Innledende bemerkninger:
De fleste i dag vil vel være helt enige med Jan Hanvold om at religion er opium for folket, akkurat slik Karl Marx sa det. Det vil være innlysende for de fleste, doxologisk, selvinnlysende, og derfor noe å bygge livet sitt på, i den grad dette er mulig. Jeg går ut fra, som en selvfølge, at lesere klarer å knytte sammen enkeltkomponentene her til et større sammensatt eller sammenhengende poeng.
Jeg vil også peke på følgende bøker:
Nasir Khan: Perceptions of islam in the christendoms, a historical survey, en bok utgitt på Solum forlag i 2006. Khan har vært eller er bosatt i Norge og jeg har referert noen ganger til Khan her på bloggen før. Jeg har satt inn en del sitater fra boken i følgende postering:
https://neitilislam.blogspot.com/2022/11/islam-angrep-pa-dar-al-harb-krigens-hus.html
Jeg må også her si at en norsk eller svensk religionsforsker, var meget begeistret for denne boken da den kom, fordi den kunne brukes til å ta knekken på «karismatisk kristendom».
https://neitilislam.blogspot.com/2021/11/om-hvorfor-vi-apner-for-mer-og-mer-makt.html
Og dette: Førsteamanuensis i religionsvitenskap ved Universitet i Trondheim, Ulrika Mortensson, et menneske med tydelig marxistisk legning, skriver at boken er en kritikk av "orientalismen" eller det ideologiserte eller vestlige islam-studiet. (Vesten har, må vite, alltid beskrevet Islam og islamsk kultur på en fordreid og usann måte!) Hun berømmer Kahn for å gi innblikk i det mindre kjente emnet: Koranens kristendomskritikk. Se:
https://neitilislam.blogspot.com/2020/11/skrekkinngydende-avskrekkende-og-blautt.html
Kjell Skatveit: Der kristendommen gjerne beskrives som en «hjertereligion», med større rom for tolkning og personlig tro, opplever mange at islam er mer regelstyrt og logisk i sin lære.
… Vi bør ikke bli overrasket over at en professor i religionsvitenskap ikke klarer å forstå fremveksten av islam som et åndelig spørsmål, at islam tilbyr en annen ånd enn kristendommen. Religionsvitenskapen er nøytral i forhold til spørsmålet om sannhet, det vil si om det finnes en Gud eller ei. Men Norge som nasjon ble bygget på det motsatte, at Gud finnes, og at han har en mening med sitt skaperverk. Det var kristendommen, ordene til Jesus Kristus, som formet oss, på samme måte som islam har formet muslimske land. …
For å nevne et par andre bøker som kan oppfattes som innyndende, smukke og forførende islam-apologetiske (for de spesielt overflatiske og unikt følsomme sjeler):
Den britiske Paul Grieve: History, Faith and Politics, fra 2006.
Forfatteren beskrives på bokomslaget som ikke muslim, og heller ingen «borne again Muslim», men hvor han befinner seg nå, i tydelige klartekst, vites ikke – han heller i boken så til de grader mot islam at det ikke er usannsynlig at han på ett eller annet tidspunkt har bikket over (for slik er «samfunnet av i dag»: Vi fristes stadig mer og mer til å ta skrittet og omvende oss – til islam, med myndigheter og kulturpersonligheters velvillig pådrivelse og samtykke, i og med at de fasciliterer og tilrettelegger for det, med alle tenkelige, subtile og høyst konkrete midler.
Boken er nydelig skrevet, spekket med fakta i alle retninger, og grundig til ettertanke. Man vil imidlertid kanskje få en oppvåkning når man forstår at hele »verket bygger på deduksjoner» mer enn på induktive perspektiver. For de som hater seg selv og oss, vil sikkert boken kunne bidra til å gi det siste dyttet som skal til, for å bli en sann muslim som er garantert å finne kjærligheten og meningen med livet, så til de grader vi nå opplæres til å hate vårt eget, som det heter, og elske «de andre», som alltid synes å vite bedre enn best. En slik bok er Linné Eriksens bok som jeg behandler under.
En anne smukk sviske om islam, som mange faller for, ja får en åpenbaring av, er Islam, Faith and History, av Mahmoud M. Ayoub, fra 2004, utgitt på «Oxford».
En annen bok, spesielt egnet for søte, snille skolebarn, (f eks på Stortinget) er «Muhammod, the Prophet», av Gabriel Kahn, 2001, på Thunder Bay Press, San Diago, California.
Pluss: The Koran for Dummies av Sohaib Sultan, 2004, en bok som er spekket med utelatelser, men dog «lærerik». Ikke til å forveksle med disse:
https://neitilislam.blogspot.com/2015/05/shoaib-sultan-i-dag.html
https://neitilislam.blogspot.com/2016/12/norsk-islam-fact-or-fake.html
https://neitilislam.blogspot.com/2016/12/hege-storhaug-lena-larsen-islamk.html
Mer fra Eriksen:
1748: Montesquieu skriver at europeerne, og særlig franskmenn, hadde en rekke naturlige fortrinn fremfor jøder og arabere …
Voltaire beundret kinesisk kultur hadde lite annet enn forakt overfor afrikanere, som med sin lave intelligens, falte nese og merkverdige ører … ikke hadde mye til felles med andre mennesker … John Locke var enig i at alle var skapt av den samme Gud, men at det var legitimt å ta jord fra urfolk i Nord-Amerika om de ikke dyrket den på samme måte som europeiske bønder … frihet var uløselig knyttet til privat eiendomsrett slik den var utformet i Vest-Europa på hans tid … «negre» var blitt til gjennom seksuelle forbindelser mellom kvinnelige afrikanere og aper …
Hegel … hans tenkning omkring menneskelig frihet og framsteg var historiens må … et gjennomgående trekk er at afrikanere alltid plasseres lavest med sin dyriske ansiktsform og barnslige adferd … de var bare i sine følelsers vold og var ikke besjelet av «europeisk ånd»: de hadde ingen forutsetning for å drive historien videre … de hadde ingen tanker om hva som var rett og galt …
Alexis de Tocquville står frem som den moderne statsvitenskapens forgrunnsfigur … forsvarte sitt lands brutale erobring, krigføring og kolonialisme i Algeriet … han så kritikkverdige sider, men mente det var en pris å betale for Frankrikes politiske stabilitet, demokrati, storhet, ære og ry.
John Stuart Mill – On Liberty 1859 – beskrev folk utenfor Europa som historieløse i ordets egentlige betydning … passive og lydige redskaper for vaner og overtro. De lave utviklingstrinn var defekter ved selve «nasjonalkarakteren» hos indere og kinesere, de manglet kognitiv eller mental kapasitet til å delta i demokratiske avgjørelser som krever abstrakt tenkning … britenes despoti var langt å foretrekke fremfor orientalsk despoti. Han forsvarte retten til åpne Kina for opium og frihandel ved hjelp av kanonbåter … mot priskontroll på matvarer og statlig kornimport under hungersnød … (disse sto frem som forkjempere for imperialisme … ). s 38 ff.
Eriksen: … Det er altså mange grunner til å se på den andre halvdelen av 1800-tallet både som den nye imperialismen og og den biologiske rasismens tidsalder … Nasjonalismen kommer som kjent i mange utgaver, kulturromantisk kjærlighet til eget land og egen historie … å synes at egne verdier er best, blir først skadelig når militærmakt brukes for å underlegge seg andre og tvinge på dem disse verdiene … men de var nettopp det som skjedde … Den britiske ideologen Herbert Spencer mente at amerikanske urfolk … og afrikanere var utdøende raser uten livets rett …å bidra til at de ble utryddet var derfor mest som å gi gud eller naturen en hjelpende hånd, og det var neppe andre enn antropologer som ville savne dem … s 42 f.
Max Weber var en aktiv talsperson for tysk ekspansjon … bare protestantene kunne skape en rasjonell kapitalisme (han skrev om alskens avfall og horder av afrikanske og asiatiske barbarer) … s 132.
Tyskland håpet også at en erklæring om jihad fa Istanbul ville få muslimer i India og Afrika til å stå opp mot sine franske og britiske koloniherre og drev aktiv propaganda for å fremstille seg som den islamske religionens høye beskytter. De ga også muslimske fanger særbehandling for å få dem over på sin side. Halvparten av verdens 270 millioner muslimer var franske og britiske undersåtter …. mot løfte om uavhengig panarabisk stat etter krigen, gikk flere arabiske ledere med på britisk side, s134.
Men få historikere har bevisst inn for å rehabilitere det britiske imperiet med så stor kraft som Niall Ferguson … s 155.
Ettersom det nå heter Samveldet og ikke Imperiet, er det ikke så lett å finne de rette ordene i den offentlige samtalen, det er en slags koloniafasi. (Gordon Brown, Tony Blair og Michal Gove uttrykte sin stolthet).
Boris Johnson – Afrikas problem skyldes ikke at Storbritannia hadde sine kolonier, men at de ikke lenger har det. s 156.
Eriksen: Holdninger, emosjoner og hva som foregår i folks hoder er et landskap få historikere like å bevege seg inn i … s 157.
Linné Eriksen skriver om Ferguson: Men det er interessant at flere av dagens historikere dveler ved 1980-tallets til imperienostalgi, ikke minst gjennom filmer, guidede turer tilbake i tid og bøker og TV-serier som romantiserte den britiske epoken i India, «imperiets kronjuvel». Obs: Terje Tvedt skriver at Niall Ferguson "ikke er interessert i den mekaniske energien som driver fabrikkenes maskiner".
Og: Margareth Thatcher tok i bruk retorikk fra Winston Churchill glansdager, og ble hyllet med triumfferd gjennom Londons gater. Mange ble dekorert med Order of the British empire …
Statsviteren A D Barder … (2021) så på det globale rettssystemet … som et rasebasert hierarki …
Fra slutten av 1880-taller: AT Mahan ver interessert i mer enn sjømakt etc … for ham var det tanken om internasjonal rasekrig …
Eriksen opphøyer E Said på en barnlig, beundrende måte:
For Said var det uten tvil krigene i Midtøsten i 1967 og 1973 som gjorde det nødvendig å finne røttene til nedsettende stereotypier, fordommer og rasistisk hets som palestinere og andre arabere ble møtt med i vår del av verden. Det ble talt om Østen og Vesten som to dramatisk ulike deler av verden, der den første ble fremstilt som tilbakestående, irrasjonell og tradisjonell … mot framsteg, modernitet og rasjonalitet …. s 163.
Se en analyse av E Said her:
https://neitilislam.blogspot.com/2025/07/vil-du-ha-mer-helvete-eller-mer-sharia.html
Se denne - betimelig - ironiske eller rett ut komiske om og av D Murray:
https://neitilislam.blogspot.com/2021/07/eurabia-murray-hrs-og-jakten-pa-p.html
Og denne: https://neitilislam.blogspot.com/2022/06/the-war-on-west-douglas-murray.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/05/nar-putin-taper-vil-ogsa-islam-tape.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/10/islam-i-fare-for-bli-fordmt-av-norsk.html
Les også boken: Why the West is Best av Ibn Warraq og «the islam in Islamic Terrorism.
Og: The West and the Rest av Roger Scruton. Se også den viktige: How the West Won, av Rodney Stark, 2014. Pluss mange andre bøker av samme forfatter, f eks Reformation Myths, 2017, og Cities of God, 2006.
Jeg finner ingenting om Islam som sådan, for så vidt, i Linné Eriksens bok – han våger vel ikke.
Han ser helt bort fra Fergusons kritiske blikk på «det egne», hvor Eriksen er det jeg vil kalle en tilnærmet oiko-fob, (etter Scruton).
Eriksen har heller ikke noe med om Ferguson’s «killer apps», se:
https://neitilislam.blogspot.com/2015/01/the-killer-apps-og-apps-of-survival.html
Han nevner imidlertid disse: Språket, eiendomsrett, bankvirksomhet, »common law», lagsport, «The limited og «night watchman» state. representativt styre, frihetsideer.
Linné Eriksen er selvsagt «objektiv»; han bygger på målbare størrelser, diagrammer, tall etc, etc. Men hvilke alternative (politisk/ideologiske) løsninger kan man øyne? Lenin next? I hvert fall kan noen studenter velge det siste, hvilket jo Eriksen ville være svært fornøyd med, kan man få seg til å tro.
Ferguson er en mer brilliant, tradisjonell, historieforteller; han er mer balansert og legger ikke skjul på egen subjektivitet og verdigrunnlag. Han er kritisk der han skal værekritisk og realist og humorist der han skal være det. Han har «narrativ», er morsom eller vittig, intelligent, ironisk og forstandig, på klassisk vis, vil jeg si. Eriksen anvender mer bare «størrelser» limt over en fortvilelse eller frustrasjon, på «våre» vegne, sikkert, som driver han mot ensidig fordømmelse av hele Imperiet og tanken og historien bak og under. Inkl. oss alle, som antas å bære på for lite skyld, slik f eks Bangstad gjør. Han har kanskje ikke lest den andre boken til Ferguson, Civilization, 2011/2012.
Se om og fra Bangstad:
https://neitilislam.blogspot.com/2018/08/sindre-bangstad-rise-of-islamophobia.html
Se om Bangstad og psykologen Bruckner om vår «skyld»:
https://neitilislam.blogspot.com/2017/11/terrorangrep-pa-muslimer-av-muslimer-i.html
Eriksen ser ikke hva det innebærer når Ferguson siter f eks Spurgeon, en kjent (og altså ikke helt uskyldig) evangelist i det relevante tidsrom her, (kalvinist):
My friends, what crimes they have committed! … The Indian government never ought to have tolerated the religion of the Hindoes at all. If my religion consisted of bestiality, infanticide and murder, I should hav no rifgt to it unless I was prepared to be hanged. The religion of the hindous is more than a mass of the rankest filth that imagination ever concieved. The gods they worship are not entiteled to the last atom of respect. Their worship neccesitates everything that is evil and morality must put it down. The sword must be taken out of it’s sheath, to cut off our fellow subjects by their thousands, s 151 i Empire av 2003/2004.
Kommentar: Se om Spurgeon bl a her, litt nede på siden:
https://neitilislam.blogspot.com/2024/11/tungetale-takeprat-fra-helvete.html
Se mer om Spurgeon og predestinasjonen (litt ned på siden)
https://neitilislam.blogspot.com/2024/02/ny-oversikt-stadig-ny-innsikt-islam.html
Spurgeon snakker (over her) om hinduismen, og nevner ikke islam, men også muslimer gjorde opprør … tankene går til Gaza i dag, og foranledningen til 7. oktober. For Eriksen er de perspektiver Ferguson gir mange eksempler på ikke mye verdt, hvis verdt noe i det hele tatt, tror jeg, og dette forringer selvsagt Eriksens eget fundament, hele vinkelen og tilnærmingen, eller hans andres fundament, og gjør hele opplegget hans livsfarlig – faktisk – for studenter til å ta inn over seg som hans ideologisk funderte «sannheten selv».
Se om f eks India her: https://neitilislam.blogspot.com/2022/11/islam-angrep-pa-dar-al-harb-krigens-hus.html
Eriksen ser ikke ut til å ha fått med seg et eget kapittel i Fergusons bok Empire han kaller: A New Imperialism? For å sitere litt:
Prime Minister Tony Blair mede a messianic speech til the Labour Party’s annual conference in Brighton … if Rwanda happened again today as it did in 1993 … we would have a moral duty to act there to …. (han nevner både Serbia, Kosovo, Sierra Leone) … the power of the international community could do it all if it choose to … on our side … write off debt, help with good governance and infrastucture, training soldiers … encourage investments, access to our markets … no more excuse for dictatorships, abuses of human rights, no tolerance of bad governance … proper commercial, legal and financial systems… og justice not only to punish the guilty, but justice to bring those same values of democracy and freedom to people round the world … the starving, the wretched, the dispossesed, the ignorant …
Ferguson kommenterer: Not since before the Suez Crisis has a British Prime Minister talked with such unreserved enthusiasm about what Britain could do for the rest of the world … ( could be made to sound like undiluteted altruism the basis of his foreign pilicy). The striking thing, however, is that with only a little rewriting this could be mad to sound an altogether more menacing project, routine intervention to overthrow governments deemed to be «bad» … resemblance to the Vicorians project to export their own «cicilization» to the world …
Er det dette Eriksen er ute etter, og er det dette Eriksen vil innprente i sine studenter? Se:
https://neitilislam.blogspot.com/2023/01/nar-og-hvorfor-begynte-vi-hate-eller.html
Saken er at det allerede en stund nå – altfor lenge allerede - har vært altfor lett og legitimt (med akademisk konsent og promotering - å se ned på Vesten, holdne negativt og surt mot sitt eget, egen kultur og tradisjon, ikke minst kristentroen. (I mangel av Ny-marxisme eller mer islam?). Det er blitt et «must» sosialt krav å emovere patroniserende overfor Vesten, tenke, føle hjelpeløst og «all-av-mektig» i en slags selvfortreffelig og stolt dydsposerende kronisk affekt overfor det vi kommer fra og hvor skal. Vi er blitt for mye presentister – «hadde bare vi vært der den gang, så skulle vi nok gjort det bedre og stadig mer moralsk overlegent» … men, men: Vi bygger oss ikke opp på illusjoner, men ned i avgrunnen …
En annen bok, Våpen, Pest og Stål av Jared Diamond, 1997, viser de samme takter og de samme fordommer som Eriksen er bundet av (med forord av Hylland Eriksen, forresten, the THE- han som lovet eler befalte at det ikke skulle finnes en enste hvit flekk igjen – et sted på det norske kartet). Det virker som om Jared virkelig får en sadistisk nytelse av å ta med spanjolenes erobringer i Sør-Amerika, med detaljskildringer, med all den «hvite» volden på angivelig uskyldige »røde» som fulgte.
Det vrimler for øvrig av skildringer om hvor grusomme britene var i India, der de måtte slå ned flere opprør, ikke bare overfor hinduer, men også, selvsagt, muslimer.
Douglas Murray skriver om hatet mot «de hvite»: For example, in 2001, the opinion-documentatyr maker Michael Moore cranked out a number-one bestselling book called Stupid White Men. During its cource, Moore reeled off a list of crimes he blamed on white people. They included, though were not limited to, the black plaugue, warfare, chemicals, the internal combustionmachine, the Holocaust, slavery, the genocide of Native Ameicans, and job layoffs in corporate America. As Morre concluded, «You name the problem, the dicease, the human suffering, or the abjct misery visited upon millions, and I’ll bet you ten bucks I can put a white face on it»!. … everyone else was just a victim … «. s 21.
Konklusjon, for min egen del:
Men bevares: Eriksens bok er bra den, lærerik, og nødvendig, faktisk, vil jeg si, for de som har med seg et godt apparat for kritisk tenkning og refleksjon … !
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar