Hva nå muslimer?

Vi gråter når vi hører egyptere blir intervjuet på åpen gate i Kairo, enten det er i regi av BBC eller CNN. Vi gråter når vi hører stemmer av ubetiget håp på gatene i Tripoli.

-Hva har dere fått til? spør reporterne.

-Dette er bare begynnelsen, sier de spurte.

-Begynnelsen på hva da?

-På vår frihet, sies det. (I nøden: På demokratiet).

Og så løfter man armene mot himmelen i lykke, og gråter. Nå innvarsles en ny tid og et nytt liv kan begynne.

Muslimene er nå altså endelig begynt på sin frihet, det gjelder visst i Bahrain så vel som i Tunis, Algeri, Morokko, Jemen, Jordan,Syria and you name it. Indonesia med over 200 milloner mennesker står vel for tur. (Der er det bare 2 % kristne).

-Insha Allah, dette vil gå bra.

Så hvordan har dere det nå da, i Norge og Sverige og Danmark, muslimer? Har dere det bra? Er dere ved godt mot? Ser dere lyst på fremtiden etter revlusjonen?

Ja, dere har det bra. Veldig bra. Så bra at dere til og med truer Ghadaffis sønn i Libya. Hør bare hva han sier: Dere har det så godt at dere til og med forsøker å styrte hans far og bringe landet inn i kaos og forvirring. Han legger faktisk skylden for dette på mange av dere, alle dere der i disse landene, dere som nå sitter og kan nyte godene og sende penger og støtte til de krefter som nå gjør opprør mot oss og som forsøker å styrte min far  Og kanskje med ham: islam, det eneste sanne islam. 

Sønnen bruker 40 tv-minutter på å få frem budkapet til folket, mens kulene hviner gjennom gater og i smaug overalt, mens dopere og berusede vestliginspirerte –forførte og hjernevakede - bryter seg inn i våpenlagre og kjører rundt i kaprede militære kjøretøyer.  Flyvåpenet skal ha blitt satt inn. Mange bygninger settes i brann. Menneskemengden nærmer seg palasset. Seieresropene og gledesropene runger. Det ligger stadig flere lik i gatene. Her ofres det og ofres det på alvor. Her ofres liv og blod. For den ”gode” sak?

Hva ofrer dere, norske muslimer? Har dere det for godt?

Ja, ”sønnen” tror visst det. Dere har for lite av islam. For lite av stammekultur. For lite av den islamske nåde, den som skjenkes av Allah og profeten til dem han vil, den ene som gjør sterkt, som seirer og som overtar.

Det skal imidlertid koste dere dyrt, sier denne sønnen. Dere skal ikke slippe unna med det. Vi har våpen, sier han. Vi har en hær som også har våpen. Dere kan glemme gassen og oljen, hvis dere nå klarer å starte en virkelig borgerkrig i landet. Alt vil være tapt av det som vi har bygd opp. Vi skal ta hevn over dere. Vi skal dø på vår post. Dere har ikke sjanse. Dere sender spioner inn i landet, folk som motarbeider oss og vil noe nytt. Dere støttes av kapitalistseter og sionister og vi vet ikke hva. Folk fra vest som fra øst.

Hva synes dere nå da, muslimer? Eller bedre: Hva har dere nå å bidra med fremover? 

Dere er lovet frie og rettferdige og sannferdige valgt i Egypt. Dere er blitt lovet at korrupsjonen og fattigdommen skal avskaffes. Dere er lovet arbeid og kanskje til og med pensjons- og tilstrekkelige sykelønnsordninger.

Kan dere forlange mer?

De aller fleste muslimer – utenlands som innenlands – smiler nå i triumf og optimisme. Vi har klart det, tenker dere. Endelig skal vi bli frie.

Frie fra hva da? spør vi. Frie fra Vesten, frie fra fattighdommen og torturen og mangelen på det frie ord? Frie fra frykten? Frie fra fremtiden?

Vi har ikke hørt en eneste muslim som har sagt at det nå er islam dere skal fri dere fra. Ikke et eneste ord har vi hørt om dette. Ikke en av dere har stilt det grunnleggend spørsmål: Hva med islam? Kan elendigheten føres tilbake til islam?

Ingen av dere har stilt spørsmålet om det egentlig er Mubarak eller Gadhaffi det dreier seg om. Ingen har påstått at disse tronfigurene kun er toppen av isfjellet, at disse kun er kontingente for selv problemet, at det ikke er lederne misæren først og fremst skyldes, men selve det grunnlaget disse lederene bygger på, og som dere selv bygger på.

