen, så vil deres problemer gå over av seg selv, fordi de automatisk vil kvitte seg med sine religiøse tradisjoner og bånd?

Det er alltid noe ovenfra og ned med THE. Men jeg måtte le når han skriver:

En ekte Ayan Rand tilhenger synes ikke det er skummelt om det bor en pakistaner i nabogården. Han er jo overbevist om at han kan utkonkurrere dem …

Et meget godt bilde, ikke sant?

Haken er at det like godt kan være THE selv – som altså ikke er Ayan Rand-tilhenger – som tenker slik. Ja, det er nesten for opplagt til å være sant, men THE er virkelig den som tar den overlegne tonene her, det er han som tror han utkonkurrere både muslimene og islam. Men han evner ikke å se det. Jeg tror han mangler selvironi, på det dypere planet. Han er gutten som aldri blir voksen og som bare sjelden kan le (jeg har aldri sett ham le, men så har jeg da bare sett ham gjennom media …).

THE tror at menneskets vesen ikke er biologisk gitt en gang for alle og at det er denne innsikten som har gjort at vi er der vi er nå, med kvinnefrigjøring og ytringsfrihet, som vi har tilkjempet oss, fordi denne kampen ble kjempet og vunnet av ”kulturradikalerne”, som han kaller dem.

Og her er han inne på noe sant.

Men det som burde være fokus her, er at THE er en konstruktør eller dekonstruist, dvs en relativist som ikke tror at det finnes objektive eller absolutte verdier og ingen absolutt sannhet, utenfor i skjæringspunktet mellom samfunn og individ, eller i samspillet mellom arv og miljø og hvor miljøet da gjøres til arena for manipulativ konstruksjon i den hensikt å skape nye vilkår for internalisering av endrede og – fra disse nye hegemonenes side – nye villede holdninger , verdier og identiteter.

THE er ute etter å skape DET NYE MENNESKET i sitt og sine kumpaners akk så menneskelige bilde, - av godhet.

I et slikt tankeunivers finnes intet rom for Gud og mennesket som skapt i og med gudsbilde, akkurat som i islam proper! 

Her er mennesket alle tings mål og ingenting er viktigere enn tilfeldige konvensjoner og konsensus. Her er alt relativt og dette er absolutt, dvs absolutt begrenset til menneskets antatt medfødte rammer for godhet, gode vilje og sunne egennytte, nytelse eller egeninteresse, forsøkt utbalansert i spenningsfeltet mellom den enkelte og kollektivet og alt dette i en prosess av stadig nye konstruksjoner av det menneskelige og av posisjoner hvor ingenting egentlig er sant i noen av posisjonene, men hvor sannheten alltid finnes på to – eller multiple – steder samtidig, i ulik form og med ulikt innhold.

Og dette er et samfunn hvor A godt kan være ikke-A, men aldri slik at A ikke kan være ikke-a.

(For å ta et eksempel: Det kan være sant at Jesus Kristus er den eneste veien til Faderen, men det kan samtidig være like sant at Jesus Kristus ikke er det. Ingen troer er dermed bedre enn de andre, når det gjelder trossannheter eller trossetninger).

THE er dermed fastlåst i en posisjon hvor loven om selvmotsigelse er opphevet og hvor selvmotsigelser skal være en selvfølge, men hvor objektiv sannhet og absolutte moralske standarder aldri skal finnes annet enn som absolutt sannhet i de ulike populasjoner egne koherente verdenssyn.

I THE’s univers avsløser koherens konsistens og korrespondens i forhold til virkeligheten  kun er operativt eller gyldig i intrasubjektive relasjoner, både individuelt og kollektivt. Det fins bare horisontale strukturer i dette ”trosbildet”, ingen vertikale fluktveier. Alt er immanens, fordi det supranaturale utelukkes axiomatisk, dvs formallogisk!

THE blir stående tilbake med samme grunnprinsipp som Gule, at:


- våre best begrunnede og godt omforente etiske, moralske og politiske normer ...

- skal gjelde universelt som kriterium for alle gode relasjoner, en posisjon som ikke sier noe vesentlig annet utydelig og uklart enn at det er forbudt å ta urimelige priser, slik som i Prislovens paragraf 18.

Sannhet begrenses dermed til det mennesket selv konstruerer og til at bare det er sant som føles riktig, kvalifisert eller ikke. Mennesker og populasjoner skaper sin egen sannhet og virkelighet, dimensjoner som bare kan forstås ut fra disses spesifikke grunnpremisser selv og som paradoksalt nok da ikke kan kritiseres, noe som imidlertid vitterlig gjøres grundig, når det kommer til THE's egen kultur.

THE skal ha uttalt:

- Den viktigste hvite flekken består nå i å dekonstruere majoriteten og gjøre det grundig slik at den aldri kan kalles majoritet lenger (…). Noe slikt vil kunne bidra både til forståelse og frigjøring. Og å se det globale i det lokale, at vi engang for alle virkelig lærer oss at samfunnsvitenskapelige analyser ikke må ta nasjonalstaten som apriorisk utgangspunkt, men at forbindelser og mobilitet er like vesentlig som integrasjon og samfunn. (Tatt fra HRS).

Det hellige i en slik setting blir toleranse. Men det hellige her kan like gjerne bli intoleranse, vold despoti,  og dette vil skje overfor mennesker og populasjoner som selv velger å lete etter sannheten og oppdage den, heller enn å konstruere den ensidig. 

I praksis vil dette si: Det er de kristne som holder seg til åpenbaringen og førsteprinsippene når det gjelder trossetninger som ikke kan tolereres. De vil som en konsekvens av en absolutt relativisme til slutt bli de som vil bli forfulgt og drept – ironisk nok nettopp om følge av et absolutt krav om toleranse. Vi når da det absolutte stadiet at makt er kunnskap mer enn at kunnskap er makt (Foucault).

Selve forutsetningen for at vi skal komme dit hen som ovenfor antydet er at alle religioner regner som like gode eller gyldige og at ingen troer er bedre enn andre, fordi pussig nok alle troer da blir like dårlige, bortsett fra ens egen ateistiske tro! 

Forutsetning impliserer også at førsteprinsippene anses som et undertrykkelsmiddel som særlig Vesten har brukt for å kunne kolonisere ”de andre”, som da igjen forutsette å være underlegne – et perspektiv som i dag ikke kan tolereres i relativistiske miljøer, hvor alle sitter på den sanne tolkning av tingene (Nietczhe)og derfor utenfor all kritikk utenfra.

Vestlig logikk er med andre ord bannlyst. Og dette kan bero på at relativistene – som egentlig er autoritære – finner at førsteprinsippene er for vanskelig å få kål på, og derfor må de bare ties i hjel, ja, man skal nær sagt lære seg å late som om de ikke eksister.

Det er dette THE gjør. Han later som om de ikke eksisterer og derfor er det også at han ikke evner å se at islam som faktor i samfunnsutviklingen kan tenke seg å innebære svært så uheldige konsekvenser for vår kultur og en utvikling som før eller senere kan eksplodere og medføre en spiral av uønskede lidelser og blodige og langvarige konflikter vi ikke har sett tidligere her på bjerget.

Etter vår mening bør han derfor nyorientere seg og ta inn over seg menneskenes iboende syndige natur i møtet med Guds åpenbaring og Guds karakter, som nettopp finnes i de førsteprinsipper THE selv benekter eksistensen av, (i multikulturens despotiske krav om toleranse i intoleransen), men som finnes i Guds eget vesen og egen karakter, i motsetning til hva er tilfellet i islam proper. 

THE ser ikke at han allerede er fanget i janteloven, dvs i islam, som opphøyer janteloven til en guddommelig forordnet lov, som han selv bør underlegge seg - som dhimmi - jo før jo heller, skal han i lengden ha håp om
å vinne respekt i profeten og Allah's øyne, se her

 Han ser heller ikke, at siden det ikke finnes finale årsaker i hans verdens- og menneskesynsyn, så vil han måtte godta som moralsk riktig at muslimsk og annen innvandring er positivt av det gode, hvilket jo kan diskuteres, fordi slik innvandring veier opp for alle aborterte fostre her i landet og i Vesten forøvrig, se her

Se også her for en viss oversikt over hvorfor det er blitt som det er blitt ...