Vil du ha Amnesty?

Amne­sty Internationals gode formål er å forsvare enkeltindivider i sin alminnelighet mot angrep, tortur, undertrykkelse osv  i bl a en militære konflikter.

Organisasjonen, slik de fleste tror, er - eller skal være - en verdinøytral organisasjon, dvs den skal etter eget sigende jobbe på et universelt grunnlag, dvs for menneskerettighetene.
Den skal mer presist ikke ta stil­ling til hvor­vidt f eks jihad, eller krig, er rett­fer­dig, den for­døm­mer alle angrep mot sivile. 
Men hva hvis organisasjonen støtter andre organisasjoner som forsvarer eller unnskylder brudd på menneskerettighetene og dermed forsvarer undertrykking av muslimske kvinner, som f eks plikt til å ha samleie, slik dette er formalisert i den afghanske lovgivningen, selv om hun ikke vil der og da?
Hva hvis det finnes to ulike uavhendelige menneskerettserklæringer: En som bygger på den judeokristne tradisjon, dvs den som er vedtatt av FN, og en annen som bygger på den muslimske, som bygger på Koranen eller sharia?
Er det mulig å forestille seg for Amnesty at en organisasjon som bygger på den muslimske menneskerettserklæringen IKKE forsvarer brudd på de universelle FN-vedtatte rettighetene?
Er det mulig å forholde seg nøytral i denne situasjonen?
Ja, det er det visst, men likevel usant, og beviset finnes i følgende uttalelse:
”Hvis noen mener å ha bevis for at Moazzam Begg eller Cage­pri­so­ners har for­svart eller unn­skyldt men­neske­ret­tig­hets­brudd vil vi revur­dere vår posi­sjon mht Moazzam Begg og Cageprisoners.
Amne­stys kri­ti­kere hev­der at vårt sam­ar­beid med Cage­pri­so­ners under­gra­ver vårt arbeid for kvin­ners ret­tig­he­ter og men­neske­ret­tig­he­te­nes uni­ver­sa­li­tet. Vi for­sva­rer alles ret­tig­he­ter nett­opp fordi men­neske­ret­tig­he­tene er uni­ver­selle, og Amne­stys arbeid for kvin­ners ret­tig­he­ter er en sen­tral del av alt arbeid Amne­sty Inter­na­tio­nal gjør. Dette er lett å få bekref­tet ved å bruke litt tid på www.amnesty.no. Vårt arbeid taler for seg selv”.
Ifølge document.no: ”Den Amne­styre­la­terte grup­pen har ellers bidratt til å offent­lig­gjøre teks­tene til den drepte al-Qaidapredikanten Anwar al-Awlaki, og i 2011 pub­li­serte grup­pen en falsk død­mel­ding med et mani­pu­lert bilde som viser det blo­dige liket av Barack Obama, sam­men med en tekst som beskri­ver et frem­ti­dig atten­tat på presidenten.
Det er for øvrig ikke første gang Amne­sty Inter­na­tio­nal har valgt å bruke radi­kale islamister/Talibansympatisører som front­fi­gu­rer. I 2007 var den tid­li­gere ter­ror­mis­tenkte og Tali­ban­sym­pa­ti­sø­ren Ruhal Ahmed front­fi­gur for Amne­stys davæ­rende kam­panje mot USA‘s bruk av tor­tur i kri­gen mot ter­ror”.

En representant for Amensty påstår i fullt alvor:
 ”»Det er ikke rig­tigt, når folk siger, at afghanske kvin­der bli­ver tvun­get til at gå med burka. Kvin­derne væl­ger selv bur­kaen«, mener Ruhal Ahmed.
Han gjorde det også klart, at Tale­ban­sty­ret i Afgha­ni­stan efter hans mening »behand­lede folk godt«, og at han går ind for dødsstraf”.

Organisasjonens selvpålagte krav om nøytralitet faller dermed – hvis alt dette er sant - som en stein til bunns rundt dens egen hals. Den lever på illusjonen om nøytralitet i verdispørsmål og er derfor ikke nøytral. Den ser ikke gudsbildet i mennesker. Den har underlagt seg islamsk tro hvor troen på gudsbildet i mennesket er en form for vantro.  

Organisasjonen har dermed åpent gjort seg til en slagmark for undergravingskrefter som gnager på dens egne røtter i den hensikt å felle hele treet og hindre dets frukter å blomstre og gi skjønnhet, godhet, ja, kort og godt: Frø og ukrenkelig liv.

Hvem har så ansvaret for denne farlige, sløvhetsgjørende og selvdestruktive prosessen?
Kort sagt: Det har Vestens fall for fristelsen til å underlegge seg vår tids guddommeliggjorte relativisme eller den falske og selvundergravende toleranse og det verdenssyn, det verdisyn og den virkelighetsoppfatning, og det menneskesyn, som ikke vil tillate seg selv å tro at noe livssyn og noen gudstro er bedre enn andre livssyn og andre troer.
Ansvaret er derfor kollektivt og faller på alle ikke-muslimer. Til de involverte muslimenes fordel kan man si at det er nettopp dette de har skjønt og tatt konsekvensen av, nemlig at:
De ”vet” – falskelig - at de har en religion som står over alle andre religioner og troer.
At de understøttes i og promoteres til å tro dette, vil bare undergrave Vesten mer og mer, helt til det bare står grå, furede og tørre stubber igjen i Vestens utarmede inn- og utmark og ellers overalt i Vesten, ikke minst i Vestens hjerte og sinn.

Vi har sammenfattet den muslimske erklæringen i det følgende, som viser at Amnesty aldri kan være nøytral overfor det islamske grunnsyn:

In Universal Islamic declaration of Human rights (sept 1991):  Islam are firmly rooted in the belief that Allah is the only source of all human rights so mankind can have no say in the promulgation of new laws not in conformity with Allah's law. Due to their Divine origin, no authority can curtail or violate in any way the human rights conferred by Allah, nor can they be surrendered nor extended or enlarged upon in the light of human experience. All shall be equal and none shall enjoy a privilege or suffer a disadvantage or discrimination by reason of race, colour, sex, origin or language although discrimination on the grounds of belief shall be permissible. All are  born free, but are not free to change their religion if they are born a Muslim; All are equal before the Law and are entitled to equal opportunities and protection of the Law except for women, Christians, Jews, Hindus and nonbelievers for whom neither opportunities nor protection are equal All  has the right to be treated in accordance with the Law, and only in accordance with the Law and shall therefore have the right not to be treated in accordance with any law which does not conform to the Sharia. It is the right and duty of every Muslim to refuse to obey any command which is contrary to the Law, no matter by whom it may be issued. So Muslims have the right and duty to disobey any man-made law which does not conform to the Sharia No person shall be adjudged guilty of an offence and made liable to punishment except after proof of his guilt before an independent judicial tribunal, but the word of a Muslim shall count as the word of two non-Muslims and the word of a Muslim man shall count as the word of two Muslim women. Every individual in the community (Ummah) is entitled to assume public office provided they are a Muslim All has the right to express his thoughts and beliefs so long as he remains within the limits prescribed by the Law i.e. does not criticize Islam or the prophet.  No one is entitled to disseminate falsehood i.e. anything which does not conform to Islamic belief. Pursuit of knowledge and truth is a right and a duty  provided that it does not conflict with Sharia/Islam.

Hva så med venstresiden i det store ideologiske bildet?:
Jo, Venstre­si­dens omfav­ner islamister:
”Taking the UK orga­niza­tion Cage­pri­so­ners as an example, it shows how to dis­tin­guish between orga­niza­tions that stand for uni­ver­sal and inse­pa­rable human rights, and those that use the lan­guage of human rights for other pur­po­ses. It discus­ses “five wrong ideas about the Mus­lim Right”: that it is anti-imperialist; that “defence of Mus­lim lands” is com­pa­rable to natio­nal libe­ra­tion strugg­les; that the pro­blem is “Islamp­ho­bia”; that ter­ro­rism is jus­ti­fied by revo­lu­tio­nary neces­sity; and that any femi­nist who cri­ti­ci­ses the Mus­lim Right is an Ori­en­ta­list ally of US imperialism”.
Her har vi altså med nok et forhold eller nok en side som er uforenlig med Amnesty’s opprinnelige konstitusjon eller formulerte verdigrunnlag og formål om å være ”absolutt” nøytral.
Lider Amnesty av islamofobi?
Of cource.
Verre er det at organisasjonen bryter mot den grunnleggende logiske loven, eller førsteprinsippet, som sier at A ikke kan være ikke-A på en og samme tid og på samme måte, dvs loven om identitet.
Organisasjonen forsøker å gjøre sirkelen til et kvadrat og vil ha det til at menneskerettigheter er menneskerettigheter.

Dette er mer enn en blunder,  og et mistak som vitner om stor forvirring eller kanskje om en bevisst valgt strategi for å undergrave den judeokristne tradisjon og Vesten og alt det Vesten tradisjonelt har stått for generelt, et valg og en strategi til fordel for islam og verdens muslimer, koste hva det koste vil.

Organisasjonen har i så måte vist at den har latt seg manipulere eller hjernevaske og at den kanskje har sørget for å gi seg selv sitt eget banesår.

Bør man med andre ord stole på Amnesty fremover?

Nei, de har vist at de ikke er seg oppgaven verdig. Med mindre de nå rydder opp og gjør det tydelig for all verden at islam i seg selv ikke er forenlig med det judeokristne verdensbildet, og dennes virkelighetsforståelse og menneskesyn.

Og fremfor alt: Dens gudsbilde.

Se for øvrig:
http://www.document.no/2013/02/gita-sahgal-med-ny-menneskerettsorganisasjon/

Niqabjenter i Brennpunkt - en sviende opplevelse

Et par tre unge, kvinnelige konvertitter til islam fotfølges av Brennpunkt gjennom ca et år  En av dem er født muslim. De har nå alle valgt niqab som identitsmarkør for sin indre overbevisning, sin innerste muslimske tro og dypest sett: Seg selv.  Det er under dette dekket de føler at de er seg selv og at alt dette derfor kommer fra hjertet. De er hjertemennesker disse. Ekte. Rettroende.

Er det ikke sånn vi alle egentlig vil være? Modige. Selvbevisste. Uredde. Smarte. Egne. Selvstendige. Originale. Ittn’o tull?

De hilser på hverandre på arabisk. De gjentar stadig in sha Allah – hvis Allah vil. De føler seg misforstått av samfunnet rundt. De gråter eller halvgråter mye når de forteller hverandre hvor utsatte de er og hvor fordømmende omgivelsene er. De har virkelig noe å kjempe for. De er i samme båt. De vet hva som er rett og galt for dem. Deres store, kollektive fortelling er en oppdramtisering av dem selv som ofre blant bødler.

De mener at det finnes mange rasjonelle eller logiske grunner for ilslam. Det er tydelig at de ”forguder” de første islamske kvinnene som begynte å bruke niqab, (men de synes ikke å vite at denne skikken ble overttatt av fra jødene og at det faktisk var Allah og Muhammed som påbød kvinnene å dekke seg til, slik bl a de jødiske kvinnene gjorde i Arabia på den tiden).

De kommer med mange rasjonelle argumenter for at de skal slippe å vise ansiktet sitt til myndighetspersoner eller hvem det nå måtte være. Man ser jo øynene deres, må vite, og "ser" dem på kroppsspråket. Hvorfor skal de så ikke få sin vilje gjennom?

De føler hat mot seg. Får sjelden gå i fred. De har bestemt seg for at ingen skal kunne hindre dem. Noen tror de er terrorister, (latter). Noen (bl a gammel dame som oppfordrer dem til å ta av seg niqaben på gaten) ) fratar dem retten til å være like mye menneske som dem, er de enige om. 
De skjønner ikke helt at det er blitt så mye oppstyr rundt dem. Venninner  blir beroliget av å høre at de ikke er blitt tvunget til å bruke niqaben. De forsikrer at de ikke er hjernevasket. (Selvsagt). 
De skjønner dog at de kan ha provosert noen. De blir lei seg og feller en tåre og appellerer til at mangfold i samfunnet er en ressurs i seg selv. De er med andre ord bidragsytere, ressurspersoner. Som bør være ettertraktede. De vantro kan jo se øynene … de trøster hverandre med at de er modige, at det er leit at så mange medsøstre (i troen)  sliter. 

Hvor skal norske konvertitter til islam som vil bære niqab dra hvis det blir forbud og kanskje må dra? 

En av dem har en datter på snart 3 år. Datteren korrigerer og sier at hun ikke er 3 år, og moren sier at hun snart blir 3 år … in sha Allah … hvis Allah vil. Her skal man tidlig krøkes ...

Men hva svarer en av av dem på spørsmålet om alle kvinnene i de islamske landene som tvinges til å gå med niqab? Spørsmålet oppfattes tydelig som en fornærmelse både mot henne privat og islam i seg selv. Islam tvinger ingen. (Har vi hørt det før? Det står jo i Koranen). 

En norsk konsulent på skolen hun vil inn på hilser på den av dem som vil bli pedagog. Hun sier til mannen at hun ikke gir seg så lett eller gir opp så lett. 

– Det er bra, sier konsulenten.
Men han kan liksom ikke love noe, ennå. Saken er under utredning. En professor i Tromsø nekter henne imidlertid adgang til undervisningen fordi han krever å kunne se ansiktet, fordi kommunikasjonen da blir OK. 

Ledelsen ved universitet, ved rektor, sier derimot i et tv-intervju klart og tydelig i fra – til hele verden - om at retten til undervisning går foran retten til å nekte niqab her i landet (og universelt, vil vi tro rektoren mener). 
Saken er visst ennå ikke helt avklart i Tromsø. Hva som vil skje med professoren, hvis han nekter å bøye av, er jo en uviss sak. Hvem bryr seg, forresten?

Noen venner som ikke bærer niqab er på en konferanse i Ekeberg Idrettshall i Islam Nets regi sier beundrende: Dere som bruker niqab er rollemodeller for mange. Takknemlig bes det så om at beundrerne ber for dem. Kryss fingrene for oss, sies det . De er overlykkelige. 
En annen venn innrømmer å ha fått sjokk da hun fikk vite at vennen hadde begynte med niqab, men nå, nå virker det som om hun har funnet roen i seg. Og det er jo bra … Men det merkes et lite forbehold: De vil ikke insistere på niqab hvis det skal resultere i at de blir gående på sosialen resten av livet, det ville være uislamsk … gråter.(Så nå vet vi det).

På en tidligere konferanse i Islam Nets regi skal en foredragsholder fra utlandet ha sagt at det er lov for en ektemann å bruke vold mot sine hustruer. Dette er jentene helt bestyrtet over. Dette er en løgn. Hadde de hørt noen muslim si dette på konferansen, hadde de forlatt lokalet med en gang. (De kjenner tydeligvis ikke hjemmelen for dette i Koranen, sure 4. 34). 

Det gjelder min tro, ikke bare niqaben, sier en av dem ved en anledning. En vennine som tidligere har brukt niqab forteller at ”de”, dvs oss vantro, ser bare niqaben, de ser ikke meg; de ser bare det avviket du er … (skal vi le eller gråte?)

En mannlig muslim roper noe etter dem på gaten. Noe om at de ikke skal misbruke niqaben. Han kommer bort til dem. De forsikrer ham at dette er ekte, at de virkelig er muslimer. Han trekker seg tilbake. Jentene er lettet, men de følte tydelig overraskelse og oppgitthet over å ha blitt mistenkt for å misbruke noe islamsk. De går imidlertid av med seieren, virker det som. In sha Allah. 

De vil studere, men det legges hindringer i veien. En av dem inngår et kompromiss med en østfold-skole: Hun kan sitte på forreste benk og vise ansiktet til læreren, men ikke til noen andre i salen. I skolegården kan hun fortsatt gå heldekket. Det er nær på at hun har måttet si farvel til ønsket om å studere og drømmen om å bli pedagog. 

Da Østfold Fylkeskommune etter et par runder går inn for å forby niqaben i klasserommet, etter først å ha åpnet opp for det, utrykker Laila, som hun heter, at dette er det mest hyklerske … , og at dette ikke er demokrati , det er en krenkelse av muslimske jenter … hun er opprørt, går det virkelig an … og hun som er et posistivt menneske; for bare en liten stund siden har hun og venninnene trodd at fylket ikke ville "rive noe av henne bort", og hun som nå på norsk nå allerede har takket Allah for det fylket nettopp har gjort for henne, men som det viser seg altså har vært å være litt for optimististisk å tro på ville bli det endelige resultatet av stemmeavgivningen. 

Møtet i skolestyret er noe av en farse. En frepper maner til å befri jentene. En kvinnelig SV’er, Ann Elizabeth Hansen, kan i et innlegg nærmest ikke ikke lovprise jentenes standhaftighet mer.- Jeg har undervist i flere år, jeg, sier hun, - og det er bedre at jentene er der enn at jeg ser ansiktet deres. Hun har nemlig undervist om prevensjon tidligere og da sitter ofte tilhørerene med skjerfet langt opp under nesa ...

Stiller disse niqabjentene islam i diskreditt?

Hvem kan kritisere mennesker med tro? Psykologer har ingen diagnose. Antropologer registrerer, konstaterer  og ”forstår”. Sosiologer niqqer gjenkjennende, slikt skjer i enhver populasjon: Dette er jo bare normalt.Eller?

Hva med hobbypsykologene? 

Hva med følgende uvitenskapelig begrunnede kvasianamnese: 

Dette er indivudalismens konsekvens brakt til sitt ekstrempunkt, en individualisme som Vesten og den judeokristne tradisjon - som nå domineres av ateisme og naturalisme - har frembrakt i relativismens, toleransen, pluralismen, multikulturalismen og den fargerike smeltedigelens navn.

Her får man virkelig boltre seg. Her skal alle behov dekkes. Her skal ingen krenkes. Her skal alt tåles og forstås, ja, oppmuntres. Her er alle troer – kanskje bortsett fra kristendommen – likke mye verdt, dvs i praksis: Like like lite verdt. 
Her finnes ingen absolutter, ingen sannhet, bare halvsannheter, relasjoner, konvensjoner, - bare sannheter som er til for å dekke behov der og da og her og nå, behov bl a for å kunne være hysterisk og antidemokratisk, uforstandig og lite informert, og behjovet for å kunne slippe unna med det. 

Sannheter er nå til for å tilfredsstille nykker og umodenhet satt i trossystem. Her skal det – for alle parters vedkommende   - være en plikt til å være ettergivende inntil det dumme, en forpliktelse til å være sløv. Man skal dessuten forherlige en preskriptiv og obligatorisk norm som sier, byr og påbyr at ingen skal tenke på fremtiden og konsekvenser, nærmest koste hva det koste vil. 

Det viktigste et menneske kan gjøre, er å tilbe eller guddommeliggjøre toleransen, som egentlig er intoleranse satt i system. Man skal fordømme alt som måtte smake av intoleranse, enda denne såkalte intoleransen i prinsippet og riktig tolket nettopp ligger til grunn for demokratiet og den toleranse dette i seg selv representerer, men som nå faktisk bærer i seg muligheten for å slå over i det motsatte, som en reaksjon nettopp på hysteriet, sentimentaliteten, intoleransen og mangelen på mot til å fortelle disse jentene at det får da være måte på hvor lenge vi skal måtte mate denne hyperindividualismen, denne egosentrisiteten, denne følelsen av å være opphøyet over alle andre.  

Det disse jentene ikke har forstått er, at islam er et kollektivt foretak som ikke gir rom for den hyperindividualisme som de søker å bekrefte og få bekreftet, og få identifisere seg med, på lengre sikt.

En vantro vil kanskje trøste seg med at jentene jo er så dydige, ikke sant?

Skulle man da ta dyden fra dem? 

Nei, bevare meg vel. In sha Allah. Den er for lengst fratatt dem. På ett eller annet vis. 

Tillegg:

Det er ikke første gang Leyla ber om oppmerksomhet og forståelse. I Aftenposten finner vi følgende:

Shoaib Sultan:

Å prøve selv å sitte med definisjonsmakten og «godkjenne» hvem som er «muslimsk nok», er ikke særlig islamsk.

http://www.aftenposten.no/meninger/Muslimsk-nok-6750145.html

leyla hasic

Publisert: 26.jan. 2012 06:00 Oppdatert: 26.jan. 2012 15:49

Nok får være nok! I likhet med mange andre muslimer og mine kjære søstre har jeg fått nok av falske påstander, propaganda og svartmaling fra både medier, enkeltpersoner og visse politikere. Hvor er min rett til å praktisere min religion uten å bli beskyldt for det ene og det andre og hele tiden måtte ta avstand fra det dere ikke liker?

… Hvorfor ikke akseptere oss istedenfor å skyve oss enda lenger ut av samfunnet og dermed lage større splittelse? Hvorfor ikke føre dialog?

…Vi vil ikke la oss bli skremt eller gi avkall på det mest fantastiske som er her i verden, praktiseringen av islam; å tro og underkaste seg Den Ene og Alene Skaper av himlene og jorden.
Slike mennesker som aldri blir fornøyd med oss praktiserende muslimer, gjør oss faktisk en tjeneste. De styrker vårt samhold og kjærlighet overfor hverandre. De styrker faktisk vår tro ved å angripe oss.
… Flertallet av dere kan absolutt ikke forestille dere hvor tøft vi muslimske jenter, men også gutter, har det. Våre familier og venner velger å snu sin rygg til oss fordi vi velger å ta på oss hijab og leve etter islam. De fleste vet ikke hvor mye vi strever etter å bli betraktet som resten av befolkningen til tross for vårt valg om vår livsstil, klesmåte og religion.
..
Dere er moralpolitiet:
… Vi er mennesker vi også, selv om vi ikke lever etter deres subjektive oppfatning av hva som er moralsk riktig og galt.
..
… Det begynner å bli mer og mer åpenbart at ytringsfrihet og likestilling ikke er for oss muslimer eller de som lever annerledes.
En muslimsk jente som sier «mitt valg», blir automatisk stemplet som hjernevasket. Men når en jente, en politiker eller andre som vil klatre opp på stigen i samfunnet, går imot sin religion (islam), gjør mediene vedkommende til folkehelt.
…
Det er vi praktiserende muslimer som er de som hver eneste dag kjemper for likestilling. Vi er også de dere undertrykker fordi vi kjemper for vår rett til å praktisere vår religion uten å bli møtt med fordommer.
… Tusen takk til Abid Raja, Akhtar Chaudhry, Shoaib Sultan, Linda Alzaghari, Tina Shagufta Kornmo og alle dere andre som bærer «islams flagg» i samfunnet og gjør livet mitt til tortur hver eneste dag jeg velger å gå ut av mitt hus. Det er dere som har gjort meg, en vanlig praktiserende muslimsk kvinne, til «det onde». Det har dere gjort ved at dere selv har tatt rollen som «de norske velintegrerte muslimene» som vi andre muslimer skal ha som våre forbilder ifølge det fordomsfulle samfunnet vi lever i.

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Hvor-er-min-rett-til-a-praktisere-islam-6749233.html

Hm, hm. Sier litt om islam? Eller?

Det har ingenting med islam å gjøre

Theo van Gogh ble truet og drept for sine u-islamske menin­gers skyld

Men det har ingenting med islam å gjøre.

Char­lie Hebdo ble rammet av brann­bom­bing pga kari­ka­tu­rer

Men heller ikke dette har noe med islam å gjøre.

Rade­ker ble tvunget under jorden med sin fami­lie og ble hindret fra å gå i farens begra­velse.

Men det har ingenting med islam å gjøre

Ayaan Hirsi Ali måtte flykte til Ame­rika.

Dette har selvsagt heller ikke noe med islam å gjøre.

Geert Wil­ders lever med liv­vak­ter døg­net rundt.

Ingen vil klandre islam eller muslimer for dette.

Kurt Wes­tergaard har måttet tåle flere konkrete drapsforsøk.

Og dette har mer med ikke-islam eller politikk å gjøre enn med islam å gjøre, mener man?

Lars Vilks lever i stadig fare for sitt liv.

Islam er irrelevant som forklaringsmodell her, som i alle de nevnte tilfellene over.

Sal­man Rush­dies Sata­niske vers kostet et tyrkisk forlagsmann og en japansk over­set­ter livet.

Men islam fredes, fordi islam er fredens religion.

Wil­liam Nygaard i Norge døde ikke av skuddene han fikk.

Islam frikjennes eller skånes for all offentlig mistanke. Skal islam kritiseres for dette?

Sal­man Rush­die selv måtte leve ti år under jor­den i Lon­don. Hvilken sjelero har han i sitt asyl i USA?

Det spørsmålet bryr ingen seg om å svare på. Islam kan i hvert fall ikke klandres for det. 

Selbekk - og hans like - ble karakterisert som ekstremist av Gahr Støre på arabisk TV for å ha trykket fakismilekarikaturer av profeten.

Han måtte for en hel tv-verden beklage hvis han hadde såret noen. Men det har ingenting med islam å gjøre. 
 

Men hva har det da med å gjøre? 

Mye med forsøk på å finne syndebukker og det uendelige behovet for enkelte for å bortforklare, tåkelegge og skjerme seg for fakta og for selve virkeligheten, i den tro at man kan trylle bort Allah og profeten ved å tause seg til at det blir skapt et "allahiansk himmelrike" som man tror vil ligne på det marxistiske klasseløse samfunnet på jord ...