Ikke en enste gang får vi høre på tv at noen setter islam under lupen og at de radikale spørmålene stilles. Ikke en eneste gang betviles selve trosgrunnlaget – ideologion islam – ikke en eneste gang gjøres det forsøk på å kritisere Allah og profeten. Ikke en enste gang får dere støtte fra vestlige intelektuelle til å stille dette spørsmålet. Ikke en eneste gang stilles det i Vesten spørsmål om hva dette egentlig dreier seg, nemlig islam i seg selv, islam som drivkraft og motivasjon, islam som en kraft til avmakt hos dere,  og for dere.

Hvorfor? Vi har sviktet dere. Våre aristrokrater har sviktet. Ja, de har ikke bare sviktet dere, de har også sviktet oss, vi vestlige. Dere vet hvem jeg sikter til.

Ingen av dere synes å se noen løsning i kommunismen eller sosialismen, ingen av dere produserer revolusjonære manifester med klare krav og tydelige (ideologiske)  programmer. Dere kaster dere sannelig ut i det. Dere underkaster dere deres eget følelesliv. Dere gjør ”revolusjonen” til et emotivt foretak, en arena med konkurrane om hvem av dere som kan utrrykke de mest intense følelser, den mest opprørte overbevisning  og hvem av dere som har de største behov for genuint felleskap, felles strev, felles målsettinger, felles problemstillinger. 

Annet har dere visst ikke å bygge på. Men ja, dere snakker om likhet, frihet og brorskap.

Men er dere ikke litt sent ute med dette? Har dere ikke fått med dere at dette var et slagord for snart 200 år siden i Europa?  At dette var borgerskapets slagord mot despotkongen, - og ikke minst mot presteskapet - et slagord for republikken (et system dere allerede formelt sett har over store deler av den islamsk verden)?

Hvor langt etter i bakleksa skal dere kjøre dere selv?  Hvor langt aktuerutseilt skal dere bli?

Skjønner dere ikke at disse opptøyene dere nå får skylden for og som der ønskes straffet for, denne revolusjonen dere snakker om, allerede er dømt til å avgå med en snarlig død?

Hvordan skal dere klare å imitere Vesten når dere "hater" Vesten og Vestens system og oss vestlige mennesker ? Eller er det nettopp Vesten og Vestens vesen dere vil ha? Er det egentlig de vestlige ideene dere vil kopiere og implementer?  Men at dere ikke tør å si dette høyt? At dere kanskje ennå ikke har forstått det, at hvis det er Vesten dere vil bygge på og ha, ja, så er det også Vestens grunnleggende tenkemåter dere må innføre og ta inn over dere, ja, bli. Dere må assimilere Vesten i deres eget sinn og skinn - i hele den musolimske verden. Hvis dere skal lykkes i å bli som oss og hvis dere vil ha det dere nå etterstreber og ofrer så mye for.

Skjønner dere ikke at dere først må bli ateister, før det blir bedre for dere? Før dere kan begynne på frihetsmarsjen? Før dere kan kaste av dere "presteskapet"?

Før dere kan få innfridd deres krav, må dere bli mer vestlige, ja, helst helt vetslig, ja mer vestlige enn de vestlige er i dag, - og hva betyr det?

Ikke annet enn dette at dere da må avlære dere selve det grunnlaget dere tenker og føler ut fra, ja, alt hva dere sier og tenker og håper, det grunnlaget som står dere nærmere enn selve halspulsåren, det skremmende og menneskefiendtlige gudsbildet dere har, den himmel dere så vidt skimter over dere og det helvete dere frykter så mye under dere, og, ja, selve skjebnetroen. Er det alt dette dreier seg om.

Dere vinne ikke ekte frihet i Allahs navn, insha Alla. Dere vil ikke finne fred før dere har ristet profetens ørkenstøv av deres hender og føtter og før dere lukker ørene for ørkengudens hese, alltid truende og mørke stemme, den som nå hersker over dere i deres underbevisste, men som dere ennå ikke har klar å bevissgjøre dere.

Det er det som skal til, gode venner. Det er deres eneste sjanse. Dere skal vite – hvilket dere har lært i Vesten – at islam ikke er den ene sanne tro. At Allah ikke er den enster ”riktige” gud. At islams vei ikke er den eneste rette vei og at alle andre er på gal vei. For dette er ikke sant.

Dere skal vite at det finnes en annen Gud. Den absolutte kjærlighets vei.

Dere har noe å se frem mot. Det kommer snart en ny tid.