Anti-islamkritikere og oikofobe har gjennomgående en
relasjon til gamle religiøse tekster som jeg vil kalle tekst-skrekk. Særlig
gjelder dette skrekken for de islamske skriftene. Man regner dem for
irrelevante, i hvert fall hos oss, og for oss. Man regner med at muslimer før
eller senere vil forstå at tekstene er irrelevante i et moderne og liberalt
samfunn som vårt og at de derfor vil droppe dem p sikt. De tror de vet at
muslimer aller flest riktig nok vil beholde sviskene, og ritualene, som jo er
helt ufarlige i seg og at islam som helhet dermed som en konsekvens vil bli
ufarliggjort og slik innvarsle og utløse en evig rosenrød convivenzia her i
landet. Det mentale premiss i bunnen her er at man går ut fra at de vil bli mer
som oss, ved at vi i hvert fall i navnet sier at vi skal bli mer like dem slik
at de kan bli mer like oss. Premissen impliserer uansett at Vi er bedre enn dem
og at Vi har mer å lære muslimene om menneskelighet og solidaritet enn
muslimene har å bortlære til oss.
Det komiske oppi det hele er at over halvparten av verdens
muslimer er analfabeter samtidig som det er veldig mange som har satt sin ære i
å kunne Koranen utenat, antakelig fordi det gir høyere status hos Allah og
profeten, som forresten er død, og dessuten i moskeene. Og fordi det gir
syndsforlatelse i større grad enn kanskje noe annet, bortsett fra martyrdøden.
Mange muslimer er dermed ikke muslimer fordi de har forstått
og lest tekstene, og tatt et personlig standpunkt, men fordi andre har
overbevist dem at det er riktig å gjøre og at de kan stole fullt og fast på dem
som sier dette og overbeviser dem om det. I islam kan det derfor se ut for at
det er viktig for makthaverne at store deler av folket blant de troende ikke
lærere seg å lese og skrive, for hvis de hadde lært seg det, ville de kanskje
rett og slett blitt frafalne og dermed vantro. Og dermed gjenstand for straff.
Og dermed ville også de utøvende myndigheter få enda mer blod på hendene enn
det de allerede har fra før, noe de kanskje ikke liker tanken på så godt, fordi
verdens øyne nå lettere enn noen sinne kan rettes mot dem, nærmest umiddelbar,
via ord og kamera, som er de øyne hele verden nå ser med og som dikterer
grunnholdninger overalt på kloden.
Mang en muslimsk tankepoliti, lærd og dommer eller
eksekutivinstans ser ut til å vite at det de driver på med i Allah og profetens
navn på det strafferettslige området faktisk er moralsk forkastelig, ja, til og
med at straffepraksisen er så umenneskelig at den strider mot guds lov, slik
den er gitt i den alminnelige gudsåpenbaring, den som alle folk kjenner,
uavhengig av den spesielle åpenbaring som er gitt de kristentroende. I islam
finnes det bare en åpenbaring og det er islam. Men som vi vet, så er ikke
kristendom og islam inkompatible, og derfor vil det ta en evighet før islam
anerkjenner og tar til seg den alminnelige gudsåpenbaringen. At den likevel
ligger implisitt i mange muslimers hjerter, kan man merke og legge merke til
når imamer og andre gjør som opererer i Vesten legger stor vinn på å fremstille
islam som den mest tolerante og liberale av alle religioner og trossystemer.
Homofili, sies det, er ikke direkte forbudt i islam, hvis praksisen foregår i
det skjulte og utenfor den offentlige forargelse. Slik forsøker mange muslimer
å roe ned gemyttene og hindre frykten for «den fremmede» blant ikke-muslimene,
som alltid vil bli fobe kuffar og derfor utestengt fra det meste «liberale» av
alle steder, nemlig det islamske Paradis.
En annen måte for muslimer å fortelle kuffar at de er svært
liberale og tolerante kommer til syne når man spør menn om de kan tenke seg å
gifte seg med en vestlig kvinne. Av egen erfaring svarer over 95% at det kan de
ikke tenke seg. Når man så spør de mennene som da gifter seg med vestlige
kvinner, så vil de fortelle at de gjør det fordi de gjerne ikke vil fremstå som
dømmende overfor vestlig kultur og tradisjon! Allah er nemlig generøs, nåderik,
og pålegger ingen mannlig muslim å gjøre eller unnlate å gjøre noe som de
troende ikke kan bære eller makte.
Men hvis store deler av en befolkningen blir apostater, når
det store flertall av muslimer endelig en gang i fremtiden lærer seg å lese,
skrive og tolke på egenhånd, vil det alltid være noen som forblir Allah og profeten tro og da
vil motsetningene og de blodige konfliktene innen islam forsterkes, og da
kommer borgerkrigen nær, overalt, før eller siden. Makthavere er makthavere og
makt korrumperer, spesielt der makten fundamenteres på undersåttenes uvitenhet
og manglende ferdigheter og på en streng gud som likevel har forutbestemt alt,
ned i minste detalj, for både høy og lav.
Mange muslimer vil ikke tro at man siterer fra Koranen når
man griper tak i tekstene i den, spesielt de for vestlige ører truende eller
ubehagelige versene. Nevner man «sverdverset», eller sure 9. 5, kan man oppleve
at muslimer begynner å le. De rister på hodet, som om dette verset ikke
eksisterer, og hvis man viser dem suren i klartekst og på arabisk, svarer de at
dette ikke kalles sverdverset, men forsvarsverset, eller noe lignende. Og denne
suren har ingenting med jihad som aktiv ekstrovert angreps og erobringskrig på
flere plan å gjøre, til vanlig, i hvert fall, påstås det. Jihad, forståss, er
kun reservert for det introverte og personlig sannhetssøkende mennesket og forsøk og metoder for å foredle
seg og gjøre seg mest mulig fortjent til det allahianske paradis på, på lengre
sikt. Man får inntrykk av at verset betyr lite rent politisk eller strategisk
for den vanlige muslim og man får inntrykk av at det bare er å vise til alle
«freds- og forsoningsversene» i Koranen, og at Allah er vis, barmhjertig og
tilgivende, hvilket da skal bevise at islam er fredens religion og at det ikke
finnes noen tvang i religionen og at den som dreper ett menneske, har drept
hele menneskeheten, hvilket jo er en stor synd. Og så videre. Islams hus er
fredens hus og fordi fredens hus ikke kan være krigens hus, så er islam fredens
hus, resonnere man. Og dermed skulle man befinne seg trygt innenfor logikkens
sirkelunivers, hvor man føler seg både trygg og vel forvisset om å være på rett
spor. For Sharia betyr jo, som vi vet, bl a den rette veien.
Visse lærde muslimer sier at visse vers - antakelig rundt
250 - ikke lenger gjelder og dette skaper mye forvirring. En sjefsshaik i Saudi
kom for ikke mange år siden fremt til at det eneste helt sikre var at
sverdverset var det eneste man ikke kunne mistenke for å være opphevet. (Hvis
jeg tar feil, setter jeg pris på korreksjon).
Det eneste som ligger fast i islam – i virkeligheten - er
ritualene og deler av tradisjonen. Men tekstene er fragile, og dette vet
toppskiktet, og skjelver i buksene. Det utrolige er at anti-islamkritikere her
i Vesten - de som oppfatter seg som den kulturelle elite her i landet, spesiell,
- faktisk prøver å bagatellisere betydningen av de islamske skriftenes
betydning idet man håper at folk når de kommer til Vesten vil lære seg å ta
standpunkt på egenhånd, fri fra imamenes tolkninger og føringer.
Det denne hjemlige og naive elite da gjør, er faktisk å
støtte makteliten innen islam, via lipservice, for å si det mildt. «Vår lille elite», som da altså går ut fra at
tekstene i islam har så liten betydning for folket - muslimer flest her i
verden – , går med andre ord i den fella at de indirekte støtter at det ikke er
behov for å kunne å lære de store folkemassene innen islam å lese og skrive,
dvs forstå på egenhånd. "Eliten" bidrar derfor i sin tankeverden på
den ene siden til å konservere de mørkeste tolkningene av islam og til å
opprettholde maktstrukturene i den muslimske verden, stikk i strid med deres
intensjoner, (hvis de da er vel bevart). Eliten er – på den andre siden –
veldig interessert i at muslimer her i Vesten skal lære seg lese og
skrivekunsten, nettopp for at muslimer skal lære seg å tolke islam på
individuell basis, med hjelp av profesjonell teologisk ekspertise, og fordi
eliten selv har klart å frigjøre seg fra våre religiøse tekster, så tror de at
det vil også muslimene bli nødt for å gjøre. Man tror ikke lenger på Gud og
hans befalinger og «nådestilbud» og derfor kan heller ingen andre som har lært
seg å lese, skive og tolke tro på gud. Man går som en selvfølge ut fra at det
dreier seg om den for dem samme totalt likegyldige guden her, og alt som er
likegyldig for meg, skal da selvfølgelig være likegyldig for deg. Slik tenker
man.
For å si et på en annen måte: Når og hvor har eliten
kritisert regimer i den muslimske verden for å svikte sin egen befolkning ved
ikke å gjøre mer for å utrydde analfabetismen?
Konsekvensen av denne elitistiske unnlatelse er at store
deler av den islamske verden forblir holdt nede i undertrykkelse, med hjelp av
våre akk så ateistiske «overkristelige ukristelighet» blant våre ateistiske
anti-antijihadister, for å si det sånn.
Toppen av ironi i dette er at det i Tyskland, hvor
flertallet av muslimene er tyrkere, nå deles ut gratis eksemplarer av Koranen.
Det er til nå snakk om ca 300 000 og deles ut av salafister, dv smulismer som
vil tilbake til islams eldste tid, dvs til begynnelsen, til ren islam.
Hvorfor gjør de det? Kanskje fordi de føler seg sikre på at
de har et budskap som står over alle andre, en teologi som rett og slett er
best og overlegen og som ikke kan feile og et budskap moderne mennesker
virkelig trenger, muslim eller ikke? Eller viser denne generøsiteten at disse
muslimene virkelig tror at tyskerne er dumme, at de er lettlurte og at de vil
bite på, i hvert fall så mange av tyskerne at de kan utgjøre tungen på
vektskålen i politiske drakamper og i paradigmeskiftende omveltninger? Viser
ikke denne geskjeften at disse muslimene er blitt immune for kritikk og at de
ikke helt forstår hvor de befinner seg, nemlig i et høyt opplyst samfunn og
moderne demokrati hvor kritikk er så vanlig når sagt som å lese dagsavisene?
Eller ser de, som sant er, at tyskerne i denne vår forvirrede tid nå mer enn
noen sinne trenger noe å holde seg til, et evig budskap med presise løfter og
klare mål for livet, ikke bare med tanke på dette livet, men også på det
hinsidige? Tror de kanskje at Koranen en mer moderne og adekvat for det moderne
samfunn enn noen annen bok og lære?
Det skulle ikke forundre meg at tyskere flest vil se dette
fremstøtet som både svært nedlatende og avslørende. Det vitner samtidig om
hvilke krefter som ligger i koranen og islam selv. Opplysning hjelper ikke.
Koranen kan når som helst benyttes som kynisk verktøy i hvilken som helst
maktkamp som helst i det daglige liv. Koranen er den magiske stav som kan åpne
dører og som kan hjelpe til å trumfe igjennom krav, rimelige eller ikke, og hvor
som helst.
Koranen kan av psykopater lett oppfattes som det best tenkelige instrument for å kunne etablere makt over individer og grupper, moderne opplyste mennesker så vel som analfabeter i enhver krinkelkrok hvor lesekunsten ennå ikke er nådd frem.
Koranen kan av psykopater lett oppfattes som det best tenkelige instrument for å kunne etablere makt over individer og grupper, moderne opplyste mennesker så vel som analfabeter i enhver krinkelkrok hvor lesekunsten ennå ikke er nådd frem.
Litt mer ironi: Lesben Irshad Manji som skrev boken Hva er
feil med islam nå? foreslo for noen år siden at Vesten bevilget mye mer penger
til den islamske verden for å få den ut av analfabetismen. Og hvorfor? Jo, slik
at spesielt kvinnene i den muslimske verden skulle kunne lære å lese i Koranen
på egenhånd, slik at de kunne gå i rette med ektemenn og andre menn ved å
henvise til surer i Koranen som gir kvinner rettigheter og forsvarer kvinnens
posisjon!
Hun mente Vesten burde etabler ordninger med mikrolån for
undertrykte muslimske kvinner!
Vesten av alle, altså, kan redde muslimske kvinner. For en
skam for islam? Eller bare for islamske menn?
Slå den!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar