mandag 16. mai 2011

De mest ekstremt islamofobe blant oss


I går kveld ble Thorbjørn Jagland, som nå er president i Europarådet, intervjuet av Paul Jørgensen på TV2 og spørsmålet var om hva som kommer til å skje i Europa fremover. Jagland var ikke snauere enn at han innrømmet blankt at Europa står overfor en stor trussel, en trussel som virkelig truer Europas fremtid og som truer med oppløsning av det europeiske Systemet, dvs. det poltiske verdisystemet, (eller  den sosialdemokratiske modellen, om man vil). Bryter denne og dette systemet sammen, bryter det ut forferdelige tider i Europa og vi kan kanskje si farvel til våre fundamentale verdier, verdier som bl a går ut på at vi nærmest for enhver pris ikke skal være eller bli mer  islamofobe enn vi nå engang er blitt, (nevnte Jagland diagnosen islamofobi? - - eller hørte vi feil?).

Jagland fokuserte først i all uskyldighet på sigøynerne som gruppe, for de lever nå mer utsatt som gruppe enn på lenge i Europa, særlig i sør- og øst- Europa. Så kom fokuset plutselig over på sterkt islamkritiske grupper og lytteren kunne assosiere fritt om hvem disse gruppene – etter Jaglands mening farlige - gruppene er. Vi kan bare ane, men TV2 viste klipp fra visse demostrasjoner der EDF deltok. Denne og lignende grupperinger representerer etter ”presidentens” mening en stor og ikke bare mulig, men reell trussel mot hele Europa; og sammen med den høyrevind som nå har blåst en tid over hele Kontinentet, ser Jagland nær sagt rødt (dog i kontrollert  harme, fortregthet og frykt): Europa må nå derfor mer aktivt og målbevisst   begynne å motarbeide disse kreftene, idet de jo representerer en virkelig trussel som kan sette hele verlferden og kanskje til og med demokratiet på spill, hvis ikke noe gjøres, og det fort (slik vi tolker det). (Islam som trussel i seg selv nevnes selvsagt ikke med et ord).

Jagland er med andre ord fobisk redd for velferdsutviklingen, som kan bli en avvikling, der velferdsutviklingen reverseres, jfr den nylig avlagt NHO-rapport som tegner et skremmebilde av fremtiden – uten riktig nok å få diagnosen eller bli stemplet som ”fob” av MSM.

Det pussige eller faretruende med Jagland og hele intervjuet var imidlertid ikke det som ble sagt, men det som ikke ble tatt opp, nemlig sprøsmålet om islam og visse muslimers deltakelse i formingen og formeringen av det fremtidege trusselbilde og altså selve grunnen til at noen kan få klengenavnet ”fob”. Det ble ikke referert til annet enn som at ekstreme islamistiske grupper oppi alt dette (muligens) kunne bidra til å skerpe motsetningene mellom europeere flest og muslimene, og en slik trend må jo knuses i fødselen -  hvis ikke aborteres - før den har fått livets rett, (- hvilket er i det seneste laget, vil nå vi hevde). Det er allerede kommet for langt: Altfor langt -  til at ”utviklingen” eller ”velferdsavviklingen” kan stoppes. 

Vi mener at Europa vil aksellere inn i et hav av fortvilese og kaos hvis begynnelse for alvor vi vil få se om bare 20-30 år. Det sosialdemokratiske system vil føre eller siden snart begynne å smuldre. Vi har ikke solidaritet nok - og snrt heller ikke midler nok - i oss til å opprettholde det lenge. Da vil spenningene mellom islam og Europa ha bygget seg opp til et nivå som bare kan ende i full utløsning, dvs borgerkrigslignende tilstander, (alt annet enn berikelseslignende tilstander) - tilstander som vil vedvare i mange, mange og lange lange år etter at vi har fått oppleve når den tid kommer den første virkelig store, initiale eksplosjon. 

Europa har en reell grunn til å leve i velbegrunnet og frisk, virkelighetsnær frykt fremover.  Man skal imidlertid være forsker e l eller politiker e l for ikke å se hvordan dette vil ende.

Dt hører med i bildet at Jagland ikke med ett ord forsøker å identifisere de islamofobe kreftene han bare så altfor tydelig sikter til. Han vil ikke nevne noen med navns nevnelse. Neitilislam tillater seg derfor å spørre: Hvilke er disse ekstremt farlige og islamofobe kreftene? Vi skal komme med noen konkretiseringer nedenfor, men eksemplene – som ikke er til å komme forbi – kan mane til ettertanke, og  ikke minst  forsiktighet med hensyn til bruk av psykiatriske diagnosesetting fra det høyeste hold både på politisk og kulturelt hold her i landet. 

Det er betimelig og velbegrunnet å rope et varsko når folk sykeliggjøres for sine meninger og analyser, og sine mennes og kvinners mot oppi alt dette. Utviklingen og selve demokratiet er rett og slett ikke tjent med fortielser og unnadreininger. Det tjener bare til unødig å forsterke og barbarisere veien mot Europa s fall, oppløsning og endelikt. Derfor må de edruelige analyser og advarseler – ja, selve sannheten – komme for en dag utan at man i islams interesse skal risikerer å bli demonisert ved å bli sykelggjort på denne måten.

Og alt dette desto mer som vi i dag hører på radioen at sv-stasråd Lysbakken i en debatt ikke unndrar seg nettopp for å stemple et helt parti (FrP) og enkelte navngitte mennsker (Thybring Gjedde bl a) som islomfobe, dvs. syke eller sykeliggjorte aktører i det store spill om makt og sjeler, hjerter og hjerner. Det er tydelig et ønske og en klar strategi for Lysbakken å isolere og stigmatisere visse islamkritikere og islamkritiske grupperinger. Samtidig som det er så om å gjøre å fremstille islam nærmest som en pusekatt blant tigre, giftslager, skorpioner og løver i den store zoologiske have som jo jbåde kulturen og politikken kan lignes som, på den store scene og i den store kamparena om fremtiden, som nå utspiller seg rett foran oss, for alle sanser, på skjermer og i den tabloide papirpresse, som vi hver dag utsettes for,og som vi av en eller annen grunn bare nedsløves av, eller våkner av, alt etter hvem vi nå er av personlighet og ser oss som og evne her i verden.

Det pågår et livsdrama som kan få kosmiske ringvirkninger. Det står i alle tilfeller om vår fremtid.
Og folk flest aner det. Vi bør allerede nå forsøke å ta den inn over oss, i all dens gru, og ikke vike for noen realitet, uansett hvor ubehagelig den enn måtte fortone seg for og uansett på hvilken måte den nå serveres oss gjennom alle medier, til alle døgnets tider, fra fjernt og nær. Vi har vel aldri nå, som mennesker, vært nærmere vår egen fremtid enn vi er i dag: Ikke bare er avstandene blitt kortere mellom oss alle: Også fremtiden er kommet nærmere. For det har aldri vært lettere å prognostisere om fremtiden enn nå, og dette skyldes ene og alene islam. Islam er nemlig den eneste konstitusjon i verden som forteller oss nøyaktig hva som vil skje. Og grunnen er at den ikke kan forandre seg eller forandres. Fremskrivinger kans derfor skje med sikkerhet og uten tvil. Islam vil gjøre hva islam lover. Muslimer må holde sine forpliktelser som muslimer,   pålagt hver enkelt av dem av Allah selv, dev deres gud. Og her er det ingen vei tilbake: Muslimer i alle land er pålagt av Allah og profeten en gang for alle med alle tillatte midler å ofre liv og eiendom til fordel for islams utbredelse. Her tas intet forbehold. Det hele er absoluttistisk.

Vi kan riktig nok la være å tro dette og bli sittende passive. Men vi kan også ta ta det til etterretning og agere.
Det viktigste vi kan gjøre for øyeblikket er å forsøke å fortelle slike som Jagland og Lysbakken at det er feil av dem å sykeliggjøre islamkritikk og islamkritikere. Og grunnen til det er at det kan ramme dem selv som en bumerang: De kan selv en gang om ikke kmange tiår bli beskyldt nettopp for å lide av fobi, nemlig en sykelig frykt for ikke å bli fobisk. Dette kommer tydelig frem når Jonas Gahr Støre beskylder FrP for å stigmatisere islam, (når det er islams plikt å stigmatisere alle ikke-muslimer!!)

