Hvordan ser Liv Bandehy nordmennene, det norske, den norske tradisjon? Hvordan forholder hun seg til vår nasjonale konstitusjon? Hvordan betrakter hun kristendommen og kristentroen i forhold til staten, myndighetene, organisasjonene, kirken, skolene, menighetene og institusjonene? Sitter det for mye av islam igjen i henne? Ligger islam som et autonomt nervesystem fortsatt i hennes tenkeliv og forestillingsverden?
Hun vil antakelig benekte det. Hun er ferdig med islam. Men det underbevisste kan spille oss de underligste og mest dramatiske av puss. Har hun noen «adekvat» forståelse av dette? Fra hvilken synsvinkel er det hun ser «oss» og vår judeo-kristne arv? Hva er hennes mentalt konstituelle eller «transcendentale» eller presupposisjonelle verdisynsmessige utgangspunkt (for å si det litt «oppesen»)? Hvilke førsteprinsipper arbeider tanken og følelseslivet hennes ut fra når det kommer til disse dypt alvorlige og helt avgjørende tingene å ta stilling til, få innsikt og realitere seg sunt og helt til?
Forstår hun oss?
Vel, hun tror at «vår store setting» eller «Zitz im Leben» springer frem av Det game testamentet, akkurat som islam gjør det. Hun ser ut til å hevde dette bastant, som om islam og Det gamle testamentet eller de jødiske skriftene skulle springe frem av samme kilde og åpenbare de samme bud, og den samme gud.
Selv har hun visst lagt islam på hylla, for lenge siden. Hun har sannsynlig vis tilegnet seg en moderne måte å se tingene på. Hun er demokrat, hun er for ytringsfrihet, hun er for likestilling – og selvsagt rettferdighet osv. Hun vil kort sagt leve i frihet, fjernt fra all klanmentalitet etc etc
Men ser hun at klansamfunnet ikke kunne springe frem av kristentroen og hverken fra Det nye eller Det gamle testamentet? Ser hun at den judeokristne tradisjon og tro nettopp motarbeider klanvesenet?
Bandehy tror at de som vil sette Jesus fremfor norsk lov egentlig arbeider for å etablere eller reetablere klansystemet i Norge. I sg selv er dette en uhyrlig påstand, (påstått av en vidunderlig og modig kvinne). Vil hun si det samme om de muslimer som vil demontere demokratiet og erstatte «vestens lover» med islam og sharia? Vil hun si at disse egentlig jobber for å innføre et klansystem?
Hvis ja, så mener hun at islam og sharia er selve forutsetningen for klansystemet. Og i dette kan hun ha mye rett. Vi ser overalt i den muslimske verden at klansystemet ikke bare aksepteres av de lærde, men at det – i hvert fall indirekte – faktisk promoteres, selv om klanen ikke formelt og eksplisitt kalles for klan-systemet. Klanen lever sitt liv i beste velgående innenfor islam uten at det er formulert i islams konstitusjon, Koranen og de andre hellige skriftene. Islam forutsetter stilltiende eksistensen av klanen. Noen vil kalle klaner en form for mafiavirksomhet. Og hvis dette er sant, er islam et mafiasystem satt i system, uten at det fins noen formelle dokumenter som kan bekrefte dette. I Vesten bekjemper vi sike systemer. Og dette synes ikke helt å ha gått opp for Bandyhy.
Hun ser livet og nordmennene og hva alt det det innebærer, som et gudløst liv for et gudløst folk, et folk hvis viktigste verdi er humanismen eller ateismen og et folk som har latt seg vetta-skremme til underkastelse av det tomme intet, - en favorittdestinasjon for all ateisme og humanisme.
Det må være her hun hører åndelig hemme. Det er dette som være hennes førsteprinsipp. Bare under humanismens og ateismens regi kan menneskene være lykkelige og få blomstre, mener humanistene og ateistene og de emosjonelt betingede ideologisk servilt korrekte i dag.
Men merk: Hun er for menneskeverdet, - med alle ledsagende kvaliteter - men er hun mot menneskeverdet i islam, (se våre tidligere posteringer om dette). Men vet hun at menneskeverdet – det universelle menneskeverdet - springer frem av kristendommen, kristentroen og den judokristne tradisjonen? Vet hun at «menneskeverdet» i islam er et helt annet «verd» enn det verdet den Vestlige menneskerettserklæringen gir hvert enkelt individ?
Antakelig vet hun dette. Men slik hun formulerer seg, ser det ut for at kristendommen og islam er mer eller mindre likestilt, i hennes blikk, og med hennes algoritmer. Hun viser til Det gamle testamentet, som hun mener islam springer ut av. Hun synes å mene at det beste er å kutte både islam og Det gamle testamentet, fordi de er for like hverandre, og fordi de i hennes blikk er et hinder for å utvikle et bedre samfunn, et samfunn som bygger på «gud by default» og på humanismen. Så fort vi blir kvitt islam og Det gamle testamentet – pluss Det nye testamente – vil vi få en ny og bedre verden, og en helt og ny og bedre kvalitativ beskyttelse av menneskeverdet. Det er slik jeg tolker Bandehy i artikkelen jeg referer til under,
Hvis hun mener dette i fullt alvor, og med en reflektert, men umoden bearbeidelse - forstår hun det hun skriver om bare stykkevis og delt, og i en tåke, som lett kan lokke henne ut i blind sirkelgang. (Måtte det ikke skje).
For når hun tror at Hareide vil tilbake til en slags klantilstand i Norge, når han sier at han vil la Jesus gå foran norsk lovgivning. Da har hun ikke forstått kristendommen i det hele tatt. Da har hun misforstått og gått glipp av noe helt vesentlig og grunnleggende. Islam bygger ikke på Det game testamentet, (GT). Islam tar opp i seg bare enkelte deler av GT, bare spredte fortellinger, bare teologisk usystematiske brudstykker, som i tillegg ikke engang forteller enkelthistoriene i sin helhet, men bare i utvalg, et meget selektivt utvalg som tjener en hensikt: Å begrunne islam, og derfor bare – tilsynelatende og feilaktig - Gud selv.
Islam gir derfor en helt annen systematisk teologi, et helt annet gudsbilde, helt andre gudsforestillinger, og derfor også et helt annet verdisyn, et helt annet virkelighetsbilde, et helt annet menneskesyn. Allah er ingen JHWHE og profeten er ingen Jesus Kristus. (Særlig kan ikke «profeten» sammenlignes med Den Hellig Ånd, noe som er mulig for flere islamske lærde, merkelig nok, også dette fordi de ikke skjønner noe av Det nye testamentet, (NT).
Og derfor flyter det helt andre forestillinger fra islam enn fra kristentroen og den judeokristne tradisjon. Og derfor har vi også ett menneskeverd i denne troen og tradisjonen, og ett helt annet menneskeverd i islam.
Har Bandy fått med seg dette?
Vel, ikke slik hun presenterer sin «tro» i artikkelen. Det hun skriver om og den måten hun skriver om det på, vitner om et svært overflatisk forhold til det hun skriver om. Det er bekymringsverdig i seg selv. Hun ser ut til å være helt oppslukt av den ideologiske ballast som ateistene og humanistene, og de sosialistiske, ideologiske retningene som råder grunn i vårt åndelig klima og vår politikk her i landet i dag. Hun har slukt dette paradigme «mark, krok, snøre, snelle og stang», alt på en gang.
Men dermed står hun tilbake med en svært avkortet forståelse for ha Vesten er og hva Vesten er bygget på.
Vi kan lære mye av Bandehy, mest av alt at ateistene og venstresiden, - som hun går i ledtog - med, har hun en meget begrenset innsikt i hva kristentroen innebærer. Det må gjelde hele venstresiden, vil jeg tro.
Spørsmålet blir: Hvordan skal det gå med nasjonens forståelse av hva islam innebærer? Kan vi ha håp om at islam blir forstått i kontrast til kristendommen og vår humanistiske arv på en tilstrekkelig måte?
Vi synes ikke å være godt nok rustet til å forsvare oss mot islam og Allah. Det må mer kunnskap og større innsikt til skal vi klare dette uten svært uheldige tildragelser i tiden som kommer, og det vil ta tid. (Muslimene har all verdens tid). Det kan ta lang tid før forskjellene mellom Allah og Gud viser seg for alvor, i praktisk politikk.
Bandehy nevner Sartre som en slags redningplanke. Jeg må le litt. Alle husker eksistensialistenes slagord: Eksistens foran essens. Eksistens eller essens - det er spørsmålet
Se om GT i Koranen og islam her og Islams syn på Biblelen og Samme vei, samme utgang - islamske reklame for Jesus og Utvik, Allah og Gud og Forvirring om den sanne Gud i Koranen og Islam som parti? og Ateisme og intelligens? og Allah eller Gud - trosbekjennelsene og Virkelig - Allah hu achbar?
og Allah skapt? Hvem sier du at Allah er? og Nåde i islam (en fortsettelse) og
Nåde, id eller eid, - julefeiring i islam?
-
Først muslim, så… Meninger Av Lily Bandehy, 3. august 2020, (mine uthevninger):
Knut Arild Hareide sa en gang i en TV-debatt på NRK om han først er kristen, deretter norsk. Han forklarte at det er å velge mellom Gud og kongen og i da han sa det pekte han opp når han nevnte Gud og ned da han nevnte kongen.
Det er så beklagelig at en norsk politiker i år 2016 ser på de norske verdiene bare i kongens symbol og lukker øyne for en 1000 år lang kamp for å komme hit vi er i dag.
Han klarer ikke å si at valget er mellom ytringsfrihet, demokratiet og Jesus. Det er ikke noe valg. Vi bor i Norge, Vi er norske, troen kom etter på. Han begrenser norske verdier til kongen. Og han er rask med å påpeke at de første sykehus, de første skoler og så videre kom fra kristendommen. Hvor gammel er kristendommen? Hvor har kristendommen hentet sitt opphav? Er ikke det gamle testamentet felles for tre religioner?
Les også: Lily Bandehy: Samvittigheten er min eneste profet
Det betyr at kristendom kommer fra jøder og før jødedommen har det vært andre religioner for eksempel i Iran hvor vi hadde Zoroasthustra. Og før de aller første religionene kom, var det mennesket og sivilisasjonen. Det var kultur, barmhjertighet og nestekjærlighet. Folk tok seg av sine syke, gamle og barn og de stelte de som blir såret i jakt eller krig.
De videreførte sin lærdom til barna. Om jakt, skaffe mat, finne et sted å bo og ta seg av dyrene. Det betyr at kulturen og sivilisasjonen er mye eldre enn kristendommen. Og islam er yngre enn kristendommen. Religion er en gjentagelse av det som har skjedd i fortiden. Og religionshistorien er full av fortellinger hvor ikke alt kan stemme med fornuft eller vitenskap.
Men norske verdier er basert på menneskets erfaringer, livet og vitenskapen. Norske verdier er basert på erkjennelse av menneske som beveger seg mot fremtiden. Religionsfortellinger er historie.
Jean Paul Sartre sier «Eksistensen kommer forut for essensen». Hvis essensen går ut før eksistensen betyr det at mennesker ikke skaper sin personlighet. Dette er ikke mennesker, de trenger ikke utvikling eller vitenskap fordi essensen kommer først og alt er klargjort. Mennesket trenger ikke fornuft heller. Sartre sier også at «Menneske er en bevegelse mot fremtiden», men religion er fortiden fordi religion uansett ser tilbake og etterligner fortiden.
Vi ser at alle religioner stammer fra den forrige. Norske verdier er høyere og viktigere enn alle religiøse tekster uansett om de stammer fra islam eller kristendom. De er menneskeskapt og de retter seg mot fremtiden.
For meg er det viktigere å klare å være norsk enn å være Iraner eller mitt religiøse opphav. Jeg bor her og jeg ser opp til og lever etter de norske verdiene. De verdiene som er mine bånd til andre som bor i dette landet.
Les også: Bli som oss, eller reis hjem. Det er et krav
Norske verdier beveger seg mot fremtiden, beveger seg med menneskets behov for å være menneske med sin helhet. Etter menneskelige erfaringer, og menneskets søken etter nyskapning.
Hvordan kan en norsk politiker sammenligne de to på denne lettvinte måten: «hvis jeg skal velge mellom Jesus og kongen velger jeg absolutt Jesus».
Det er ikke å snakke om to personer. Det er å snakke om verdier. Mennesket trenger å se, observere, tenke, oppfatte, vurdere og finne løsningen, hun trenger ikke å bla i en bok som er skrevet av en eller annen profet for tusen år siden for å finne løsninger. Mennesket må finne løsninger som passer for hennes tid.
Kristendom er en del av den norske kulturen og en del av norske verdier, men ikke hele den og ikke over den.
Det som Hareide sier minner meg på det dikteren Al-Maarri sier: «Det finnes to slags mennesker i verden: De som har en religion har ikke fornuft. Og de som ikke har religion og har en fornuft.»
Å definere seg først som kristen tilhører tiden med klankulturen der alle definerte seg til en klan eller menighet. I dag i trengs en felles identitet som gruppe, ikke oss i ulike menigheter, muslimer, kristne, jøder.
Les også: Indoktrinering og underkastelse: To gode islamske levemåter
Skal hver og en av oss skal markere seg med sine symboler og farge offentlige rom for å vise frem at «jeg er muslim jeg er stolt av min identitet» jeg må gå med hijab for å markere min religion? Eller «jeg er kristen, jeg må gå med et stort kors for å vise min identitet?
Og de ulike gruppene sitter med den sanne sannheten. Dette skaper en maktkamp som skal symboliseres, markeres, skilles fra hverandre, der Ola blir mer kristne enn paven og Ali blir mer muslim enn profeten. Det er absurd at en norsk toppolitiker bruker samme retorikken som en nyimportert imam fra en liten landsby i Afghanistan bruker. En politiker må påpeke det som skaper fellesskap.
Det er viktig at alle som bor i dette landet uansett religion eller legning tilhører fellesskapet og føler seg norske. Vi trenger den norske identiteten basert på norske verdier for å skape fellesskap og tilhørighet. Vi trenger å være patriotisk mot norske verdier slik at vi kan utvikle oss mot en felles fremtid.
Jeg må fortelle en fortelling om Nicolas Sarkozy da han var president i Frankrike. Det var et stort EU-møte, der møtelederen som var fransk ønsket deltakere velkommen på engelsk. Sarkozy reiste seg med sitt følge på to og forlot salen. Han sa til møtelederen at du snakker Shakespeares språk istedenfor Voltaires språk. Vi er i Voltaires land og vi må snakke Voltaires språk.
Jeg ønsker at mange av de norske politikerne hadde vært like patriotisk mot Wergelands land.
Kronikken ble først publisert i Nettavisen 4. oktober 2016.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar