Denne posteringen må suppleres med denne:
https://neitilislam.blogspot.com/2024/12/ma-du-ha-iq-for-kunne-tro.html
Man kan fristes til å spørre: Hva med eller hvor mange i MENA?
Se forøvrig alle artikler vi har skrevet her på bloggen om "de servilt betinget korrekte emosjoner!.
Til saken i dag: I Norge lever omtrent 800.000 mennesker med IQ under 85, og mange av disse menneskene er foreldre.
Med en IQ på 70, regnes du for å være «tilbakestående», eller lignende, for å si det kort,
En IQ på 60 kategoriserer som «evnevek» og pleietrengende, for å si det slik.
Det må også nevnes at store metastudier av IQ, viser at
nordmenn har et par poeng mindre IQ enn svensker og tyskere, hvis ikke mer.
Britene ligner mer på oss. Hvor stor vekt vi lagge på sannheten i disse
undersøkelsene, overlater jeg til den enkelte å gjøre seg opp en mening om.
Det følgende skal dreie seg om IQ, følelser, farer,
emosjoner og visse betraktninger, før jeg kommer til hovedanliggendet litt nede
på siden, der jeg siterer Julie Dahle, HRS, i utdrag, - alle viktige artikler
som folk bør legge merke til, og lære mye av, til enhvers lettelse, fordi Dahle
makter å gjøre det virkelig kompliserte virkelig forståelig, konkret og enkelt –
og derfor viktig for all normativ og eksistensiell virksomhet eller aktivitet,
hvor vi nå enn snur og vender oss. Og hvor Dahle retter fokus mot Forsvaret,
det materielle, som etter min mening henger nøye sammen med det kollektive immunforsvar,
eller åndelig eller metafysiske forsvar, i den grad det eksister og fungere, hos
oss, for tiden. So let it be!
Altså: 800 000! Urovekkende? Kan vi gjøre noe med det? Og bør vi ikke gjøre noe, eller bør vi, gjøre noe, med det? Jeg understreker «kan».
Nei, vi kan ikke det, akkurat som enhver politiker i dag vet at hen ikke kan gjøre noe med at det «universelt og objektivt» vil finne ca 1 % - pluss - av populasjonen hen har ansvar for, formelt politisk, er en gitt størrelse, like uforanderlig eller evig som Allah’s forordninger i forbud og påbud.
Vi må derfor avsette et visst årlig beløp i budsjettene som vil kunne ivareta denne 1%’en, uavhengig av hvem som har den politiske styringen og uavhengig av hvem denne prosenten er, eller hvem de tilhører politisk eller religiøst, f eks.
Vi er med andre ord nesten bundet på alle føtter og
hender, fordi det er slik, og fordi det bør være slik. ER er Bør og Bør er Er.
Noen sier for øvrig at tallet eller prosenten skal være 17%, ca. 17% av oss,
befolkningen, er altå avhengig av ikke ubetydelig hjelp kontinuerlig. Og dette
er da kostnader vi ikke kan vedta oss bort fra, eller skape konsensus for avvik
i dette bildet, spesielt på purt etisk grunnlag, ikke ut fra nytten.
Hvor høy IQ må du ha for å lære deg gammelgresk (koine i
NT) noenlunde bra, eller tilfredsstillende, eller bestått, på en (universitets)
eksamen? Svar: 100.
Vi kan derfor slutte at teologer – alle med teologisk embetseksamen –
har en IQ på over 100. Betryggende? Vel, tidl. biskop Atle Sommerfelt har eksamen i gammelgresk og et semester i hebraisk. Det er kanskje ikke sååå betryggende, alt etter hvordan man velger å se på saken.
Før i tiden, ikke så lenge siden, og kanskje til og med
fortsatt, regnet man med at for å ta en embetseksamen, ja, så måtte må ha en IQ
på minst 110. Jeg går ut fra at Atle Sommerfelt har en IQ på opp mot 120, men
dermed er ikke alt sagt, bare for å ha sagt det.
Ifølge visse tilbud på nettet, kan man teste sin intelligens i dag. Det er ikke uvanlig å høre at folk har rundt 150 til 160. Slik jeg ser det, tilsvarer dette godt over 100 etter de gamle regnemåtene. For noen år siden undersøkte man visse yrkesgrupper, og her var gruppen spurte opp mot 200 000, hvilket jo skulle fortelle noe om den faktisk sannhet. Her kom jurister høyere opp en f eks leger. Revisorer likeså. Journalister den gang kom ikke engang inn i bildet, men etter hvert som mediamakten øker, er journalister aller nådigst trukket inn i bildet og nå viser det seg at journalister -som er en mye mer sammensatt gruppe enn tidligere -topper listen.
Jeg går ut fra som noenlunde sikkert at en IQ på 130 ut
fra de nye modellene, tilsvarer en koeffisient på 100 den gang, for 30-40 år
siden.
På netter kan vi finne følgende om intelligente mennesker, inspirert av Jung:
10 signs
that someone is a highly intelligent introvert, according to psychology
1.They’re observers, not talkers
Have you ever noticed that some people prefer to sit back and observe, rather than jumping into the conversation? That’s a common trait among highly intelligent introverts.
As psychologist Carl Jung once said, “The most intense conflicts, if overcome, leave behind a sense of security and calm that is not easily disturbed.”
Intelligent introverts understand this. They often avoid unnecessary conflicts by observing and understanding the situation before they speak.
This doesn’t mean they’re shy or don’t have anything to say. Quite the contrary. They’re usually processing everything that’s happening around them and formulating thoughtful responses.
When you’re in a group setting, pay attention to the quiet ones – they might just be the smartest people in the room.
2. They enjoy their own company
How many people do you know who genuinely enjoy spending time alone? For intelligent introverts, this is often the norm rather than the exception.
Balise Pascal:
“There
is a God-shaped vacuum in the heart of each man which cannot be satisfied by
any created thing but only by God the Creator, made know through Jesus Christ.”
Hva med Pascal?
“Il y a
dans le cœur de l'homme un vide en forme de Dieu, que rien de ce qui a été créé
ne peux remplir, mais seulement le Créateur qui s'est fait connaître par
Jésus.” Blaise Pascal
”What else does this craving, and this helplessness, proclaim but that there was once in man a true happiness, of which all that now remains is the empty print and trace?
This he
tries in vain to fill with everything around him, seeking in things that are
not there the help he cannot find in those that are, though none can help,
since this infinite abyss can be filled only with an infinite and immutable
object; in other words by God himself”.
Per
Lønning: Pascal hadde to yndlingsforfattere: Epiktet og Montaign – den gamle
oldtids-stoiker med sin edle humanism, mennesket har event til å vinne full
selvkontroll og leve et liv I guddommelig klarhet; på den annen side
rennesanseskpetikeren med den elegant skuldertreking og det skjeve smil; mennesket
er og blir en selvbedrager … s 23 I Et Veddemål, 1980.
Karen
Armstrong om Pascal:…the God of Pascal was different form the God of the other
scientists and philosophers … this was the God of revelation and the overhvemlming
power of his conversion led Pascal to throw in his lot with the Jansenists
against the Jesuists, their shief enemies. Where Ignatius had seen the world as
full of God and had encouraged the Jesuits to cultivate a sense og the divine
omnipresence and omnipotence, Pascal and the Jansenists found the world to be
bleak and empty, bereft of divinity. Despite his revelation, Pascal’s God
remains “a hidden God!, who cannot be discovered by means of rational proofs. …
a profound pessimism about the human condition … s 349.
Test,
for moro-skyld eller tidsfordrivets skyld, eller purt for the pure beauty of
it:
Finn den enkleste løsning på følgende tallmysterium og fyll ut tallene med eller uten symbolene mellom tallene foran (=37) under:
2+2=4
2x2=4
3+3=6
3x3=9
4+4=8
4x4=16
(=37)
(Kvadratroten av 37 er – by the way - 6.082762530298219).
Og svaret er? …
Hvordan kan Gud og Guds absolutte og totale Enhet, - dette at Gud er En, uttrykkes i tall?
1+1+1=3
1x1x1=1
Hva er forskjellen mellom de følgende tallene:
37 ……. 3 7, og 3 …………………………..7?
Sorites paradox:
Utgjør 999 korn en haug og utgjør 1001 korn også en haug?
Dataforskeren Lofti Zadeh mener at sannheten er et kontinuum
mellom sant (1) og falsk (0). En påstand kan være delvis sann eller mer eller
mindre sann som f eks sann til en grad av 0.8 eller falsk til en grad av 0.2.(s
122 i Ben Dupré).
Pascal sette opp følgende krystallklare forbløffelse, (som blir feilaktig fremstilt her i og med formateringen, men, men, jeg har ikke tid; du forstår tegningen!)
1
1 1
1 2 1
1 3 3 1
Osv. Kan utlegges som: (x pluss y) oppøyd i 6 potens, utgjør: 1x i 6’te pluss 15 pluss x i 4 og y i 4 pluss y i to, etc.
(Tatt fra Per Lønning, Et Veddemål,1980.
Og ser du denne:
24 47 16 41 10 35 04
05 23 48 17 42 11 29
30 06 24 49 18 36 12
13 31 07 25 43 19 37
38 14 32 01 26 44 20
21 39 08 33 02 27 45
46 15 40 09 34 03 28
Du trenger ikke være særlig høyt intelligent for ikke å få tak i poengene her. Så ta det med ro! (Tatt fra The Kabbala av Dr. Erich Bischhof,1985).
Et lite spørsmål: Hans lærer fulgte sin begavede elev med oppmerksomhet. Eleven var åpenbart et talent. ... han ga sitt eget bevis for at roten av et tall større enn 1 går mot 1 når potensen går mot uendelig ...
Hvem var han, denne eleven?
Se for all del denne musten, (om bl a Flynn-effekten, Julie Dahle m fl):
https://neitilislam.blogspot.com/2023/04/den-uutholdelige-utholdenhet-hvordan-og.html
Superviktige, fra Sennels og Julie Dahle:
https://neitilislam.blogspot.com/2021/09/psykologien-inn-i-religionen.html
Men først til:
The Inflated Self, 1980, David G. Meyers: Amerikanske elever regner seg som best i klassen og svar på selvbilde-tester viser at de ikke akkurat lider av mindreverdsfølelser. 70% regner seg for å ha bedre lederegenskaper enn gjennomsnittet, bare 2% under. Ndgj evne til å komme overens med andre var det 0% som trodde de lå under gjennomsnittet der målgruppen besto av 829 000 studenter; 60% regnet seg som over middels begavede her og blant de 10% mest evnerike. 25% betraktet seg som tilhørende de beste, dvs blant de 1% beste. (D. Hunt, The Seduction of … s 199). Sosiologen og forskeren George Barna definerer «evangelisk kristen»: Har bekjent sine synder til Gud og ser Jesus som sin personlige frelser, hvilket medfører at de vil komme til himmelen når de dør. De tror at Bibelen er feilfri, at deres tro er veldig viktig i dag og at de har en plikt til å dele sine religiøse erfaringer med Jesus med ikke-kristne; de tror at Satan eksisterer og at evig frelse kun er oppnåelig ved Guds nåde, ikke ved gjerninger; tror at Kristus levde et syndefritt liv på jorden og beskriver Gud som allvitende og allmektig og at Han er verdens skaper og opprettholder. De som møter disse kriteriene består av kun 5% av befolkningen i USA, dvs 15-20 millioner. «Born again»-kristne, dvs åndsdøpte eller gjenfødte kristne, utgjør ca 40% av de spurte. Senere gallupundersøkelser angir ca 46%. PBS anslår evangeliske kristne til å utgjøre 32%. (S 100 i Stetson and Conti, The Truth about Tolerance, 2005).
https://neitilislam.blogspot.com/2023/01/serviliteten-og-vestens-selvpafrte.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/01/mantra-andemaning-og-hypermagi.html
-
https://www.rights.no/2024/11/en-farlig-utvikling-for-det-norske-forsvaret/
En farlig utvikling for det norske forsvaret, Julie
Dahle. (Jeg må nå b benytte anledning til å si at vi finner mye prima om
følelser, emosjoner og intelligens i artiklene hun skriver på HRS, enn de jeg
kan referere til her, søk derfor i HRS-basen for mer innsikt, visdom og klokhet,
pluss … ):
Intelligens betyr noe, selv når det er lite stuerent å snakke om IQ, og det fremtidige norske forsvaret vil illustrere både hvorfor og hvordan det er slik.
I Forsvarets Forum skriver Georgian Lucian Røstad, …
Kognitive evner er en vesentlig predikator ikke bare på hvordan folk vil fungere som ledere i forsvaret, men hvordan folk fungerer generelt, og det er helt nødvendig å forklare hvor alvorlig det er å senke kravet fra AE 5 til AE 3.
… Senkingen av kravet til AE – som inkluderer tester av
ordforråd – kan ha langt mer vidtrekkende konsekvenser enn bare lavere IQ eller
kognitive evner i isolasjon. Det handler også om personellets evne til å
håndtere hverdagslige oppgaver, samhandle effektivt og bruke kommunikasjon som
et verktøy for å løse utfordringer uten å ty til makt eller vold.
… I praksis er kravene senket fra å omfatte krav til helt gjennomsnittlige kognitive evner til å «kreve» evner under gjennomsnittet. Forsvaret benytter altså den såkalte stanine-skalaen, og om den kan vi lese på Forsvarets nettsider, Helse for stridsevne:
… Tallregning og ordlikhetstestene samsvarer i stor grad med Wechsler Adult Intelligence Score (WAIS), og figurtesten med Raven Progressive Matrices.
Alle testene har en gradvis økende vanskelighetsgrad, og
skåres etter stanineskalaen fra 1 til 9. Stanine 5 representerer en IQ på 100.
En økning eller reduksjon av måltallet med 1 representerer en økning eller
reduksjon på 7.5 IQ-poeng.
Ser man nærmere på hva dette innebærer, kan man oppsummere hvert evnenivå som følger, og bit da merke i nivå 3:
1-3: Lavt generelt evnenivå
Nivå 1: Meget lav
Krever betydelig støtte for å forstå og løse problemer. Har vanskeligheter med
komplekse resonnement og tilpasning til nye situasjoner. Typisk for personer
som vil ha nytte av sterkt tilrettelagt opplæring.
Nivå 2: Lav
Har utfordringer med abstrakt tenkning. Foretrekker konkrete, enkle oppgaver og
kan streve med oppgaver som krever selvstendig problemløsning. Krever ofte mye
støtte og repetisjon.
Nivå 3: Under gjennomsnittet
Forstår grunnleggende konsepter, men strever med å håndtere komplekse eller
abstrakte problemer. Lærer saktere enn gjennomsnittet og kan ha behov for
strukturert veiledning.
4-6: Gjennomsnittlig generelt evnenivå
Nivå 4: Litt under gjennomsnittet
Klarer enkle til moderat komplekse oppgaver, men trenger mer tid og støtte for
å løse dem. Kan vise til et brukbart ferdighetsnivå i rutineoppgaver.
Nivå 5: Gjennomsnittet
Representerer gjennomsnittlig kognitiv kapasitet. Klarer å løse de fleste
hverdagslige problemer uten støtte. Kan lære og tilpasse seg nye situasjoner
med moderat innsats.
Nivå 6: Litt over gjennomsnittet
Har god forståelse og evne til å håndtere mer komplekse konsepter. Kan lære
raskere enn gjennomsnittet og utføre analytisk resonnement på et godt nivå.
7-9: Høyt generelt evnenivå
Nivå 7: Over gjennomsnittet
Viser sterk evne til abstrakt tenkning og problemløsning. Har en rask
læringskurve og evne til å håndtere komplekse problemer med minimal veiledning.
Nivå 8: Høy
Viser svært sterk kognitiv kapasitet. Kan håndtere svært komplekse problemer og
lære avanserte konsepter raskt.
Egner seg godt for krevende akademiske eller profesjonelle utfordringer.
Nivå 9: Meget høy
Representerer de aller høyeste nivåene av kognitiv evne. Har eksepsjonell
kapasitet for abstrakt resonnement, problemløsning og strategisk tenkning.
Typisk for personer som utmerker seg innen områder som krever høy grad av
intellektuell prestasjon.
Det bør være skremmende for flere enn Norges offisers- og spesialistforbund at det som heller bør omtales som «våre nesten dårligste» skal kunne ta befalsskolen, for disse søkerne vil ikke klare fullt ut å stå i stillingene de skal fylle, og ergo blir forsvaret også et farligere sted for de stridende.
Mens AE 5 tilsier en gjennomsnittlig IQ på 100, er altså AE 3 tilsvarende en IQ på 85.
… Etterretningsanalytikeren har krav til minimum AE 5, mens artillerioperatøren krever karakter 4. Underholdende nok må du ha karakter 5 på AE fra sesjon for opptaket til Hærens lagførerskole, men det kan gis unntak på 4 dersom vedkommende innehar et teknisk fagbrev. Det vil altså stilles høyere krav til disse soldatopptakene enn til befalet for disse soldatene. Førstegangstjenesten alene krever minimum AE 3 for å bli vernepliktig. Dermed er det reelle kognitive minimumskravet til befalsskolen å stille i uniform.
… For noen spesialiserte roller, som tekniske eller etterretningsposisjoner, kreves langt høyere scorer på ASVAB, som kan tilsvare en IQ over 110 eller mer.
Farlig
Fra sidelinjen kan det se ut som Forsvaret er blitt bitt av den samme inkluderingsbasillen som har bitt ulike andre etater i velferdsstaten. Alle er like gode, og noen til og med bedre enn de like også, har vært mantra i eksempelvis politiet, skolen og barnevernsektoren.
Når likhetstanken og inkluderingstanken går så langt at alle kognitive evner skal anses å være like gode, er det selvsagt ikke løsrevet fra øvrig identitetspolitikk. Men farlig er det unektelig. Røstad peker på konsekvensene.
… Personer med høyere kognitiv kapasitet og ferdigheter i emosjonell regulering, er mindre tilbøyelige til å delta i farlige risikofylte handlinger. Litteraturen antyder likevel at personer med lav kognitiv evne ofte ser på seg selv som mindre villige til å ta risiko. Dette leses som at de feilvurderer seg selv. I verste fall kan vi både vente oss fremtidig befal med høyere risikovillighet, og lavere selvinnsikt. Relatert til vådeskudd ble det avdekket at årsaken bak var gjentatte feil, og granskinger har pekt på manglende evne til å lære av tidligere feil.
Og nettopp det siste er kanskje det verste. Med en IQ på 85 kan du ikke lære av feil. Men begå dem igjen kan du. Med sikkerhet.
-
Har du barn? Flytt vekk, Julie Dahle
… Det er spesielt ungdomsran som øker mange steder. På landsbasis har ransanmeldelser økt med nesten 70 prosent.
… Voldsutøvende barn og unge må sanksjoneres på helt andre måter enn det politikerne tror, som vi har påpekt i et sikkert tresifret antall saker, for også politikere må ta innover seg hvem det er de skal sanksjonere.
… Man vet med sikkerhet at det finnes forebyggende tiltak som kan fungere. Ikke totalt og ikke optimalt, men langt bedre enn allverdens psykodynamisk, tverrfaglig offertilnærming. Men det innebærer å ta innover seg en tanke om at ikke alle barn er like eller har like evner. …
… Politikere må ta innover seg at mennesker de anser både snille og hjelpetrengende kan foreta seg fæle ting.
… Omsorgsovertakelse er åpenbart det eneste rette i disse tilfellene. … Voldelige unger er ikke ivaretatt. Beklager, de er ikke det.
… Det som er noe oppsiktsvekkende er at det i hovedsak ikke er frykten for å ta feil, som gjør at barnehageansatte ikke melder, men frykten for ødelagte eller vanskelige relasjoner i etterkant at meldingen. (min uthev.)
… NRK har snakket med Salto-koordinator i bydel Alna, Nahom Haile Jonas, som beskriver voldskulturen blant ungdom i Oslo som kaotisk.
– Mange av ungdommene jeg har jobbet med er oppvokst med traumer som de ikke har bearbeidet, og som kommer tydelig frem når de bruker rus og havner i disse konfliktene.
Jonas ser også en utvikling i voldshendelser som ikke er relatert til organiserte kriminelle.
– De vi ser nå som står bak volden i Oslos gater er
ungdomsmiljø som ikke er organisert som tidligere. Det er mye mer kaotisk
voldskultur som oppstår ungdom imellom uten at det direkte har tilknytning til
organiserte gjenger.