Og frykten for å bli fobisk er kanskje den sykeste av alle fobier, og den lar seg ikke så lett kurere som andre fobier, enten de er medisinsk dekkende eller ikke. Den kommer f eks snikende til uttrykk når Lysbakken påpeker at  7 av 10 invandrere ikke er muslimer. Det er imidlertid å bagatellisere situasjonen og undervurdere islam. Og i dette at han påstår – kanskje med rette - at FrP driver og maner opp en trussel som egentlig ikke finnes (annet enn som konstruert på patriotisk hold) i og med at innvandringpolitikken utansett ligger fast, bundet som vi er av internasjonale konvensjoner, og at det uansett er lite eller ingenting FrP kan gjøre med dette.

Vi kan bare spørre: Hvem er mest sykelig redd for utvikingen og for islam? Den som ser og påpeker den reelle fare, eller den som helst vil bagatellisere den ned og bort til point-zero?

Sosialistenes frykt  (inkl alle typsik borgerlige partiers frykt) vil måtte rasjonaliseres bort omvendt proporsjonalt med hvor mye den islamke innflytelse i landet øker. Naiviteten, unnvikelsen, konflinktskyheten, serviliteten  og livsløgnen  vil øke og tilta i takt med den muslimske befolknings vekst, ikke avta. Det vil bli verre og verre for den som våger å se og tydeligere og tydeligere for den som våger å kjenne på seg selv og se hvor dette bærer hen.

Lysbakken og Jaglands taktikk er ikke stort bedre enn Mattias Gardell og Lena Larsens taktikk og mål: Befolkningen skal innbilles at det er de indre mørkekreftene det er noe galt med og som vi skal frykte. De vil gjøre oss islamkritikere til femtekollonister. Selv fremtrer de som lysets engeler, de som sitter på sannheten og alle de riktige svarene og tolkningene alene. De vil ha oss til å tro at utviklingen ikke går an å stoppe og at den heller ikke bør stoppes. Vi skal innse at vi er avmektige, at vi ikke har noe å stille opp med. Vi skal fratas dømmekraften. Vi skal fratas forsvarsviljen. Vi skal fremmedgjøres overfor oss selv. Vi skal læres opp til å tjene deres sak og underlegge oss nettopp dem.

Langsomt stjeler disse menneske vår fremtid, vår identitet, autensitet, selvrespekt, stolthet og tilhørighetsfølelse. (Og hvis dette ikke er deres intensjon og hvis de ikke vil mistenkes for at dette er deres bevisste mål og hensikt, ja, så bør de stå frem og forsøke å fri seg mistanken om at det slik det er fatt. Hvis ikke, må de tåle at de forsøkes gjennomskuet og at noen tør å formulere seg skarpt om hva man ser og tror).

De tar landet fra oss, disse, og alt det vi som personer er og vil være. Vi skal i støpeskjeen og det er de selv som har støpt formen. Det er de som skal femstå som de gode og vi de onde. Det er de som skal skrive historien, seiereherrenes historie. De vil ha oss ut av historien, inn i mørket og ut i kulden.

Ja, demoniseringen – av oss - er allerede begynt. Den vil ikke stoppe med det første, før den før eller senere blir stoppet av noen som ikke vil være med på galeien lenger. Folk med frihetstrang. Folk som ikke vil la seg kue og tas til slaver. Opprøret vil tvinge seg frem av situasjon og kontekst. Vi går brutale tider i møte. Det er uunngåelig. Det eneste vi kan gjøre er å forberede oss og den nærmeste av vår kommende generasjon mentalt så godt vi kan, for det brygger opp til stor og blodig dyst.

Villdyret en ennå ikke våknet. Men tiden er snart inne. Og dette vil bare stadig flere og flere forstå, at virkeligheten ikke er slik Trine Skie Grande vil ha det til, nemlig slik, i hennes selvgode drømmeverden:

Islamofobi er et samfunnsproblem.  Islam er det ikke. Islamofobien kan motarbeides, men den forsvinner ikke av seg selv. Det som likevel gjør meg optimistisk er at vi har klart det før. Antisemittisme og rasisme finnes fortsatt blant oss, men etter tiårs bevisst arbeid har vi klart å gjøre holdningene sosialt og politisk uakseptable. Islamofobien må henvises til den samme ideologiske og historiske skraphaug. Først da får vi det likestilte, frie og liberale samfunnet vi alle ønsker oss”.

Grandes nedlatende selvgodhet skiller seg ikke vesentlig fra Larsen, Gardells, Jaglands og Lysbakkens.
De frykter alle en uberettiget essensialisering av islam og muslimene. De vil at vi skal fri oss fra stereotyper. De vil at vi skal oppleve islam og muslimer som levende, fleksible, kreative, produktive og tilpasningsdyktige individer. Og det er greit nok. Vi skal ikke låse andre inn i egne forestillinger om uforanderlighet, om deres underlegnhet og sneverhet og manglende potensiale for forandring og utvikling, både idinividuelt og kollektivt. Vi skal kunne stoler på at vår egne hardt tilkjempede verdier og moderne virkelighetsforståelse gjennom de siste hudreårene og at disse  er minst like gode, absolutte verneverdige  og slitesterke som de andres, som muslimenes og islams. Men låser man seg for tungt inn i denne måten å se det på, må vi samtidig lukke øynene for at islam proper nettopp er de de er redd for, nemlig en ideologi og et trosssystem som nettopp søker å etablere seg som essensielt forskjellige fra vårt eget.

Dette gjelder også den enkelte muslim. Som muslim skal det i islam ikke bare være ønskelig å være vesenforskjellig fra alle andre, det skal være - og er - i tillegg være en guddomelig pålagt plikt i et for evigheten uforanderlig system og en evig prosess nettopp å essensialisere seg som muslim og skille seg ut. For uten denne essensen, og identiten, er ikke lenger islam islam og en muslim ikke lenger en muslim. Og Allah ikke lenger Allah og profeten heller ikke profeten. For i det øyeblikk muslimer lar seg sluke opp og glemmer sin din, sin trosidentitet, er det ute med islam som verdensmakt og muslimer vet det. Det er bare vi som ikke skjønner dette og ikke vil og tør vite av det.

Islam krever og ber om å bli essensialisert. I islam kommer (den kollektive) essensen alltid fremfor (den individuelle) eksistensen. Ikke motsatt. (Og: På erobringstokt skal muslimene overvinne de vantro selv om de er i sterkt mindretall. Selv i fredstid essentialiserer alle muslimer seg selv som "det beste folket").

Det er kanskje dette som er det vanskeligste av alt å forstå for våre dagers såkalte intelektuelle elite.
Og det er kanskje dette som i det lange løp vil bli vår bane: At vi ikke så at muslimene nettopp ikke ville være slik vi nsket  at de skulle være, nemlig slik som oss, oppkonstruert og innhopet i et nytt felles multimplum, nemlig som det nye store sosialdemokratiske og størianske ”VI”. Vi så ikke at de verken ville eller kunne bli som oss. Eliten forsøkte isteden ikke bare  å essensialisere de ”islamofobe” islamkritikerne,  de forsøkte i tillegg å essensialisere dem og stigmatisere dem bort  – for all tid ... De forsøkte og forsøker bare mer og mer for hver dag som går å undertvinge og omforme  vår sjel og vår persnlighet.

Det er dette som er vår tragedie. Og ironisk nok: Muslimenes og islams store og lenge etterlengtede  mulighet, i henhold til Koranen og de andre islamske skriftene.


Nedenfor legger vi inn linker til de antatt mest ekstremt islamofobiske personer og nettsteder her landet vi kan finne på den verdensvide webben. Det er bare å klikke, se og lese og så gjøre seg opp en personlig og inderlig mening: Om dette dreier seg om sykdom eller sunnhet, om vår fremtidge undergang eller ikke:  








God 17. mai.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar