Hanvold har Guds gener, ikke sin families gener, tro det eller ei

Hanvold samlet: Søndag 1. september 2024: Hanvold og Morken - en nifs samlet oversikt

https://neitilislam.blogspot.com/2024/09/hanvold-og-morken-en-nifs-samlet.html

 

Hvem har vel ikke hørt Jan Hanvold snakke om «pappa Gud», om Gud, dvs Abba, på hebraiske, far, som Jesus brukte i Fader Vår?

Færre har vel hørt at Hanvold  mener at han har Guds’s gener, og at han derfor – f eks - ikke kan bli syk. Men dette har han sagt, og de fleste vil vel da tro at han mener det bokstavelig. Han burde kanskje derfor også si at han er allmektig e l, men det har vel ingen hørt ham si.

Hvor alvorlig skal vi ta Hanvold? Snakker han i et eget språk som bare han selv og hans egne utvalgte kan forstå, og tro på? Vel, det fins i hvert fall en forsker som mener vi har eller er naturlig utstyrt med et «God gene», «oppdaget» av Dean Hamer flere tiår siden. Mener Hanvold at han kan bevise Gud’s eksistens ut fra dette naturalistiske «faktum»? Evangelisten og karismatikeren Kenneth Copeland forkynner at vi kan tenke Guds tanker, jeg vet ikke om han mener at vi har Guds gener, men det kan vitterlig synes slik, ifølge ham selv, se:

https://neitilislam.blogspot.com/2023/05/jan-hanvold-en-mektig-hvding.html

https://neitilislam.blogspot.com/2024/07/norge-og-hele-norden-ligger-i.html

 

Liv Søvde Kallevik, et av ankrene i Midt på dagen på Visjon Norge, ser kanskje ut til å kunne avsløre dette mysteriet for oss. Hun deltok som «representant» for publikum generelt i den nye utgaven av programmet Skapende Tro for litt siden, et program der det skal stilles spørsmål og hvor man kan få svar ut fra hva Bibelen – Ordet – sier, og hvor Hanvold selv da er «guru» og besvarer alle spørsmål, ut fra Ordet, dvs det som strikt sett står i Bibelen, (nesten). (Se hvordan hun gjør det, i kommentaren underveis under). Vi har tidligere gjengitt flere episoder av dette programmet annetsteds her på bloggen).

Vi fikk, med Liv Sødve Kalleviks, store hjelp et visst svar på spørsmålet om Hanvorld virkelig mener … hun fikk ham å glid, med vennlighet, en viss humring og stort tålmod; hun sjarmerte Hanvold til å at «jo, det var nå noe han pleide å si», - utfra logikken selv, i selve Boken.

Hvordan er det så mulig for Hanvold å begrunne at han mener at han har Guds . eller Pappas gener? Jo, det vil på sett og vis vise seg i det han la ut om, idet Liv Søvde på en måte humret frem et vennlig svar fra Hanvold og hvor hans begrunnelse for å snakke slik han nå engang snakker og tror om Gud.

Selv er jeg motstander av å kalle Far (Gud) for Pappa. En slik ordbruk, en slik term, forkludrer alvoret og reduserer Gud til en slags snill og gavmild «daddy» eller erstatningsfar, eller generøs onkel, man kan komme til for å «forlange» de mest utrolig mirakler fra, nær sagt på kommando. (Det gjelder å si ut ordet, rope det ut, proklamere og det skal skje, «gå» «vik» om sykdommer, forsvinn, både på den troende selv og hans forbederes befaling).

Det kan dessuten ofte høres ut som Gud gjøres til et «nøytralt» og uendelig stort  Oljefond med ubegrensede midler, der Hanvold selv og hans disipler eller apostler sitter som sjefer på pengebingen og deler ut, i forhold til hvor sterk eller svak tro man har, til og med på en sliten dag,  slik de vil og makter, og da med en raushet utvalgt etter tros-hierarkisk hensyn og evne, på visse spesielt gavmilde dager. For alt er jo mulig for Gud, eh, dvs Pappa Gud, eller Onkel Skrue.

