Den omvendte rasisme

For å ta et eksempel:

Staten søker nå å oppdra folk og da særlig barn ved å lage en seksualopplysningsfilm, en tegnefilm myntet på 14-åringer.  Filmen forteller de unge hvordan de blant annet teknisk kan bli kvitt sin jomfrudom.

Kampanjestrategien fokuserer  på lyshudet  jente og svart gutt. Man kan få det inntrykk at mørkhudede jenter er så ærbare at mørkhudede gutter må trene seg på lyshudede jenter.

Det fremstilles nærmest som mest naturlig at det er lyshudede jenter som debuterer først og som derfor er lettest på tråden.

Slik er det bare, liksom.

Samtidig vil vi minne om at dette landet nå  ligger himmelhøyt på voldtektsstatistikken og år etter år slår nye voldtektsrekorder og hvor hvithudede jenter er de som voldtas mest på alle statistikker.

På dette scenarioet kommer det en kommentar som lyder som følger:

"Man är inte … rasist för att man blir illa berörd av den här filmen. Det räcker att vara utrustad med sunt förnuft. Hur känns det för mammor och pappor, eller för den delen för vilken mormor eller farfar som helst, att se den statliga planen för deras dotters eller barnbarns sexliv?

Var det det här de hade tänkt sig? Flickan ska uppenbarligen skolas in i rollen som lekobjekt och spermacontainer för utomeuropeiska invandrare, som utnyttjar svenska flickor (”horor”) som madrasser – för att sedan åka tillbaka till ursprungslandet och hämta hem en ”riktig” kvinna att gifta sig med.

Det är nämligen så en majoritet av invandrarna gör när det är dags för äktenskap".

Kommentaren over blir deretter kommentert slik:

”Kronikkforfatteren er rasene over at det er laget en opplysningsfilm som viser seksuell omgang mellom mennesker med forskjellig kulturell-etnisk- rasemessig bakgrunn. 

Den argumentasjonen kronikkforfatteren bruker, er klassisk rasistisk, en grov krenkelse av menneskeverdet til personer av en annen hudfarge … det er helt klassisk i rasismens historie å beskylde menn fra de etniske grupper eller raser man ikke liker, for voldtekt av ”våre” kvinner … mange svarte menn i USA er blitt lynsjet etter slike anklagelser og samme anklage ble for øvrig fremmet av nazistene om jødiske menn”.

Den første kommentaren er skrevet av Julia Caesar (psevdonym) og tatt inn i Human Rights Service av Hege Storhaug, se http://www.rights.no/publisher/publisher.asp?id=54&tekstid=4596

Den andre kommentaren er av Lars Gule i hans siste bok om ekstremisme på siden 88 og 89.

 Men hva hvis kampanjestrategien hadde fokusert  på jødisk  jente og kristen gutt? Kan man da få det inntrykk at kristne jenter er så ærbare at kristne gutter må trene seg på jødiske jenter? Det fremstilles nærmest som mest naturlig at det er jødiske jenter som debuterer først og som derfor er lettest på tråden.

Ikke sant?

Men hva hvis kampanjestrategien fokuserer  på svart jente og hvit gutt. Kan man da få det inntrykk at hvithudede jenter er så ærbare at hvite gutter må trene seg på svarthudede jenter? Det fremstilles nærmest som mest naturlig at det er svarte jenter som debuterer først og som derfor er lettest på tråden.

Ikke sant?

Jeg er – nesten - sikker på at Gule ville ha kommet med samme kommentar på dette som på Julia Caesar. Han vill ha sagt: Rasisme, ingen tvil.

Men ville fokuset hans ha vært litt annerledes? Ville ikke kritikken eller karakteristikken hans her måtte ha rettet seg mot Staten – som produserte disse kampanjene  - og ikke mot Caesar, som utrykker sin harme og – ifølge Gule: rasisme ?

Jeg vil tro det, ja. Gule ville ha kritisert Staten for rasisme. Han ville dermed indirekte da også ha forsvart Caesar og berømmet henne for å ha satt fokus nettopp på den rasisme som kampanjefilmen lyser av: Den omvendte rasisme, i dette tilfelle den rasisme som essensialiserer mørkhudede - eller muslimske -  gutter  ved å gjøre dem til spesielt interessante for hvithudede jenter som partnere i ung-sex-forhold.   

Men å se det fra denne siden, er nok for vanskelig og for mye forlangt i dagens klima, hvor de hvithudede jentene forutsetningsvis forutsettes å være nettopp rasistiske, hvis de skulle mislike tanken på ikke å åpne seg for sex med svarthudet eller – f eks - muslimsk ungdom, dvs muslimske menn, - eller kvinner, for den saks skyld.

At Staten frykter at hvithudede, gjerne kristne jenter, skal ha ”fordommer” mot å eksperimentere seksuelt med andre etnisiteter enn sin egen,  indikerer at Staten faktisk tenker omvendt rasistisk i og med at hvithudede jenter , som antatt kulturelt rasistiske - anses mindre verdt enn andre jenter og at svarthudede unge menn faktisk bør foretrekkes som seksualpartnere fremfor andre hudfarger, eller kulturfarger, for å si det sånn. 

Gule synes ikke å se denne vinkelen, nemlig at Staten for å befri seg for enhver mistanke om å hyse rasistiske tendenser faktisk må gå ut og tillegge undom slike tendenser, for å kunne legitimere sin opplysningskampanje "moralsk".

Det kan tyde på at Staten har dårlig samvittighet for noe, en samvittighet eller et grums den skyver over på andre, for å kunne fremstå som syndfri eller plettfri, i egne og andres øyne.

Det Staten her gjør er imidlertid å gjøre et overgrep mot de unge selv. Ikke bare konserverer den bildet av de mørkudede som evige offer for en mer eller mindre innbilt rasisme, den håper i tillegg å sverte eller brunmale undommer som egentlig er helt uskyldige og dertil gjøre dem til et verktøy i et skittent politisk spill som til syvende å sist nå går ut på å kapre seg flest muslig stemmer fra muslimene ved valgene fremover. 

Er så Gule en ”omvendt rasist”?

Vel, jeg bare spør, om ikke for annet enn for å problematisere nybegrepet eller nykonstruksjonen ”kulturell rasisme” og peke på hvor vanskelig dette begrepet er å håndtere og forholde seg til og hvor sammensatt dette problemkomplekset på dybden er.

Ja, det er så vanskelig at noen nærmest nevrotisk eller manisk forsøker å gjøre det så lett for seg at ingen skal våge å konfrontere det.

Og dette er fascismens kjennetegn: Tåkelegg gjerne sannheten ved å benekte og forenkle inntil det utrolige eller fantastiske og legg så skylden på andre, slik at  ”vår” makt skal få rom og rå.