Den trojanske hest?

Kan vi stole på muslimer? 

Javisst kan man det og det er jo nettopp det vi gjør, for fulle mugger,  for vi gjør det hver dag i lett  omgang og i handel og vandel og til fest - sammen med muslimer. Vi kan stole på at de aller aller fleste muslimer er ordholdne og at de har de beste intensjoner og at de ikke er ute etter å lure og bedra noen. Vi kan trygt gå ut fra at muslimer som gruppe har den største interesse av at vi kan stole på dem og at de vil være like forutsibare som alle andre i dette landet både i vennskap og i bisniss.

Vi bør derfor ikke engste oss for fremtiden og gør det da heller ikke.7 av 10 personer mener at vi ikke har noen problemer med muslimene her i landet. Vi kan trygt stole på muslimer. De fortjener vår respekt.

Men kan vi stole på oss selv? Kan vi stole på at alt vi hører og ser gir riktig bilde og at vi forstår deres tro og intensjoner? Hva får vi med oss av relevant informasjon? Har vi tolkningsapparat nok til forstå alle fakta samlet? Hva vil deres tro ha å si på lengre sikt og hva og hvor mye er det de ikke forteller oss om hva deres tro forplikter dem til hvis det skulle oppstå (alvorlige) konflikter?

Vi har mye å lære. En ting er sikkert: Vi er ikke født inn i islam. Vi har ikke islam med oss fra morsmelken. Vi må bare innrømme at vi aldri helt kan fatte hva deres relgion betyr. Verken for dem selv eller for oss. Vi skjønner ikke hva de innerst inne er opplært til å tenke, enn si føle , om saker og ting som angår  de og oss, vi og dem. Vi kan aldri være sikre på hvordan de egentlig ser på oss, hvordan de vurderer våre verdier. Men vi kan ane at de besitter en styrke vi har tapt, nemlig en følelse av å kunne stole på seg selv som fundamentalt integrert i egen gruppe. For vårt eget vedkommende føler vi oss mer  integrert i vår egen individualisme enn i det kollektive vi springer ut av og er født inn i.

Vi skjønner ikke "avhengigheten" de legger for dagen overfor familie, overfor hjemland og overfor kolleger, dvs. trosbrødre. Vi får ikke helt med oss den type "ting" det snakkes og prekes om i moskeene. Vi får ikke helt med oss hele budskapet. Vi blir stående som betraktere. Vi inviteres ikke med i det indre spillet, der hvor premissene for neste runde legges. Vi blir i stedet opplært av f eks NRK til å tro at en av deres viktige høytider på en forbløffende måte ligner våre egne, at de er av samme viktighetsgrad, dvs. lave viktighetsgrad.  Vi hører programledere hilse  alle muslimer her i landet med en ”god id”. Og alt er fryd og gammen. Som om vi i realiteten kune skulle feire samme overflatiske og egentlig helt unødvendige julehelg.

Det er slik nordmenn tenker, at de i bunn og grunn akkurat som oss. Vi er av samme ull. Vi har ingeting å frykte. De vil før eller siden bli som oss, bare vi jenker oss en smule og blir litt som dem. Vi skal ikke tro vi er noe. Det gjelder alle, som et universelt krav. Tror vi.

Skal vi da stole mer på disse muslimene enn på exmuslimene? Hvem kjenner best til hva islam er og hva islam kan være og innebære ? Hvem har best kjent islam på kroppen? Hvem har studert islam mer enn exmuslimer? Og hvem har forstått mest av hva det betyr å få lov til å tenke selvstendig og søke og finne sannheten på egenhånd, uavhengig av snevre autoriteter, personer og miljøer som fortsatt tenker  i middelalderske baningerer? Hvem har ofret mest for å få frem sannheten, ikke bare om islam, men om sannhten som sådan, sannheten som et universelt menneskelig fellesanliggende?

Vi bare spør. Vi tviler ikke. Skal man skjønne og forstå dybdene av islam og ha mulighet for å forutse hvilken enorm innflytelse islam vil ha på land og folk fremover, bør man først og fremst  lytte til exmuslimene. Det er de som er mest like oss. Vi bør bli mer som dem. Det er de vi kan stole på når alt kommer til alt.  Det er de som har mest å frykte, det er for dem det meste og det beste som står på spill. Nemlig livet.

  

Et par exmuslimer som har kjent det på kroppen er Sam Solomon og E Al Maqdise. De har skrevet Modern Day Trojan Horse, (ANM publishers, 2009).

De advarer Vesten og sier rett ut det må kreves av imigranter at de undertegner et høytidelig og obligatorisk dokument på

- at man skal følge landets lover

-at man skal gjøre sitt ytterste for å bli integrert og assimilert her

-at man forplikter seg til å anse religion som en personlig sak som man fritt kan velge uten hensyn til familie og/eller eller klaninteresser og uten overordnede lojalitetsbånd til  det samfunn man kommer fra

-at man godtar likestilling i alle forhold mellom kjønnene

-at man vil motarbeide diskriminerende og voldelige dogmer i sharialovene og anse dem som ubrukelige og inneffektive i dagens samfunn

-at man aksepterer likeverd mellom muslimer og ikkemuslimer

-at man vil arbeide for skille mellom stat og religion

(Det ligner litt på det antimislamske manifest Nei til islam selv har formulert!)

Men mulig å få innført i praksis? Fins evne og vilje?

Kan vi så stole på at våre topp-politkere er i stand til å ønske å forstå  slike forslag? Kan vi stole på at de skjønner alvoret bak slike forslag? Kan vi i det minste håpe på at dette vil bli forstått før det er for sent?

Vi tvilte før, men etter å ha lest boken, tviler vi enda mer. Vi står overfor enorme krefter som vi her til lands har lukket øynene for, og som vi dessverre kommer til å holde øyenen lukket for i mange år fremover, krefter som ut fra et tankesystem – og som fungere som en ideologi  - har en ufattelig og fundamental innvirkning både på de mennesker som har vært under innflytelse av systemet i lang tid og på alle de mennesker som nå begynner å komme i kontakt med det og som snart får kjenne konskevensen av det i større dybde og  bredde.

Vi begynner å nærme oss et eksperimentelt frembragt optimalpunkt som bare kan vare i kort tid.

So enjoy!

Boken bringer forresten mange eksempler på hvor detaljstyrte islam gjør sine slaver og hvor komiske utslag dette kan gi. Man kan f eks drive lovlig taqhiya ved å holde seg for nesen og dermed pretendere en lovlig grunn for en handling, idet dette vil bli oppfattet som om man blør neseblod og derfor har gyldig grunn ...

Det er så man kan le og gråte uten stopp.