Muslimsk andakt velsignet av prost i NRK.

Det ble litt av en  «andakt» i Søndagsavisen i dag, 23.01.15. 
NRK forsøker å gjøre det norske folk til en misjonsmark for islam, ved å sørge for gratis misjonsverktøy, nemlig gratis taletid og markedsføring.

Nok en gang. Og gang på gang. 

Programlederen Tom Kristensen var som vanlig en hyggelig mann med hyggelige spørsmål, men med seg i studio hadde han Bushra Ishaq og Bakkevig. Det ble etter hvert nifst å høre på, som ventet, men ikke fordi det ble blodig alvor, nei, det ble mer som forventet, det vil si mer kjedelig, mer platt og mer håpløst enn det som godt er. Det var det som var fryktskapende. 

For her er det god grunn til å bli redd. Man skulle tro at programmet var spesialsydd for det formål å holde befolkningen nede i uvitenhet og sentimentalitet. Programmet ble altså ett program i en lang rekke av programmer som forsøker å fortelle oss at islam er fred, at islam ikke er islam og muslimer ikke muslimer. Og at Koranen kan forandres etter forgodtbefinnende, i forhold til tid og sted. Og at dette skal kunne skje primært her hos oss, i det håp at hele den restmuslimske verden skal «follow suit».

For en naivisme. For en misjon. For et budskap. Her sprer man det sorte budskap, gang på gang, og man gir seg aldri.

TEMASPØRSMÅLET VAR: Er det mulig at det kan finnes et europeisk islam?

Burde spørsmålet egentlig stilles? Har det noe for seg? Og svaret er: Ja, rent retorisk. Men: Ikke innholdsmessig, ikke som et informasjonsbidrag om hva islam er for noe og heller ikke som et innspill hvor publikum blir oppfordret til selvstendig refleksjon. Islams vesen ble ikke nevnt i det hele tatt. Man skulle tro det var en bevisst unngåelse. Tyrkias fornektelse av sitt holocaust på armeneren ble heller ikke nevnt og ikke alle de millioner på millioner «vantro» som muslimer har drept i Allah og profetens navn over nesten hele kloden de siste 1400 år. Ingenting av dette ble det tid til å ta opp.

I stedet ble det en kjedelig farse hvor de tomme refrengs verdi ble bekreftet og opphøyet til sannhet og sann, ateistisk tro, - or hverken Ishaq eller Bakkevig vet hvem de tror på. De er funksjonelle ateister, selv om de aldri så mye smykker seg med å være europeisk muslim eller det dreier seg om Bakkevig , som er en prost i Den norske floskelkirke, et sted hvor et stort antall medlemmer tror at Bibelen er ren litteratur og ikke stort mer.

Bakkevig forsikrer lytterne om at religion kun er religion fortolket (ikke noe mer presisering her) og at visse kristne fundamentalister leser Bibelen – Det gamle testamentet – på samme måter som visse muslimske fundamentalister leser Koranen! (Også de som leser NT slik?).

(Det er ikke til å tro at mannen kan foreta denne sammenligningen uten å blunke. Han tror virkelig at han gjør folk en tjeneste, og at han kan kreve påskjønnelse for dette, spesielt av muslimer. Mannen taler indirekte profeten Muhammeds sak. Han er blitt en misjonær for Allah og ikke for kristentroen).

Bakkevi går sterkt ut på sin banehalvdel, han sier med stor overbevisning: Vi kristne tror på Jesus. Vi tror ikke at guds budskap kom ned fra himmelen som en pakke det bare er å åpne.

Noe mer tåpelig å si i denne ordvekslingen kunne ikke Bushra Ishaq ha håpet på han ville si. Hun går derfor forbi dette «poenget» i stillhet og lar det i stedet henge over hodet på Bakkevig, som et Damoklessverd, til bruk ved en senere anledning.  Han på sin side forstår ikke at han allerede har dummet seg ut, at han tror at muslimer er så dumme som de kristne, som Bakkevig egentlig henvender seg til med denne lille lignelsen sin.

Det er mot de kristne han løfter fingeren. De kristne skal ikke lese Bibelen slik, og slik bare så altfor mange kristne gjør, tror han. Muslimer flest, derimot, leser ikke Koranen slik. Eller bør ikke. Og det virker som om Bakkevig mener at dette egentlig ikke er noe "peace of cake" for muslimer. Muslimer blir dermed fremstilt indirekte som mindre dumme enn kristne. Absurd nok.

Bakkevig vil ikke si at Koranen – i sin bokstavelige form - vil bli stående uansett hvilken tolkning Tariq Ramadan og Ishaq selv, sammen med Leirvik og Gule, vil si, og hvordan de vil påby oss andre å tolke Koranen. Disse «gutta» vil ikke skjønne at Koranen til evig til vil stå der som en evig invitasjon nettopp til å bli tolket bokstavelig  av de som måtte føle for det, dvs fromme psykopater og potensielle voldtektsmenn og mordere fra alle samfunnslag, fra alle aldergrupper og til enhver tid, på ethvert sted, helt uten denne konteksttolkingen som Bakkevig og Ishaq her gjør seg til misjonærer for. (Forhåpentlig i uvitenhet og derfor i god tro).

Og alt i den velbegrunnede tro at alt det de planlegger å gjøre skal velsignes og vil bli belønnet av Allah, og med sikkerhet for at profeten ved Helvetes porter skal gå i forbønn for dem hos Allah og være garanter for at han selv – dvs profeten – får sin vilje trumfet igjennom overfor Den barmhjertige, som han kalles, (ved siden av sine andre navn), hvori blant andre to attributter er: Plotter og Den stolte, (som Satan blir kalt i Bibelen).

Bakkevig, Kristensen og Ishraq holder seg langt unna slike betraktninger. Og man forstår hvorfor. Men blir det realistisk folkeopplysning av sånt? Isharq får siste ord i denne sekvensen: Islam er fullt ut kompatibel med Vesten. (Til Bakkevigs skuffelse, eller lettelse?)

Men hva skjer: Jo, Bakkevig minner oss på at Holocaust nettopp oppsto eller var mulig innenfor det vestlige. Og kanskje mener han at noe lignende ikke kunne ha skjedd også innenfor andre kulturområder. Han nevner selvsagt ikke at denne katastrofen neppe hadde funnet sted uten  det som kom ut av Opplysningstiden med sine humanistiske og ateistiske ider, og sitt angrep på alt kristent, jfr Voltair: Incrazez les infame, - (hvilket i praksis betyr: Knus kirken og presteskapet, hvilket også ble forsøkt gjort like før og under den spanske borgerkrigen før WWII da tusenvis av katolske prester regelrett ble henrettet uten lov og dom).

Bakkevig nevner selvsagt heller ikke drapet på jødene i oasen Khaibar utenfor Medina. Og alle henstillingen i Koranen som ikke akkurat innbyr til å respektere og underbygge og tilstå universelle menneskerettigheter til jøder på like fot med alle andre folk.  Bakkevig velger i stedet å peke på at mange kristne støttet kolonialsiringen av størstedelen av verden og bl a invasjonen i Irak. !

Man blir helt matt av dumhet.

Programmet – dvs seansen, en seanse ikke for søkende, men for rettroende kultmedlemmer -  var noen pinlige minutter å overvære. Som å bli invitert inn i en boble hvor man må tvinge seg til å sitte å høre på folk man på forhånd er klar over lider av løgnmani, folk totalt avhengig av å lyve og hvor en slik sykdom blir opphøyet til den ypperste av sjelelig sunnhet. Og hvor man innbiller seg at ord som f eks sannhet betyr Satan.

Ishaq var optimistisk og viste til Tariq Ramadan som går inn for steining ved utroskap, men som vil ha et spesialmoratorium for muslimer i Europa. Ishaq nevner ikke dette, forståelig nok. Muslimer skal i følge Ramadan ikke ha lov til å ta livet av par som har falt for fristelsen til utenomekteskapelig sex slik den er foreskrevet skal fine sted i Koranen og hadith.

Kristensen fristet på sin side med den liberale historisk-kritiske bibelforskning: Var Ishaq positivt innstilt til den? (Husk at denne oppsto i Vesten og at muslimer som har forsøkt å anvende samme metode på Koranen og islam er blitt offentlig drept i henhold til legitim muslimsk rett, f eks i Somalia og Egypt for ikke mange år siden, midt i selve vår moderne tid).

Joda, Ishaq er positivt innstilt. Hun skynter seg si å si at islam har vært svært liberal på dette punktet, opp gjennom tidene. Egentlig, får vi inntrykk av, så er toleranse og liberalitet noe som hører islam til, og vestlige grunnverdier er visst ikke oppfunnet i Vesten.

Og her er det så at denne prosten åpner seg på vidt gap: Man skal være klar over at det nettopp var i Vesten at Holocaust skjedde, innenfor den vestlige kulturkrets, altså, og ikke innenfor den islamske.

Hvorfor er han så keen på å fremheve dette i enhver sammenheng, så nær sagt? Jo, det gir han cred overfor muslimene. Han innrømmer at Vesten har begått utilgivelige synder, men også at kristendommen har forandret seg, og at kristendommen kan gjøres bedre, mer tilpasset den muslimske virkelighet, som bruker denne vinkelen for alt den er verdt til å fremme egen sak, dvs Allah og profetens sak.

Hvem bedre kan kaste skyld for all lidelsen opp gjennom historien enn de kristne selv? Hvorfor skal muslimene gjøre det, når de kristne klarere det utmerket selv. Her kasserer Ishaq inn mye sympati og sentimentalitetsgevinsten blir enorm. Synergien er perfekt: Jo mer du tier om hvor forferdelig de kristne har vært, - og selvsagt fremdeles er - , jo større er lykken, så sant du har ikkemuslimer som gjør jobben for deg. Og Bakkevig sitter og tar i mot som om han selv var syndfri: Han har selv, - i egen person, selvsagt - så opplagt det kan være, ikke noe med historien å gjøre og derfor heller ikke med kristendommen som sådan, med alle sine feil og mangler, synder. Han toer med andre ord sine hender.

Ishaq – som ikke vil ha påklistret seg noen «Alla-light»-versjon - referer til Oddbjørn Leirvik som skal ha gjort en fantastisk innsats: Muslim og kristen dialog. Den skal ha ført til at noen formulerer det selvsagte, at alle bør ha anledning til å bytte religion!! Litt av en bragd, må vi si. Et stunt av de helt store. Godheten seirer der og da, men dette har Allah allerede antydet for lenge siden: Man skal følge skikken der man bor og har emigrert til. Kristne vil imidlertid tro og konkludere med at islam gir stort rom for den enkelte muslim å tolke sine skrifter dit han/hun vil. Islam er derfor liberal og derfor kan muslimer være - overraskende - liberale, for ikke å si tolerante, ja, gjerne mye mer tolerante enn kristne er og kan være!

Litt av en bragd, altså. Og så ble professor Oddbjørn Leirvik trukket inn, da, en ihuga forkjemper for å spre forestillingen om at islam egentlig ikke er noe som helst, dvs at islam ikke har noe vesen eller noen essens, og som forsøker å av-essensialisere islam, som så mange av hans professorkolleger har gjort, for å ufarliggjøre islam og muslimer, på størst mulig skala - vi har vanskelig for å se det på annen måte, (se annet steds her på bloggen, http://neitilislam.blogspot.no/2012/05/islams-krig-mot-vesten.html).

http://neitilislam.blogspot.no/2015/01/essens-agens-og-er-religionsdialog.html)

Og så var det amanuensisen, da, Lars Gule himself: Han blir strøket med hårene på det groveste, dvs omtalt på det fineste, noe som vil passe ham godt: Gule har nemlig uttalt at når muslimer slår en fredsring rundt en Synagoge i Oslo, (etter drapene på jøder i København), så er det en illustrasjon på at den norske muslim har funnet sin plass her i landet og at den europeiske muslim nå er en realitet!

Og tenk: Ishaq presiserer nå at det fins muslimske fotballspillere som bærer det norske flagget på sine drakter og soldater som tjenestegjør på det mest eksemplariske i de norske styrkene, bl a i Afghanistan!

Vi har i tillegg, noe som understreker alvoret av at muslimer kan fungere på det mest eminente av vis her i landet: Haja Tajik som kvinnelig statsråd! (Og nå som nestleder i Ap, vil vi legge til). Det er tydelig at islam ikke representere noen fare. Snarere tvert imot: Vi trenger islam. Mer enn islam trenger oss, ser det ut til. Islam er med andre ord ikke noe annet enn noen få helt ufarlige, men tvert om helsebringende  gymnasstikkøvelser om dagen. (I tillegg til «de fem» om dagen, får vi håpe).

Ingenting blir i programmet sagt om at muslimer skal be 17 ganger om dagen en bønn hvor de ber Allah om å lede dem på den rette veien, ikke den som de vantro går, (jøder og kristne). Og at islam er dualisme. At islam har rett til å føle seg bedre enn ikkemuslimer, ikke bare åndelig sett, nei, også jordslig og rettslig sett.

Det gjelder om å avskjerme seg mot de urene, med andre ord, skal man ta Allah på alvor og bønnen for pålydende.  Det gjelder om å forbli i Pakistan, de renes land, som navnet Pakistan betyr. Eller jobbe på religiøst korrekt måte for å komme dit, for å skape det forjettede land, altså. (Også i Norge, må vi tilføye). Det gjelder om å holde seg ren og forsterke båndene med de som ikke er urene, dvs andre muslimer, hvor de nå enn måtte befinne seg, vil vi tro. Ishaq presisere derfor at det innen islam er fullt mulig å få konsensus for å etablere, fungere i og opprettholde en rent sekulær stat, (hvor altså ren islam skal nedtones, i hvert fall inntil videre. Det er på en måte helt på det rene tillatt innen islam å skitne seg litt til …).

Islam må tolkes innenfor kontekst, dvs innenfor tid og sted, bedyrer Ishaq. Vi kan bare forsikre om at Ishaq her ikke er særlig original, noe hun forsøker å fortelle lytterne – og seg selv -  at de moderate muslimene hun henviser til er, og at de er modige og derfor desto mer beundringsverdige og lovende, med tanke på fremtidig convivenzia. (Det er slikt som appellerer til det typisk norske, følsomme sportsinn, unnskyld: Storsinn!). Det har vært praksis og derfor guddommelig hjemmel for at muslimer skal følge skikkene i de landene de emigrer til helt fra Muhammeds tid og dette har det ikke vært noen tvil om blant de lærde).

Det få av våre liberalteologer og muslimene selv tenker over er at den tolkning både Bakkevig og Ishaq tar til orde for nå skal gjelde ikke bare på kristendommen og Bibelen, men også på islam, faktisk er et prinsipp som har vært operativt i islam helt fra begynnelsen av: Islam skal tolkes ut fra tid og sted. Det er ikke noe nytt i dette. Det betyr at det er lovlig å tolke et islam som har tilpasset seg nye steder og nye tider og som dermed er blitt tilsynelatende mer liberalt og derfor mindre allah-troende, på nytt og i et mer opprinnelig lys. Å tolke islam riktig og liberalt blir derfor til en plikt til å tolke islam reaksjonært. At islam tolkes liberalt og ut fra tid og sted er nettopp å tolke islam sant, dvs bokstavelig. Den liberale tolkning Bushra og Bakkevig tar til orde for og "preker" blir dermed fordømt som reaksjonært og ikkeislamsk.

Dessuten, og dette er ikke mindre viktig, Bushra benytter anledningen til å nevne "de abrahamittiske religioner", en konstruert term som har passet religionforskere og andre mennesker med synkretistisk legning og hvis største interesse er å undergrave den kristne tro, godt. Å bruke dette utrryket er ikke noe annet enn en tilsnikelse som skal tjene til å understreke det noen innbiller seg er den fundamentale likhet mellom jødedom, kristedom og islam, en likhet det ikke fins noen grunn til å vektlegge. En slik likhet eksisterer ikke, den er ikke reell og ikke sann, hverken historisk eller "ontologisk" i og med at Allah ikke er den samme Gud - JHWE - som jøder og kristne tilber. At Abraham i Bibelen dessuten skulle være den samme Abraham som nevnes i Koranen er en umulighet også rent praktisk hvis man ser kildene for denne løgnen på bakgrunn av geografi og andre opplysninger vi finner i Bibelen.

Å hevde en identitet mellom patriarkene burde ikke NRK være seg bekjent av. (Ingen forsøk fra programlederens side på å belyse denne problamtikken kunne registreres).

Kommentar overflødig. Uten andaktsfølelse.