Hanvold kaller av og til Den hellige Ånd for «kompanjong», ikke helt ulikt hva visse andre kristne, fra mer seriøse kretser, slik de selv vil se det, i alle fall, gjør, når de kaller Den hellige ånd for adjutant eller konsulent, en språkbruk som jo tilhører de sportsliges verden, for de svært friske og nesten perfekte, helst yngre, - men altså svært hjelpetrengende -, utøvere. Man kan visst også helt skyldfritt eller skrupuløst også kalle DHÅ for sekundant, assistent e l., I det hele tatt: Dette er ikke bare en puerilisering av Gud, men også en puerilisering av en selv, og av selve troen og tradisjonen, og alle andre troende. Som skulle finne på i stor angst eller frustrasjon å «tro for» visse spesifikke bønnesvar.

Når Jesus lærer sine disipler å be Fader Vår, er det selvinnlysende at han ikke aksepterer at disiplene hver for seg tenker på «min Daddy» eller «min Pappa» i himmelen. Faderen er den unike, enbårne, Sønns Fader og derigjennom, i Kristus, alle disiplers Far, høyt hevet over alle «daddies» og den vilkårlige forestillinger den private, individualiserte, subjektivt vilkårlige og belelighetsvise – og kanskje mest sentimentale - kallenavnet «daddy» kan avføde. Man kan ikke bruke ordet eller tanken eller konseptet «kosebamse» om Gud! Og Jesus selv kalles jo Rabbi, lærd eller læremester. Ville disiplene kalle han Daddy eller Pappa?

Selvsagt ikke. Ikke engang ironisk eller metaforisk! Jesus er ingen «Storebror ser deg» figur. Han er ingen Pappa Stalin!

«Fader» eller «Faderen» er et høytidelig eller hellig samlenavn, et ord som er hverken et samnavn eller særnavn, men noe mer og kvalitativt annerledes, noe høyere, noe mer herlig. Det er ikke noen tittel, heller ikke noe generisk navn på Gud, det ligger nærmere et personnavn, men uten å være det, for navnet er ikke ment å skulle hverken begrense eller avgrense, rett forstått. Gud er En, og uten potens, som i gresk apodiktisk tenkning: han er forså vidt i flukt med både Heraklit og Parmenides, men Hans forsyn er til stedet overalt, uten at dette skulle indikere en slags panteisme eller avart av en slik. Hvem er Gud? s 21 i Packer:

Gud er Ånd (a spirit), uendelig (infinit), evig og uforanderlig i sin væren, visdom, makt, hellighet, rettferdig, godhet og sannhet. (Charles Hodge i Westminister Shorter Catechism. «Probably the beste definition of God ever penned by man», skriver Packer). Se om nåden her:

http://neitilislam.blogspot.com/2018/05/naden-i-islam-og-i-kristendommen-en.html

Se mer om dette her:

https://neitilislam.blogspot.com/2024/10/der-allah-blir-fortrengt-dukker-han-opp.html

Og ja, jeg tror at Jesus båe kjente til og hadde lest Heraklit og Parmenides, ifølge nyere litteratur og forskning, for så vidt.  

Guds essens er å eksistere, sier Thomas Aquinas. Gud er et verb, sier noen kabbalister. Dette til en ettertanke, en tanke som kanskje ikke eksisterer i dag, kan vi kanskje bli minnet om …

Fader er ikke bare et «nomina», Fader og Faderen, er selve «res», tingen eller begrepet selv, ja, selve Realiteten, for oss alle, uttrykt i den mest personlige kategori som tenkes og føles kan: Person. Og dette kan så heller ikke reduseres til «vitenskap» eller noen målbar størrelse eller anonym kraft, hverken i tanken, erfaringen, emosjonen eller slik at «subjektiviteten skulle være sannheten». 

Se mer generelt her:

https://neitilislam.blogspot.com/2020/05/nar-gud-i-dagen-blir-din-sekundant.html

https://neitilislam.blogspot.com/2024/06/helpels-vranglre-om-gud-i-stefanus.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/3-syndene-og-synden-islam-kristendom.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/07/gudshus-som-politisk-synergisme.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/10/handhilsing-som-adiafora-eller-synd.html

Vi kan la Jan og Siv nå snakke for seg selv, i det følgende etter min mening svært så avslørende, men ikke latterliggjørende og knusende, dialog mellom mester og elev, en avsløring som kanskje mer enn noe annet besvarer visse dypere spørsmål ved hjelp av sjarm, god innsikt og forløsende kontekstproduksjon, i all hjertelighet og vilje til å se det gode i alt, og tross alt. Vi skal jo ikke elskes på tross av feil og mangler, men med dem, og her er jo både Siv og Jan her unike:

Jan Hanvold: … (JK) er gjort til forbannelse for oss … Galaterbrevet 3. 13 … Kristus kjøpte oss fri … fra lovens forbannelse, idet han ble gjort til en forbannelse for oss, forbannet er hver den som henger på et tre … dette skjedde for at Abrahams velsignelse skulle komme over oss … i Kristus Jesus, så vi ved troen skulle få ånden, den det var gitt løfte om, og da er det et nøkkelvers her … jeg proklamerer jo dette med helbredelse hele tiden, 1. Pet 2, 24, … Han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet for at vi skulle dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten … ved Han så er dere blitt leget … ikke bare syndene våre, men tok bort d, dette med sykdommen … derfor er det da alltid Guds vilje å helbrede, … et annet vers, fra 2600 år siden, Jes 53. , … han profeterer jo da som om dette har skjedd allerede, i vers 4 står det: Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg … og våre piner har Han båret … men vi katet ham for plaget og slått av Gud og gjort elendig, men Han ble såret for våre overtredelser, … for at vi skulle ha fred, … vi har fått legedom …. He, he …

Siv: Amen (ettertrykkelig) … vi hr fått det, for ingenting har vi fått det, og for ingenting skal vi gi det, og derfor så står det også i Markus 16. 17 til 18, at dette er de tegnene som skl følge de som tror, de skal drive ut onde ånder, … kan noen ganger være infisert av onde ånder, indirekte, mange mister også litt motet når de blir syke, det er ikke så vanskelig å forstå, heller …

Hanvold: Nei. 

Siv: Og da tenker jo jeg at det er godt å høre på Skapende Tro, som gjør at det skpes en tro i det indre, som gjør at sinnet fornyes, så man kan få tro, og helbredelse … 

Hanvold: Uhm ja, for det er jo som Guds sier, altså at troen den kommer jo av forkynnelsen… og forkynnelsen av det en hører … og sånn er det jo også med vantro og med tvil … som f eks, jeg gåt til legen og de spør meg da, er det noen i din slektsom har hatt disse sykdommene … diabetes eller kreft eller … og da må jo jeg si Nei, fordi atte jeg tror jo ikke på dette med DNA, genegreier, at jeg … disse arveegenskapene … for at den forbannelsen, da, at fra Den gamle Adam, den er jo brutt i Jesus Kristus, så viss jeg tror på det, at, ja, min farfar døde av hjerte og karsykdom, faren min gjorde, det osv osv, ja vel, da får jeg det inn i min ånd, min underbevissthet, men som jeg sier det at, 1. Kor 15 kapittel sier jo det at vi har bytta ut den gamle Adam, med Den nye Adam, altså Kristus Jesus, så derfor sier jeg at Gud Han er jo min Pappa nå, Amen, og Gud har ingen sjukdommer, og jeg har arvet Hans gener (he, he klukker Hanvold spakt), som en ny skapning i Jesus Kristus …

Siv: Sier du det til legene, da, Jan?

Hanvold: Eh … nei jeg sier ikke det til legene, for det forstår dem ikke, men jeg bare sier atte, nei, det fin ikke noen sykdom i min familie, sier jeg, he, he … for å si det sånn …

Kommentar: (Siv ler nå oppmuntret, og heller oppmuntrende, uten å bli servilt bekreftende, og på opptone og hensynsfullt, og litt skjelmsk, men avgjort godhjertet og med så liten skepsis - og innenfor det kortest mulige tidsrom – men like fullt helt avgjørende «retorisk riktig» -  som overhodet mulig; hun forstår noe viktig kanskje ikke alle forstår eller får med seg, med sitt gode hjerte, noe ikke alle har … De ler nå begge, liksom oppløftet; det er humor ute og går, med andre ord, får vi håpe. Hanvold ser at han er avslørt, men parerer elegant, selv om han senker stemmen litt, som om han «tilstår» og «sier» at dette ikke er så farlig, at alt må forstås i riktig kontekst, eller noe …  

Liv unngår å virke nedlatende, avvæpnende, provoserende, dvelende, skadefro, truende, avbrytende, nådeløst sannhetssøkende; hun avbryter den korte latterpusten akkurat i tide; hun lar «det stå» som et vennlig, lite utbrudd av sympati, faktisk; hun går ut fra at folk forstår med et åpent, rent og varmt hjerte; og det gjør også Hanvold! Riktig nok tenker hun «vitenskap», som sykepleier, men tillater og bejaer «den Hanvoldske, rene, suprarasjonale tro … (han tier med gudgenene til legene innrømmer han); publikum får kanskje forståelse av at dette gå fint an, ja, at en slik tro er forbilledlig, nesten, hva vet jeg, men det kan oppfattes slik, til begges fordel, faktisk … for her dreier det seg jo om en sjarmerende og tålmodig sjef som vil alle vel, og at alle skal bli frelst).

Siv: Skap i meg et nytt hjerte, forny i meg en stødig Ånd, og når den blir fornyet hele tiden, så vil du kjenne på den nye skapningen, også …

Hanvold: Ja, ja nettopp, det er jo sånn, og det er derfor atte eh, sannheten, om helbredelse eller sunnhet og helse er jo like viktig for den som er frisk …

Siv: Mhm …

Hanvold: … som den som er syk, men jeg for min del, jeg må proklamere da, Guds ord, hele tiden, og det er derfor jeg sier at jeg programmerer meg selv med Guds i underbevisstheten, for jeg vet det atte det som kommer inn der, det kommer også ut, eh, så derfor eh er det så viktig dette her med at vi proklamerer da Guds ord f eks Salme 103, … Han som forlater all misgjerning og som leger alle dine sjukdommer, så det er ikke bare noen sykdommer eller noen synder Han tilgir, men Han tilgir alt, alle mine misgjerninger, alle mine sykdommer … og Salme 120 sier Han sendte sitt Ord, og helbredet dem, og reddet dem fra graven … det er jo, he, he, he, sterkt …

Liv: Uhm (nikker) alvorlig, men mildt …

Hanvold: Altså, eh, det har i hver fall hjelpa meg, i min situasjon, eh, ut ifra det jeg har gått gjennom av sykdoms attakk, og, eh, eh, på det planet så er det klart atte dt har jo hjelpa meg akkurat og så er det da dette, hvor kommer sykdommen fra, jo, den kommer jo selvfølgelig fra Djevelen, det er jo han som er opphavet til sykdom og opphavet til synd, eh, og da er det jo da også dette her at du må ta vare på kroppen din …

Liv: Uhm (hun er jo utdannet sykepleier).

Hanvold: Et ord jeg bruker, det er jo at jeg sier at i Jesus navn, så er min kropp et tempel for Den hellige ånd, og den som ødelegger Guds tempel, skal Gud ødelegge, så i Jesu navn, æh, alt som heter bakterier, ting som ikke skal være i denne kroppen min, i Jesu navn, forsvinn ut, og så er det jo da dette med … at jeg fikk jo kreft og måtte ta ei nyre, i 2007, og da fik jo jeg en advarsel på forhånd …

Liv: Okei, (alvorlig og kanskje litt lei seg for muligens å ha fornærmet).

Hanvold: … Gud talte til meg og sa: Skal du fortsatt holde på å leve dette egosentriske livet ditt, og la kona ditt bli enke og barna … hjerteinfarkt eller hjerneslag … jeg skvatt til og skjønte med en gang hva det dreide seg om … jeg stressa, jeg spiste uregelmessig, kjøpte Cola, pølse og brød, eh boller, det kunne være sjokolade bar for å få blodsukkeret opp  … etc.  … sukkeret jeg hadde i teen, ble 24 kilo i året … sukker er …

Liv: Ikke bra …

Hanvold: Begynte å leve et mer disiplinert liv … så fikk jeg kreft, et halvt år etter det … og takk Gud for det at jeg overlevde …

Liv: Jah, …

Hanvold: Jeg hadde tatt akkurat de signalene jeg fikk der, hvis ikke, hadde ikke jeg sittet her i dag … det er viktig at vi gjør vårt beste for å ta vare på korppen vår …

Li: U hum …

Hanvold: Det er jo også et aspekt, kan du si, 70% kommer av psykosomatisk årsak, som man sier …

Liv: Og så stress …

Hanvold: Ja, … og dette har med vår ånd å gjøre, altså vår underbevissthet … derfor at meditasjon er så viktig … (ikke transcendental meditasjon) … Salme 1, deen som grunner på Herrens Ord dag og natt, altså, han skal være lik et tre plantet ved rennende bekker, dette at vi kan stte oss ned og bare meditere, på Guds ord og Guds løfter, det gjør jo det at vi får en fred og en hvile … i kanskje en pressa situasjon, og stressa situasjon, som vi lever i , det moderne menneske, … 

Liv: Ja, for at jeg tror jo at det virkelig er Guds vilje at vi er i tjeneste for Han, jeg tror ikke at Han vil at vi skal stresse oss i hjel, og bli utbrente og … og bli oppjaga i vårt indre … jeg tenker at vår fred skal være stor, selv i det som vi også gjør for Herren … Han vil at vi skal ha et langt og godt liv, med et langt og godt liv, vil han mette oss; vi har det mandatet å forvalte livet vårt, også, slik t vi kan leve lenge …

Hanvold istemmer: … det er godt sagt at vi har et forvalteransvar, for kroppen vår, for livet vårt, vi kan forlenge livet og vi kan forkorte det, det mange skriftsteder på det, … så det er jo viktig, da, viktig da å meditere på Guds ord, og helbredelse, når sykdommen på en måte kommer, det du fokuserer på er jo det du dras imot, som et menneske tenker i sin sjel, slik er han, kan du si, jo mer vi er opptatt med sykdom, dess større blir plagene … å snu fokuset, da, på nettopp Guds ord, og bekjenne det, ikke bare en gang, men om igjen og om igjen, det er jo egentlig det å meditere betyr, også, å mumle Guds ord, som det står i Josva 1, la ikke lovens bok vike fra din munn, står det, så du makter å gjøre alt som står skrevet i den … da skal du ha lykke på dine veier, og du skal gå klokt fram, Amen, og det er jo da Haga(h), på hebraisk, å mumle på ordet, hele tida: Ved Jesus sår har jeg fått legedom, jeg sier til syke mennesker, lull deg i søvn med akkurat det …

Si det om igjen, og om igjen og om igjen … så det går ned i din ånd, … det var det vi rakk i dag …  

Kommentar: Jeg tenker: Er ikke dette å mekanisere troen, i hvert fall en del av den? Det virker som om Hanvold nå nøyer seg med å repetere fra Bibelen visse utvalgte ord eller «besvergelse» som skal fri ham ut og beskytte ham ved bruk av magiske verktøy og forestillinger. Ordet eller teksten i «Boka» selv leger alt hvis de brukes korrekt i passende situasjoner og anledninger. Det nærmer seg den forestilling vi kjenner fra kirkehistorien: Ex opere operato is a Latin expression meaning “by the work worked.” It refers to the fact that the sacraments confer grace when the sign is validly effected — not as the result of activity on the part of the recipent but by the power and promise of God … while a proper disposition is necessary to receive grace in the sacraments, it isn’t the cause of that grace., som det heter på et nettsted på internett. 

Se om Hanvolds bruk av «hag(g)a(h)» bl a her:

https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/jan-hanvold-endelig-ut-av-skapet.html