Det nye ekteskapet: Et angrep også på islam og muslimer

Innledning:

Det følgende er nå en opplest og vedtatt sannhet: 

A er ikke lenger A. 

A er ikke A, men ikke-A. P er ikke P, men ikke-P.

Den naturalistiske feilslutning - dette at vi slutter fra et ER til et BØR - er nå blitt en vedtatt, absolutt sannhet.

Det var med andre ord inntil for bare kort tid siden feil å gå fra ER til BØR.

Men dette er nå revoltert til at ER bør ikke VÆRE og at ER ikke lenger ER.

Kun BØR bør VÆRE - nei: Skal være.

Forvirret? Sannsynligvis. Men dette forhindrer ikke at lovgivere av i dag tror, promoterer og legger til grunn at den oppståtte forvirringen er selvinnlysende klar, ryddig og logisk og at den derfor selv er opphøyd til universell og norsk juridisk,  lovlig vedtatt lov.

Lovgiverne har dermed lagt inn forvirring som en ny kategori lover skal tilpasses til og en ufravikelig premiss man skal vedta lover på grunnlag av.

I seg selv er dette et tragisk politisk feilsteg bygget på en tragisk logisk brist, en tragisk etikk og et tragisk kognitivt, delkollektivt politisk paradigme. 

Og dette kan bare ende i tragedie. Og man ber om den.

Hva kan det komme av?

En forklaring kan bunne i en sykelig og ubehandlet, gruppetilknyttet angst for essensialisering, en angst som gir seg utslag i at essens betraktes som en ontologisk illusjon, dvs stikk motsatt av hva essens er for noe. 

Som et eksempel på slik angst, se vår omtale av Gardells utlegninger om islamofobi som et sykelig behov for å essensialisere  her

 Hva kan dette bety i praksis? Jo, f eks at

Norsk lov nå - utilsiktet ? - vil tvinge moskeer til å ektevie homofile!

Europa har talt: Europa vil verken dømme om eller fordømme den nye ekteskapsloven av 2009.

Europa stiller seg likegyldig til om et ekteskap er et ekteskap eller ikke.

Europa mener det kan være like godt med et homoekteskap som et heterofilt ekteskap.

Bare det er lovlig vedtatt at det skal være sånn! (Og det er det blitt nå).

Det hjelper ikke hva Gud – eller Allah for den saks skyld - sier i denne sammenheng. Det hjelper heller ikke hva fornuften skulle tilsi eller hva tankelovene selvinnlysende sier eller Guds grunnlogikk skulle tilsi.

Det hjelper altså ikke hva kristne sier og eventuelt hva muslimer måtte ha å si om dette.

Europa har talt både kristendommen og islam midt imot.

Dette ble klart etter at Menneskerettsdomstolen i Strasbourg  nå i midten av julig nektet å behandle en sak nærmere 600 norske ektepar etter loven før 2009 hadde anlagt for domstolen. De ville ha tilbake det gamle eksteskapet sitt, men domstolen nektet. De må nå leve i et ekteskap de mener er falskt og altså ikke noe ekteskap i det hele tatt.

Og det som er oppsiktsvekkende og som ingen, ser det ut for, har tenkt på er at dette også må gjelde for muslimer: 

Et muslimsk ekteskap er altså ikke hva det var. Det norske demokratiet har satt det ut av spill, ut av funksjon. 

Det er erstattet med et nytt ekteskap som er bygget på menneskeskapt lov, og dertil en lov som bryter med og strider mot islam i sine grunnvoller og Allah og profetens bud i sin særdeleshet.

Se vårt innlegg på bloggen her: http://neitilislam.blogspot.no/2012/07/islamiseringen-av-ekteskapet.html

Til grunn for loven om det nye ekteskapet – som altså ikke er noe ekteskap, men et opportunistisk matktpåfunn for å tilfredsstille strebere og maktmennesker – ligger en grunnleggende skepsis mot all religion og da kanskje spesielt islam som religion eller ideologi. Det ligger en grunnleggende skepsis mot all religionsfrihet overhodet. Ikke bare angst for religion, altså, men for religionsfrihet.

Visste dere dette muslimer? Vel nå vet dere:

Folk på toppen er redde for dere og for at dere skal få for mye frihet. Derfor har dere nå fått en lov mot dere som trosser Allah og profetens evige ord og forbud og påbud.

Det islamske ekteskap eksisterer ikke lenger på norsk jord. Det likestilles med et nytt ekteskap som tillater homo-praksis mellom to mennesker av samme kjønn som kan kalle seg for rette ektefolk å være.

Er dette religionsdiskriminering og maktovergrep mot religionen? Er dette hatretorikk mot minoriteter, både kristne og muslimer, og dessuten mot mennesker som bruker fornuften og tanklovene som grunnlag for sin retorikk og sitt menneske- og verdisyn, og sin ateistiske eller humanistiske  tro?

Når det gjelder  forvirringen om hva som er hva og bakgrunnen for at vi nå har en ny ekteskapslov, kan vi lære mye av en tidligere statsråd som nok vil bli husket for sitt overgrep mot det tradisjonelle og egentlig eneste mulig form for ekteskap:

Karita Bekkemellom: Mitt røde hjerte (2009):

”Jeg er helt imot en ubegrenset religionsfrihet. Religion må underlegges vårt felles lovverk, som alle andre institusjoner i samfunnet. … Svakheten ved den nye ekteskapsloven nå er at kirken ikke ble instruert til å benytte et felles liturgi for alle ekteskap… Jeg var villig til å bruke rå politisk makt til å tvinge kirken til fornuftige synspunkter”.

”Religion har mye å svare for når det gjelder å legitimere undertrykking. Ikke minst i dag med økende muslimsk befolkning må vi politikere våge å være prinsippfaste på at menneskerettigheter og sekulært lovverk står over alle religionens krav om særbehandling og indre frihet”

«Minoriteters kamp for likeverdet har alltid vært min aller største politiske drivkraft. Det er når jeg står overfor urettferdighet, at jeg virkelig kjenner adrenalinet bruse»

«Jeg var kanskje den som var mest utålmodig i disse samtalene. Jeg var villig til å bruke rå politisk makt til å tvinge kirken til fornuftige standpunkter. Den Jesus jeg hadde blitt kjent med i oppveksten og henvendt meg til når jeg hadde det som vanskeligst, var en kjærlig og hjelpsom Jesus.»

  

… statssekretær Kjell Erik Øie, som selv er homofil, lærte meg viktigheten av å gå forsiktig fram. Skulle de vinne denne kampen måtte de forholde seg til kirken som bremsekloss, gå forsiktig fram og innse at politikk er tidkrevende …

(Se vår artikkel om sammenhengen mellom islamofili og homofili her: http://neitilislam.blogspot.no/2011/06/islamofili-og-homofili-en-sammneheng.html)

«Arbeidet med en ny ekteskapslov ble mer komplisert enn jeg hadde forestilt meg, blant annet fordi den involverte flere departementer. Men jeg rakk å legge fram et utkast til ny ekteskapslov i mai 2007, fem måneder før jeg gikk av. Den sikret like rettigheter så langt det var mulig å komme. Det er bare kirken som henger etter. Prester har fått rett til å vie homofile, men ingen plikt.»

«I den offentlige debatten kokte homomeldingen ganske omfattende ned til en debatt om man var for eller imot homofile prester. Jeg mente da, og mener fortsatt, at kirken og dens tilhengere dermed beviste sin homofobi. Kirkens retorikk var rett og slett ikke ryddig, for i alle andre sammenhenger er det jo prestekandidatens teologi som er interessant, ikke seksuell legning. 

Jeg forsøkte å hevde at hvis man skulle ta kirken seriøst, så måtte kirken selv føre en saklig debatt. Men det greide den ikke. I stedet for å diskutere kirkens og den enkeltes syn på homofili ut fra en tolkning av skriften, endte debatten det fordomsfulle og plumpe: om en biskop eller prest kunne være homo, eller «praktisere homofili», som enkelte i kirken fikk seg til å si.»

Vi legger her inn et leserinnlgegg i Nore i Dag som kan kaste nok et lys over saken:

Etter loven var vedtatt i juni 2008 og gjort gjeldende fra 1.1.2009, begynte det å gå opp for noen som burde visst bedre, at dette var lov som var laget for de homofile. Men de aller fleste gadd ikke tenke igjennom lovteksten, og resultatet har vi sett denne våren … En jussprofessor og en filosof som ikke var medlem i noe kirkesamfunn, tok tak i saken. Det foreløpige resultat kjenner vi : stoppet av det juridiske og politiske maktsystem i Oslo og Strasbourg.

Pluselig gikk tankene til en kveld i Protestfestivalens rundebordsdebatt. Her satt statsråd for ekteskapsloven, Karita Bekkemellom … Flere profilerte kirkelige/kulturpersonligheter satt i panelet, bl.a. Inge Lønning som hadde ledet debatten i Lagtinget …

I et følelsesladet innlegg sa så Bekkemellom at hun angret på at hun ikke hadde stått mye sterkere på med lovarbeidet, og fått med at kirken skulle vært tvunget til å følge en felles vigselsliturgi for alle ekteskap!

Det var da Inge Lønning ba om ordet og minnet om at han trodde den slags forslag hørte til i perioden 1940-1945.

… Sosialisme er en trosoppfatning. … Ser ikke kristne at lovarbeid (f.eks.om ekteskapet) har med religion å gjøre? Det er ingen privatsak!

Jan Pedersen

http://idag.no/aktuelt-oppslag.php3?ID=21262

Se vårt innlegg om ekteskapet, nihilisme og vesntresosialsitene her