Vel, da har jeg falt for fristelsen nok en gang: Å lese noe av Tarjei Gilje. Jeg trodde allerede etter å ha leste et par av hans artikler for en tid tilbake, at jeg med letthet skulle slippe å lese mer av Gilje, fordi det gjorde meg lei meg og altfor tidlig døsig, på grensen mot rem-søvn, og altså noe mye mer spennende og faktisk givende, hvor man alltid er et annet sted, hvis mulig, i våken tilstand.
Hvorfor lar jeg meg så friste til å lese videre og skrive om det i tillegg? Jo, fordi man i utgangspunktet håper på å finne noe spennende, informativt og givende i en avis som Dagen. Men, nå, etter en stund å ha vært så uheldig eller ulykkelig av å ha fått i meg en del fra Giljes hånd, er jeg faktisk nå utrolig nok blitt sulten på mer. Hvorfor? Fordi jeg er blitt avhengig, dvs avhengig av det middelmådige, kanskje, rett og slett. For fristelsen ved middelmådighet ligger som alle skjønner i dette at man selv kan heve seg litt over den, altså middelmådigheten. Jeg tror det er det Gilje selv gjør, når han forutsetter at leserne hans faktisk er mye mer middelmådige enn ham selv.
Nøff said. Her er «Dagens Gilje»:
Tarjei Gilje om Listhaugs råd til KrF om å ta lærdom at søsterpartiet i Sverige: Om man skulle velge en tilsvarende tydelig polemikk som hun selv gjør, kunne det være fristende å si at når Listhaug kommer med råd til KrF, bør den som vil KrF vel antakelig gjøre det motsatte av det hun sier, skriver Tarjei Gilje. … når rådene kommer fra folk som åpenbart har en egeninteresse i at rådene blir fulgt, bør man lytte vaktsomt.
Listhaug skriver, ifølge Gilje: «KrF har alltid vært naive når det kommer til asyl- og innvandringspolitikk.» Gilje: … Den samme Listhaug som i 2018 omtalte KrF som et parti uten ryggrad. Det var rett nok under forrige partileder …, … Om man skulle velge en tilsvarende tydelig polemikk som hun selv gjør, kunne det være fristende å si at når Listhaug kommer med råd til KrF, bør den som vil KrF vel antakelig gjøre det motsatte av det hun sier.
Kommentar: Hvorfor? Hvorfor bør KrF – antakelig – gjøre det motsatte? Å ikke følge Giljes moralisering, utgjør de mennesker
som altså gjør KrF vel. Det blir en selvstendig politikk av ikke å følge
Listhaugs råd! Litt av en politikk, om jeg må si. Dette er like selvgodt som
tanketomt. Dersom vitner påstanden om dypere usikkerhet, et typisk symptom for
en værhane eller vinglefant, en varsler, ja vel, men alltid en varsler som tar
de svakes side fordi det alltid er mest selsbetjenende, (ofte kalt billig
opportunisme), eller som «gode marxister» vil si: Det gjelder alltid å være optimalt
krisemaksimerende.Hvor er Giljes egeninteresse?
Målet er å skape et «safe-space» for alle, noe alle ikke kan, bortsett fra de korrekte, da. Se her om hva en slik holdning kan føre til i et borettslag, av alle steder, i det levende liv og mye mer.
Men hva om KrF tar feil og ikke er så moralsk godt som Gilje vil ha det til? Se det, det hverken spør eller svarer Gilje på. Han fratar seg selv ansvaret for å presisere og tror det gjør ham mer moralsk enn Listhaug. På partiets vegne! Kanskje er det slik at mange i Krf velger FrP fremfor KrF fordi de anser KrF for å drive frem en godhetspolitikk som faktisk ikke er etisk forsvarlig (bla a fordi den fremfor noe fremmer systematisk og organisert menneskesmugling og smuglernes interesser, og fordi KrF dermed forsvarer de facto det umoralske og de umoralske, for selv å kunne fremstå nettopp som moralske, eller mer-moralske?)
Årsaken til at Listhaug anbefaler KrF å se til Sverige, er ikke minst Kristdemokraternas utvikling de senere årene. … Ebba Busch er en uredd politiker. Hun har fått mye ros for å profilere KD tydelig. Når man vil sammenligne politiske forhold i ulike land, gjør man klokt i å se på sammenhengen og ikke utelukkende nøye seg med enkeltelementer.
Kommentar: Her opptrer Gilje som en slags overformynder overfor Listhaug, som om hun var et skolebarn som trenger reprimande fra «en som er eldre» og som av den grunn alene har de riktige svarene og de riktige holdningene. Han paternaliserer uten å lytte og fremtrer derfor som nedlatende og flaut pedagogisk overfor et menneske som ikke trenger Giljes pedagogikk, men som heller ser på det reelle forholdene som utgangspunkt for sin politikk og moralske tenkning.
Listhaug trenger ikke den slags belæringer ovenfra og ned. Hun har mye større innsikt, flere faktakunnskaper og bedre moralsk dømmekraft enn Gilje og dette ser man kort og godt ut fra hvordan han nærmer seg den problematikken han selv bærer til torgs: Han kommer med selvgodhetens intense alvor til saken, ved ikke å forholde seg til saken, men ved å fremheve sin egen fortreffelighet, egen godhet og uangripelighet. Fyren er ikke bar forfengelig, han er kvalm på egn «supremacy». Han strø om seg med «virtuesignalling», med approbierte speachcodes, fell-good kodeord: Jeg er god. Fordi jeg er god. Jeg er bedre fordi jeg føler mer korrekt. Ja, jeg føler mer enn Listhaug. Jeg er mer empatisk, mer menneskelig. Mer emoverende, for å bruke et ord jeg selv har myntet.
Gilje gjør seg selv til en vits uten å skjønne det. Han er en metamoralist, (en betegnelse myntet av Nina Karin Monsen, så vidt jeg vet).
Gilje: Det er vesentlig mer sosial uro i Sverige. Og svenske politikere ser ut til å ha vært for … Det har skapt et politisk rom som ikke minst Sverigedemokraterna fyller. … Noe av det påfallende her i landet er at i Oslo, hvor innvandringsproblematikken er vesentlig mer aktuell enn nesten alle andre steder, gjør Fremskrittspartiet det svært dårlig. … det er vanskelig å oppfatte noe folkelig rop etter Frps innvandringspolitikk i hovedstaden. Så hvorfor er det KrF skulle se til KD?
Kommentar: Ja, hvorfor? Forsøker Gilje her å fremføre vektige argumenter? Nei, han begynner å snakke om noe annet. Om seg selv. Dette innebærer nok en ansvarsfraskrivelse. En fraskrivelse eller omgåelse som for ham oppleves som noe dydig og fromt. Han vil vise at han er på samme side som de gode er, ikke på den siden Listhaug er.
Gilje: … det var et dypt splittet Kristelig Folkeparti som møttes til ekstraordinært landsmøte i 2018. … Å følge Listhaugs råd om å se til Sverige kan derfor fort vise seg å være en sikker vei til ytterligere avskalling for et allerede hardt prøvet KrF.
Kommentar: Bekymring for avskalling, dvs vekkelse av KrF, vil jeg si, fremlegges her som bevis på at det er Listhaugs feil at det eventuelt vil skje avskalling. Det faller ikke gilje inn at det er hans feil alt sammen, - ironi, forstås.
Gilje fortsetter: Det er verdt å minne om at KrF per i dag er et parti som i stor grad appellerer til aktive kirkegjengere. I denne gruppen er støtten til Frp svært liten.
Kommentar: Dette virker som barnslig selvtrøst. At Frp ikke appllerer til visse kristne miljøer, tas som et bevis på at dette miljøet – og hans egne holdninger og meninger – faktisk er rette, riktige og rikitig moralske! Jeg er tolerant og god, derfor er jeg tolerant og god. Gilje går ikke av veien for å tro at det er mulig i lengden å vinne frem med tautologier eller sirkelargumenter i praktisk politikk. Det vitner om farlig og fordummende naivisme. Ikke om politisk innsikt og forsvarsvilje. Det smaker av defaitisme.
Glje nærmer seg nå kanskje en viss innsikt: Spørsmålet er ikke bare hvordan man stiller seg til konkrete saker som muslimske bønnerop. Der har KrF i mange år primært argumentert prinsipielt ut fra et religionsfrihetsperspektiv. Men Ebba Busch har også snakket om den kristne tros særstilling i svensk kulturtradisjon. … Det er behov for å utvikle en argumentasjon som uten å være proteksjonistisk eller eksklusiv betoner det genuint kristne i vår kulturarv. … Men den ensidige problematiseringen av innvandring finner lite gehør hos kirkeaktive kristne. Visst er integrering både vanskelig og dyrt, og vi må vokte oss for å underslå realitetene på disse områdene …. vil nok appellen hos KrFs velgere være ganske begrenset.
Kommentar: Her konkluderer Gilje med at han har rett fordi Listhaug ikke vinner gehør hos kirkeaktive kristne, som altså antas å se en demon i Listhaug. Detter er nok en spektralanalyse eller spektral bevisføring fra Giljes side, se forrige posteringer Giljes spektralanalyse og Et lavmå i Dagen midt på lyse dagen
Debatten om vanskelighetene ved innvandring og integrering må balanseres mot noe av det mest fundamentale i kristen etikk, nemlig tanken om at hvert menneske er skapt av Gud og at vi har ansvar for hverandre. Det betyr ikke at alle kan eller skal komme til Norge eller Sverige. Men det betyr at hvis vi sier at vi vil hjelpe våre medmennesker der de er, må vi faktisk gi av vårt eget for å gjøre det. (Tarjei Gilje, redaktør i Dagen, 150920).
Kommentar: Skal Listhaug ha sagt at Listhaug er uenig med Gud og Gilje i at mennesket er skapt av Gud og at vi har ansvar for hverandre? Her anklager gilje Listhaug ved en implikasjon han overhodet ikke har noe grunnlag for å fremheve, hverken moralsk, religiøst, faktisk eller politisk. Det er rett og slett uetisk og uestetisk gjort av Gilje og viser nok en gang at hovedmotivet bak Giljes mange artikler i Dagen er å fremheve ham selv som eksemplarisk, på bekostning av andre. I stedet bør han fremheve seg selv som en prektig fariseer og en som til og med rettferdiggjør seg selv ved stadig å fremheve seg nettopp som det: En from og prektig fariseer som tror at det er av det god at han gjør nettopp dette: Å bli bedømt og berømt av kollegiale godhetsapostler mer enn av Gud.
Gilje forsøker seg som demagog, men, som vanlig i alle andre sammenhenger her, er han en høyst middelmådig sådan. Han lykkes ikke knapt å overbevise «sine egne», får jeg håpe. Man kan lure på om han er overbevist selv. Det er realiteten for KrF også. Listhaug gjennomskuer dette godhetsspillet og all denne godhetsposeringen. Det riktig farlige er at disse miserable virkelig tror på sin egen forblindelse. De tror den er moral manifistert gjennom dem alene. Og til og med at de med dette sprer evangeliet om Jesus Kristus selv, in personae. Dem alene med sitt gode Jeg. De er for lette å suggerere og dessuten vil de (forhåpentlig ikke) at verden skal bedras i samme monn som de selv lar seg bedra, både av egen naivisme og behovet for de emosjonelt betinget korrekte emosjoner med påfølgende krav om korrekt servilitet.
Han bør bli gjennomskuet av flere. KrF bør begynne å forstå at god sosialøkonomi ikke er i strid med Evangeliet. Når han skriver: «… hvis vi sier at vi vil hjelpe våre medmennesker der de er, må vi faktisk gi av vårt eget for å gjøre det», så kan dette oppfattes både som et angrep og et sløvt og pinlig selvforsvar, en prektig selvpromotering, og alt da med én klar hensikt. Han logrer i begge retninger og – egentlig - like mye overfor alle politiske parter og partier, fordi han tror han er snillere eller mer raus enn alle andre. Han gjør seg til den ufeilbarlig korrekte hypemagiker, (noen vil kalles dette hypermoral, men det er mer pregnant å kalle det for hypemagi, slik jeg kaller dette fenomenet for og som forutsetter at vi tenker mer magisk enn hva vi tror. Vi befinner oss for så vidt ennå på steinalderstadiet og på overtroens marked, se linker i de to foregående posteringene).
For å illustrere, kan vi her trekke inn hva sosialøkonomi er for noe, hva den kan brukes til og hvordan den må forstås, til forskjell fra ren politikk og moral eller moralisme. Se her vår utmerkede artikkel om den tragiske godhet og visse sosialøkonomiske teser her
Gilje tror at hvis ikke moralen får bestemt sosialøkonomien, så er sosialøkonomien umoralsk. Han forstår ikke at sosialøkonomiens primære oppgave ikke er politikk, men analyse av fakta og prognostisering, - hva vil skje hvis det og det - på så mye objektivt vitenskapelig grunnlag som mulig, og at sosialøkonomien i seg selv ikke med nødvendigvis er sanne eller moralske, eller kan fremme slike verdier, men kun et verktøy for politikkens valg av hans egen politiske strategi. Gilje ser ut til å tro at sosialøkonomien i seg selv er et onde. Poenget – det moralsk overordnede og riktige poenget - er derfor å bli stadig bedre, slik at sosialøkonomien også blir det, moralsk sett. I seg selv er dette hårreisen umoralsk. Det kan minne om den gang da kommunistene i Sovjet var så sikre på at kommunismen var det eneste gode, at kommunistene vare de eneste riktig gode, at de derfor kunne tillate seg å myrde millioner for at moralen endelig skulle kunne kjødelig-gjøre seg på denne jord. Kommunistene gjorde det – i andre kommunisters øyne – svært bra. Og de verste og mest blodtørstige var nesten alle like korrekte, servile og gode. Se her om nihilisme versus judeokristen tro og tradisjon og ser her: Er Gilje en kristenrelativist? Hvor jeg tar opp relativismens 7 grunnskader.
Sagt på en annen måte: Han ser ikke at Listhaug er mer økonom enn moralist på dette området. Hun tenker erkjennelsesmessig fag - og politikkinkluderende økonomisk, politisk og moralsk. Gilje tenker bare på å fremme og blåse opp sitt selvbilde, et selvbilde hvor han tror fraværet av økonomi og reell politikk skal fremme den beste sosialøkonomi og dermed det mest hellige samfunnet, formet etter hans eget selvbeskuende selvbilde.
Listhaug tenker konsekvenser og ser ideologiske linjer, og er godt plantet i en lang tradisjon, enlang tro, kan vi si; Gilje ser bare sin egen horisont, og sine egne, inderlige intensjoner og tror han står høyt hevet over økonomien og politikken. Han ser ikke sosialøkonomi som et nøytralt og vitenskapelig fundert verktøy til bruk for etikken, slik Listhaug gjør og slik man skal gjøre, hvis man skal være et klokt og vist menneske.
Gilje innbiller seg at Listhaug ser den (sosialøkonomien) som et mål i seg selv for politikken. Listhaug vil bevare den judeokristne arv og tradisjon og ser den som unik og derfor fundamentalt forskjellig både i praksis, og teologisk og i teori fra f eks det kommunisme og islam legger seg på.
Gilje lar det skure og gå – i sin moderne form for egentlig asosial pietisme - og tar ikke til motmæle for den synkretisme kirken og Krf legger opp til, i den tro at det kan skapes en overgud i menneskets bilde. Listhaug ser islam for hva islam selv sier at den er. Gilje tror at han og hans kollegaers selvforståelse skal klare å reformere islam. Listhaug tar islam på alvor og ser sammenhengen mellom gudstro, menneskesyn og virkelighetsoppfatning. Gilje er seg selv nok, han ser det menneskesyn og den grunnholdning han selv hans kamerater kolporterer som de eneste eller høyeste goder. Han tror at han og hans geliker besitter den korrekte gudstro, det korrekte menneskesyn, det korrekte politiske eller ideologiske syn, og den eneste sanne virkelighetsoppfatning.
Det er ikke lite av et hovmod vi snakker om her. Gilje burde konsultere enn høyere pedagog enn ham selv.
Tillegg: Man skulle tro at følgende var skrevet av Gilje, mens det faktisk er Lars Gule som skriver det:
– Slik speiles også den økende kulden i det norske samfunnet, gjennom den normalisering av forakten for andre (ikke deres meninger, politiske standpunkter, tro eller lignende, men nettopp forakten for andre som mennesker). Dette er også en normalisering av ekstreme holdninger.
Og videre: Vi kunne tatt imot alle fra Moria-leiren! Vi har ressurser til det. Jeg sier ikke at det er det vi skal, men det er en hån når …. sier at femti er for mye. Jeg blir sint. For dette er mennesker, sier han.
Gule altså. Man skulle tro det kom fra Giljes egen munn og tanketomhet. her
Kommentar: Eier Gule moral – eller god dømmekraft - i det hele tatt? Forstår han hva etikk er? Har han nese for høyverdig og god «sosialøkonomi»?
Sylvi Listhaug sier noe virkelig ansvarlig og forbilledlig moralsk: Hun reagerer på at en migrant uttalte til NRK i forrige uke at han «hater Europa».
… – Jeg hadde virkelig store forventninger til Europa. Nå bare hater jeg Europa. Det har blitt et helvete for meg, fortalte han til NRK.
Migrantleiren i Hellas brente ned i forrige uke da personer i leiren satte fyr på teltene. Ifølge NRK skal de har gjort det i frustrasjon fordi de ville raskere til Europa.
… Sylvi Listhaug på at migrantene tenner på sine egne leire og at de har begynt å hate Europa.
– Hvis det er sånn at det å tenne på en flyktningleir fører til at du får komme til et land du har drømt om, hvilke konsekvenser kan det få fremover? spør Listhaug.
På Facebook er hun enda klarere i sitt svar.
– Det er helt vilt at det å brenne ned leiren der man bor blir en inngangsbillett for å komme til Norge og andre europeiske land. Hvilket signal sender dette? Hater man Europa bør man sendes tilbake, ikke flyttes til et annet europeisk land, skriver hun. her
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar