Hareides sorti

En liten sørgesang på Hareides vegne

Mange vil synes det er trist å se Hareide falle ned fra «grace» til «disgrace». Han snakker jo så søtt, og søt er han jo også, men det er tydeligvis utenpå, han har ikke akkurat øyne som tinntallerkener, skjønt kjenner noen Hareides indre landskap, hans egentlige hjerte, hvor det nå er? Vinglepave? Et godt norsk ord å ha på tungen.

Hareide har nå funnet sitt hjerte igjen på Venstresiden i norsk politikk. For det er hjertet som er selve drivkraften for Hareide, synes det som om. Hjertet heves opp over forstanden er imidlertid noe som imidlertid hører politikken til, primært, men Hareide er ikke først og fremst politiker. Han vil heller  føle seg bedre om noen kalte ham «de autentiske emosjonenes og det genuint anstendiges mester», - ikke «mastermanipulator»  - dette sagt med en viss ironisk slagside, selvsagt. Hareide har nemlig en substansiell anstendighet som overgår Sylvi Listhaugs anstendighet, hvis Sylvi da i det hele tatt har noe som helst som kan kalles nettopp anstendighet, etter Hareides ønsker, eller ville fantasier. Hareide ønsker seg mest av alt et helt nytt parti, vil vi tro, et parti som også kan dominere på venstresiden, Anstendighetspartiet. Og først dét vil være uovervinnelig, slik Hareide er selv, eller tror han er, fordi han satset alt på anstendigheten.

For Hareide mener jo at Rødt og SV er mer anstendige enn Sylvi, det fikk han jo bevist da han la seg som en varm, våt og fremfor alt GOD tunge på vektskålen for – politisk - å bli kvitt den uanstendige Sylvi, (som ikke hadde gjort noe annet enn å komme med noen betimelige poenger eller spissformuleringer om Ap, poenger som rokket Ap inn i grunnvollene).

Joda, nå må Hareide også sluke SV og Rødt. Det vil si: Han må til og med ta mål av seg til å heve anstendighetsnivået, ikke bare i Ap, men også i alle de andre partiene på venstresiden, hele bunten, en målsetting han kanskje vil oppå før han vet av det selv, for de anstendiges dyd er jo alltid å kreve av andre at de skal bli mer anstendige enn en selv, altså den virkelig anstendige.

Hareide kan umulig unngå dette dilemmaet, hvis han da overhodet makter å se at han er fanget i et dilemma.  Han liker kanskje å stå stille med begge beina plantet i selve dilemmaet. Ja, det ser ut til at han trives der, i kampen for å stå i dilemmaet, det er alltid en tragisk kamp som går på livet og friheten løs, men det er akkurat dette han mest av alt vil, kanskje av rent politiske grunner, for vil ikke Rødt og SV nettopp være de som kan hjelpe ham til å presse Ap, slik at Ap kan bli enda bedre og mer anstendige?

Det vil alltid bli større behov for Hareides godhet og anstendighet. Ingen kan få nok av Hareide i så måte. Han kan før han er klar over det selv plutselig komme i den posisjon at han blir tvunget til å kreve at også Ap til å bli et godere parti, med stadig flere anstendige medlemmer, eller bedre. Hareide vil alltid kunne presse Ap ved å vise til SV’s og Rødt’s stadig eskalerende godhet, et SV og et Rødt som alltid vil ligge et hestehode foran i kampen for å utbre godheten og anstendigheten, en godhet som garantert alltid øker i takt med reelle problemer SV og Rødt ikke klarer å løse selv, (enn si ha noen ide om hvordan problemene kan løses). Det er, som vi husker, «ikke noe galt i å være god», slik tidligere biskop Stålsett uttrykte det, den dagen det gikk opp for ham at han nok burde føle seg litt godere enn han hadde vært, og litt mer anstendig, og litt mindre dum og nedlatende, på godhetens vegne, kan vi få oss til å se.

Så, joda, lykke til på reisen Hareide. Lykke til med anstendighetsprosjektet ditt. Du etterlater deg et Kristelig Folkeparti som er mindre anstendig enn du kunne bære. Sant?