… Volden vil tilta i omfang. Vi har tidligere sett på den svenske forfatteren Johan Westerholms tanker om voldsforekomsten i Sverige. Westerholm er opprinnelig utdannet offiser og har tjenestegjort mange år i det svenske forsvaret. Han har skrevet boken Islamismen i Sverige. Det muslimske brorskapet, og han har gjort seg tanker om barn:
… Det vil ta mellom 10 og 20 år før disse migrantene etablerer en kriminell livsstil.
Alt dette som skjedde for femten år siden har påvirket
utfallet i dag, og selvfølgelig vil konsekvensene av migrasjonen som Sverige
opplevde i 2015 nå sin fulle effekt mellom ti og 20 år senere i en eller annen
form. Det vil si at i løpet av perioden 2025-2035 vil disse kullene komme ut på
arbeidsmarkedet eller bli rekruttert inn i kriminelle kretser. Hvis dataene
samkjøres og ekstrapoleres, er det sannsynlig å komme frem til presise
prognoser.
… Allerede i 2010 publiserte HRS et notat som avdekket en klar trend for Oslo; dess høyere innvandrertetthet, særlig av ikke-vestlige innvandrere, dess flere med norsk bakgrunn flytter ut. HRS har laget mange undersøkelser om flyttemønster – lenge før noen andre, og med protester fra blant annet SSB, men omsider fikk Frp bestilt en tilsvarende.
… Mellom 2007 og 2017 vokste Oslos befolkning med 63.000. I samme periode var netto utflytting fra hovedstaden blant dem med etnisk norsk bakgrunn på 5.000.
(…) Kort fortalt går flyttestrømmen for dem med norsk bakgrunn to veier: Fra bydelene med høy innvandrerandel og til sentrumsnære bydeler – eller ut av Oslo.
… For egen del har vi i vår familie gjort det samme – flyttet vekk fra Drammen og til et mindre sted der det ikke er samme risiko for barna å verken bli utsatt for vold og ran eller bli dratt inn i et kriminelt miljø. Noen av følgene er tryggere fritid og påfølgende mer utendørs, ikkeorganiserte aktiviteter, samt økt trivsel og bedre skoleresultater.
https://www.rights.no/2024/11/har-du-barn-flytt-vekk/
Nei, Ap. Nei.Julie Dahle:
… Forslaget til løsning på ungdomskriminaliteten er oppsummert punktvis i VG:
Løsningen kaller de «Team Oslo»:
- Gutter i alderen 10–14 år som begår vold, trusler og kriminalitet, skal fotfølges og få en-til-en-oppfølging på skolen og fritiden.
- Barna skal bli møtt hjemme, følges til skolen og ha sin følgeperson gjennom hele dagen – inkludert på fritidsaktiviteter som de selv skal være med på å velge.
- Foreldrene til barna skal ukentlig møte med teamet, familierådgiver, psykolog og pedagoger.
- Teamet består av 60–80 ansatte som skal fotfølge hvert sitt barn gjennom hele dagen.
(…) I Norge lever omtrent 800.000
mennesker med iq under 85, og mange av disse menneskene er foreldre. Når
man har et evnenivå som ligger en god slump under det som er gjennomsnittlig,
har man gjerne behov for hjelp, ganske enkelt fordi det kan være mange ting i
dagliglivet som er vanskelig å få til alene. Disse menneskene går ofte under
radaren, de har ingen diagnose, men oppfattes ofte å ha manglende motivasjon,
liten endringsvilje eller å være negative. Ofte framstår de «barnslige»,
slik som Bamsegutt i Strømøys serie. De er ofte sårbare, er langt oftere enn
andre utsatt for overgrep og vold – og utsetter selv andre oftere for overgrep
og vold.
… Strengt tatt kan man fastslå at det har vært politisk ukorrekt å snakke om iq siden 60-tallet omtrent, da det ble stort fokus på miljøfaktorer. I Norge er det fortsatt slik, det er trangboddhet og utenforskap og dårlig betalte jobber som brukes som forklaringsmodeller på svak fungering i skole og samfunnsliv, men fremskritt innen genetisk vitenskap i begynnelsen av dette århundret førte imidlertid til ny forståelse av hvordan iq oppstår, og man vet nå med sikkerhet at arvelighet veier tyngre enn miljøfaktorer.
I Crime, Delinquency and Intelligence: A Review of the Worldwide Literature, viste forfatterne Lee Ellis og Anthony Walsh at det ikke er sprikende funn blant forskere. Blant flere tusen studier fant de det samme; anslag på vanlige miljøeffekter varierer i gjennomsnitt fra 20 til 30 prosent. … Med andre og enklere ord; det er ikke mulig å påvirke generell iq etter barnealder. Men de fant også noe annet; forholdet mellom intelligens og kriminalitet består selv etter at man justerer for etnisk opprinnelse og klassetilhørighet. Det oppsiktsvekkende er likevel dette funnet: selv i dag har kriminologer en tendens til å bagatellisere hvor viktig intelligens er for å forstå kriminell adferd.
Evnenivå er vesentlig
Grunnen til at det er viktig å se på iq, hvor enn politisk ukorrekt og stigmatiserende det påstås å være, er at man får en større forståelse av hvorfor tiltakene som brukes mot kronisk kriminelle ikke fungerer. Når man jobber med mennesker som har betydelig lavere intelligens enn den gjennomsnittlige sosionom eller ansatte i kriminalomsorgen, må man bruke andre innfallsvinkler enn dem man ville hatt effekt med på unge med gjennomsnittlig eller høy iq.
Følelsesfokus? Nei, det er faktisk kontraproduktivt i møte med
mennesker som ikke har evne til å tenke abstrakt. … (Når man gjennomgående
velger å se bort fra at lav intelligens korrelerer sterkt med kronisk
voldskriminalitet, er man dømt til å mislykkes dersom man tror man kan endre
adferden ved å være snill og forståelsesfull og følelsesfokusert,
om så all omsorgen skal utøves ved fotfølging. Det er skivebom fordi målgruppen
ikke er i stand til å ta imot eller bruke alt føleriet på en hensiktsmessig
måte).
De som behersker abstrakt tenkning kan enkelt se nyansene i
situasjoner og relasjoner. Forstår du nyanser, forstår du også bedre ikke bare
det enkle, men også det komplekse. I dette ligger evnen til å se sammenhengene
mellom egne holdninger og atferd og konsekvensene av disse, men kanskje
viktigere er det at du kan forstå at din atferd og holdninger påvirker andre.
Ellis og Walsh fokuserer på hva som skjer med de kriminelle. De mangler ofte
denne forståelsen, de har en tendens til å tenke konkret – det vil si at de ser
på verden på forenklede måter, ofte på samme måte som et lite barn. Det er hva
som skjer her og nå som er av betydning for dem og de evner ikke å gjøre
effektive generaliseringer fra en situasjon til den neste. På godt norsk lærer
de ikke av erfaringer, de klarer ikke se at akkurat samme handling vil gi
akkurat samme effekt neste gang. De har en tendens til å være veldig
bokstavelige når de skal forstå livshendelser, konkluderer forskerne.
Må tørre
Man vet med sikkerhet at det finnes forebyggende tiltak som kan fungere. Ikke totalt og ikke optimalt, men langt bedre enn allverdens psykodynamisk, tverrfaglig offertilnærming. Men det innebærer å ta innover seg en tanke om at ikke alle barn er like eller har like evner. Det innebærer å ta risiko-barna ut av ordinær barnehage og bruke klassisk instruksjon i stedet for å tro at omsorg i seg selv kan hjelpe disse barna til et mer normalt voksenliv. Noe slikt ville blitt ansett som systematisk segregering i Norge, og er derfor helt uaktuelt å tenke seg.
Det samme kan sies om behandling av ungdomskriminelle som
allerede er i systemet. Legg vekk emosjonsfokuset,
erstatt det med instruksjoner. Se til gata, se hvor banalt enkelt
verden forstås og form behandlingsoppleggene deretter, aller helst langt fra
både byens fristelser og kompleksitet og like langt fra klamme pedagoghender.
Politikere må ta innover seg at mennesker de anser både snille og hjelpetrengende kan foreta seg fæle ting. …
Omsorgsovertakelse er åpenbart det eneste rette i disse tilfellene. Er man heldig vil det ha disiplinerende effekt på andre foreldre. Andre- og tredjelinjetjenesten snakker åpnere om dette enn hva førstelinjetjenesten gjør. Avskrekking er i enkelte tilfeller nødvendig for barnas del, slik man bruker det eksempelvis for å unngå at unger kjønnslemlestes. Dysfunksjonelle familier bør og må avskrekkes når de ikke ivaretar ungene sine. Voldelige unger er ikke ivaretatt. Beklager, de er ikke det.
… Det er langt fysisk og psykisk tryggere i profesjonell omsorg enn i disse unges hjem, og det fullstendig latterlige forslaget om at voldsungdommene selv skal diktere offentligheten i hvilke fritidsaktiviteter de skal få er mildest talt ubegripelig.
Vold, trusler og annen grov kriminalitet som ødelegger livene til andre unge må sanksjoneres – og de dysfunksjonelle foreldrene må møtes som nettopp det de er: dysfunsjonelle. Samfunnet har ingen frykt for å møte etnisk norske foreldre med slike sanksjoner og bør ikke tillate seg å særbehandle foreldre med annen etnisitet. Krav til innvandrerforeldre og -barn bør være forholdsmessige og kunnskapsbaserte, ikke falskt inkluderende i form av særbehandling.
https://www.rights.no/2024/09/nei-ap-nei/
Se: https://neitilislam.blogspot.com/2011/03/ateisme-og-intelligens.html
Tros-IQ – trosintelligenstest?:
-
If you find
your-self in at least one of these or other similar situations, raising your
emotional intelligence is what you should be aming for. Many different studies
over the last years has shown how Emotional Quotient (EQ) stands for 80% of
one's success and accomplishments which is far more important then Intelligent
Quotient (IQ) as IQ stands only for 20% of these At the same time other
researches conducted in the workplaces have shown how costly a poor mental
wellness due to low emotional well being actually is for companies.
It's been
estimated that corporation lose over 500 billion a year. One in four people
quit their jobs due to stress at work, resulting in12.5 million working days
lost due to work related stress, depression or anxiety. The good news is that
one's while intelligent quotient is largely determine by genetics, emotional
intelligence is something that can be shaped through habits to deliver wealth
and achievement. Yes, we can continue to increase EQ through consistent
practice. This book is filled a variety of exercises, helpful instructions and
practical strategies. Every chapter reviews different areas of emotional
intelligence. But let's have a better look of the main content. In this book,
you will learn how toGive insight on how emotion influences motivation and
behavior.
Develop
impressive Social Confidence and Self Esteem: Obtain full control over your
emotions and actions. Break down the Mental Barriers of Shyness & Social
Anxiety. Boost your social awareness. Connect naturally with others in a more
productive manner. Easily navigate through interpersonal relationships to be
able to get the most out of life. You have probably already attempted to better
your social affairs through other books or courses and you're wondering if the
strategies within this book are really effective, understandable and easy to
follow. However, through the step-by-step approach to develop your EQ and
become a better version of yourself that this book provides, it will be a
child's play to get advantage from it. Moreover the author has provided a
better grasp of the ins and outs of creating a positive impact on one's
professional and personal life.
So what are you waiting for? All this can be achieved with just the simple push
of a button! SO SCROLL UP AND CLICK THE BUY BUTTON NOW!
-
Trosintelligens IQ-test: ifht ateisme:
https://neitilislam.blogspot.com/2011/03/ateisme-og-intelligens.html
https://neitilislam.blogspot.com/2013/01/de-noble-hetsere-pa-nettet.html
https://neitilislam.blogspot.com/2014/01/hetsere-og-andre-rasister.html
https://neitilislam.blogspot.com/2011/02/ateisme-for-dummies.html
Test:
Ateister flest sier at de ikke TROR, og/eller at de
har fravær av gudstro. Grunnen de oppgir er at det ikke finnes
beviser for Gud. Forutsetningen er at de ville måtte tro på Gud hvis Gud kunne
bevises. (!)
Ateister forlanger da idiotisk nok at Gud skal måtte bevise seg, for at de
skal kunne ha tro.
Ateister vil derfor sjelden gi mer enn 0 poeng
(tilslutningsintensitet) på en skala fra 0 til 5 på følgende påstander:
At det fins en supranatural virkelighet er mer
sannsynlig enn usannsynlig
At verden og livet er blitt skapt er mer trolig enn at de er blitt til av
seg selv
Bibelens beretninger sannsynliggjør - og viser veier - til Gud
Det er mer trolig at mennesket har en sjel enn ikke
Gudstro utvider menneskets horisont
Gudstro utvider menneskets helhetsforståelse og harmoni
”Mirakler” har aldri noe med Gud å gjøre (fordi Gud ikke eksisterer)
Gudstro gir bedre mening og tydeligere mål enn dette å benekte guds
eksistens
Gud kan ikke være allmektig når han ikke øyeblikkelig gjør alle mennesker
lykkelige og perfekte og fjerner alle lidelse og alt ondt
Gud må være til fordi tanken kan tenke et uendelig mye mektigere vesen enn
det man kan tenke seg frem til
Det må være en Skaper rett og slett fordi vi ikke kan skape oss selv
Ateister flest vil ikke – eller kan ikke - innse eller forstå at de røper høy ”trosintelligens” eller suggestibilitet ved å benekte påstandene gjengitt ovenfor. Grunnen er at de ikke kan bevise at påstandene er usanne, falske eller kontradiktoriske. Deres avisning bygger derfor på rene ønskedrømmer, forestillinger, illusjoner og overtro.
Ateister flest vil imidlertid underskrive på og gå god
for og holde fast ved følgende påstander:
Vi vet at Gud ikke er til
Å tro på Gud er å late som om ...
Både troende og Gud har bevisbyrden for at han eksisterer
Fortellingene i Bibelen bygger på overtro
Bare vitenskapen kan gi endegyldige svar på hvorfor og hvordan livet ble til
Folk blir dummere når de blir kristne
Vitenskap og guds- eller skapertro er uforenlige
Ateister tenker mer fritt og selvstendig enn kristne og andre
gudstroende
Ateister er mindre lettlurte enn kristne
Fornuft og selvstendig tenkning hindrer irrasjonelle handlinger
Uten bevis for Gud kan ingen tro på Gud
Alt materielt har skapt seg selv gjennom lang tids naturlig og selektiv
utvikling
Det er hevet over enhver tvil at Jesus ikke sto opp fra de døde
”Mirakler” (i den grad de skjer) har alltid fysiske, men hittil ukjente
årsaker, aldri guddommelige årsaker
De som tror på Gud, gjør det fordi de er egoister og trenger ”krykker ”
At det fins orden og mønstre i den fysiske verden vitner om at det ikke står
en gud bak
Det er nesten ingen forskjell mellom aper og mennesker
Det er mer sannsynlig at en storm i et vannglass skulle kunne frembringe en
sykkel over en periode på millioner av år enn at gud skulle stå bak - under
konstante og ellers like vikår
Gudetro kan alltid tilbakeføres til gener og/eller oppvekstvilkår
All fornuft tilsier at Gud ikke er til
Når en troende blir ateist, blir han samtidig mer fornuftig og klokere
Ateister har stort sett høyere moral og håp for menneskeheten enn kristne
har
Følelsesmennesker blir lettere troende enn de som lar fornuften styre
Fortellingene om Jesus er oppdiktede eventyr
Gudstro og vitenskap utelukker de samme konklusjoner på eksistensielle
spørmål
Ateister vil ikke eller evner ikke å se at de ved å underskrive på påstandene faktisk utviser høy grad av tros- eller forestillingsevne, en evne som kan betraktes som overtro. Grunnen er at påstandene de så ivrig vil underskrive på og bekjenne seg til hverken kan bevises vitenskapelig eller formallogisk, akkurat som de ikke kan motbevise at Gud eksisterer.
Ateister kan derfor i høyeste grad da sies å bygge sin
virkelighetsoppfatning på illusjoner, hvilket de tragikomisk nok benekter.
Hvilket er oss en gåte. Likevel påstås det av ateister at ateister er mer
intelligente enn f eks kristne.
Ateister benekter Guds eksistens – de lever i, av,
på og med fravær av tro. Eller? Basert på Luthers lære om hva det vil si
å ha en gud, vil ateistene måtte erkjenne at de har en ”gudstro”, hvilket
fremgår av følgende, som ateister vil måtte bekjenne seg til:
Hva vil det si å ha en gud, eller hva er gud? Svar: Døden
og intet - naturalisme og materialisme - er det som en skal vente seg alt
godt av, og som en skal ta sin tilflukt til i all nød. Det å ha døden og intet
- eller kun sitt eget - er altså ikke annet enn å tro og forlate seg på
dette av hele sitt hjerte. Det er … bare hjertets tro og tillit, som gjør
både død og avgud … Det som ditt hjerte henger ved og setter sin lit til, det
er altså din gud.
Hva vil det si å ha en gud, eller hva er gud? Svar:
Ateisme – dvs. en selv eller mennesket - er det en skal vente seg alt godt av,
og som en skal ta sin tilflukt til i all nød. Det å være ateist er altså
ikke annet enn å tro og forlate seg på ateismen av hele sitt hjerte. Det er er
… bare hjertets tro og tillit, som gjør både ateismen og avgud … Det som
ditt hjerte henger ved og setter sin lit til, det er altså din gud.
Det kristne svaret er:
Hva vil det si å ha en gud, eller hva er gud? Svar: En
gud er den som en skal vente seg alt godt av, og som en skal ta sin tilflukt
til i all nød. Det å ha en gud er altså ikke annet enn å tro og forlate seg på
ham av hele sitt hjerte. Det er er … bare hjertets tro og tillit, som
gjør både Gud og avgud … Det som ditt hjerte henger ved og setter sin lit til,
det er altså din gud.
Bygget
over ideer funnet her
(Legges inn 6.03.11: Trond Berg Eriksen anmelder en bok i Morgenbladet
skrevet av en av "firerbanden". Han kommer inne på tro og vitenskap
og nøler ikke med å kalle Sam Harris for en "vitenskapsovertroende",
et hallelujamenneske, en type som kan ligne svært mye på de ateistene vi har
omhandlet her på bloggen, som tror at de ikke tror, men som faktisk tilhører et
trossamfunn. Noen av dem vil ha svært mye å lære av følgende):
Halleluja. Harris har ingen anelse om at sannheter kan være av langt flere slag enn det skillet mellom kjensgjerninger og verdier som han vil redusere til ett regime. Om man virkelig godtar forfatterens forutsetninger, vil for eksempel alle kunstartene forsvinne i den samme klosettskålen som Harris tømmer religionen og moralen i – forstått som personlige overbevisninger.
For heller ikke litteraturen, billedkunsten og
musikken ville være «sanne» på den rette måten ut fra de kriterier Harris
oppstiller. Hans religionskritikk har den samme strukturen som offentlige
kampanjer mot røyking. Få møkka vekk – så sunnheten, sannheten og den store
nevrofysiologiske harmonien kan skinne uhindret, roper han. Han synger
halleluja for en vitenskap som kan fortelle oss at det er bedre for alle å være
rike og friske enn fattige og syke. Ved nærmere ettersyn bombarderer han oss
med banaliteter. Gjerne det. Men slik registrerer han seg i praksis som en som
tilhører et eget trossamfunn, nemlig de vitenskapsovertroendes.
