tirsdag 27. mars 2012

Islam i våre hjerter - helt uten frykt.


Domfellelsen av Krekar:

– Dommen er også veldig klar på at dette ikke dreier seg om religiøse eller kulturelle ytringer, men om en form justis, der det snakkes om en konkret hevn man må ta på alvor, sier Stanghelle.
http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.8051193


Når en politisk redaktør i landets største og mest innflytelsesrike avis ikke skjønner islams vesen, er det fare på ferde.

Da skjønner han verken hvem ”vi” er eller hvem ”dem” er. Dvs: Han skjønner mye, ut fra den premiss at ”vi” er like ”gode” eller ”onde” som ”de” er, og dermed basta, men dermed viser han at han ikke skjønner noe, eller at han ikke vil skjønne noe eller at han er redd og ikke tør å si hva han egentlig mener eller burde mene, og at han da handler og snakker mot bedrevitende.

Det er budskapet om at alle religioner og troer er like og likeverdige Stanghelle vil ha frem og som han vil at folket skal følge, som et normativt bud, ja, bud, for her opphøyer Stanghelle seg til Gud selv - og over Allah til og med - og til den som bestemmer hva vi skal tenke om islam og muslimer her i landet. Og hva muslimer skal tenke om islam. Og om oss. Som da blir "dem".

Stanghelle taler på vegne av Relativismens og skeptisismens gud, den gud som nå tros å ha all makt overalt her i verden og som vil åpne alle porter mot en bedre verdensordning og et samfunn hvor løven beiter sammen med lammet, for å si det sånn, og hvor det hersker kun fryd og gammen og hvor ellers alle får dekket ethvert behov  til enhver tid og overalt hvor lyster kan oppstå– som om bonobo-samfunnet var den eneste samfunnsform det var verdt å trakte etter å fremelske.

Bonobo-samfunnet ja: For de som ikke vet hva dette innebærer, kan jeg kort forklare: Et samfunn hvor alle blir tilfredsstilt når som helst og med hvem det finner for godt eller ser seg lystelig nødtvunget  til å tilfredsstille seg med til enhver tid og på hvilken som helst gren eller glenne i skogen. (Tolk det gjerne netaforisk ... !)

Det er et samfunn som er totalt fritt for synd og samvittighet og krav ut fra tanker om en evig nedlagt naturrett i mennesket, og universelle bud  om å ta langsiktig ansvar  og ikke stjele seg til det som ikke rettelig tilkommer en. 

Det er med andre ord et samfunn hvor ingen kan sette seg over andre i moralsk harme og et samfunn hvor ingen er sin brors vokter. Det er et samfunn hvor ingen kan si at noen troer er bedre enn andre troer og hvor det er forbudt å forbinde enkeltmennesker  med noe annet enn bonobo-normene, som er absolutte bud, gitt av Relativismens Gud. 

Det er med andre ord et samfunn som ikke tillater å se og si at menneskene i dette bonobo-samfunnet er bundet av regler som må anses for universelt bindende for alle til enhver tid og på ethvert sted. I bonobo-samfunnet fins ikke annet enn enkeltmennesker, individer, og altså mennesker som ikke er bundet av noe annet enn sine egne individuelle og høyst private lyster i nuet, til enhver tid og på ethvert sted. 

Den relativistiske hovedbegrunnelsen er: Gjør hva du vil så lenge det ikke skader noen og for all del: Ikke tenk i fremtids-eller fortidskategoreier, nei, DU SKAL kun tenke i et her og nå perspektiv og ikke tro at ideologier er det de gir seg ut fra. For å gjøre dette, er å bryte med Det ene, store Bud, nemlig at alle er like gode på bunnen og alle vil forstå dette, hvis de bare blir som oss, som er absolutte på dette at det ikke finnes noe som heter absolutte moralbud og at alle derfor før eller siden kommer til å innse dette uten ”tvang” og forsøk på å overbevise eller misjonere om det motsatte.

Alt slikt - og som kan minne om slikt -   er nemlig forbudt og kan ikke tåles under Relativismens Gud, dvs. Stanghelle, her selvfølgelig presentert i karikatur og for øyeblikkets formål, nemlig i dette at i Stanghelles verden blir ikke Krekar noe annet enn karikatur av islam, ikke islam i seg selv, slik Krekar selv hevder at han nettopp representerer.

Krekar gjøres til u-islamsk i sitt vesen samtidig som islam i sitt vesen gjøres til noe helt annet enn islam selv fremstiller seg som og sier at den er.

Stanghelle slår derfor her to fluer i samme smekken, tror han,  antakelig helt uanende om hva han selv forfekter, sier og ser, nemlig at han kommer i skade for å fornæme BÅDE Krekar som enkeltindivid og ISLAM som et uforanderlig trossystem og en ideologi som tar mål av seg til å være verdensledende fordi Allah og profeten har sagt det og fordi islam står over alle andre troer og ideologier og påbyr misjon om det så skulle være med trusler og vold, overalt hvor muslimer finner det timelig og tjenelig.

Når vil muslimer så skjønne at Stanghelle har fornærmet islam, Allah og profeten?

Det vil ta sin tid. For muslimer i dette landet er ikke tjent med å stå frem å si dette og beskylde Stanghehelle for dette nå. Det er strategisk uklokt og helt unødvendig.  Og dette skjønner visst alle muslimer i dette landet. Det er bare ”Vi” som ikke skjønner dette. Vi tviholder på vår innbildte uskyld og vet ikke at dette har sin pris.

Vi har helt overgitt oss til bonobo-ideologien og trøster oss med at alt skal gå seg til og alle få ha sin gren og sin glenne i fred til evig tid her i landet.

For her skal vi alle være like uskyldige, alle like lite syndfulle, alle like uansvarlige, alle likeberettiget til full sansenytelse til envher tid og med enhver og med alle – og Gud forbanne den som måtte protestere og se og si noe annet.

Redaktøren har med disse sine påstander gått til sengs med islam for godt, og trukket dyna langt pp over hodet, - men om dette er gjort i underbevisst frykt eller frivillig overbevsisning , vites selvfølgelig ikke, men det må være lov å spekulere ...


Vi skremmes og tiltrekkes til Allah med stormskritt.

Hu acbar?.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar