Se tilleggget under, det er kanskje det viktigste!
Her følger en posteringen som kommer foran den posteringen jeg lovte i forrige postering:
lørdag 31. mai 2025: Beckheim ikke jøde. Erna kommunist ... Visjon og Forum
https://neitilislam.blogspot.com/2025/05/beckheim-ikke-jde-erna-kommunist-visjon.html
Neste postering er nesten klar! Men først, altså:
Sosiolog Torgunn Nesse, et av meg sterkt forenklet innlegg på Konservativt Forum i disse dager, fra Bergen, på Visjon Norge, «hanvoldskanalen»:
… sånne metodar blei brukt i samfunnet vårt, og eg tenkte, dette går jo ikkje an … her må vi gjøre noe …
Snakke om å stå opp for det me meina, for eg trur at mange her har erfart at hvis de hevda det me meina, og hvis det er liten utenfor politisk korrekthet, så møter vi en vegg av personlig kritikk, ikkje faglig, men personlig, og kordan oppleves det? Veldig ubehagelig. Så ubehagelig at vi kanskje lar være å si meir, og da har manipulasjonen virke akkurat slik den var ment, manipulative grupper har nemlig en måte å løse konflikta på og det er å fjerne den som spør …
(Kommentar: Se for eksempel Morken, Rimehaug, for den saks skyld, og lege, forsker og humanist Horn her:
https://neitilislam.blogspot.com/2022/01/vitne-til-vanvidd-vitne-til-skrudde-sinn.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/09/trigger-happy-i-borettslaget-eller-bare.html
Nesse fortsetter:
… når personen som trekker seg vekk, så er problemet løst … det betyr at det kostar litt å stå opp … så for å våge, så må vi forstå … tenker jeg … som sosiolog er det min jobb å forsøke å forstå samfunnsutviklingen … vi er så liberale og fremtidsretta at vi har komt til et sted i vår sivilisasjon der politikarane ikkje lenger veit kva ei kvinne er … og vi diskuterer seriøst korleis vi mest effektivt kan ta livet av våre ufødte barn … og våre eldre … kordan i alle dage har vi komt til eit så mørkt sted …
Kva er eigentlig er et samfunn? Det lagar seg ikkje sjøl … er det noen som har lest Platons Staten? … det enorme arbeidet som ligg bak … der hver del gjør sin oppgave … fin balanse … virke sammen … stabilt styresett … tillit … individets rettigheter …. Norbert Elias, Sivilisasjonsprosessen … barn sosialiseres inn … gjennom generasjonene … utvikles til noe enda bedre … paradigmeskifter … vi står inne i et stort skifte … en gitt orden, er vi borte fra …
Primærsosialiseringen da barnet … hjemme … dette blir banets fundament … som de kan lene seg på seinare i livet … tertiærsosialiseringen … medier etc … de som vil påvirka oss … men det som eg vil vise her no, det er at tertier-sosialiseringen det har skjedd noe med den, den har komt inn i primærsosialiseringen, det er noe nytt, … til en verden som et råmateriale, der vi kan forme virkeligheten akkurat sånn som vi vil at den skal være … ser dere det? … sosiale media har veldig stor påvirkning … identiteten vår no i dag er blitt knytta opp mot eit heilt nytt felt, nemlig seksualdriften … identiteten var knytta opp til korleis man var som borger (i bystaten) …
i Middelalderen var det religionen som var bærebjelken i samfunnet, identiteten lå i personens relasjon til Gud … industrialiseringen: Kjernefamilien … fokuset er fremdeles utenfor oss selv, men så … fra 1950-tallet, et totalt skifte, i menneskets fokus, … den psykologiske mann, helt nytt i historien, i stedet for å relatere seg til virkeligheten der ute, så rettes fokuset nå innover i individet … følelser, drømmer lengsel og begjær skal frem … det er noe helt annet enn å lære seg historie … det nye psykologiske menneske har også et veldig sterkt behov for å bli anerkjent av andre, … har de sette det? … vi ser også et skift innenfor terapien, består i å beskytte mennesket mot samfunnet … når man kun kan uttrykke indre følelser og begjær, vil ikke alltid bli akseptert der ute, og de vil føle seg krenka, ved hver minste motstand … kjenner dere igjen begrepet snowflakes? … ser dere kor eg vil med dette? … snowflakes er ikkje noe annet enn barn som er blitt fratatt sitt fundament … de har ikkje blitt sosialisert inn i kultur og samfunn … skaper løse trådar, kaos og ubalanse … i både individ og samfunn … fundamentløse barn … som er vår fremtid … fundamentet i samfunnet det er oss … vi må styrke fundamentet i oss … det er jo verdiene våre, normer for ett og galt, etikk for korleis vi skal omgås på best mulig måte … Aristoteles … i relasjon til andre … det er i konflikt med den psykologiske mannen, hvis han skal finne alt inni seg … korleis har vi fått ødelagt dette fundamentet vårt? , postmoderne tankegods, da Stoltenberg signerte Yogyakarta… , i 2008, … radikal kjønnsideologi inn i alle deler av samfunnet, normbrytande prosjekt, målet er å bryte alle norme, alt er lov, ingenting er galt, du vil kun angre på det du ikkje gjør … er ikkje dette nettopp et angrep på vår moral? På sivilisasjonens fundament?
… «Vi har huller i vårt psykologiske forsvarsverk» … Durkheim, for å beholde et samfunn i balanse, så må vi tøyle de kreftene som ikkje lar seg tøyle, seksualdriften, samvittighet, skyld og skam (portvokterne) … e viktige voktere for moralen vår … kan man få en person til å tvile på verdiene sine, så er personen alt på vei ut av sin trygge identitet, en kjent metode i manipulative miljø, vår svakhet – sorry – det er vår menneskelighet, det er empati, varme, fordi det er det manipulatoren utnytta, … når vi ikkje står for noe, så faller vi for alt, heter det … vi må forandre heile måten vi tenke på … barna har ikkje utvikla kritisk sans, den som kontrollerer barna sin tanker, kontrollerer fremtiden … med rosa kompetanse inn i barnehaga og skoler … oppløsning av moralske normer … det er som å knues sivilisasjonens fundamenter … med fargestifta og «alt blir bra» … det ses at manfold er vår styrke, men det kan bli vår bane, tenke eg, mangfold uten enighet vil føre til at alt går i oppløsning … vi romantiserer multikultur … fylt av uenighet, splittelse, konflikter og konspirasjonsteorier, den mest aggressive kan komme til å sluke den mest tolerante … verdiene våre er under press, folkens, vi står midt i et sosialt eksperiment … ved å stjel et lands historie, kan du stjele landet (Marx) … korfor river vi statuer av personer som har utmerket seg? … det er tid for å kreve tilbake det som er stjålet … vi må minne hverandre på … ærlighet er bedre enn løgne, ansvar er bedre enn anklager, styrke er bedre enn svakhet … så vil livene våre bli bedre … ytringsfriheten, vi må jobbe for den hele tiden … tar vi den for gitt, kan den tas ifra oss, den er som en gullring vi kan miste … den er arven etter våre forfedre … kordan kan vi vite ka som er sant? … vi må forvente ytringsfrihet, for uten den kan vi ikkje finne vei tl framtida, vi treng å snakke fritt for å tenke fritt, ytringsfriheten er en felles vestlig verdi, … men hvordan skille the good gyes from the bad gyes? … det er lett … åpenhet, dialog, ka som er sant – the bad gyies de vil lukke, de vil stege igjen for å beholde narrativet, for hvis du begynner å pirke i det, så faller det … et kristent sinnelag … hvilket sinnelag har andre religioner? … det er dette vi må kjempa for no … lykke er ikkje å gjør det du vil, men det er å ville det gode … vi er godt i gang … Gud, familie og fedreland … (Meloni) …
Kommentar: Er det ikke pussig? Vitner ikke språket selv her om en viss forvirring i samfunnet vårt? Her finner vi en slags nysvorks, et nydelig skriftsspråk og uttalespråk i seg selv, men en språkform som kanskje irriterer og forvirrer mer enn den klargjør (det kommer an på så mangt, åh, ja, da) – men så har vi det personlige da. Nesse med sitt språk, forsterker i seg selv en slags nasjonal sjarm, en ny identitet, et fargerikt element, som vi har, og må dele og la oss påvirke av, og som vi ikke kan bestemme over, diktere, her i landet i dag. Det vil ta lang tid før vi velger å snakke et halt annet språk, få en helt annen «nynorsk». Vi kan bare vente på at det uavvendelige vil skjer, med tålmodighet. Det er en kunst å vente, vil jeg se. Vi får se hvordan man vil ta det, ikke hvordan man har det …
Det viktigste denne gangen, kanskje: Tillegg:
Jeg legger merke til at Nesse fler ganger spør: «Ser dere», «ser dere»? Ikke som et påtrengende eller brautende spørsmål, men mer som et svakt, men like vel riktig sterkt håp om at noen skal «se» hva som foregår, et sukk, kanskje, en forventing om at noen kan se realitetene og ikke bare formalitetene, metahistoriene, statistikkene og «det akademiske» eller rent «byråkratiske», eller «handelsmessige», i de rent tinglinge forhold oss mennesker imellom.
og helst også hvorfor; det dreier seg om å forstå, ut fra vårt indre menneske, og samvittigheten utelukkes fra dette bildet ikke.
Jeg hørte på NRK Verdibørsen i dag, i en episode blant mange, der professor og filosof Ole Martin Moen blir intervjuet. Anliggendet denne gang er forskjellen mellom islam og kristentroen. Jeg finner ikke en enste feil med Moen’s fremstilling, men får han publikum til å «se» forskjellene? Det dramatiske i det hele? De fundamentale forskjellene, annet enn som ren hjernetrening?
Til en viss grad, ja, selvsagt. Men Moen er ingen seer. En seer vet at han ikke vil oppnå stort på Verdibørsen og i NRK. Men man trenger ikke være mystiker for å «se» tingene i det rette perspektiv, både på godt og vondt, fjernt eller nært.
Å se bli i denne sammenhengen nærmest umulig å definere, og vi vet det. Seingen favner vidt, lar seg gripe av «det vide», til og med det som det blotte øyet ikke ser, det som biologien og statistikkene ikke ser. Dette blir vi ikke opplyst om på NRK. For hvordan forklare det uforklarlige? Og hvordan forklare nåden av dette å kunne «se»?
Legg også merke til det Nesse sier om «det indre menneske»: Vi forlanger i dag at sannheten skal komme innenfra, ikke utenfra, fra realitetene i det objektive livet, eller i litteraturen og media: « … den psykologiske mannen, hvis han skal finne alt inni seg … korleis har vi fått ødelagt dette fundamentet vårt»?
Et skremmende eksempel, vil jeg si, er det, når en moderne mann, til og med med en viss utdannelse, en redaktør av en kristen publikasjon, i dag, går ut og foreslår at vi tar inn i Fader Vår en seriøs bønn om at Gud skal tilfredsstille oss (mer), ved å gi oss mer lidelse.
Dette er et skrekkens eksempel, ja, blasfemi; her er man blind, ikke bare snver; det er uhørt og viser hvor lang ned i det kulturelle bildet et menneske av i dag kan gå, og la seg forføre av, (av en eller annen narsissistisk ego-grunn) dvs hvor langt ned i helvetet i en selv, en vil søke, et bevis på at det i dag ligger et element i vår kultur om at det er det indre menneske som skal få bestemme hvordan virkeligheten og virkeligheten vilkår er, ja, hva som er virkelighet og sant overhodet, og det som da er det eneste virkelig sanne – nemlig en eget, indre selv, ens egen indre drømmeverden, legitimiteten av det indre selv absolutte legitimitet. «Den psykologiske mannen er ikke annet enn en superprimitiv og ekstremt manipulerende hypermagiker, som lurer seg selv og alle andre.
Tenk over, uten å brekke deg for lenge.
Men tror du det? Vel, for det er sant:
https://neitilislam.blogspot.com/2021/10/hvilken-gud-tror-man-egentlig-pa-i.html
Og mer inngående:
https://neitilislam.blogspot.com/2023/11/morken-samlet-til-na.html
Nesse nevner også Middelalderen; vi trenger imidlertid ikke gå så langt tilbake og det er ingen problem med å gå enda lenger tilbake.
For bare noen tiår siden, fant man det jeg vil kalle utgangspunktet for en sunn, freidig, frodig og fruktbar psykologi, i Bibelen selv, (jrf Hanvold i dag). Se denne:
… «Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand … og bli stående … stå da klar med sannheten som belte … og med rettferd som brynje … og ha sko på føttene … grip troens skjold … ta frelsens hjelm … gjør dette i bønn … Efeserne 6. 10-20.
Se hvor realistisk Paulus er: Han vet at det indre menneske, det som kommer fra det indre i hans noe begrensede selv, fra «den psykologiske mannen», ikke kan representere sannheten i seg selv, virkeligheten (og derfor heller ikke sannheten). Mennesket trenger riktig nok å forsvare seg fra det som kommer utenfra, men det trenger ikke derfor å se det som «er inni en» som sannheten eller virkeligheten selv.
For en beskyttelse Paulus gir mennesket, den troende, så vel som den ikke-troende! For en optimisme! For en realitetssans, og for en innsikt! For en beskyttelse av det indre, egentlig det hele mennesket, ens liv, ikke bare sjelen, kroppen og ånden, enkeltvis.
Se det, sier Paulus. Ser dere det?
Når en redaktør i dag ber oss om å be om å få mer lidelse, henter han sin virkelighetsoppfatning fra «den psykologiske mannen eller det psykologiske menneske» som Nesse taler om. Og dette er ytterpunktet, det ekstreme, en holdning og en (fraværende) innsikt som ikke er der, og som derfor er nihilistisk - og farlig, ja, ren destruksjon. Og ren ondskap.
Fordi mennesket fortsatt er syndig, ber Paulus oss å ta en rustning på, for «det indre» er jo ikke noe, man kan ikke hente sine sannhets- og virkelighetshjemler fra «det indre», for det kan fort og vedvarende være fravær av det gode, og svært villedende.
Og dette er ikke forsøk på manipulering av det indre, slik det åpenlyst frekke og diabolske forslaget om å be Gud om å få lide mer er.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar