torsdag 2. juni 2011

Er muslimer mer tilbøyelige?

Hvem blir terrorist?


- Det er vanskelig å forutsi hvilke personer som blir terrorist, sier professor Tore Bjørgo. Han holdt nylig et foredrag om denne problematikken for Den norske Atlanterhavskomite. (NTB).



Så vidt vi kan se av referater i Dagen og Klassekampen tirsdag, ble ikke islam isolert som spesiell motiverende grunnfaktor tatt opp av professoren. Det ser ut for at han ”kjemmer alle ekstremister over en kam” og at han derfor regner med at en ekstremist er en ekstremist enten han/hun nå knyttes til nazister, kommunister eller andre grupper som tyr til voldelige midler for å tilfresstille sine personlige tendenser og oppnå sine ”altruistiske” mål.

-De mange som passer profilene (ulike personlighets eller typebeskrivelser?), vil aldri ende opp som terrorister, mens potensielle ekstremister aldri vil bli avslørt, mener professoren.

Og hvem kan vel være uenig?

Noen terrorister er idealistiske i utgangspunktet. De vil så godt for så mange …  Andre søker samhold, venner, (ny kone eller nye koner?) og tilhørighet mens andre er såkalte spenningssøkere, får vi vite. Noen er frusterte, rett og slett. Disse har ofte ”tung bagasje”, ”problemer som ikke blir løst ved å søke til ekstremistmiljøer”. For denne gruppen kan opplæring, jobb og ikke minst terapi spille en viktig rolle, sier Bjørgo.

Skal vi le?

Stakkars terrorister: De kan få seg et sjokk når de konfronteres med realitetene i den ekstremistiske virksomheten.  Dessuten: Noen ekstremister kan komme til å gå og kjede seg, liksom i det uendelige. Det skjer ikke noe mens man venter på at ”noe” skal skje, slik vi forstår professoren. Det er virkelig synd på noen her i livet.

Hvem bærer med seg den største sannsynlighet for å være eller bli terrorist i dag? Er det nazisten, kommunisten, nazisten eller andre? Bærer muslimer med seg mindre risiko for å være eller bli terrorist i dagens samfunn i Vesten, eller i den muslimske verden?



Disse spørsmålene tas nok ikke opp, nei, av medlemene av komiten. Det "står seg" vel ikke. Man stiller seg da ikke vanskelige, ubehagelige eller politisk ukorrekte spørsmål?

2 år før 9.11 ga etterretningstjensten i USA ut en liten bok på litt over 200 siden som nettopp spurte: Who becomes a terrorist and why …

Vel, boken kunne ikke forhindre katastrofen. Man skulle derfor tro at alle slike forsøk på avdeking med tanke på forebygging er forgjeves, at man egentlig ikke bør bruke tid på slike ting, slik professor Bjørgo antyder, forstår vi ham rett. Vi har for vår del (også) lest etterretningstjenestens bok og skal vi trekke noe konklusjon, så må det bli denne: Det fins ingen som på alvor kan spå ufeilbarlig eller riktig om fremtiden. Spesielt hvis man vil sette islam på like linje med andre motiverende, stimulerende og utløsende grunnfaktorer.

Går man imidlertid et øyeblikk bort fra denne måten å se det på, kan det med en gang tegnes ett litt tydeligere bilde:

”Terrorists view their world within the narrow lens of their own ideologi, wether it be Marxism-Leninism, anarchism, nationalsm, Islamic fundamnetalist or some othe ideology” …  ”Monroe and Kreidi conclude that ”fundamentalists see themselves not as individuals but rather as symbols of Islam”. ”Islamic fundamentalists should not be dealt with simply as another set of political values that can be compromized  or renegated, or even as a system of believes or ideology – such as socialism or communism – in which traditional liberal democratic modes of political discourse and interatction are recognized” They point out that ”Islamic fundamentalism taps into a quite different political consciousness, one in which religious identity sets and determines the range of options open to the fundamentalists. It extends to all areas of life and respects no separation between the private and the political”.

Vi vil ”banne mye” på at dette perspektivet nok ikke var så interessant å ta opp for Bergo i foredraget han holdt for komiteen. Det passer seg ikke å snakke om ekstremister – dvs mulige islamske ekstremister - på denne måten – i det kulturpolitiske miljøe vi har og er nødt for å forholde oss til her i landet i dag. Det kan rett og slett bli for farlig. For noen og enhver. Som heller vil føle skadfryden stige i hjertet ved å sable ned islamkritikere og sykeliggjøre og ”diagnostisere”  disse med den største iver og styrke, i stedet for å gå på saken selv for å finne mulige forklaringer i og med islam og islams ”særegne gudstro” proper.

Etablissementet har tydelig ingen interesse av å fremstille islamske voldelige ekstremister på noen som helst annen måte enn andre voldelige ekstremister. Alle disse drives av de samme grunnleggende motivasjonene, den samme ”syke” psyken, de samme grunnleggende ”ideene”. Miljøet som former dem er det samme i øst som i vest, i nord som i sør. Hvis vi har fått med oss hva dette dreir seg om.

Men kan dette være rett og riktig? Serveres ikke folk her en illusjon og dermed en usannhet, eller i høyden en bevisst styrt og utformet halvsannhet? Serverer premisslevandørene en illusjon?

Komiteer lar seg ofte styre av løgnaktige forutsetninger. Komitemedlemmer sitter ofte i saksa, det har vist seg i historiens løp. De foretrekker ikke sjelden å bli sittende der, i saksa, umodige og beskyttet som de er i kollegers lune lag – og gjerne blodige - heller enn å stå opp modige og rene for realisme, tro, selvstendighet, frihet  og sannhet.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar