Historieløs HISTORIE?

Bladet Historie nr 10 av året – og ennå ike kommet i kioskene - har en lengre artikkel om profeten Muhammed og islams ”utvikling” (ekspansjon), særlig i Europa frem til frigjøringen av Spania på slutten av 1400-tallet.

På forsiden av bladet annonseres artikkelen på denne måten: SENDEBUD FOR ALLAH.

Overskriften skulle gi grunn til en viss optimisme: Det står ikke: ”Sendebud for Gud”, men altså: Sendebud for Allah.

Det var derfor med stor nysgjerrighet og spenning vi begynte å lese, men forventing om klarhet og presisjon blir snart gjort til skamme, - det var kanskje ikke annet å vente. HISTORIE gjør som så mange andre og sauser nærmest uten refleksjon sammen Allah og Gud og ser ikke at fremstillingen følgelig blir både misvisende, feilaktig og farlig, for ikke å si inkonsistent og forvirrende. Som så mange andre i MSM, og blant lektorer, politikere og alle andre som opptrer i det offenlige rom her til lands og som uttaler seg om eller referer til islam, klarer heller ikke forfatteren her å se forskjellen på selve konseptet, at det må dreier seg om to guder, og ikke EN. Man opererer uten tankedybde med at to ulike forestillinger er en og den samme. Man tar for gitt at det er snakk om to identiske begreper, eller ”realiteter”, at Allah og Gud i sitt vesen eller i sin eksistens er den samme og altså at de ikke er vesensforskjellige, eller direkte motstridende ”guder”, hvorav den ene er Sann og den andre bare er en avledning eller en kontingens av den andre.

Ikke noe kan være noe mer feilaktig og destruktivt for den venstlige sivilisasjon å forutsette og hevde at de to gudene har noe til felles som kan berettige den forestilling at de er identiske ”størrelser”. Man ser av en eller annen grunn at det her er snakk om to helt inkompatible ”ontologier”, to helt ulike og in-tangerlige eksistenser, person- og værensformer. Dette til tross for at dette kommer frem for alle som vil se: Det går jo tydelig frem av gudsbeskrivelsene eller Guds selvbeskrivelser i kristendommens og islams hellige bøker/skrifter selv. Det skal ikke mye av en analysekunst til for å se og forstå. Skriftene selv vitner om to diamentralt motsatte guder. Den ene er høyst personlig tilstede og virkende i historien, den andre har trukket seg tilbake og er fjern og ”ubekymret” over menneskets ve og vel, for Allah lar mennesker seile sin egen sjø. Det eneste de har til felles er at Allah KAN oversettes med Gud, på arabisk, hvilket er en umulighet den andre veien, annet enn for arabiskspråkelige kristne. Enhver muslim vil lett se og si at den Allah de kristne tilber – både araber så vel som ikke-araberer - ikke er den samme som den Allah muslimene selv tilber og gjør til universets sentrum og Skaper.

Men hvorfor fortsetter man da å perpetuere denne blunderen?

Vi kan bare lure: Er dette en bevisst valgt strategi for å kunne fremhjelpe mer, ”bedre” og dypere integrert  ”conviventia”  fra SMS og de andre forvirrernes side?

Man skulle nesten tro at ”det like mye forvirrede som forvirrende etablissement” tenker, skriver, forkynner og handler på kommando, at de er anhengig av en sentralkomitee ett eller annet sted som  bestemmer  hva som presumtivt kollektivt er lov å si, tenke og skrive og hva som ikke er det. Det som dette etablissementet frykter mest av alt ser ut til å være at det skal gå opp for folk at islam og kristendom er to helt diamentralt motsatte trossystemer, for hva ville ikke dette innebære? Jo, kanskje, at folk snudde ryggen til dette etablissementet og at de så begynte å tenke selvstendig og på riktig grunnlag, i motsetning til hva man gjør nå. Nå tenker man nemlig grunnleggende ateistisk/naturalistisk/materialistisk og sosialistisk, (det gjelder langt inn i Høyre og bortenfor). Skulle folket begynne å søke den ene sanne Gud på nytt her i landet, ville spillet være over for ”forvirringsetablissementet”. Folket ville ha fordømt og tatt sterkt og tydelig avstand fra islam og alt og alle som støtter og brødfør islam her i landet. Dermed ville det for etablissementet bli svært vanskelig å fortsette den politiske linje den nå har lagt seg på, nemlig den som til nå nærmest i skjul og bak folkets rygg ønsker å importere så mange muslimer som mulig uten at det foreligger noen virkelig folkelig støtte for det. Man måtte da ville ta hensyn til en helt annerledes allmenn rettsfølelse enn den som synes å konstituere situasjonen nå. Etablissemenet frykter i praksis for sitt liv skulle folket bli bevisst at det bakveien er innført en helt ny, mektig  og annerledes gudstro her i landet, en tro som på sikt til og med vil omkalfatre grunnlaget for selve etablissementet, nemlig  ateismen/naturalismen/materialismen og sosialismen.  Etablissenementet lever på med andre ord på lånt tid og på en dobbelsidig livsløgn: Den lyver for seg selv ved å unnlate å gå til roten av problemet og lyver overfor andre ved å forsøke å inbille folk at ”det skal gå seg til”.

Men denne løgnen vil ha sin pris, en pris som må betales av andre enn dem selv, alle dem de har forsøkt å lure, ja, og faktisk også har klart å lyve overfor de siste 20-30 årene. Til sist vil de bli avslørt som bedragere og tape all troverdighet. Det ser ikke lyst ut på sikt for ”naturalistene” som vi har valgt å sette som en fellesbetegnelse på alle diss ateistene/materialistene/naturlistene og sosialistene.

For å se hvordan etablissementet forholder seg og fra sin side forsøker å lyve frem et virkelighetsbilde som passer etablissementets nåværende selvpåtvungne virkelighetsforståelse, skal vi i det følgende trekke frem en del eksempler fra artikkelen i HISTORIE.

Det står f eks at ” han (profeten) forsto at han hadde opplevd noe som han bare kunne tolke som en åpenbaring fra Gud”. Altså: Ikke fra Allah? ”Han var overbevist om at Gud arbeidet gjennom ham” – igjen: Hvorfor ikke at Allah arbeidet gjennom ham?

”Han både skalv og og svettet og var fullstendig utmattet i lang tid når han tilsynelatende mottok Guds ord, men han nektet å gi opp det han oppfattet som Guds befaling”.

Hvorfor skriver ikke forfatteren Allah i stedet for Gud? Det ville jo ha vær mest konsistent og koherent med resten av ”åpenbaringen”. Åpenbaringen skjedde jo heller ikke direkte fra Gud i høyeste person, men via erkeengelen Gabriel og Gabriel, som skapning,  er jo langt fra Gud. Hvorfor presiseres det at det er Gud som kommer med åpenbaringen og ikke Gabriel? Og hvorfor skriver forfatteren ”tilsynelatende mottok” fra Gud og ikke fra Allah? Røper ikke dette usikkerhet fra forfatterens side om hvilken forskjell det er mellom Allah og Gud? Og hvorfor tillater HISTORIE at denne usikkerheten eller forvirringen får slå rot som en autoritativ forestilling blant leserne om at Gud og Allah er identiske? Er ikke dette et klart forsøk på å bedra og forføre folk?

Videre fra artikkelen: ”Vi har gitt dere (muhammedanere) en ærerik seier, slik at Gud kan tilgi syndene deres nå og i fremtiden” og ”En knugende ydmykelse var snudd om til guddommelig sier”.

Hvorfor brukes ikke Allah her? Det er jo innlysende nok mest nærliggende, siden de jo har satt sin lit nettopp til Allah og ikke hvilken som helst ”Gud” enten denne guden skrives mes store eller liten bokstav.

Videre: ”- i Bibelen blir Adam lokket av Eva. I motsetning til i Bibelen tilgir Gud (i Koranen) de to angrende synderne … ”.

Her er det jo klart at det snakkes om to helt ulike guder, hvorfor presiseres ikke eller fokuseres  ikke på dette?

Og enda videre: ”Ifølge Koranen får jomfru Maria sin sønn ved jomfrufødsel etter Guds ønske … ”

Men her kan det ikke være snakk om Gud, for i Koranen kan IKKE Gud være ”Far”, det er en helt håpløs og forrædersk tanke mot selve grunnideen om eller koseptet av gud i islam. Hvorfor tillater HISTORIE seg å synke ned på dette nivået? Hvilken ”sentralkomitee” er det HISTORIE smisker for og forsøker å bidgjøre eller tilfredsstille? Fra hvilke organisasjoner eller personer  er det publikasjonen liksom vil høre applaus fra i det fjerne?

Eller der det ren frykt for islam og muslimer det er snakk om og som virkelig ligger under?

(Bladet gjør riktig nok noen ynkelig forsøk på å sikre seg mot protester fra kristne og kristendommens forrståelse av tingene. Man skriver f eks at ”Mohammed mottok det han mente var åpenbaringer” og f eks at Koranen avviser at Jesus skulle være Guds Sønn, men dette er bare blåbær i forhold til inntrykket som for øvrig skapes av at Allah og Gud egentlig er den samme gud).

Vi bare spør, men gjør oss selvfølgegli våre tanker.

Hva som ellers skrives i artikkelen om islams overlegenhet hva angår vitenskap og toleranse overfor annerledstroende, skal vi la ligge, men svaret burde vel gi seg selv: Islam var overmåte mer utviklet og forfinet enn kristedommen var og kom til å være, ifølge artikkelen. Det etterlates et inntrykk av at HISTORIE virkelig beklager at muslimene i sin tid for snart 500 år siden mistet (terror)hegemoniet i Spania. Det presiseres: ”Muhammed hadde alltid sett på islam som en arabisk religion. Koranen, som er Muhammeds gjengivelse av Gud tale, var for profeten et sidestykke til jødenes Tora og den kristne Bibelen. … han uttrykte ikke på noe tidspunkt ønske om å erobre verken jord eller sjeler utover den arabiske halvøya”.

Skal man le eller gråte … ? Har man ikke lest og forstått Koranen i sin helhet? Det hersker da ingen tvil om at Muhammed nettopp mente at verden skulle underlegge seg islam, og at det er enhver muslims plikt nettopp å bidra til dette, om så med ild, terror og sverd, og selvsagt med å ofre sitt eget liv. Det skal være en stor ære for muslimer å drepe og la seg bli drept for Allah og profetens sak.

Å skape et annet inntrykk eller nedtone dette både implisitte og eksplisitte budskapet i Koranen – som vitterlig kommer fra Allah selv og ikke fra Gud – blir å gjøre skam på all historieforståelse og alle historieskriving. Og ikke minst vitner det jeg skriver over om en uholdbar forvirring som man forsøker å spre ved å publisere slike ureflekterte og mangelfullt religionsfilosofisk baserte artikler idet man presentere dem som sannheten selv.

Vi fortjener det ikke som lesere. Vi fortjener det ikke som muislimer og vi fortjener det ikke som kristne. Vi fortjener det simpelt hen ikke som mennesker i det hele tatt. Vi burde bli spart for sånt.

Man bør derfor lese HISTORIE med den skepsis bladet fortjener, for det fortjener ingen ros i det hele tatt for dette stykket, snarere tvert imot.