mandag 13. januar 2014

Anders B. B erklærer seg som rasist - kan islamkritikere puste lettet ut?



Nei til islam hadde mer rett i sin analyse av Breiviks personlighet, motivasjon og metoder enn Nei til islam selv forsto eller hadde grunnlag for å anta, da Nei til islam la ut noen analyser av «fenomenet» like etter udådene på Utøya og i Regjeringskvartalet. .

Vi hadde altså mye mer rett enn feil og mye mer rett enn det som kom frem i de fleste msm-sammenhenger og i kommentarer og analyser på andre islamkritiske nettsteder om hva det var som drev og motiverte Anders B. B.

How come?

Kanskje fordi vi har valgt å være anonyme. Og: Kanskje fordi vi har en viss innsikt som ikke tør å krype frem fra sinnets bakgårder hos andre i det offentlige lyset og i det fobiske spenningsklima som rir oss der og som vi opplever og registrerer til stadighet i vår offentlige diskurs.

Vi har ved å være anonyme kanskje i større grad enn andre våget å konfrontere våre egne skyggesider og vårt eget behov for å være ærlige og vår trang til å se sannheten i størst mulig perspektiv i møte med fenomenet Anders B. B.

Vi forsøkte å se Anders B. B. i et større religiøst og dybdepsykologisk perspektiv basert på vår kristne tro, et perspektiv som uteble i de aller fleste kommentatorers og analysanders perspektiver, grunnlagspremisser og analyser.

Vi spurte om Anders B. B kunne lide av et judaskompleks og om hans egentlige hensikt – i hvert fall underbevisst – var mer å tilskitne islamkritikere enn å støtte dem. Vi behandlet disse spørsmålene i flere innlegg på bloggen, men uten noen klar systematikk hva angår plassering og rekkefølge, en strategi som vi nå ser heldigheten av. (Vi kan her og nå ikke ta oss tid til å linke til de relevante innlegg, men kan kanskje få dette gjort senere, hvis anledningen byr seg. I mellomtiden kan interessert søke på Breivik og slik finne frem til i hvert fall noen av artiklene).

I dette fikk vi altså rett, at Breivik gjorde mer ugang for seriøse og demokratisk innstilte islamkritikere enn gagn, dette ifølge et brev Anders B. B nå har sendt rundt til ulike redaksjoner og som er blitt kommentert på diverse steder, bl a på Jihad Watch som drives av den kristne og nå så verdensberømte islamkritikeren Robert Spencer. Anders B. B. hadde en bevisst hensikt med sine ugjerninger: Skade de realistiske, fornuftige og moderate og demokratisk anlagte islamkritikerene.

Vi føler oss beæret av at vi har hatt Anders B. B som faktuell motstander i kritikken mot islam som  et politisk og religiøst system som er helt inkompatibel med Vestens grunnverdier, vårt menneskesyn, vårt gudsbilde og vår virkelighetsoppfatning.

Vi skal ikke blåse oss opp og skryte. Vi skal være ydmyke, og avventede. Og fremfor alt skal vi være sannhetssøkende også i fortsetningen, og så realistiske og velmenende vi bare evner og kan.


Vi håper i denne anledningen at kritikere av islamkritkere – som vi har analysert flere av her på bloggen – nå kan dempe sin iver og ustyrlige lidenskap etter helt unyansert og uten evne til selvrefleksjon og selvkritikk å assosiere rimelig islamkritikk og islamkritikere generelt med Anders B. B. og hans nazisme, som han nå har lagt for dagen, selv om mange av kritikerne av islamkritikken var tidlig ut med å identifisere Anders B. B. som en reinhekla nazist.

Det finnes nemlig ingen rasjonalitet i dette å gjøre islamkritikere som her er tenkt på skyldig med Anders B. B i form av «association», i form av «guilt by association».

Det burde nå stå klart for noen og enhver.

Men hva vil f eks Gardell og Gule nå si? Vil de si unnskyld eller moderer seg og legge av seg sin «noia»?

Neppe. De vil fortsette med å konstruere opp fiender og fiendebilder og fortsette sin oikofobi, kanskje med uforminsket styrke. Vil vi våge å tro.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar