Mobilisert mot ondskap

Norge er en supermakt som nettopp har avverget et alvorlig terrorangrep som aldri kom. Vi forhindret et varslet mord med humanisme, ved fredelig demonstrasjon og en væpnet pasifistisk grunnholdning.

Vi klarte det, vi skremte dem vekk, vi fikk dem kanskje inn på bedre, mer konstruktive tanker, en dypere forståelse for hva religionen egentlig går ut på.

Vi har klart å advare mot generalisering av muslimer, vi har satt opp vaktposter ved moskeene. Vi stigmatiserer ingen. Vi skal og må lære oss å leve sammen for all fremtid her i landet. Om det så skal skje ved årlige markeringer hvor oppbud av bevæpnet politi i stort antall blir en integrert del av vår nye, store nasjonale identitet. Det er snart 17. mai annenhver måned her i landet nå, med barnetog for ubevæpnede voksne og uten militærparader og krigsfly i formasjon i luftrommet. Pansrede kjøretøy og tanks med tunge kanoner var fraværende. Haleluja. Vi lot jødene sitte uforstyrret i sine bønner i sine synagoger og i Kirken etablerte vi «åpen gruppe» i den hensikt å tilpasse Gud våre behov, unilateralt.

Åh, jo da: Vi skal klare det for fremtiden også. Det er blitt en selvfølgelig del av oss at vi skal klare det og dertil klare det bedre og mer humant, rasjonelt, tolerant og sindig enn alle andre nasjoner. Vi er det beste folket, som Muhammed sier muslimer er. Vi har klart det uten å krenke noens følelser og noens religion. Vi trenger ikke å tvile på dette. Å tvile er blitt defaitisme. Å tvile er å stigmatisere, segregere. Tvil er apartheidtendenser og rasisme. Å tvile på multi er å multiplisere hat.

Hvor på kloden fines det et sted hvor muslimer kan føle seg tryggere enn akkurat her i Norge,  nå, og for all fremtid? Finnes det et krigens hus noe sted hvor freden er mer sikret? Eller fins det et krigens hus noe sted hvor freden er tryggere enn i noe annet fredens hus?

Vl, vi skal kunne koste på oss litt selvros. Vi skal kunne nyte denne tiden før tiden er tiden for neste gang. Vi skal ha rett i at Kongen er en konge for alle nordmenn. Og at politi og brannmannskaper stiller seg i beredskap. Og at politikere fremdeles mener at Lov skal følges, eller landet fly.

Vi skal ikke spørre oss hvor mye mobiliseringen har kostet. Men vi skal tenke dypere over: Hvem – eller hva - er det som har mobilisert oss?

Vi har satt skrekk i terroristens hjerter. Vi har samlet opp arsenaler av motstand i form av våpen mot en fiende som muligens kan angripe med kniver, eller hjemmesnekrede raketter.

Den samlede sivile motstand og sivile ulydighet mot terror har vunnet. Vi står samlet nå. Muslimer dømmer andre muslimer – de som er muslimer bare i navnet – til helvete. Muslimer står mot muslimer, muslimer som vil vise at islam virkelig betyr fred. Ja, at vi ikke kan klare oss mot terror uten muslimenes innsats, uten profeten og Allah’s bud og forordninger, og deres rake holdning mot vold i Allah’s navn.