I går kveld ble Thorbjørn Jagland, som nå er president i
Europarådet, intervjuet av Paul Jørgensen på TV2 og spørsmålet var om hva som
kommer til å skje i Europa fremover. Jagland var ikke snauere enn at han
innrømmet blankt at Europa står overfor en stor trussel, en trussel som
virkelig truer Europas fremtid og som truer med oppløsning av det europeiske Systemet, dvs. det poltiske verdisystemet,
(eller den sosialdemokratiske modellen, om man vil).
Bryter denne og dette systemet sammen, bryter det ut forferdelige tider i
Europa og vi kan kanskje si farvel til våre fundamentale verdier, verdier som
bl a går ut på at vi nærmest for enhver
pris ikke skal være eller bli mer islamofobe enn vi nå engang er blitt, (nevnte
Jagland diagnosen islamofobi? - - eller hørte vi feil?).
Jagland fokuserte først i all uskyldighet på sigøynerne som
gruppe, for de lever nå mer utsatt som gruppe enn på lenge i Europa, særlig i
sør- og øst- Europa. Så kom fokuset plutselig over på sterkt islamkritiske
grupper og lytteren kunne assosiere fritt om hvem disse gruppene – etter
Jaglands mening farlige - gruppene er. Vi kan bare ane, men TV2 viste klipp fra
visse demostrasjoner der EDF deltok. Denne og lignende grupperinger
representerer etter ”presidentens” mening en stor og ikke bare mulig, men reell
trussel mot hele Europa; og sammen med den høyrevind som nå har blåst en tid
over hele Kontinentet, ser Jagland nær sagt rødt (dog i kontrollert harme, "fortrengthet" og frykt): Europa må nå
derfor mer aktivt og målbevisst begynne
å motarbeide disse kreftene, idet de jo representerer en virkelig trussel som
kan sette hele velferden og kanskje til og med demokratiet på spill, hvis ikke
noe gjøres, og det fort (slik vi tolker det). (Islam som trussel i seg selv
nevnes selvsagt ikke med et ord).
Jagland er med andre ord - ironisk nok - fobisk redd for
velferdsutviklingen, som kan bli en avvikling, der velferdsutviklingen
reverseres, jfr en nylig avlagt NHO-rapport som tegner et skremmebilde av fremtiden – uten
riktig nok å få diagnosen eller bli stemplet som ”fob” av MSM.
Det pussige eller faretruende med Jagland og hele intervjuet
var imidlertid ikke det som ble sagt, men det som ikke ble tatt opp, nemlig
spørsmålet om islam og visse muslimers deltakelse i den praktiske utformingen og realiseringen av det
fremtidige trusselbilde, selve grunnen til eller begrunnelsen for at noen kan få klengenavnet
”fob”. Det ble ikke referert til annet enn ekstreme islamistiske grupper
oppi alt dette, og at disse, isolert sett, (muligens) kunne bidra til å skerpe motsetningene mellom
europeere flest og muslimene.
En slik trend må jo knuses i fødselen - hvis
ikke aborteres - før den har fått livets rett, får vi inntrykk av, (- hvilket er i det seneste
laget, vil nå vi hevde). Det er allerede kommet for langt: Altfor langt - til at ”utviklingen” eller ”velferdsavviklingen”
kan stoppes.
Vi mener at Europa vil aksellere inn i et hav av fortvilelse og
kaos, et kaos hvis begynnelse for alvor vi vil få se om bare 20-30 år. Det
sosialdemokratiske system vil føre eller siden snart begynne å smuldre. Vi har
ikke solidaritet nok - og snart heller ikke midler nok - i oss til å opprettholde det lenge. Da vil spenningene
mellom islam og Europa ha bygget seg opp til et nivå som bare kan ende i full utløsning,
dvs borgerkrigslignende tilstander, (alt annet enn berikelseslignende tilstander) - tilstander som vil vedvare
i mange, mange og lange lange år etter at vi har fått oppleve når den tid
kommer den første virkelig store, initiale eksplosjon. (Om sosialistenes forsøk på å suge opp i seg så mange muslimer som mulig vil gi fruktbar uttelling, vil vise seg, selvsagt).
Europa har en
reell grunn til å leve i velbegrunnet og frisk, virkelighetsnær frykt fremover. Man skal imidlertid være forsker eller politiker e l for ikke å se hvordan dette vil ende.
Det hører med i bildet at Jagland ikke med ett ord forsøker å
identifisere de islamofobe kreftene han bare så altfor tydelig sikter til. Han
vil ikke nevne noen med navns nevnelse. Nei til islam
tillater seg derfor å spørre: Hvilke er disse ekstremt farlige og islamofobe
kreftene? Vi skal komme med noen konkretiseringer nedenfor, men eksemplene – som
ikke er til å komme forbi – kan mane til ettertanke, og ikke minst
forsiktighet med hensyn til bruk av psykiatriske diagnosesetting fra det
høyeste hold både på politisk og kulturelt hold her i landet.
Det er betimelig og velbegrunnet å rope et varsko når folk sykeliggjøres for sine meninger og analyser,
og sine mennes og kvinners mot oppi alt dette. Utviklingen og selve demokratiet
er rett og slett ikke tjent med fortielser og unnadreininger. Det tjener bare til unødig
å forsterke og barbarisere veien mot Europa s fall, oppløsning og endelikt.
Derfor må de edruelige analyser og advarseler – ja, selve sannheten – komme for
en dag utan at man i islams interesse skal risikerer å bli demonisert ved å bli
sykelggjort på denne måten.
Og alt dette desto mer som vi i dag hører på radioen at
sv-stasråd Lysbakken i en debatt ikke unndrar seg nettopp for å stemple et helt
parti (FrP) og enkelte navngitte mennesker (Thybring Gjedde bl a) som islomfobe,
dvs. syke eller sykeliggjorte aktører i det store spill om makt og sjeler,
hjerter og hjerner. Det er tydelig et ønske og en klar strategi for Lysbakken å
isolere og stigmatisere visse islamkritikere og islamkritiske grupperinger.
Samtidig som det er så om å gjøre å fremstille islam nærmest som en pusekatt
blant tigre, giftslager, skorpioner og løver i den store zoologiske have som jo
jbåde kulturen og politikken kan lignes som, på den store scene og i den store
kamparena om fremtiden, som nå utspiller seg rett foran oss, for alle sanser,
på skjermer og i den tabloide papirpresse, som vi hver dag utsettes for,og som
vi av en eller annen grunn bare nedsløves av, eller våkner av, alt etter hvem vi
nå er av personlighet og ser oss som og evne her i verden.
Det pågår et livsdrama som kan få kosmiske ringvirkninger.
Det står i alle tilfeller om vår fremtid.
Og folk flest aner det. Vi bør allerede nå forsøke å ta den
inn over oss, i all dens gru, og ikke vike for noen realitet, uansett hvor
ubehagelig den enn måtte fortone seg for og uansett på hvilken måte den nå
serveres oss gjennom alle medier, til alle døgnets tider, fra fjernt og nær. Vi
har vel aldri nå, som mennesker, vært nærmere vår egen fremtid enn vi er i dag:
Ikke bare er avstandene blitt kortere mellom oss alle: Også fremtiden er kommet
nærmere. For det har aldri vært lettere å prognostisere om fremtiden enn nå, og
dette skyldes ene og alene islam.
Islam er nemlig den eneste konstitusjon i
verden som forteller oss nøyaktig hva som vil skje. Og grunnen er at den ikke
kan forandre seg eller forandres. Fremskrivinger kans derfor skje med sikkerhet
og uten tvil. Islam vil gjøre hva islam lover. Muslimer må holde sine forpliktelser som muslimer, pålagt hver enkelt av dem av Allah selv, dev deres gud. Og her er det ingen vei tilbake:
Muslimer i alle land er pålagt av Allah og profeten en gang for alle med alle
tillatte midler å ofre liv og eiendom til fordel for islams utbredelse. Her tas
intet forbehold. Det hele er absoluttistisk.
Vi kan riktig nok la være å tro dette og bli sittende passive. Men vi kan
også ta ta det til etterretning og agere.
Det viktigste vi kan gjøre for øyeblikket er å forsøke å
fortelle slike som Jagland og Lysbakken at det er feil av dem å sykeliggjøre
islamkritikk og islamkritikere. Og grunnen til det er at det kan ramme dem selv
som en bumerang: De kan selv en gang om ikke kmange tiår bli beskyldt nettopp
for å lide av fobi, nemlig en sykelig frykt for ikke å bli fobisk. Dette kommer tydelig frem når Jonas Gahr Støre beskylder FrP for å stigmatisere islam, (når det er islams plikt å stigmatisere alle ikke-muslimer!!)
Og frykten for å bli fobisk er kanskje den sykeste av alle
fobier, og den lar seg ikke så lett kurere som andre fobier, enten de er
medisinsk dekkende eller ikke. Den kommer f eks snikende til uttrykk når
Lysbakken påpeker at 7 av 10 invandrere
ikke er muslimer. Det er imidlertid å bagatellisere situasjonen og undervurdere
islam. Og i dette at han påstår – kanskje med rette - at FrP driver og maner
opp en trussel som egentlig ikke finnes
(annet enn som konstruert på
patriotisk hold) i og med at innvandringpolitikken utansett ligger fast, bundet
som vi er av internasjonale konvensjoner, og at det uansett er lite eller
ingenting FrP kan gjøre med dette.
Vi kan bare spørre: Hvem er mest sykelig redd for utvikingen
og for islam? Den som ser og påpeker den reelle fare, eller den som helst vil
bagatellisere den ned og bort til point-zero?
Sosialistenes frykt (inkl alle typsik borgerlige partiers frykt) vil
måtte rasjonaliseres bort omvendt proporsjonalt med hvor mye den islamke
innflytelse i landet øker. Naiviteten, unnvikelsen, konflinktskyheten,
serviliteten og livsløgnen vil øke og tilta i takt med den muslimske
befolknings vekst, ikke avta. Det vil bli verre og verre for den som våger å se
og tydeligere og tydeligere for den som våger å kjenne på seg selv og se hvor
dette bærer hen.
Lysbakken og Jaglands taktikk er ikke stort bedre enn
Mattias Gardell og Lena Larsens taktikk og mål: Befolkningen skal innbilles at
det er de indre mørkekreftene det er noe galt med og som vi skal frykte. De vil
gjøre oss islamkritikere til femtekollonister. Selv fremtrer de som lysets engeler, de som
sitter på sannheten og alle de riktige svarene og tolkningene alene. De vil ha oss
til å tro at utviklingen ikke går an å stoppe og at den heller ikke bør stoppes. Vi
skal innse at vi er avmektige, at vi ikke har noe å stille opp med. Vi skal
fratas dømmekraften. Vi skal fratas forsvarsviljen. Vi skal fremmedgjøres
overfor oss selv. Vi skal læres opp til å tjene deres sak og underlegge oss
nettopp dem.
Langsomt stjeler disse menneskene vår fremtid, vår identitet, autensitet,
selvrespekt, stolthet og tilhørighetsfølelse. (Og hvis dette ikke er deres intensjon og hvis
de ikke vil mistenkes for at dette er deres bevisste mål og hensikt, ja, så bør
de stå frem og forsøke å fri seg mistanken om at det slik det er fatt. Hvis
ikke, må de tåle at de forsøkes gjennomskuet og at noen tør å formulere seg
skarpt om hva man ser og tror).
De tar landet og det vi måtte ha av identitet fra oss, disse, og alt det vi som personer er, oppfatter at vi er og derfor mye av de vi vil være og bør være. Vi skal i støpeskjeen og det er de selv som har støpt formen. Det er de som
skal femstå som de gode og vi som de onde eller mindre gode. Det er de som skal skrive historien,
seiereherrenes historie. De vil ha oss ut av historien, inn i mørket og ut i
kulden, for å si det litt "kosmisk".
Ja, demoniseringen – av oss - er allerede begynt. Den vil ikke
stoppe med det første, før den før eller senere blir stoppet av noen som ikke
vil være med på galeien lenger. Folk med frihetstrang. Folk som ikke vil la seg
kue og tas til slaver. Opprøret vil tvinge seg frem av situasjon og kontekst.
Vi går brutale tider i møte. Det er uunngåelig. Det eneste vi kan gjøre er å
forberede oss og den nærmeste av vår kommende generasjon mentalt så godt vi
kan, for det brygger opp til stor og blodig dyst. (Sterkt sagt? Joda, og retorisk, selvsagt; jeg satser på at formuleringene tas i beste mening, hvis mulig).
Villdyret en ennå ikke våknet. Men tiden er snart inne. Og
dette vil bare stadig flere og flere forstå, at virkeligheten ikke er slik
Trine Skie Grande vil ha det til, nemlig slik, i hennes selvgode drømmeverden:
” Islamofobi er et
samfunnsproblem. Islam er det ikke.
Islamofobien kan motarbeides, men den forsvinner ikke av seg selv. Det som
likevel gjør meg optimistisk er at vi har klart det før. Antisemittisme og
rasisme finnes fortsatt blant oss, men etter tiårs bevisst arbeid har vi klart
å gjøre holdningene sosialt og politisk uakseptable. Islamofobien må henvises
til den samme ideologiske og historiske skraphaug. Først da får vi det
likestilte, frie og liberale samfunnet vi alle ønsker oss”.
Grandes nedlatende selvgodhet skiller seg ikke vesentlig fra
Larsen, Gardells, Jaglands og Lysbakkens.
De frykter alle en uberettiget essensialisering av islam og
muslimene. De vil at vi skal fri oss fra stereotyper. De vil at vi skal oppleve
islam og muslimer som levende, fleksible, kreative, produktive og
tilpasningsdyktige individer. Og det er greit nok. Vi skal ikke låse andre inn
i egne forestillinger om uforanderlighet, om deres underlegnhet og sneverhet og
manglende potensiale for forandring og utvikling, både idinividuelt og
kollektivt. Vi skal kunne stole på at
vår egne hardt tilkjempede og gitte verdier og vår moderne virkelighetsforståelse gjennom de
siste hudreårene "holder" og holder godt, og at disse er minst
like gode, like godt absolutte verneverdige og
slitesterke som de andres, som muslimenes og islams verdier og virkelightsoppfatning er. Men låser man seg for
tungt inn i denne måten å se det på, må vi samtidig lukke øynene for at islam
proper nettopp er det de er redd for, nemlig en ideologi og et trosssystem som nettopp søker å etablere seg som
essensielt forskjellige fra våre egne.
Dette gjelder også den enkelte muslim. Som muslim skal det i
islam ikke bare være ønskelig å være vesenforskjellig fra alle andre, det skal
være - og er - i tillegg være en guddomelig pålagt plikt i et for evigheten uforanderlig
system og en evig prosess nettopp å essensialisere seg som muslim og skille seg
ut. For uten denne essensen, og identiten, er ikke lenger islam islam og en
muslim ikke lenger en muslim, og Allah ikke lenger Allah og profeten heller
ikke profeten. For i det øyeblikk muslimer lar seg sluke opp og glemmer sin din,
sin trosidentitet, er det ute med islam som verdensmakt og muslimer vet det.
Det er bare vi som ikke skjønner dette og ikke vil og tør vite av det.
Islam krever og ber om å bli essensialisert. I islam kommer (den kollektive) essensen alltid fremfor (den individuelle) eksistensen. Ikke motsatt. (Og: På erobringstokt skal muslimene overvinne de vantro selv om de er i sterkt mindretall. Selv i fredstid essentialiserer alle muslimer seg selv som "det beste folket").
Islam krever og ber om å bli essensialisert. I islam kommer (den kollektive) essensen alltid fremfor (den individuelle) eksistensen. Ikke motsatt. (Og: På erobringstokt skal muslimene overvinne de vantro selv om de er i sterkt mindretall. Selv i fredstid essentialiserer alle muslimer seg selv som "det beste folket").
Det er kanskje dette som er det vanskeligste av alt å forstå
for våre dagers såkalte intelektuelle elite.
Og det er kanskje dette som i det lange løp vil bli vår
bane: At vi ikke så at muslimene nettopp
ikke ville være slik vi nsket at de
skulle være, nemlig slik som oss, oppkonstruert og innhopet i et nytt
felles multimplum, nemlig som det nye store sosialdemokratiske og størianske ”VI”.
Vi så ikke at de verken ville eller kunne bli som oss. Eliten forsøkte isteden ikke bare å essensialisere de ”islamofobe”
islamkritikerne, de forsøkte i tillegg å
essensialisere dem og stigmatisere dem bort – for all tid ... De forsøkte og forsøker bare mer og mer for hver dag som går å undertvinge
og omforme vår sjel og vår persnlighet.
Det er dette som er vår tragedie. Og ironisk nok: Muslimenes
og islams store og lenge etterlengtede mulighet, i henhold til Koranen og de andre
islamske skriftene.
Nedenfor legger vi inn linker til de antatt mest ekstremt islamofobiske personer og nettsteder her
landet vi kan finne på den verdensvide webben. Det er bare å klikke, se
og lese og så gjøre seg opp en personlig og inderlig mening: Om dette dreier
seg om sykdom eller sunnhet, om vår fremtidge undergang eller ikke:
God 17. mai.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar