Biologisering av migranter - et varsku.

Utdrag fra en artikkel publisert på document.no i dag, her :

«Hva har Anne Frank (1929 – 1945) med norsk asylpolitikk å gjøre? Man må spørre fordi statskanalen valgte å trekke frem nettopp Anne Frank i forhåndsomtalen av Debatten som ble sendt sist torsdag, da norsk asylpolitikk var tema. NRKs Ingunn Solheim valgte å sammenstille en uttalelse fra innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) med Anne Franks skjebne. Slik koblet NRK Sylvi Listhaug til den største forbrytelsen vi kjenner (som trolig var tilsiktet), og det skjedde gjennom å devaluere Holocaust.

-Seks dager etter at vi fikk nye strenge regler, stanser asylstrømmen ved Storskog helt opp. Denne uka ble folk satt på bussen tilbake til Russland. Biskopen er nå redd for at vi utsetter barna for det samme som Anne Frank. Sylvi Listhaug svarer: Dette er måten å være rettferdig på.

I september 1944 ble Anne Frank satt på deportasjonstoget fra den nederlandske konsentrasjonsleiren Westerbork til dødsleiren Auschwitz. Her døde hun et halvt år senere, 15 år gammel.

Å sammenligne tog fra Westerbork til Auschwitz med busser fra Storskog til Murmansk, er en nedrighet overfor Listhaug og en banalisering av Holocaust som man ikke skulle tro var mulig».

Nei til islam kommenterer:

Dette er grovt. Det er en biologisering av flyktninger. Og det er rasisme, kall det gjerne omvendt eller pervers rasisme. Realiteten er at flyktninger og asylsøkere tilskrives en «status» som ofre på samme måte og på samme nivå som jødene ble tillagt under Hitlers nazi-tyskland og den verste rasisme som menneskeheten har opplevd. Og dette er like umoralsk som uforsvarlig. Nå skal flyktninger og asylsøkere, uansett hvor de kommer fra, settes på linje med jødene under Holocaust, tilintetgjørelsen, Shoa, altså under den fra den tyske statens side systematiske forsøk på å utrydde det jødiske folk – som rase og genpool - en gang for alle.

Å sammenligne flyktninger og asylsøkerne med Anne Franks skjebne, kan ikke bare ha den hensikt å rette kritikk mot nåværende myndigheters praktiske og administrative (administrielle?)  behandling av Storskogs-folket, - migrantene som har tatt seg over fra Russland i Finnmark -,  den må også ha rasistiske undertoner. For hvorfor ellers bringe Anne Frank, som var jøde, inn i bildet? Hvorfor skal vi se Anne Franks bilde i enhver flyktning og asylsøker, også dem som får lovlig opphold, og i tillegg alle de såkalte flyktninger og asylsøker som blir sendt tilbake over grensen til Russland, hvor de kom fra, nettopp fordi staten kan sende dem tilbake ut fra demokratisk fattet og understøttet og legitim lov og rett?

ER det mulig å komme unna et element av rasisme her? Neppe, men det en nok ikke NRK’s hensikt å dra rasismekortet, åpenlyst. Hensikten må kun ha vært å vekke sympati, - og indirekte tilsvarende antipati - gjennom assosiasjon, eller snik-assosiering.

Ved å assosiere flyktningene og asylsøkerens situasjon med Anne Franks person, skal statskanalens seere opplæres til empati, dvs like stor og gjerne inderlig og ekte empati med flyktningene og asylsøkerne, som for Anne Frank, og for å oppnå denne målsettingen blir da dette virkemiddel tatt i bruk, som om det skulle være det mest selvfølgelige å gjøre av verden. Det er ikke bare forkastelig, det er idiotisk og ondsinnet, ikke minst overfor Sylvi Listhaug, som har den objektive rett og demokratiske sanksjon på sin side. Det er uttrykk for et maktstreberi og en hybris man ikke har opplevd i den vestlige verden siden Stalin.

Det er de «stakkarne» som ikke er kommet lovlig inn over grensen og som derfor ikke har noen som helst rett til å bli her i landet, som skal sendes tilbake. Ifølge Egeland – han dere vet – har disse, i motsetning til alle dem som muligens har en rett til å få flyktninge - og asyslstatus, intet krav på å bli slått i hardtkorn med jødene, (Anne Frank). De får seile sin egen sjø og ta ansvar for egen «forbrytelse», for for disse har Norge intet ansvar, - de kan like gjerne «tilintetgjøres» i de land de har rømt fra, for å komme seg inn i Norge, ulovlig eller ikke, hvem vet? - og til et liv med fremtiden foran seg her.

Den helt store, tragiske ironien her ligger i dette: At «De gode» i praksis betrakter de som blir tilbakesendt og nektet riktig status på samme måtene som nazistene behandlet og betraktet som Anne Frank, personer de overlater til døden i andre og fremmed land, langt borte. Det er i virkeligheten disse som blir gjort til Anne Frank, ikke de som får bli.  

NRK driver en lett gjennomskuelig sublim manipulasjon av befolkningen og undervurderer både folk og flyktninger, (ved å opphøye seg selv med en fiktiv og fullstendig hypotetisk fullmakt fra jødenes side).  

Noen få, men meget «gode» og tilsynelatende «følsomme» «welcome refugees»-hysterikere og anarko-populister får slippe til i beste sendetid og gjøre seg gjeldene, og NRK gir dem naivt en rolle å spille som er helt ute av proporsjoner, mens saklige og mer nøkterne og demokratisk innstilte mennesker blir stilt i skyggen.

Konsekvensene: Slik presses også administrativt personale til handlingslammelse og taushet. For hvem i politiet tør å gjøre sin jobb raskt, hurtig og effektiv og helt etter boka nå, med fare for å bli uthengt i media og merket for livet for ikke å makte å sympatisere inderlig nok med «Anne Frank», som nå personifiserer enhver flyktning og asylsøker?

NRK biologiserer i praksis nå diss migrantene. Anne Frank blir gjort til et middel for å nå et mål, nemlig å sverte Listhaug og stille FrP i moralsk forlegenhet. Immigrantene gjøres til hjelpeløse offer, individer helt uansvarlige for sine egne liv og disposisjoner. Ingen analyserer og aktualiserer konsekvenser til debatten. Men hvilken moral er dette? Jo, det er en moral hvor målet helliger middelet, et metode jesuitten i sin tid ble fryktet for og beskyldt for, en moral som på den tiden ble oppfattet som illegitim og moralsk forkastelig, en frykt spesielt blant våre kondisjonerte som førte til at jesuittene i sin ble nektet adgang til det norske kongeriket. I dag ville derfor ansatte i NRK kanskje ha blitt nektet adgang til riket, i og med at de serverer programmer og debatter hvis eneste hensikt er å hellige målet, nemlig å sverte Listhaug og skyve egenproduserte ofre – eller mulige ofre - foran seg for å oppnå et – illegitimt – moralsk overtak og derfor også illegitimt grep om seerne.

I hvems vold befinner NRK seg i? I muslimenes vold? Og hvordan da, og hvorfor? Svaret ligger i at NRK og etablissementet og eliten og de intellektuelle faktisk frykter islam, enda de sier det motsatte og samtid beskylder islamkritikere for islamofobi, dvs for irrasjonell frykt, mens faktum er altså stikk motsatt, (hvis man i det hele tatt skal bruke termen «fobi» her, bruken av den overgår det mest absurde teaterstykke). «Etblissementet» frykter altså ikke, de konstruerer et folk som frykter irrasjonelt, for bedre å kunne  manipulere dem.

Men frykter virkelig media muslimene med rasjonell frykt og ikke irrasjonell frykt?

Svar: Vi kan spørre en kvinnelig konvertitt, Lena Larsen, som er gift med en imam, en kvinne som ikke stikker sitt lys under en skjeppe, selv om hun går med tørkle og ikke viser «hår». Hun sa til Klassekampen i februar i 2006 at «Nå skal åpenbart muslimene utryddes på samme måte som jødene før andre verdenskrig».

Der har vi det, altså. Når muslimene har sagt det, er det sant. Underlig nok. For hva har en muslim å gjøre med rase, med biologi? Vel, spør Erna Solberg og for eksempel Trine Skei Grande, (jeg sier ikke mer, linker er ikke nødvendig, for dette er allment kjent lett dokumenterbart nå, eller bør være det).

Jeg tror det kan være på sin plass å kreere en neologisme her: Å biologisere, for det er det som skjer, i hvert fall på det psykiske planet, det assosiative planet, på det plan i sjelen hvor bildene vi reagerer på grunnlag av lagres og virker, på det subliminale planet.

Vi kan derfor godt si at den nye krigen her i landet like mye dreier seg om biologisering som subliminalisering og hvem som best kan styre folk gjennom disse mekanismene eller «medikamentene».  

Og det er dette vi vanlige mennesker nå mer bevisst enn noen gang må forholde oss til på et mest mulig bevisst plan, ellers vil NRK og media få for stor makt og folk bli stadig lettere å manipulere inn i en strategi som først og fremst de mest ekstreme islamister kan dra nytte av.

Erna Solberg, Trine Skei Grande m fl og media kan derfor beskyldes ikke for å la seg dirigere av frykt, men for å ha latt seg friste til å benytte seg av biologiseringen og muligheten for å påvirke oss subliminalt, i den hensikt å kunne bruke mennesker og styre folks «hearts and minds» og gjøre oss til lydige redskaper i «maskineriet». Politikere og media har sannelig noe å svare for.

Vi må ikke gi dem denne fordelen og denne anledningen. Men det er det som skjer: Vi serverer dem våre hoder gratis på et fat, i den kollektive sykdom som heter den sentimentale og puerile sentimentalismes navn, en form for romantisering. Idet vi lar oss drive av en «søt», beleilig og politisk korrekt skyldfølelse for noe vi ikke har skyld for, nemlig Anne Frank og hennes folks og biologis skjebne.

For å oppsummere: Migrantene biologiseres, de kulturaliseres ikke, i hvert fall ikke primært. Anne Franks biologi kan ikke bestrides, heller ikke at hun ble offer for rasisme, den ekstreme biologisering, ikke kulturalisering. Det var ikke Anne Franks kultur nazistene ville utrydde, det var rasen, dv biologien Er det migrantenes kultur Listhaug vil «eliminere»? Nei, selvsagt ikke. Er det deres biologi hun vil tilintetgjøre? Nei, selvsagt ikke.  Hvorfor sidestilles da migrantene av etablissementet med Anna Frank og hennes – og vår - skjebne? Jo, fordi man på den mest kyniske og egennyttige måte forsøker å biologisere migrantene via assosiasjon. Man ønsker å tillegge migrantene de samme fysiske egenskaper Anne Frank som jøde ble tillagt for å oppnå sitt mål ved å helliggjøre middelet, nemlig en generell biologisering av migranter. NRK og etablissementet kommer dermed farlig nær å positivt forskjellsbehandle folkegruppe på en umoralsk og forkastelig måte, en metode rasismepragrafene var ment å skulle motarbeide ved å avskrekke under trussel av korporlig straff, og regnet som en alvorlig forbrytelse mot menneskeheten, det være seg muslim som jøde, både som biologi og kultur.