Skrekkinngydende, avskrekkende og "blautt" - av religionsviter Trond Enger på VD

En fantastisk kronikk på VD i går … !? Tro det om du vil. Den viser på en fantastisk måte hvor lite fundamentalistiske de er på universitetet og hvor fantastisk langt man bør gå i å avlære «oss» alle former for fundamentalisme. Joda, det er eller burde være fantastisk - og et must - å fjerne seg helt fra all fundamentalisme.Spesielt all kollektivt korrekt emosjonalisme, noe enger nok ikke vet hva er.

Kronikken viser på en fantastisk måte hvor fantastiske vi er i dag, hvor fantastisk flinke og gode vi er til å være fantastisk gode og hvor fantastisk det hadde vært hvis bare «vi» og islam hadde vært så mye mer fantastiske til å bli antifundamentalister av, og hvor fantastisk godt vi kan få det hvis vi frir oss fra – det fanatiske, og fundamentale, for ikke å si «det fundamentalistiske» - både i kristendom og islam. To religioner som tjener nøyaktig samme gud – hvis vi bare ikke var så fatalt fundamentalistiske. Det vil i dag antakelig være helt umulig å bli opptatt på universitetet, eller, som student eller ansatt, skrive noe slikt som dette, at: Allah er ikke hellig ...

Hvordan skal det bli mulig? Jo, en høyt gasjert universitetsmann har den fundamentale løsningen på rede hånd. Jeg tar for meg og forkorter et innlegge han skriver på VL, for å gjøre det lettere å befri seg fra fundamentalismen. I min «optikk» må universitetsmannen være svært så forvirret om begrepet Gud, selv om han benevner seg selv som kristen.

Gjør deg klar:

Han begynner slik: Ikke undervurder det religiøse engasjementet i terror og korstog

… Det ble ropt «Gud vil det!».

Hva var det så Gud etter mengdens oppfatning ville? Paven oppfordret folket til å hjelpe den bysantinske keiser i Konstantinopel i kampen mot de fremrykkende tyrkiske seldsjukker, samt å befri Det hellige land og Jerusalem fra «de vantro», fra de muslimske herskere, som hadde tatt kontroll over Jerusalem allerede i 638.

…. Korstogene var langt mer religiøst motivert enn ofte antatt. Paven hadde i sin tale i Clermont lovet syndsforlatelse – … Paven hadde også ifølge ett av referatene talt om behovet for mer livsrom for de angivelig trangbodde europeerne; … Likevel er den religiøse glød både hos korsfarerne og deres muslimske motstandere sikkert undervurdert. Å dra på korstog … var for en konge eller ridder rett og slett et materielt tapsprosjekt …

Heller ikke i den moderne terror i islams navn skal vi undervurdere det religiøse engasjement. På samme måte som den tidligere voldsutøvelse i kristendommens navn dessverre hadde noe med kristendommen å gjøre, har også den moderne voldsutøvelse og terror i islams navn noe med islam å gjøre … det kommer nærmest som et mantra fra både muslimer og ikke-muslimer etter terrorhandlinger der terroristene har ropt Allahu akbar - Gud er størst … Man er ikke villig til å ta terroristenes religiøse engasjement og forankring på alvor …

Kommentar: Allahu achbar, virkelig?

… Problemet er fundamentalismen. … Med et fundamentalistisk forhold til Bibelen eller Koranen kan man finne ryggdekning for det meste av vold, krig og rene massakre mot dem som ansees som angjeldende religions fiender. Hvis Bibelen eller Koranen tillegges det som kalles formal autoritet: at noe er sant (for muslimer) fordi det står i Koranen, eller (for kristne) fordi det står i Bibelen, kan konsekvensene bli fatale.

 … Med Bibelen i hånd begrunnet kristne både slaveri og diverse kriger, og det kirkelige lederskap motarbeidet og endog forfulgte ulike frihetskjempere … for akseptants av seksuelle minoriteter.

Heldigvis besinnet de fleste kristne seg og fant tilbake til sin egen grunnvoll, personen Jesus fra Nazaret. … Bibelen, har autoritet bare i den grad den inneholder forkynnelsen av og om Jesus Kristus. Og da er det holdninger og gudsforestillinger i Bibelen vi som kristne både kan og må si et klart nei til. …

Koranen i sentrum: Annerledes er det i islam. Der står boken – altså Koranen – i sentrum. … Hele Koranen. Og den inneholder – som Bibelen - alt fra de skjønneste utsagn om Guds kjærlighet og barmhjertighet til det mest hårreisende om hvorledes man skal behandle dem som ansees som Guds fiender.

Kommentar: Nevner Koranen «kjærlighet»? Vel, på et vis, et par ganger nevnes et ord som kan gi forestillinger om kjærlighet, men aldri om den kjærlighet Bibelen snakker og «mener» om kjærlighet på. Attribuerer man Kjærlighet til Allah, forsøker man å dele opp Allah, (han må i sin aseitet da vise noen annen kjærlighet, dvs relaterer til noen annen i enheten) hvilket strider mot dogmet om at Allah er fullt it simpel, - og følgelig at Allah må betraktes som en monade. Allah er større enn kjærligheten – han kan ikke være bundet av noe, og siden kjærlighet «binder» er kjærligheten faktisk forbudt ihht både Muhammed og Koranen, (hvem kan egentlig skille mellom Allah og Muhammed, siden Koranen stadig vekk sier at Allah og Muhammed befaler slik og slik … ?)  Og nei, det går ikke i islam. (Noen har prøvd – med blodige konsekvenser,   se her om Visdommens hus, mutazilitene og Koranen som skapt eller uskapt og Allah skapt av Muhammed? Og se her om forvirring om gud i Koranen - er Jesus Gud i Koranen? Og se her om Gud og Allah på Urix - i fovirringens tegn og Allah's kjærlighet og Allah's nåde? Og Når demonisering blir en vane - kirken, staten og rådene og Jesus som Gud i Koranen - ? Og Hvem sier du at Allah er?

Se her om en annen vestlig religionsviter, om Nasir Khan og islam som et politiske parti, (NB: se mer i appendix under). 

Enger fortsetter: Men også med et fundamentalistisk forhold til sitt hellige skrift, går det allikevel stort sett bra. Som vi vet, er jo de aller fleste muslimer like fredelige og gode samfunnsborgere som folk flest. … Det er fordi de i realiteten lar visse deler av de angivelig hellige tekster sove, og mer eller mindre intuitivt skjønner at det i Koranen, slik som i Bibelen, finnes et sentrum og en periferi, at alt ikke har like stor autoritet. …

Men hvis alt – det være seg i Koranen eller Bibelen – likevel får lov til å bli stående uten at det sies et klart og tydelig nei til det som truer fundamentale og uoppgivelige menneskerettigheter og friheter, risikerer man alltid at noen tar utsagnene som de står, … Med andre ord: Terroren og voldsutøvelsen i islams navn blir vi ikke kvitt før muslimene selv tar et oppgjør med det fundamentalistiske forhold de har til Koranen. Men hvorledes det skal gå til, må de selv finne ut av.

Middelalderens kristne korstog og vår tids islamske terrorisme har en ting til felles: religiøs fundamentalisme.

Verdidebatt: 27 november 2020, Trond Enger, Førsteamanuensis i religionskunnskap (em.) ved Høyskolen i Østfold, prest

https://www.vl.no/verdidebatt/ikke-undervurder-det-religiose-engasjementet-i-terror-og-korstog-1.1807469

Kommentar: For vår egen del skriv vi et innlegg langt tilbake, jeg tror det var tidlig i 2009, der jeg kommenterte en «episode» på NRK med Sidsel Wold blant noen arabere i noen ruiner; jeg lar innlegget tale for seg selv; hovedspørsmålet er: Er det overhodet mulig å oversette og bruke Allah om den kristne Gud, slik Enger gjør? Vi mener nei, og her forklarer vi hvorfor:

Allah og Gud: NRK på bedringens vei? Wold belyser nå vold på gudsforestillinger.

 Sidsel Wold kan ha brutt lydmuren og funnet selve den eleksir som NRK trenger, og som ikke minst hele befolkningen trenger, dvs. ikke bare alle tv-tittere og lisensbetalere, men også alle de voksne og barn i dette landet som ikke kan norsk, men som hver dag ber til Allah 5 ganger om dagen av plikt, og som ikke kjenner ordet Gud, og spesielt da ikke kjenner den kristne Gud, dvs Jesus Kristus i den treenige Gud, Fader, Sønn og Hellig Ånd.

Sidsel Wold kan være den første med NRK’s velsignelse som har tatt konsekvensen av at betegnelsen Allah bør brukes der betegnelsen Gud ikke bør brukes, og omvendt.

Dette skjedde i en av Wolds mange reportasjer fra Gaza for noen dager siden hvor hun fulgte en palestiner som hadde vært sjåfør for NRK-teamet på stedet. Han hadde forsørget over 50 mennesker i sin familie ved å kjøre en taxi som hele familien hadde spleiset på. Familien hadde mistet alt og taxien var smadret. Det var bare ruiner igjen av huset og i disse ruinene skulle familien nå bo fremover, uten skikkelig tak over hodet.

Wold fortalte så – verbatimt - at hele familien i ruinene nå ber til Allah om hjelp og støtte. De har mistet alt.

Wold oversatte altså ikke Allah til Gud, slik den intetanende norske «fiffen» har for vane, så til de grader at de tror det er sant. Wold respekterte den gangen palestineren og lot ham bruke navnet Allah på sin Gud. Men dette gjøres ikke konsekvent i NRK, snare tvert imot. NRK sier f eks «Gud er stor» når muslimene vitterlig sier «Allah er stor». Det gjelder nå kollektivt og NRK går i spissen for å få befolkningen til å tro at Allah er Gud og at Gud er Allah. Se for eksempel denne horrible hvor Dagsnytt 18’s Sigrid Sollund bruker Gud om Allah (er stor).

(Enger følger opp som et slags «lydig og døvt slaktoffer).

 Vår kommentar, fortsetter: Det var på tide at noen bruker den rette betegnelsen Allah, (tenkte vi den gang). Det var helt riktig observert og helt riktig sagt av Wold. Familien ba og ber fortsatt - til Allah, ikke til (andre enn muslimenes) gud.

Har NRK nå endelige tatt konsekvensen av den erkjennelse at Allah og Gud ikke er den samme guddom? Har NRK nå befridd seg selv og sine seere fra den tankemessige inkonsekvens det er konsekvent å oversette Allah med Gud, i stedet for å bruke Allah, som er den riktige betegnelsen på muslimenes gud?

Har NRK nå rettet seg etter krav fra muslimer over hele verden – inkludert den vestlige verden – om at det kan være en fornærmelse mot muslimer å bruke termene Gud og Allah om hverandre, som om disse gudene skulle stå på likefot for muslimer og betraktes som identiske av visse kristne og ateister?

Kan vi forvente at NRK følger opp og blir konsekvente i ordbruken nå fremover?

BØR DET LAGES ET OPPROP TIL MEDIER, SKOLER, KIRKER, UNIVESITETER, POLITIKERE OG KUNSTNERE OM Å LA VÆRE Å BRUKE BETEGNELSEN GUD OM ALLAH? AV RESPEKT OG ÆREFRYKT?

-

Appendix og fortsettelse av mine kommentarer:

1 Forlaget Solum har gitt ut boken: Perceptions og Islam in the Christendoms, 2006, av Dr. Nasir Kahn som beskrives som "academic philosofer". Han oppholder seg i Norge.

Førsteamanuensis i religionsvitenskap ved Universitet i Trondheim, Ulrika Mortensson, et menneske med tydelig marxistisk legning, skriver at boken er en kritikk av "orientalismen" eller det ideologiserte eller vestlige islam-studiet. (Vesten har må vite alltid beskrevet Islam og islamsk kultur på en fordreid og usann måte!) Hun berømmer Kahn for å gi innblikk i det mindre kjente emnet: Koranens kristendomskritikk.

Allerede i begynnelsen av Mortenssons kronikk – den er så vidt jeg kan huske fra 2006 eller 2007 - aner man en fryd over å kunne informere leserne med det faktum at Jesus i følge Koranen "bare" var et alminnelig menneske som Gud valgte ut til profet, ettersom "ikke noe menneske, kan ha del i Guds natur". I motsetning til under Islam "forvandles" imidlertid dette mennesket av de kristne til å bli "den overnaturlige Sønnen", som "tilskrives" delaktighet i Guds natur.

Denne trosforestillingen har dominert vestlig kristendom fram til moderne tid, skriver amanuensisen, - men nå har («endelig»! min mrkn) teologer kommet frem til "den eneste rasjonelt forsvarlige forestillingen, nemlig den at Jesus virkelig bare er slik det hevdes i Koranen: En menneskelig profet og ikke Gud".

Kirkens treenighetslære er ikke noe annet en maktutøvelse, ifølge Kahn. Kristne teologer har konsekvent ydmyket profeten Muhammed og bifalt ufattelig vold så snart anledningen har bydd seg. Dette er den samme arroganse som viser seg i dette at de kristne har gjort Jesus til Gud. (?)

I dag ser man imidlertid litt lysere på saken idet både katolikker og protestanter nå mener at andre religioner er både sanne og gode, fortelles det. Det fine med dette, - ifølge både forfatter og anmelder-, er at religionene nå har funnet en felles plattform hvorfra man kan kritisere imperialistisk politikk!  

Nøkkelen til Vestens forstand - Treenigheten (om bl a Den Ene og de mange – Cunningham, Stalin, Hitler etc – her er det innsikter, sannelig min sann).

Konservative kristne beskrives som et problem "som gjenstår", fordi disse svartmaler islam og gir sin fulle støtte til amerikansk imperialisme. Krigen mot terror framstår som en umotivert kristen aggresjon, skriver amanuensisen.

2: Begrepet kjærlighet forekommer 675% mer i Det nye testamente, DNT, enn i Koranen,  (henholdsvis ca 270 mot 40). Ord som brukes om alle ikkemuslimer forekommer mer enn 1500% i forhold til i DNT, (ca 700 mot 44). Ord som helvete, straff, tortur, vrede, gjengjeldelse, frykt, taper, lidelse forekommer ca 640% flere ganger enn tilsvarende ord i Det nye testamente, (1000 mot 157). Ord som terror, krig, kamp, angrep og bakhold og deres derivater brukes 600% mer i Koranen enn i DNT, (120/18).

Ord som helbrede, redde/frelse, glede og håp forekommer mer enn 500% mer i Dnt enn i Koranen, (300/60).

Interessant nok brukes ord som nåde, tilgi, velsigne mer enn 200% oftere enn disse forekommer i Dnt, (500/200). Ordene myntes imidlertid bare på muslimer. Fra Markus Aurelius her

Enger er som mange andre «framifrå» servilt betinget emosjonelt korrekte mennesker. Han gjør sitt for å skape en nye «gud», en mer hyggelig og kanskje mer medgjørlig og manipulabel overgud, en synkretistisk størrelse – det nye avgudsbilde. Men det later ikke til å bekymre han det minste, enda han er selverklært kristen.

Og se denne hvor redaktør Johannes Morken avslører sin synkretisme og hvor han bruker "gudshus" om moskéer - et sikkert tegn på gryende og allerede selvpåført dimmistatus