Universitetene som symptom på samfunns- og sivilisasjonødeleggelse

Se først denne, hvis du skulle ha lyst til å hoppe over den:

https://neitilislam.blogspot.com/2023/12/why-west-has-got-to-go.html

Og denne: 

Universities Contextualize Calls for Genocide of Jews, Excuses - and silence - in the face of evil.

https://www.frontpagemag.com/universities-contextualize-calls-for-genocide-of-jews/

Kan vi spore en viss lysning for USA, en viss oppvåkning? En «Opplysningstid» og ikke en ny og enda sterkere og lengre vedvarende «oppløsningstid»?

Visse ting kan tyde på at noe nytt radikalt er å vei. Jeg hørte en kommentator på CNN før helgen si at «universitetspresidenten» besvarte et moralsk spørsmål med en juridisk utgreiing, (hvilket i seg selv er helt håpløst, spesielt for en sjef for universiteter.  Det var opplysende sagt. Denne presidenten valgte så å gå, se linkene. Hun fikk i realiteten sparken, se denne:

Universitetspresident går av etter «antisemittisk» vitnemål i Kongressen – to andre klamrer seg fast

https://inyheter.no/11/12/2023/universitetspresident-gar-av-etter-antisemittisk-vitnemal-i-kongressen-to-andre-klamrer-seg-fast/

Jeg vil si det slik: Universitetslederne forstår ikke – etter langt tids hjernevask fra venstresiden – at de er servilt betinget, emosjonelt korrekte hypermagikere, (se ellers her på bloggen). De er helt SAP. Slik jeg ser det. Se fenne begredelige, men svært illustrerende fra praksis:

https://neitilislam.blogspot.com/2022/01/vitne-til-vanvidd-vitne-til-skrudde-sinn.html

Pluss alle disse, for å få en «peil»:

http://neitilislam.blogspot.com/2021/05/opplsningstiden-var-tid.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/07/vesten-i-opplsning-og-endring-til-det.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/06/om-borgerkrig-puritanere-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/10/hva-er-tro-hva-er-frihet-det-store.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/04/fundamentet-er-undergrav-og-ordene-drept.html

https://neitilislam.blogspot.com/2023/02/kristenfundamentalisten-eller.html

Se også:

https://neitilislam.blogspot.com/2023/11/om-bl-trond-giske-galskapen-gaza-og-var.html

Alt dette synes nå å ha gått opp for CNN, som er blitt en høyst servilt betinget emosjonell kanal, eler kolon, for mye «shit». Litt for mye, altså. Fareed Zakaria ser ut til å ha mottatt lyset, i form av en tilnærming som bare kan minne om Opplysningstidens idealer, bygget på klar fornuft (og visse forestillinger om hva fornuft egentlig er og ikke bare en sofistisk oppfatning av hva den er), og vilje til sannhet, ikke bare til emosjonelt korrekt servilitet (overfor tilfeldig rådende paradigmer).

Fareed sa (sist søndag), - hans innflytelse er enorm, vil jeg si, verden over:

Amerikanerne har mistet troen på universitetene, av gode grunner. Tre universitetsledere kom under press her om dagen for deres feige og utydelige svar på om hvorvidt kravet om et folkemord på jøder vare et brudd på universitetenes egne regler for god .

For å forstå ledernes reaksjoner, må vi ta i betraktning i hvor stor grad respekten for universitetene blant folk har endret seg. Fra å ha stått i sentrum for det som oppfattes som «det glimrende» (excellant), til å ha blitt institusjoner som heller driver politiske agendaer. Folk oppfatter det som en gjennomgripende forandring. Det viser seg at andelen av folk som mener at universitetene var veldig viktige institusjoner nå har falt fra 75% i 2014 til bare 41% i 2019. I 2018 mente 61% at universitetene var på feil vei og bare 31% mente at de var på rett vei. I 2016 var 70% av de som gikk på videregående skole på vei mot universitetene, nå er antallet 62%. Og denne mangelen på entusiasme gjør faktisk USA til et avvik blant alle de andre utviklede nasjonene.

Amerikanske universiteter har forsømt at de har et krav på seg for å skape «excellant», ved heller å fokusere på en stor variasjon av agendaer som sentrer seg mot divercity og inclusion. Det begynte med de beste intensjoner. Det var enighet om å sikre at ungdom fra alle samfunnslag hadde adgang til høyere utdannelse og at de kunne føle seg trygge i et miljø der målet var politisk og sosial engineering, ikke akademisk perfeksjonering. Beviset Høyesterett fant var at affirmativ action systematisk bidro til å underslå meritt-kriteria som opptakskrav på bekostning av innkvotering (positiv diskriminering) på rasemessig grunnlag og undersøkelser tyder på at universitetene er villig til å fortsette i denne retningen heller enn å revidere opptakskravene … slik at det ble et dårligere grunnlag for å ta hensyn til objektive kriteria. De som da vil unngjelde mest, vil være de beste av de studentene som kommer fra en fattigere bakgrunn, og som ellers da ville kunne vise til egne prestasjoner og kvalifikasjoner.

I de humanistiske fagkretsene synes nå hovedinteressen å ligge på å fokusere på rase og kjønn blant afrikanere og på marginalisering av visse grupper, skulle en hvit mann nå studere det amerikanske presidentsystemet, vill ha store vanske med å bli ansatt i undervisningsdepartementet i USA i dag.

Ve Yale er gjennomsnittskaren den høyeste karakteren, og det dukker stadig opp nye fagområder som ikke omhandler akademiske temaer, du kan nå ved visse universiteter ta eksamen  i «diversity, equity and diversion».

Byråkratiet, som i stadig større grad blir viet til temaer som diversity etc, oppfordrer til at det skal brukes stadig mer tid og energi skal brukes på disse utfordringene, spesielt politisk divercity, - noe som vil påvirke deres evne til å analysere mange andre problemstillinger -, blir aldri tatt opp. Dette går så ut over den akademiske kvaliteten. Ut av dette har det oppstått krav om «safe spaces»,  «trigger warnings», «microaggresion». (Akk, så mange agner har vi ikke vært inne på disse tingene tidligere, her på bloggen).

Fareed viser bl a til forskerne Haidt og Lukianov (som også vi her har vist til ren rekke ganger), har undersøkt og funnet at mange av disse skolene har innført «speach-codes» som gjør det forbudt å si ting som visse grupper kan oppfattes som krenkende. Universiteter råder studenter til ikke å si eller oppføre seg, ja ikke kle seg engang, på visse måter, som kan krenke visse minoritetsgrupper.

Med en slik kultur, der virtue-signaliseringen – dydsposering - brer om seg stadig mer, som f eks under George Floyd-opptøyene da institusjonene faktisk støttet voldsbruk, etter det jeg kan huske, var det få som støttet den formen opptøyene fikk, endatil like etter 9. 11 eller Irak-krigen.

I denne konteksten er det forståelig at jødiske grupper undrer seg over at regler for safe-spaces og regler mot hatefull tale og mikroaggresjon ikke gjelder for dem. Hvis universitetene tar stilling mot ytringsfrihet for å få noen grupper til å føle seg trygge, hvorfor ikke oss? … og det vare dette universitetslederne ikke kunne gi noe rettfrem svar på. Slike spørsmål synes ikke å være viktige nok.

Det har gått så langt ut på den ideologiske retningen at lederne ikke klarte å forklare at det er helt sentralt for universitetene at det er helt avhengige av at det eksisterer ytringsfrihet skal den frie meningsutveksling finne sted og der harassment og fryktspredning ikke vil bli tolerert, men at fornærmelser – retten til å fornærme - derimot nettopp skulle være beskyttet.  … «The point of College is to keep you physically safe, but intellectually unsafe, to force you to confront ideas that you vehemently disagree with”, (Van Jones I CNN).

Hva vi så I “huset» her, denne uken, var et uunngåelig resultat av flere tiår med politisering av universitetene, de blir ikke lenger sett på som bastioner som kan trygge «excellant», men som heller fungerer til støtte for ideologiske eller politiske grupperinger. … de burde konsentrere seg om å gjenopprette inntrykket av de er sentre for utdanning og forskning.

https://inyheter.no/11/12/2023/universitetspresident-gar-av-etter-antisemittisk-vitnemal-i-kongressen-to-andre-klamrer-seg-fast/

-

Og så:

https://www.frontpagemag.com/how-were-the-universities-lost/

How Were the Universities Lost? | Frontpage Mag, Victor David Hanson:

After October 7, the public was shocked at what they saw and heard on America’s campuses.
Americans knew previously they were intolerant, leftwing, and increasingly non-meritocratic.

But immediately after October 7 — and even before the response of the Israeli Defense Forces — the sheer student delight on news of the mass murdering of Israeli victims seemed akin more to 1930s Germany than contemporary America.

 

Indeed, not a day goes by when a university professor or student group has not spouted antisemitic hatred. Often, they threaten and attack Jewish students, or engage in mass demonstrations calling for the extinction of Israel.

 

Why and how did purportedly enlightened universities become incubators of such primordial hatred?

After the George Floyd riots in 2020, reparatory admissions — the effort to admit diverse students beyond their numbers in the general population — increased.

 

Elite universities like Stanford and Yale boasted that their so-called “white” incoming student numbers had plunged to between 20 and 40 percent, despite whites making up 68-70% of the general population.

 

The abolition of the SAT requirement, and often the comparative ranking of high school grade point averages, have ended the ancient and time-proven idea of meritocracy. Brilliant high school transcripts and test scores no longer warrant admissions to so-called elite schools.

One result was that the number of Jews has nosedived from 20-30% of Ivy League student bodies during the 1970s and 1980s to 10-15%.

Jewish students are also currently stereotyped as “white” and “privileged” — and thus considered as fair game on campus.

At the same time, the number of foreign students, especially from the oil-rich Middle East, has soared on campuses. Most are subsidized by their homeland governments. They pay the full, non-discounted tuition rates to cash-hungry universities.

Huge numbers of students have entered universities, who would not have been admitted by the very standards universities until recently claimed were vital to ensure their own competitiveness and prestige.

Consequently, they are no longer the guarantors of topflight undergraduates and professionals from their graduate programs.

Faculty are faced with new lose/lose/lose choices of either diminishing their course requirements, or inflating their grades, or facing charges by Diversity/Equity/Inclusion commissars of systematic bias in their grading — or all three combined.

The net result is that there are now thousands of students from abroad, especially from the Middle East, far fewer Jewish students, and student bodies who demand radical changes in faculty standards and course work to accommodate their unease with past standards of expected student achievement.

And, presto, an epidemic of antisemitism naturally followed.

In such a vacuum, advocacy “-studies” classes proliferated, along with faculty to teach them.

“Gender, Black, Latino, feminist, Asian, Queer, trans, peace, environmental, and green”-studies courses demand far less from students, and arbitrarily select some as “oppressed” and others as “oppressors.” The former “victims” are then given a blank check to engage in racist and antisemitic behavior without consequences.

Proving to be politically correct in these deductive gut-courses rather than pressed to express oneself coherently, inductively, and analytically from a repertoire of fact-based knowledge explains why the public witnesses faculty and students who are simultaneously both arrogant and ignorant.

At some universities “blacklists” circulate warning “marginalized” students which professors they should avoid who still cling to supposedly outdated standards regarding exam-taking, deadlines, and absences.

All these radical changes explain the current spectacle of angry students citing grievances, and poorly educated graduates who have had little course work in traditional history, literature, philosophy, logic, or the traditional sciences.

Universities and students have plenty of money to continue the weaponization of the university, given their enormous tax-free endowment income. Nearly $2-trillion in government-subsidized student loans are issued without accountability or reasonable demands that they be repaid in timely fashion.

Exceptions and exemptions are the bible of terrified and careerist administrators.

Faced with an epidemic of antisemitism, university administrators now claim they can do little to curb the hatred. But privately they know should the targets of similar hatred be instead Blacks, gays, Latinos, or women, then they would expel the haters in a nanosecond.

What is the ultimate result of once elite campuses giving 70-80% of their students As, becoming hotbeds of dangerous antisemitism, and watered-down curricula that cannot turn out educated students?

The Ivy league and their kindred so-called elite campuses may soon go the way of Disney and Bud Light.

They think such a crash in their reputations is impossible given centuries of accustomed stature.

But the erosion is already occurring — and accelerating.

At the present rate, a Stanford law degree, a Harvard political science major, or a Yale social science BA will soon scare off employers and the general public at large.

These certificates will signify not proof of humility, knowledge, and decency, but rather undeserved self-importance, vacuousness, and fanaticism — and all to be avoided rather than courted.

In order to eliminate spam comments that have historically flooded our comments section, comments containing certain keywords will be held in a moderation queue. All comments by legitimate commenters will be manually approved by a member of our team. If your comment is “Awaiting Moderation,” please give us up to 24 hours to manually approve your comment. Please do not re-post the same comment.

https://www.frontpagemag.com/how-were-the-universities-lost/