-
Jeg lagde i sin tid en ”test” som jeg kalte tros-IQ test i
denne tråden hvor de som kunne ha interesse av det svarte på 39 spørsmål hvorav
de fleste var spørsmål ateister ville kunne føle seg hjemme i. Et mulig svar på
spørsmålet om hvordan mennesker i fremtiden vil tenke og handle i Norge og
hvilket grunnlag vår sivilisasjon, kultur og moral vil bygge på og derfor bli,
kan sammenfatte det hele i følgende utsagn som oppsummerer det hele, som jeg
legger inn som et eget innlegg:
1 Vi vet nå at Gud ikke eksisterer
2 Å tro er å late som om Gud eksisterer
3 Gud har bevisbyrden for at han eksisterer
4 Fortellingene om Gud i Bibelen er for gamle til å feste lit til
6 Vitenskapen kan gi
endelige svar på hvorfor og hvordan livet ble til
8 Folk blir dummere etter de ble kristne enn før de ble kristne
9 Det er ingen motsetning mellom vitenskap og en guds- eller skapertro
10 Ateister er mer intelligente enn kristne fordi de tenker mer selvstendig og
fritt enn kristne
11 Folk som ikke tror på Gud er mindre lettlurte i sin alminnelighet enn de som
gjør det
13 Fornuft og selvstendig tenkning hindrer mennesker i å være irrasjonelle og å
handle irrasjonelt
15 Gud må kunne bevises for at mennesket skal kunne tro på Ham, men slike bevis
finnes ikke
17 Det er ikke til å komme bort fra alt materielt har skapt seg selv gjennom
lang tids tilfeldig utvikling
19 Det er hevet over enhver tvil at Jesus ikke
sto opp fra de døde
21 ”Mirakler” (i den grad de skjer) har alltid fysiske, men hittil ukjente
årsaker, aldri guddommelige årsaker
25 De som tror på Gud, gjør det for å oppnå personlige fordeler og fordi de
trenger ”krykker ”
27 At det fins orden og tydelige mønstre i den fysiske verden tyder på at det
ikke står en Designer eller en gud bak
28 At f eks sjimpanser og mennesker har opptil til 99% av de samme genene,
viser at det er svært liten, ja, nesten ingen forskjell mellom aper og
mennesker
29 Det er mer sannsynlig at en storm gjennom en skraphaug av lett- og
tungmetall skulle kunne frembringe en sykkel enn at den ikke skulle kunne gjøre
det over en periode på over 100000 millioner år under konstante og ellers like
vikår
30 At mennesker tror på og holder på sin tro – eller begynner å tro på – Gud,
kan alltid forklares med følelser, gener og/eller oppvekstvilkår
31 All fornuft tilsier at Gud ikke er til
33 Når en troende blir ateist, blir han samtidig mer fornuftig og klokere
35 Ateister vil at
mennesker skal få det bedre enn hva de kristene arbeider for og ønsker og vil
36 Ateister har stort sett høyere moral enn kristne har
37 Det er sant at følelsesmennesker lettere blir troende enn de som lar seg
styre av fornuft
38 Det er mye mer sannsynlig at fortellingene om Jesus er oppdiktet enn at de
ikke er det
39 Gudstro og vitenskap utelukker de samme konklusjoner på store og viktige,
eksistensielle spørsmål
---
1 Vi vet nå at Gud ikke eksisterer
2 Å tro er å late som om Gud eksisterer
3 Gud har bevisbyrden for at han eksisterer
4 Fortellingene om Gud i Bibelen er for gamle til å feste lit til
5 En overvirkelig realitet kan ikke utelukkes, men er
derimot mer sannsynlig enn usannsynlig
6 Vitenskapen kan gi endelige svar på
hvorfor og hvordan livet ble til
7 Det er mer sannsynlig at livet og verden er blitt skapt enn at den er blitt
dannet av materie og/eller intet
8 Folk blir dummere etter de ble kristne enn før de ble kristne
9 Det er ingen motsetning mellom vitenskap og en guds- eller skapertro
10 Ateister er mer intelligente enn kristne fordi de tenker mer selvstendig og
fritt enn kristne
11 Folk som ikke tror på Gud er mindre lettlurte i sin alminnelighet enn de som
gjør det
12 Hendelser som ikke kan forklares naturvitenskapelig skjer med større
sannsynlighet for at de skjer som følge av en usynlig, men likevel virkelig
styrt vilje enn ikke
13 Fornuft og selvstendig tenkning hindrer mennesker i å være irrasjonelle og å
handle irrasjonelt
14 Bibelens beretninger består både av faktiske opplysninger og symbolske
fortellinger som begge sannsynliggjør og viser hen til Gud
15 Gud må kunne bevises for at mennesket skal kunne tro på Ham, men slike bevis
finnes ikke
16 Det er mer sannsynlig at mennesket er utstyrt med en udødelig sjel enn ikke
17 Det er ikke til å komme bort fra alt materielt har skapt seg selv gjennom
lang tids tilfeldig utvikling
18 Gudstro utvider menneskets horisont i stedet for å innsnevre den
19 Det er hevet over enhver tvil at Jesus ikke
sto opp fra de døde
20 Gudstro har en tendens til å gjøre mennesket mer helt og harmonisk enn hvis
det ikke hadde hatt noen gudstro i det hele tatt
21 ”Mirakler” (i den grad de skjer) har alltid fysiske, men hittil ukjente
årsaker, aldri guddommelige årsaker
22 Gudstro gir mer og bedre mening og formål her i livet enn dette å benekte
for at det fins noen gud
23 Gud kan ikke være allmektig så lenge Gud ikke gjør alle mennesker lykkelige
og perfekte og fjerner alle lidelse og alt ondt
24 Gud kan ikke være god av den grunn at mennesker flest ikke har det så godt
og fordi det derfor er Guds vilje at mennesker ikke skal ha det så godt
25 De som tror på Gud, gjør det for å oppnå personlige fordeler og fordi de
trenger ”krykker ”
26 Gud må være til fordi det alltid kan tenkes et høyere og uendelig mye bedre
og mektigere vesen enn det man kan tenke seg frem til
27 At det fins orden og tydelige mønstre i den fysiske verden tyder på at det
ikke står en Designer eller en gud bak
28 At f eks sjimpanser og mennesker har opptil til 99% av de samme genene,
viser at det er svært liten, ja, nesten ingen forskjell mellom aper og
mennesker
29 Det er mer sannsynlig at en storm gjennom en skraphaug av lett- og
tungmetall skulle kunne frembringe en sykkel enn at den ikke skulle kunne gjøre
det over en periode på over 100000 millioner år under konstante og ellers like
vilkår
30 At mennesker tror på og holder på sin tro – eller begynner å tro på – Gud,
kan alltid forklares med følelser, gener og/eller oppvekstvilkår
31 All fornuft tilsier at Gud ikke er til
32 Det går an å bevise at Gud eksisterer – fordi det bl a må
finnes en første årsak, en beveger
33 Når en troende blir ateist, blir han samtidig mer fornuftig og klokere
34 Det må være en
Skaper rett og slett fordi vi ikke kan ha skapt oss selv
35 Ateister vil at mennesker skal få det bedre enn hva de kristne arbeider for
og ønsker og vil
36 Ateister har stort sett høyere moral enn kristne har
37 Det er sant at følelsesmennesker lettere blir troende enn de som lar seg
styre av fornuft
38 Det er mye mer sannsynlig at fortellingene om Jesus er oppdiktet enn at de
ikke er det
39 Gudstro og vitenskap utelukker de samme konklusjoner på store og viktige,
eksistensielle spørsmål
…
Tros-intelligens - Del 2:
En overvirkelig realitet kan ikke utelukkes, men er derimot mer sannsynlig enn
usannsynlig
Det er mer sannsynlig at livet og verden er blitt skapt enn at den er blitt
dannet av materie og/eller intet
Det er ingen motsetning mellom vitenskap og en guds- og skapertro
Mirakler som trosser alle naturvitenskapelige forklaringer kan skje med større
sannsynlighet for at de skjer som følge av en styrt vilje enn ikke
Bibelens beretninger består både av faktiske opplysninger og symbolske
fortellinger som begge sannsynliggjør og viser hen til Gud
Fortellingen om Jesus oppstandelse gjør det sannsynlig at hendelsesforløpet
skjedde slik det fortelles og fremstilles i Evangeliene etter en samlet
vurdering av alle vitnemålene
Det er mer sannsynlig at mennesket er utstyrt med en udødelig sjel enn ikke
Gudstro utvider menneskets horisont i stedet for å innsnevre den
Gudstro har en tendens til å gjøre mennesket mer helt og harmonisk enn det
motsatte og hvis det ikke hadde hatt noen gudstro i det hele tatt
Gudstro gir mer og bedre mening og formål her i livet enn dette å benekte for
at det fins noen gud
Det går an å bevise at Gud eksisterer – fordi det bl a må finnes en første
årsak, en beveger
Gud må være til fordi det alltid kan tenkes et høyere og uendelig mye bedre og
mektig vesen enn det man kan tenke seg frem til
Det må være en Skaper rett og slett fordi vi ikke kan ha skapt oss selv
…
Et innskudd eller bruddstykke som viser litt av passiaren
den gang – muligens relevant også i dag:
Dette har du helt rett i, bortsett fra at
"kristensvermer" osv som betegnelse på kristne generelt er en svært
dårlig og feilaktig beskrivelse.
Men nok om det.
Jeg kunne ha lagt opp spørsmålene slik at de ikke eksplisitt berørte
kristendommen, det er klart, det er nesten selvinnlysende.
Det du ikke får med deg er testens hovedanliggende: Forsøket på å finne ut av
om det overhodet lar seg gjøre å snakke om tros-intelligens. Dessuten: Enhver
test opererer ut fra sine egne premisser, sine egne avgrensninger og den som
vil ta "testen" må godta disse premissene eller la være.
Hvis man før man tar en intelligenstest mener og "vet" at intelligens
egentlig ikke finnes og at intelligens er noe helt annet og noe mye mer eller
mindre enn hva testen måler, så vil selvfølgelig ikke intelligenstesten røpe
noe om den som lar seg teste sin intelligens.
Når det gjelder min test, er det bare å svare enten bekreftende eller
avkreftende på alle spørsmålene.
Svarer man bekreftende på 90% av alle spørsmålene i testens del 1, er man
garantert en særdeles høy anti-tros-fokusert hyperintelligens, og her tror jeg
du vil score høyt.
Scorer du imidlertid høyt ved å bekrefte 90 % av utsagnene i testens del 2, vil
du ha en meget høy og troverdig tros-talent-koeffisient, - et stort talent for
tro i religiøs betydning - og dette uavhengig om du er kristen eller ateist.
Hvis du tar testen ut fra disse premissene, vil du kunne se om du har
tros-talent eller tros-intelligens eller ikke, ut fra testens iboende
begrensninger, selvsagt).
Mer fra HRS:
https://www.rights.no/2024/11/en-mors-erkjennelser-om-islamsk-ideologi/
https://www.rights.no/2024/09/nei-ap-nei/
Julie Dahle: … De følelsesmanipulerte
I inkluderingens ånd, der alle elever, uansett evner og fungering er stuet sammen til en saus som skal få fremtidig felles smak, skjer det selvsagt justeringer underveis. Justeringen er følelsesmanipulering, som vi har skrevet om tidligere.
Når barn begynner i barnehage og senere i skolen, lærer de raskt å ikke stole på følelsene sine – og de blir irettesatt på det de er gode på. Gang på gang opp gjennom skolegangen lærer ungene at de ikke skal gjøre det de føler for, at følelsen er feil. Du skal ikke ta igjen hvis noen plager deg, du skal ikke sentre ballen til han som løper kjappest, du skal være på gruppe med hun du misliker som stadig forstyrrer deg eller stikker deg i siden med blyanten. Når vi som samfunn holder på med denne typen manipulering av medfødt empati, så lærer unger at det er farlig å bli lei seg, at det er noe feil med dem og at de må ta ansvar for hva andre føler.
(…) praksisen strider mot både barns logiske sans og normalitet. Dette gir krenkbare, slitne elever som tror at arbeidskrav er årsaken til at de er så slitne, mens sannheten er at det er skolepolitikken og pedagogikken i norske barnehager og skoler som er problemet.
Nå er disse barna voksne – og de sykemeldes. Det burde vært
forutsigbart, og følelsesmanipuleringen de vokste opp med er bare en av
årsakene.
https://www.rights.no/2024/09/typisk-norsk-a-vaere-folelsesmanipulert-og-sykmeldt/
Sitat fra Dahle:
• En manipulator vi ofte antyde at deres vonde følelser er et resultat av noe den andre har gjort eller eventuelt ikke gjort
• En manipulator kommer ofte med store løfter om at dersom vi oppfyller personens krav, vil det skje noe fint, men løftene blir sjelden overholdt
• En manipulator ignorerer eller overser andres følelser eller meninger
• Manipulatoren har lett for å fortelle oss at vi på en eller annen måte er slemme, hensynsløse eller egoistiske dersom vi ikke gir etter for deres ønsker, document.no Dahle her
Dahle skiver videre: Det er en nær sammenheng mellom elevers emosjonelle og sosiale fungering og deres læringsprosess, derfor kan skolen ved å legge til rette for sosial og emosjonell læring i elevgruppen også skape et godt grunnlag for læring, står å lese på Utdanningsdirektoratets nettsider.
Norsk skole har endret seg fra å være en rent fagfokusert læringsarena til å omfatte sosioemosjonell ivaretakelse og læring. I Norge har utdanningssektoren fått en gjennomgående tro på at dette er riktig. Omsorg for elevene er like viktig som fagformidling, og disiplin er et skjellsord du ikke bør si høyt innenfor veggene på landets lærerværelser. Det problematiske med den empatiske tilnærmingen til elevene, er at metoden er umulig å gjennomføre uten stor grad av følelsesmanipulering.-
Og videre: Overført
til klasserommet er det dessverre slik at det er de hardtarbeidende, selvgående
barna som erfarer at de må være ekstra snille mot barn som ikke klarer å
oppføre seg, at de skal vise toleranse mot adferdsavvik. Med dette lærer barn
at de ikke skal stole på egne følelser.
I norsk skole har barn
lært de siste tretti år at de har ansvaret for nettopp at andre blir lei seg,
og frykten for at noen kan bli lei seg er et vedheng til voksenlivet. Den
tiltenkte empatien har dermed en stor slagside.
Og videre: Ondskapen må ofte tillegges avstandsdiagnoser av det voldsomme slaget; vi skal ikke glemme at vi lever i en tid der psykologen er den nye presten, og kommentariatet lefler ivrig med hobbypsykologisk kompetanse. “Jeget” har blitt helliggjort og langt på vei erstattet Guds plass som det fremste referansepunktet i tilværelsen. Denne helliggjøringen av ens eget selv og ens egne vurderinger, gjør at det blir noe litt komisk over …
http://neitilislam.blogspot.com/2020/04/spikers-corner-fordummende-sekt-eller.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/05/spikers-corner-sekt-eller-kult-et.html
