Metafysikk og det hellige – en mangelvare

Mange er tidlig ute med å se ting og å beskrive og analysere ting og forhold som andre ikke ser. Noen begynner å se de samme tingene litt etter litt, enda de har ligget der til beskuelse, vemmelse – og frykt, hele tiden.

For en stund siden skrev vi litt om manglende «metafysikk». Anno virkeligheten eller evigheten?

For noe dager siden bragt Document en liten notis av en artikkel og her er noen utdrag:

«Sekulariteten er et illusorisk bolverk mot islamismens erobringstrang», sier Rouart i et intervju med Il Foglios kulturredaktør Giulio Meotti.

Islam har energi, men vitaliteten  … i Vesten … er svekket på grunn av et «åndelig underskudd», fastslår Rouart.

Vi ser innflytelsen fra opplysningstiden, Voltaire og encyklopedien, men også fra Renan, Nietzsche, en vitenskapelig oppfatning av livet samt de fascistiske og marxistiske regimenes herjinger. … Det er vårt ultramaterialistiske samfunn som er ansvarlig. Dette samfunnet dyrker …. pengene, forbruket, pornografien og de visuelle medienes dumheter har skapt en kolossal moralsk og kulturell ørken.

Ingen samfunn har i lengden klart seg uten det hellige … Det hellige besvarer en forhåpning i menneskehjertet, … så det hellige kan ikke ødelegges uten å anrette stor skade på mennesket: Sekulære dogmer besvarer ingen spørsmål av metafysisk natur. …

Men de metafysiske behovene er ikke borte: Nå lever i en verden som er rystet av utrolige teknologiske forandringer, av ny scientisme og av en globalisering som bringer like mye destabilisering som fordeler, ledsaget av anarkistiske tendenser arvet fra Rousseau som sekstiåtterne vekket opp igjen.

Kommentar: Det er i dette for oss ubeleilige leie at behovet for hypermagi oppstår og hvor hypermagikere av ulike slag får sette sitt stempel på all diskurs. I praksis betyr dette at det er blitt fritt frem for hykleri og nesten alminnelig aksept for "ond tro".

I en slik tilstand må Vesten finne seg substitutter og disse består i det jeg kaller vekselvirkningen mellom «de korrekte emosjoner» og «det juridico-religico- paradigme», et paradigme eller tankeforutsetninger som har vært forsøkt undergravd lenge på en organisert og systematisk måte uten at hverken elite eller folk har vært seg dette helt bevisst. Mange har skjønt at noen har vært galt og at «»utviklingen» har gått i feil retning, dvs helt uteblitt, men vi mangler begreper som kan fange dilemmaene og paradoxene inn i en stimulerende ny begrepsbruk slik at vi via språk og konsepter kan begynne å se menneskene og virkelighetene i dag på en ny og fruktbar måte, slik at vi kan unngå totalkollaps.  

https://www.document.no/2021/02/21/sekulariteten-beskytter-oss-ikke-mot-islamismen/