Jødene forfalsket Hadith. Tro det eller ei.

Forskjønner eller forfalsker  Shahid  Mahmod Kahloon i Nor Moske fortellingen om profeten Muhammed og visse av hans (ill)gjerninger?

Ja, det er litt av et spørsmål.  Kahloon skjønnmaler i hvert fall ikke den fremstilling som Halvor Tjønn gir av profeten i sin bok om Muhammeds liv. (Jeg forutsetter at eventuelle lesere selv har kunnskaper om Muhammeds forhold til jødene og de begivenhetene som det refereres til her). Kahloon beskylder også jødiske konvertitter for (uriktig) å tegne Muhammed i et uheldig lys!

(Vi viser til kronikk av 16. april d a i Klassekampen).

Tjønn bygger på kilder innsamlet og systematisert av muslimer selv, så man skulle tro at det var hold i dem og at de dermed stemmer i hvert fall mer eller mindre med fakta og derfor presenterer et noenlunde sannferdig bilde av Muhammed. Kildene gir i sum – etter vår mening - et ganske realistisk bilde av profeten og vi får presentert et grunnlag som gjør det mulig å få tak i personen Muhammed som type, eller som karikaktur, om man vil. Skrifter og muntlige kilder kan imidlertid aldri gi et ”fotografisk riktig” bilde av verken profeten selv eller begivenhetene og omstendighetene og forholdene rundt. Det er da også forbudt i islam å gjengi bilder av profetens ansikt. Det kan tolkes dithen at det ikke er Muhammed slik ha så ut ”i virkeligheten” som skal ”telle” for muslimer og gi et trygt trosfundament, det må være selve innholdet i og av Muhammed man skal bygge på, man må derfor holde seg til skriftene, dvs. gjengivelse av hva han sa og gjorde, dvs hadith og sunna, pluss Koranen. Alt dette med så lite rom for ulike fortolkninger som mulig, dette for øvrig i motsetning til i kristendommen hvor man har  utviklet et mer åpent forhold til fortolkning av sine skrifter generelt.

Muslimer som denne Kahlonn – som for øvrig er amadiyha-muslim – er tydeligvis ikke fornøyd med (alle) disse skriftene, spesielt ikke de som fremstiller Muhammed i et uheldig lys, sett i lys av  moderne ømfindtlihet og irrasjonelle skrekk for det skrekkelige. Det er formelig blitt umoralsk på noen måte bare dette å forholde seg til fakta, i dette tilfelle profetens umoralske handlinger! Til og med dette blir nå tolket som en fornærmelse i seg selv mot muslimer og islam.

Hva gjør en muslim når det går opp for ham – ved å måtte forholde seg til generelt godtatte faktabeskrivelser av Muhammed – at disse biografiene faktisk beskriver en u-menneskelig og umoralsk mann?

Jo, man legger skyld på jødene.

Kahloon skriver: ”At han (Tjønn) utelukkende bruker jødiske konvertitter (til islam!) som kilder i hendelser som tar for seg Profetens forhold til Medinas jøder”.

Det utrolig er da - for Kahloon - at fortellingen om massakren da må være feil!

Videre:

”… problemet forsterkes av fraværet av referanser i jødisk historie til denne påståtte massakren (av jøder i Medina). Dette til tross for at det i følge Encyclopedia bodde flere tusen jøder i Medina etter den denne påståtte hendelsen.”

Jødene selv bekrefter med andre ord at de konverterte jødene under Muhammed forfalsket historien om muslimenes massakre på jøder i Medina. Det påpekes her at de tidligste islamske forskerne var meget kritiske til de tre kildene Tjønn bruker …

 

I tillegg:

Primærkilden Ibn Ishag (som altså var konvertert jøde) manglet historisk verifikasjon av hendelser som f eks massakreringen av jøder i Banu Quraiza.

Hva skal vi nå tro? Trøste og hjelpe oss alle. Vi kan tydeligvis nå glemme all sannhet, bare profeten fremstilles i det mest tenkelig gode og fordelaktige lys. Det skal ikke finnes tvil om at Muhammed var det beste mennesket som har levd og han er det høyeste forbilde for oss alle, kvinner så vel som menn.

 Obs:

En merkelig, men kanskje forståelig psykologi bak argumentasjonen til Kahloon: Ved å forskjønne Muhammed forsterker man samtidig inntrykket av amadihyanens egen profet – som avløser Muhammed  som mer hellig - , som nærmerestående  Allah og derfor verdt større ”forgudning”.

Smart misjoneringforsøk, med andre ord!