Malmø er ute av politiets kontroll, håndgranater i fri flyt …
Sydsvenskan
Det er ikke islam som er problemet i Malmø. Det hjelper ikke
å spørre: Ikke det minste med islam å gjøre, ikke det minste grann? Det
fastslås underforstått: Det er ikke islam som er problemet, det er primært den svenske
psyke – svenskepsyken - og islamofobien som er problemet i Malmø. (At muslimer
faktisk kan lide av reell islamofobi, tas aldri opp, og at muslimer kan gå
rundt med en sunn og rasjonelt forklarlig frykt for islam, nevnes heller aldri).
Som om problemene med mafian i Chicago på tredvetallet skyltes
mafiofobi, og ikke reell frykt for
reelle forbrytere, reell vold, reell kriminalitet, for å dra en analogi.
(Mafian hadde ingen Allah eller profet å støtte seg til, men til gudfedre,
mafioso, dons. I praksis miniputt-profeter. Men hva har Palermo med Riad å
gjøre?).
Derfor nevnes ikke islam med et ord i reportasjene og
dokumentarene. Media er livredd for å koble islam opp mot problemene og derfor
stikkes de under stol, - ute av syne, ute av sinn.
Media er livredd for å bli stemplet som «det vi vet» eller
assosiert med hate-speach-koden
islamofobi. (Man vil ikke se at å slå om seg med islamofob-stemplet faktisk er
et konkret og påtakelig uttrykk for irrasjonell frykt og irrasjonelt hat).
Men hva om det virkelig var sånn at dette ikke hadde noe med
islam å gjøre? Men at problemet faktisk er svenskenes og ikke «mafians»? At
problemet egentlig bare finnes i det som foregår oppi knollen på svenskene,
pluss oss nordmenn og dansker, selvsagt?
At lidelsen faktisk er en illusjon og at den altså har sitt
utspring ene og alene i «det svenske sinn» som er fullt av fordommer, rasisme,
intoleranse, fascisme, antikommunisme? (Sett med «mafians» øyne, mener vi. Slik
sett vil problemet ville kunne løses ved at svenskene blir manipulert til å tro
at «sykdommen» er en illusjon og at den kan kureres ved å lære seg teknikker
bygd på forstillingen om at matter over
mind skal løse alle lidelser og problemer. Svenskene er med andre ord i
ferd med å bli gnostikere og begå
Christian Science!).
For alt må jo i dag – ironisk nok - forklares empatisk og
sympatisk ut fra eget sinn og ut fra den
andres ståsted, et ståsted som først kan eksistere i virkeligheten hvis
denne flytter inn i eget sinn og dermed på en måte blir en selv, og identisk
med eget hjerte, og som derfor må elskes akkurat som en selv, for noe annet ville være fobt, intolerant og
rasistisk.
Man er tolerant bare når man kan tolerere «de andre» mer enn
man tolererer det egne. Man føler seg moralsk forpliktet til å projisere den
fremmede inn i egen sjel. Uten en god porsjon ekstratoleranse overfor de fremmede, eller overfor mafian i dette tilfelle, ingen toleranse
i det hele tatt. Man må tolererer mer, og stadig mer og mer, eller så tolerer
man overhodet ikke. Man blir følgelig da gjort intolerant de psyke, de jure og de facto. (I seg selv et kunststykke i
illusjonsmakeri og mesmerisme).
Islam er helt fraværende som forklaringsbakgrunn for
tilstanden. Islam utelukkes fra parameterrekkene og tankeparadigme, og de moralske
matrisene som konstituerer virkelighetsoppfatningen, verdisynet.
Islam er en ikke-faktor av dimensjoner. Intet regnstykke innkalkulerer
islam som agens i det som foregår i en prosess som ingen ende ta vil.
Eskalering av konflikter tas dessuten som et nødvendig gode,
ikke som et nødvendig onde, for jo større krise, jo mer skyld kan projiseres
over på Medel-Svendson personlig og jo mer potensielt skyts mot islamkritikere,
som egentlig får skyld for hele opprøret, lagres opp, som et slags
våpenarsenal, siden islamkritikere per definisjon nå fremstilles som
ekstremister, rasister osv. Det er jo ikke måte på. Konfliktene synliggjør
skjevheter i samfunnet og denne synliggjøringen brukes så som påskudd for å
føre en tilsynelatende mer rettferdig politikk, en strategi som i realiteten vil
påføre svenskene større byrder, ikke færre, og som vil skjerpe motsetningene innad,
ikke redusere dem.
Førsteamanuensis Lars Gule går nå endatil så langt at han – med
irrasjonell frykt, etter vår mening – finner
det for godt å konstatere at «grumset» faktisk sitter fast også i Ap’s egen
lille eller store folkesjel, ett eller annet sted, kanskje langt der inne, og
at dette er farlig, og gad vite om han har rett eller feil, - han foretar i
hvert fall et akademisk kunstgrep han til vanlig og ganske konsekvent helst vil
unngå, for imagets skyld, nemlig å essensialisere denne lille, men høyst
virksomme folkesjelen på venstresiden, altså, eller å gi den, ja, nettopp agens, et personifisert, eget liv, - en
umulighet for en sjelløs substans! For derved kan han fortsette sin hatvirksomhet
i fred og ro, «realitetene» hva angår islamkritikernes essens og vesen er jo
for ham gitt a priori, deduktivt – eller konstruert
induktivt - og per definisjon. (Slik vi ser det, asså … ).
Det anses nå helt naturlig – i vår av venstresidens kaprede
folkesjel - at «mafian» slår tilbake, skaper sin egen virkelighet og bekrefter
sine grunnverdier, og sin tro, som aldri må anses for dårligere enn vår egen, i
den grad vi ennå har rester av den igjen, i vår egen lille private, atomiserte
og ekstrem-individualiserte folkesjel.
Årsaken til at samfunnet ikke har tatt et endelig oppgjør
med holdningene etter terroren, mener han er komplisert.
- Jeg vet ikke hvorfor det er slik. Det henger blant annet
sammen med Frp. Ap er heller ikke fri for fremmedfrykt, de har lagt seg på en
restriktiv linje i innvandringspolitikken. Disse holdningene florerer og går
over i ulike partier og posisjoner i samfunnet. Det er flytende overganger, og
flere beveger seg inn og ut av disse grensene. Derfor har vi ikke tatt
oppgjøret i dag, fordi disse fremmedfiendtlige holdningene er spredt utover.
Det blir vanskeligere å få grep om det. Dette er min hypotese, sier Gule, her
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar