https://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/202207/NNFA56071822/avspiller
Generasjon Z kalles nå ungdom født ca rundt 1996. Det viser seg at denne generasjonen har visse særproblemer i dag som ingen ungdomsgenerasjoner før dem har hatt, skal vi tro visse forståsegpåere.
I linken over får vi høre noe om dette og hvor NRK har besøk av Aslak Verlo Storsletten fra Cicvita og styremedlem i Mental Helse Ungdom Marta E. Fjæreide.
Storsletten belyser først problemet med bl a å omskrive eller tilpasse en viss grunnholdning hos Nietzsche og i denne sammenhengen referere han til den amerikanske psykologen John Haidt.
Så hører vi Fjæreides reaksjon og milde utlegning. Av henne oser det empati. Av lange lyttesamtaler. Av de beste av de beste hensikter og de mest korrekte av de mest korrekte emosjoner.
Og folk tenker – eh – føler, at sånn ei jente, det vil hele
Norge ha … øverst på pallen, gjerne som f eks partileder i Utopiapartiet.
Etter min mening forsøker hun å nivellere både Haidts og
Storslettens innsikter og formidlingsevner. Hun fatter rett og slett ikke poenget i det
undersøkelsene forteller og hvordan Haidt og Storsletten møter utfordringene på,
på et visst abstraksjonsnivå, og poenget i måten de forsøker å få frem
problematikken på.
Dette lover ikke godt for ungdomsgenerasjonenes mentale helse fremover, spør du meg. Hun makter ikke å se den dramatiske vinkelen på problematikken, men «fagliggjør» eller redusere den til å bli et illitterært knusk – en knusk-tørrhet ungdommen selvsagt ikke trenger. Elever lærer sjelden mer av knusktørr, «saklig» og søvgjengerakti «faktafremstilling» enn av mer abstrakte, rett på sak og dramatiske «fortellinger» eller fremstillinger av tilsynelatende inkompatible eller i hvert fall spennende tendenser, som i seg selv er dramatiske, selv om disse presenteres på grunnlag av tørre faktafunn, som Haidt liker å abstrahere og finne de store åndstendenser, livssynslinjer og psykologi i.
Ungdommen trenger narrativ, ikke dosering og evig «empati». De
trenger fornuft, ikke fantasi. De krever sannhet, ikke halvsannheter. De
trenger ikke å bli fortalt ovenfra og ned, men vil selv styre nedenfra og opp. Eller?
Ungdomsgenerasjonen vil ha fenomener og formaninger som viser hva virkeligheten
er, de vil ikke forholde seg til folk som kun fremmer sitt eget indre, vakre og
fromme emosjonsliv. De vil vise oss hva og hvem virkeligheten er. De vil ikke
dynge oss ned i terpinger og utenomsnakk. De vil være pedagogi-frie, psykologifrie,
antropologifrie og sososiologi-frie. De vil ikke være servilt betinget
emosjonelt korrekte. De liker utfordringer, ikke evig innlevelse. De vil leve fullt
ut i sanntid og sannhet. Og det er helt unødvendig å fortelle dem at det er
dette de vel, dette de vil ha behov for. (Jeg snakker selvsagt ikke om alle
ungdommer).
Storsletten henter inspirasjon fra Nietzsche, men han forsikrer om at han selv ikke er nietzschianer. Han vil ikke være så hard og direkte som den store dikteren.
Mange har tatt sterk avstand fra Nietzsche; han anses for å være nihilist og anklages fordi nazistene brukte ham som en slags «oppstiver».
Nietzsche mente at kristne fløt på å svakliggjøre seg selv, for å få makt og hevn over «de sterkere». En gjennomgående feig strategi, med andre ord.
Kristentroen sto i veien for et mer autentisk liv, den bygget på illusjoner og Gud – selve kjempeillusjonen i egen person – en gud som egentlig var død, fordi noen feige blant oss hadde drept ham, til slutt. Menneskene måtte bli seg selv igjen, dvs mer dionysiske, mer livsbejaende, skape nye (mer selvtjenende) verdier og omstyrte de gamle virkelighetsbildene.
(Jeg ser i litteraturen på området at kristne teologer
faktisk oppfordrer den yngre generasjon til å lese og lære av Nietzsche!).
Storsletten og Haidt synes å mene at ungdommen må bli sterkere, ikke svakere. Den må lære seg å takle motgang og ikke rope på at andre skal beskyte dem og lulle dem inn i illusjoner på evighetskontrakt.
Fjæreide mener – mot konklusjonene til Haidt og Storsletten
og mot de fakta som viser seg i Haidts undersøkelse – at ungdommen allerede
gjør nok, at den er modig og at den er mer frie og ærlige og absolutt ikke mer
trengende og avhengig av et kontinuum av kronisk hjelp, støtte og omsorg.
Ungdommen er faktisk mer autentisk, ærlig og modig stilt overfor livets
prøvelse og tildragelser enn hva Nietzsche og Storsletten aner.
Storsletten kan oppfattes som mer konfrontasjonsvillig. Fjæreide som den mer ettergivende, passiv, lyttende – en vent og se hvor god ungdommen egentlig er- holdning, bare vi forstår ungdommen godt nok og lytter lenge nok på dem, vil det nok gå bra. Hvis vi bare haster videre i emosjonell korrekthet og fortsetter å fordele pengesekken rettferdig og likt, selv etter at den er tom.
Legg merke til at Storsletten, som den som innleder,
unnskylder seg allerede før ordskiftet kan begynne, for at han i det hele tatt
bruker Nietzsche til og med i mildt oversatt form.
Det skal store finanser til for å kunne sitte og lytte inntil
det evige. Men ok, Storsletten eller Nietzsche er vel fortsatt litt for utålmodige.
Jeg frykter at etablissementet nå utdanner studenter en
masse til å bli en slags høyt eller sløvt utdannet elite av svært så
humanistiske fangevoktere, reisende på «annen klasse», høyt over hopen. De lærer
å mate de frie, umiddelbare, autentiske, edle og helst gudstroende og derfor
mest nåderike ville krokodiller på den mest skånsomme måte, med flytende flerumettet
føde, helst, noe de ikke trenger, på VIP-plass, i det naturlige. Fordi de selv håper
på å bli spist helt til sist. (Ta det med ro: bare eliten forstår hva jeg her
snakker om … ).
Jeg tror Haidt og Storsletten i større grad enn Fjæreide tenker juridico-religico. Haidt og Storsletten er mindre hypermagiske enn Fjæreide. Fjæreide tenker innenfor SAP-paradigmet, Haidt og Storsletten forsøker å komme ut av det, som et «middel» til å gjøre oss alle mer forberedt på dårligere og mer brutale tider.
Se hvordan mikroaggresjonen og snøfnuggsideologien rammer rent faktisk også norske borettslag her:
https://neitilislam.blogspot.com/2020/09/trigger-happy-i-borettslaget-eller-bare.html¨
Kan de korrekte vinne en krig?
https://neitilislam.blogspot.com/2021/05/kan-de-korrekte-vinne-en-krig.html
Jeg har sakset litt rundt omkring for å gi noen ytterligere
glimt:
Det som ikke dreper deg, gjør deg svakere. Stol alltid på følelsene dine. Det foregår en kamp mellom gode og dårlige mennesker
Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere
Noen mennesker utsettes for så mange skuffelser at de
blir tvunget til å forskanse sitt innerste bak tykke murer. Et hjerte kan bare
tåle så mye, før det brister, skriver Eirik Hørthe.
Rasjonelle ord blir mindre vanlig, samtidig som emosjonelle ord øker. Det kan forklare fremveksten til identitetspolitikk, skriver Vebjørn Verlo. Tipper det kollektive balansepunktet mellom følelser og fornuft i hele vår sivilisasjon? Det er en luftig antakelse, men forskningsrapporten «The Rise And Fall Of Rationality In Language» (2021), publisert av USAs National Academy Of Science, går langt i å hevde nettopp dette.På både engelsk og spansk har rapporten sett på bruken av rasjonelle og emosjonelle ord i en stor og variert mengde offentlige tekster, og hvordan denne språkføringen har endret seg i perioden 1850 til 2019. Disse funnene må først settes i kontekst.
«På begynnelsen av 2010-tallet skjedde det noe i det
amerikanske samfunnet. Ting begynte å bli underlig. Først på universitetene, så
overalt.» Ordene tilhører den amerikanske psykologi-professoren og forfatteren Jonathan
Haidt. Han beskriver det mange kaller the great awokening.
Kort sagt innebærer dette at den progressive venstresiden erstattet klassepolitikk med identitetspolitikk, noe det moderate sentrum ikke hadde ryggrad til å stå imot.
Siden den gang har denne rase-essensialistiske bevegelsen beleiret nær samtlige amerikanske eliteinstitusjoner, inkludert det demokratiske partiet. Parallelt durer høyrepopulismen fram i folkedypet. Haidt var blant de første amerikanske akademikerne som advarte om gryende woke-ideologi, safety culture og kanselleringskultur på amerikanske universiteter for snart ti år siden.
De tre store usannhetene
I boken «The Coddling of The American Mind» (2018) skriver Haidt om menneskelig visdom og dens motpart. Han drøfter tre grunnleggende psykologiske prinsipper i vår kultur, som er basert på eldgammel folkevisdom, og tidsånden som nå snur dem på hodet. Haidt komprimerer denne nye antivisdommen ned til tre «store usannheter». Han hevder denne fordreide virkelighetsforståelsen, som drives frem på amerikanske universiteter, har bidratt til å forme identitetsbevegelsen.
• Det første psykologiske prinsippet: Unge mennesker er
robuste.
Folkevisdommen bak påstanden: Klargjør barnet for veien, ikke veien for barnet.
Den store usannheten: Det som ikke dreper deg, gjør deg svakere.
• Det andre psykologiske prinsippet: Vi kan alle ty til
emosjonell rasjonalisering og forutinntatthet.
Folkevisdommen bak påstanden: Din verste fiende kan aldri skade deg like mye
som dine egne uregjerlige tanker. Men når du mestrer dem, kan ingenting hjelpe
deg like mye.
Den store usannheten: Stol alltid på følelsene dine.
• Det tredje psykologiske prinsippet: Vi kan alle ty til
dikotomier og tribalisme.
Folkevisdommen bak påstanden: Linjen som skiller det gode og det onde går rett
igjennom hjertet til hver og en av oss.
Den store usannheten: Livet er en kamp mellom gode og onde mennesker.
Denne skjøre bakvendtland-visdommen har begynt å spire her
hjemme også, som i resten av den vestlige verden. Fremveksten av
identitetspolitikk i liberale demokratier inntreffer altså samtidig med
høyrepopulismen. Disse stemningsbølgene bærer nå ved til hverandres bål i en
polariseringsspiral som viser få tegn til å bremse opp.Så langt er det
anglosfæren som leder an, med Vest-Europa diltende etter.https://subjekt.no/2022/05/24/disse-tre-store-usannhetene-legger-grunnlaget-for-identitetspolitikken/
Haidt: Det finnes 6 moralske dimensjoner:
1 omsorg
2 rettferdighet
3 frihet
4 lojalitet
5 autoritet
6 hellighet
Liberale mennesker derimot hadde en moralsk
oppfatning som omfattet kun de 3 første dimensjonene. De
liberale kunne overhodet ikke se om en gjerning var god eller dårlig (ond) på
de 3 sistnevnte. Det handlet altså om at de totalt savnet forståelse om at andre
mennesker legger moralske aspekter på en viss gjerning innenfor de sistnevnte
dimensjonene.
-
Utdrag fra en tekst av ukjent forfatter:
Amerikanske førelesarar må vera stendig meir varsame med kva tekster dei serverer studentane. …
ved universitetet i
Chicago kom det ei åtvaring til fyrsteårsstudentane: Her ved universitetet driv
me ikkje med trigger warnings. …
… Trigger
warnings fungerer som ei åtvaring til studentane, ei innleiande melding om
at det du skal lesa no, kan koma til å støyta deg. I verste fall kan eit traume
du har, verta «trigga» av å lesa teksta som fylgjer, og gjera traumet endå
verre, seier åtvaringane.
Tema som vert
utstyrde med slike åtvaringar, har som oftast å gjera med rasisme,
klassetilhøyrsle, sexisme og seksualitet, diskriminering av handikappa, eller
andre tema som er knytte til undertrykking av ei underprivilegert gruppe.
… at ein … må vera varsam med kva tekster ein bed studentane om å lesa, er noko relativt nytt. …
At studentane har
vorte så kjenslevare at dei må få åtvaringar om at dei kan verta
traumatiserte dersom dei les pensum, er det likevel mange professorar som
reagerer på. … ein slik praksis er eit trugsmål mot akademisk fridom, uansett
om han er obligatorisk eller friviljug.
Ytringsfridom
I tillegg til
åtvaringar mot ord som kan trigga traume, kjem det stendig fleire oppfordringar
om å moderera språkbruken slik at ein ikkje skal støyta nokon.
Ved universitetet Princeton kom personalavdelinga denne månaden med ei oppmoding til dei tilsette om å unngå ord som inneheldt ordet «mann», eller på andre vis hadde i seg ei todelt tilnærming til kjønn. Grunngjevinga var «for å ta omsyn til dei individa som identifiserer seg annleis, inkludert, men ikkje avgrensa til transkjønn, interkjønn, og/eller interseksuelle». …
Ikkje alle held på slik. Dekanen ved universitetet i Chicago hadde altså ei heilt motsett melding til studentane førre veke:
«Når du kjem hit,
vil du oppdaga at eit av kjenneteikna ved universitetet i Chicago er korleis me
forpliktar oss til å ha fridom i utforsking og i uttrykk. Medlemene av
samfunnet vårt vert oppfordra til å tala, skriva, lytta, utfordra og læra, utan
å frykta sensur.»
… «Å vera høvisk og visa ymsesidig respekt er
viktig for oss alle, og ytringsfridom tyder ikkje fridom til å trakassera eller
truga andre.»
… Ein kunne ikkje
koma til eit universitet og venta at ein ikkje skulle verta støytt av noko: «Du
vil sjå at me ventar frå medlemene i vårt samfunn at dei engasjerer seg i
streng debatt, diskusjon og til og med usemje. Til tider kan dette vera
utfordrande og jamvel gje deg ubehag», skreiv dekanen.
Når ei slik melding
skaper overskrifter i nasjonale nyhendemedium, seier det noko om kor langt det
har gått i USA når det gjeld å vera uroleg for å krenkja eller støyta nokon. …
Mikroaggresjon
… såkalla «micro aggressions” er små handlingar eller utsegner som tilsynelatande ikkje har ein dårleg intensjon bak seg, men som likevel syner ei underliggjande «valdshandling», som dei seier.
Døme på dette er å
spørja ein som ser utanlandsk ut kvar han eller ho er fødd. Det «valdelege» ved
ei slik utsegn er at ho impliserer at vedkomande ikkje er ein «ekte» borgar i
landet. Vald, altså. …
Ved Brandeis
University hadde ein kampanje på campus der dei synte ulike døme på
mikroaggresjon mot asiatar ved å stilla ut ei rad plakatar med ulike
mikroaggressive utsegner. Meininga var å gjera studentane meir medvitne om
korleis det kunne vera sårande for asiatiske studentar å få høyra slike
utsegner.
Mellom døma var
spørsmål som «Skal ikkje du vera god i matematikk?», «Er det ei asiatisk
greie?», «Ni hao, er det ikkje slik de seier det?» og «Kvifor heng de asiatar
alltid i lag?».
Diverre slo kampanjen heilt feil ut: Ei rad asiatiske studentar vart støytte av å sjå desse plakatane og meinte at kampanjen i seg sjølv var ein mikroaggresjon. Samskipnaden vart tvinga til å ta ned plakatane …
Jonathan Haidt: Sosialpsykologen
Jonathan Haidt er ein av dei som uroar seg over utviklinga. Saman med Greg
Lukianoff, som er president i den akademiske borgarrettsgruppa Foundation for
Individual Rights in Education, skreiv han i fjor ein lang artikkel i bladet
The Atlantic Monthly. Dei to meinte at utviklinga der ein stendig må vera meir
varsam, rett og slett er farleg for kvaliteten på amerikanske universitet og
for akademia generelt.
… Dei peika på at å
læra studentane korleis dei skulle tenkja, er viktigare enn å læra studentane
kva dei skal tenkja; slik har visdomen vore heilt sidan Sokrates. «Men denne
hemngjerrige skjerminga lærer studentane å tenkja på ein heilt annan måte. Ho
førebur dei dårleg for profesjonelle liv, som ofte krev intellektuelt
engasjement med folk og idear ein kan tykkja er uhyggjelege eller gale», skreiv
dei.
… «Ein
campus-kultur vigd til å røkta ytringar og straffa talarar vil sannsynlegvis
skapa tankemønster som liknar mykje på det som kognitive terapeutar meiner
kjenneteiknar årsakene til depresjon og angst. Den nye skjerminga kan koma til
å læra studentane å tenkja patologisk», skreiv dei.
Dei meinte universitetsutviklinga berre var eit døme på ei meir ålmenn utvikling, der born fødde etter 1980 har vakse opp med ei tru på at alt i verda er farleg, men at foreldra kjem til å tryggja dei mot alle desse farane, ikkje berre frå framande, men frå kvarandre òg.
Såleis har
universiteta eit særleg ansvar for å førebu dei unge på vaksenlivet, meinte
dei, ikkje ved å skjerma studentane frå støytande tekster, men nett ved å læra
dei å takla ord og idear dei ikkje likar.
For noen få år siden fant jeg følgende på nettet, av Tone
Kroll:
Kanskje vi befinner oss i ett av de mest sjeldne øyeblikk i
historien hvor man faktisk ser dumskap og 'banal ondskap' fullt opplyst? Hva
hvis dumskap smadrer den skandinaviske drømmen i løpet av én generasjon og
legger tre velfungerende skandinaviske velferdsland i grus?
Filosofen Hannah Arendt skrev i sin bok "den banale
ondheten" at ethvert menneske har ansvar for å reflektere over hvilke
konsekvenser deres handlinger får. Ifølge Arendt er en handling som gjøres av
lydighet, manglende refleksjoner eller karrieremessige årsaker og som gir
dårlige resultater - en 'banal ondhet'. Det er altså ikke handlingens hensikt
som er avgjørende. Det vesentlige er handlingens konsekvenser. Den moralske
verdien knyttes derfor til handlingens konsekvenser og ikke til intensjonen.
Det finnes 6 moralske dimensjoner:
1 omsorg
2 rettferdighet
3 frihet
4 lojalitet
5 autoritet
6 hellighet
MFT-forskere (Moral foundations theory av Jonathan Haidt) har koblet politiske oppfatninger opp mot forsøkspersoners moral og fant noe høyst merkverdig. Det viste seg at konservative mennesker hadde en moralsk oppfatning som omfattet alle de 6 ovennevnte dimensjonene. Alle dimensjonene ble altså utnyttet for å beskrive ulike aktiviteter som gode eller dårlige (onde). Liberale mennesker derimot hadde en moralsk oppfatning som omfattet kun de 3 første dimensjonene. De liberale kunne overhodet ikke se om en gjerning var god eller dårlig (ond) på de 3 sistnevnte. Det handlet altså om at de totalt savnet forståelse om at andre mennesker legger moralske aspekter på en viss gjerning innenfor de sistnevnte dimensjonene.
Ifølge MTFforskerne har vi således én gruppe mennesker med
normalt moralsyn og én gruppe med 'defekt' moralsyn. MTF teorien konkluderer
med at forskjellen mellom folket og den liberale venstreorienterte eliten ikke
er at eliten er bedre eller mer god enn folket, men at eliten helt enkelt
savner evnen til å vurdere et stort antall moralske spørsmål. Det ligger
utenfor deres evne å forestille seg hvordan vanlige mennesker med en normal
moral tenker. Den liberale eliten innser heller ikke at folks redsel ikke
kommer av uvitenhet, men at folket er redde for manglende evne hos
venstrepolitikere til å se konsekvensen av sine beslutninger og handlinger.
Folket befinnner seg jo i en moralsk sfære eliten ikke har tilgang til.
Jeg tror vi vil se stadig flere orientere seg mot politikere
og strateger som har en verdipakke bestående av samtlige 6 moralske dimensjoner
og som samtidig reflekterer over hvilke konsekvenser deres handlinger får.
http://kvartal.se/genvgar/j...
https://ledarsidorna.se/201...
Avatar spirild2 svarer Tone Kroll:
Altså er da
kanskje høyresidens velgere "mer" til høyre enn partiene fordi
høyre-venstre betyr i realiteten the same shit different wrapping? Derfor the
people bashing i msm? Generation Identitaire omtales i msm som ekstremister,
spesielt nå som de har et lite fartøy i Middelhavet. NGOerne i Middelhavet som
humanister når de opererer som taxi for alle fremmedkulturelle som vil til
Europa...jeg tror de aller fleste europeere vil identifisere seg med førstnevnte
fordi disse innehar allle de 6 punktene du nevnte. Mulig jeg drømmer, er
naiv.... http://www.lefigaro.fr/vox/...
Avatar Kent Andersen til Tone Kroll:
Et interessant innlegg.
Det finnes mange sterke konspirasjonsteorier rundt Europas misere, men jeg er av nøyaktig samme oppfatning som deg. Det er ren, pur dumskap. Fjolsene tolk over politikken og styringen, og resulatet blir deretter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar