Bomben i Gøteborg - symptom på generell vakling?

"Den faste borg" og Min klippe" er under full forvitring. Ikke rart at forvirringen tiltar og forverringen blir kronisk. Avviklingen - here we come ...

Venstresiden og ansvaret:

Ekstremismeforskningens søkelys på høyreekstremisme er ikke dekkende for å forstå Breiviks handlinger, mener Sven Røgeberg. Han peker på multikulturalismens forsvar for liberal innvandringspolitikk som et nødvendig korrektiv. En innvandring som har ført til fargekodet kriminalitet og «kulturell kappestrid» mellom gutter.

https://www.rights.no/2021/09/venstresidens-medansvar-for-22-juli/

Kommentar: En altfor lett, men likevel vektig forklaring. Et must-read.

Sverige er i krig – når skal vi tørre å si det høyt?

Av: Helena Edlund   28. september 2021, 15:30

https://www.document.no/2021/09/28/sverige-er-i-krig-nar-skal-vi-torre-a-si-det-hoyt/

Kommentar: En «utrolig» god beskrivelse her – trenger vi noen forklaring, noen bedre forklaring, noen bedre beskrivelse, noen bedre selvforståelse? Hvordan skal vi reagere? Blir det i det hele tatt tenkt, følt og reagert adekvat? Foreligger det het et radikalt brudd med vår realitetsforståelse, med vår evne til å forstå virkeligheten og se hva som egentlig ser- og hører? Hører vi egentlig de skrikene som kom umiddelbart etter eksplosjonen i natten? Hører vi skrikene langt borte bedre enn vi hører skrikene i vår midte, så nær at vi kan ta på dem? Hvor langt borte skal hjertene være, før vi merker disse skrikene – eller er vi blitt så servilt betinget emosjonelt korrekte at vi har stengt ute den verden som virkelig er og som virkelig lider – og roper?

Hva betyr blassert nå for tiden? Hva betyr letargisk? Hva betyr følelses-kulde og manglende reaksjonsevne? Hva betyr det å være bornert? Blass, feig og – konfliktsky uten grunn?

Selv mennesker med paradigmatisk lav impulskontroll, synes i dag ikke å være i stand til å reagere på det som skjer, både rett foran oss, og over på den andre siden av elvebredden, der over i nabogården, der borte i gata? 

Det har selvsagt ingenting med noe annet enn oss å gjøre …

https://neitilislam.blogspot.com/2012/10/ingentin-med-islam-gjre.html

Vi er blitt hypermagikere uten risiko for å bli avslørt. Hykling er blitt en dygd. Egentlig har vi avskaffet frykten, den naturlige frykt, den naturlige, oppmerksomme, våkne, levende, sunne og nødvendig empatiske frykt. Vi vet egentlig ikke hva empati er. Vi har glemt oss selv, fortrengt våre egne «dybder». Vi har faktisk ikke hjertekontakt.

Vi er ikke lenger «varme» mennesker. Vi fryser så vi skjelver, men merker ikke skjelvingene. Vi går videre i hverdagen vel vitende at også de andre rundt oss skjelver – i angst. En berettiget ferdigheter? En rik trøst?

Vi er lydige mennesker, slik sett. Blyge i hovmod. Hva er plikt? Vi følger ordre – subliminalt foret, over tiår etter tiår. Frykt ikke, sier bispene, og partitoppene.

Biskop Sommerfeldt sier at «terror ikke er mulig … «. Det samme sier Paven.

https://neitilislam.blogspot.com/2015/03/norsk-occidentialisme-et-skuebrd-og-et.html

https://neitilislam.blogspot.com/2012/10/ingentin-med-islam-gjre.html

Og så undertrykker vi frivillig noe av det mest menneskelig i oss. Men noen har nedsløvet oss. Hvem er lykkeliten på veggen der?

https://neitilislam.blogspot.com/2019/04/sitatene-som-avslrer-vestens-diabolske.html

Noen har rett i at vi kan betraktes som svake, ynkelige. De kommer utenfra. Vi har noe å lære, men vil ikke. Vi liker helst å drømme – om egen urokkelige fortreffelighet. Ingen vil tro at vi ikke har noe sted å rømme. Vi tror virkelig at vi faktisk er friheten selv, at vi er de rettighetene vi har, og at disse rettighetene virklig tilhører alle, overalt, til enhver tid.

Vi er blitt utstyrt med uavhendelige og udelelige rettigheter. tror vi. Vi er – selvoppfattet - «incarnated walking, wholly gifts», for å si det på et mer forståelig språk, om mulig, i egen formulering - neologisme. Jeg er mine emosjoner, er credoet. Vi sverger til en ny mer brukervennlig trosbekjennelse uten å mukke:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/emo-markedet-og-den-maniske-hypermagi.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/det-nye-store-emosjonelt-korrekte-credo.html

Do not touch my emotions. Hilsen “the untouchables”.

Emokratiet:

http://neitilislam.blogspot.com/2018/03/stre-hardeide-og-listhaug-i-historisk.html

Hvem kan hjelpe oss? Frem med koreografene? Dramaturgene? Hvor finne hjelp til selvhjelpen?

Kurser i og seminarer om skrivekunstmestring?

Vi har kanskje en viss vag anelse, fremdeles, særlig ironisk sett, absolutt ironisk sett: Gud vil at vi skal være lykkelige og at meningen med livet er å skjenke alle lykke, selv når vi blir ulykkelige av det. Men hva hvis bare et ørlite mindretall i dag har noe reelt forhold til denne guden? Denne overguden de som er mest gode vil ha oss til å tro på? Ingen spør i dag om hvem den enes, sanne og rettferdige Gud er. Slike spørsmål blir for vage, på den ene side, og for farlige, på den andre.

Er vi kommet dit nå at langt borte er nærmere og at alt det som står oss nær – eller burde stå oss nært - faktisk ikke eksisterer, for oss, i det paradigme vi nå engang lever og bor, akkurat nå?

Det har senket seg en sløvhet over landene. en sløvhet som har kommet sigende i lang tid nå, i lang tid, ja, selv i evighetsperspektiv …  

Hvar betyr krig i nærområdet til forskjell fra fjernområdet? Hvor kan hjelpen beste settes inn?

Vi trenger – flere – overskridende eller mer intenst sublime eller metapsykologiske og dyptdykkende metasosiologiske forklaringer og forklaringsmodeller, og ikke bare materialistisk funderte forståelsesformer. Det er synd at lærebøker snakker om tragedier så lenge folk ikke skjønner hva en tragedie er, før den rammer en selv, og selv ikke da, engang. Vi forstår ikke forskjellen på en ulykke og en tragedie. Vi er så læretrege at vi ikke forstår at vold er vold, og at krig faktisk ikke er fred.

Her er ett aspekt bla flere, som kan forklare noe viktig og varig – omring dette å være god, fra dette å bli betraktet som god til å bli betraktet som ond, eller verre: Fra dette å tro, i den mest selvfølgelige selvgodhet, til dette å bli angrepet for å være uhelbredelig ond, rett og slett:

https://neitilislam.blogspot.com/2015/08/sosialkonomiske-teser-om-den-tragiske.html

Vi forstår ikke engang at det har med oss å gjøre. både kollektivt og ikke minst: Individuelt, som personer, hvis mulig.

Eksisterer vi overhodet?