Fem kristne ledere om homofil vielse-striden i KrF: Derfor
har Knut Arild Hareide rett …
Vi erkjenner at vi kunne gjort mer for å tydeliggjøre
forskjellen på politikkens og kirkens rolle.
KrF mistet over 100 medlemmer etter at familiepolitisk
talsmann, Geir Jørgen Bekkevold, viet partiets kommunikasjonssjef med hennes
kvinnelige samboer.
Det pågår en strid i KrF som er vond å se på. Som pastorer er vi partipolitisk uavhengige,
men som kristne ledere føler vi et ansvar for å forsøke å rydde i en forvirring som nå rammer KrF tungt.
Hvordan skal vi forstå sammenhengen mellom politikk og
teologi? Jo, politikken befatter seg med rammene for samfunnet, mens kristen
teologi, blant mye annet, fokuserer på hvilke idealer etterfølgere av Jesus bør
strekke seg etter. Sleivete sagt kan
vi si at politikken definerer hvor dypt du kan synke før du kommer i fengsel.
Kirken befatter seg med hvordan vi kan
forsøke best å leve ut det livet Gud har skapt oss til.
Prestene illustrere dette med «to sirkler utenpå hverandre».
Den store sirkelen er politikkens sirkel. I spørsmål om rett og galt er det som
er innenfor den det samfunnet definerer lovlig eller tillatt, det som er
utenfor er kriminelt.
Den mindre sirkelen er kirkens sirkel. Det som er innenfor
den er de kristne idealene, det som er utenfor er det vi i teologien kaller
synd. For eksempel vil kirker lære at å være utro mot sin ektefelle er utenfor
idealene, altså synd, men ingen vil vel si at det skal være kriminelt på
samfunnsnivå.
Poenget er at disse sirklene ikke må sammenblandes.
Prestene nærmer seg så
saken selv: «Synes du at to mennesker av samme kjønn burde få gifte seg i
kirken?» Heldigvis avviste politikeren Hareide å svare på dette, sier prestene.
Vi sier heldigvis, for det var et klart teologisk spørsmål, som politikere ikke
har noe med.
Kommentar: Ha, ha
- Det er enklere om man er prest eller politiker, ikke begge
deler samtidig, skriver prestene.
Kommentar: Ha, ha
Politikere bør og skal ikke blande seg inn i kirkens teologi
– heller ikke ekteskapsritualer. Punktum. Tvert imot bør politikere kjempe imot
enhver innsnevring av religionsfriheten.
Kommentar: Ha, ha.
Hareide er ikke nøytral, noe som her
forutsetter er et ideal, normativt. Politikeren og prestene har allerede
blandet seg inn og satt normen: Begge deler kan tolereres, det er funksjonen av
disse prestenes syn. Men det ser de ikke, sier de ikke, hverken Hareide eller
disse prestene, (om man så skal kalle dem).
Og så kommer visst
nådestøtet mot dem sperre øynene opp over disse prestenes villfarelse og
idioti: Når politikerne da blander seg inn i teologiske spørsmål, begynner
vi å ligne på den siden ved Iran som også Per Sandberg (Frp) tar avstand fra,
skriver prestene.
Kommentar: Og hvilken
politikk er det «prestene» - eh – politikerne - i Iran blander seg inn i? Jo
det er islam. I Iran er en «prest» en politiker og omvendt. Det er litt uheldig,
for å si det midt å blande Sandberg inn her, ja, det er uhyrlig, uhyrlig dumt,
uhyre villedende og uhyrlig tåpelig, for ikke å si direkte ondsinnet. (Prest er
en som ofrer eller formidler et ublodig offer for kristne menigheter. Noe slik
fins selvsagt ikke i islam).
På den andre siden må vi erkjenne at kristne ofte gjør samme
feil fra motsatt hold. Altså at vi, ut ifra vår teologiske overbevisning,
ønsker å styre samfunnet i tråd med våre spesifikke kristne idealer, skriver
prestene.
Kommentar: Hæh? ER
dette sant? Kan det virkelig være sant?
Prestene fortsetter: … fordi kristen tro inneholder allmenne
goder som nestekjærlighet, menneskeverd og omsorg for alt det skapte. Men det
kan også bli feil, noe vi har sett gjentatte eksempler på. Kirken har feilet
når man ikke har skilt mellom hva kirken løfter som sine idealer, og hva som
skal reguleres gjennom statens lover og regler. … Men trosfriheten må ikke
ofres på tidsåndens alter. Når det gjelder det konkrete spørsmålet som
herjer KrF for tiden, står vi for et klassisk syn på ekteskapet. Vi vier mann
og kvinne.
Kommentar: Vier de
mann og kvinne? Hva er da problemet? Eller er det det som er problemet, at de
vier mann og kvinne, på eget initiativ, nær sag? Er ikke dette nedlatende sagt
overfor folk som ikke vil være av ulikt kjønn, men ser på mann og kvinne som en
konstruksjon som bør og kan forandres?
Prestene: Så er altså utfordringen til kristne at vi må
ha to tanker i hodet samtidig. Selv om kirkens sirkel slik vi ser det
definerer ekteskap som mann og kvinne, så forstår vi at samfunnet har andre og
videre rammer for hvilke samliv staten legger til rette for, slik det for
eksempel var gjennom partnerskapsloven.
Kommentar: Her er det
den sekulære sirkels grenser som trekkes inn i kristentroens sirkel. Det sekulære
spiser opp kirken innenfra. Og prestene lar det skje, ja, de tiljubler «utviklingen»,
som egentlig er en avvikling av kirken selv. Prestene skjønner ikke at de
faktisk er større politikere, kanskje, enn de virkelig politiske «prestene» i
Iran er. De går Sandberg en høy gang, selvsagt. At vi kan ha ordinerte prester
som er så dumme som disse prestene i Norge i dag, er ufattelig.
Prestene begynner nå å bli virkelig flinke, - skarpe typer
disse - , de legger ut og peker på et reelt dilemma, som de ikke forholder seg
til, men overgir seg overfor eller underlegger seg, det sekulære, gudløse
univers: Vi ser nå to veldig ulike stemmer uttale seg om KrF. Noen sier:
«Hallo, vi lever i 2018, og alle former for kjærlighet må være like gode.»
Altså må KrF si at homofile skal få gifte seg i kirken. Andre sier: «Bibelen
åpner ikke opp for ekteskap mellom to av samme kjønn, altså må politikerne
heller ikke gjøre det.» Begge disse representerer etter vårt syn en
manglende forståelse for hva som er politikkens og teologiens rolle.
Kommentar: To tanker om synden på en gang i hodet? Dette er
nytale. Synd er synd og synd er ikke synd, på en og samme gang i en og samme
relevans. Prestene har ikke to tanker i hodet på en gang som de så overmodig
hevder de har. Der eier ikke tanker i hodet overhodet, de eier bare «godhet».
De er SAP i vold og har «glemt» å tenke, juridico-religico
se her
og her
om bekkevold kjærlighet osv
Prestene sier: Vi kjemper for at ulike trossamfunn får sin
frihet til å etterleve sin egen teologi, også om majoriteten skulle være uenig
i den. Faktisk særlig i de tilfellene. … vi ikke kan bruke lovverket for å
«tvinge» mennesker til å leve etter det vi mener er de beste idealene.
Meg: Synden kan godt eksistere innen visse kirker, men altså:
Bare ikke i vår. Man aksepterer, men tar avstand. Bare «vi» ikke har noe med
synden å gjøre, kan den aksepteres, ja, promoteres. Velsignes! Kirken kan ikke
bestemme hva staten og ikkekristne mennesker skal mene om synd, det er riktig, som
de sier, men det er feil når prestene faktisk velsigner homofil praksis.
Prestene har avskaffet synden og tror de har myndighet fra Gud i det høyeste
til å gjøre dette. De vil ikke tilgi folk for denne synden, de vil tillate den.
Og det er politikk, noe prestene ikke forstår. Prestene slår seg selv på munnen
og undergraver selve Bibelen, som er klar, konsistent og
Men fins det håp for disse kristne, like vel? De skriver og mener
at det kommunikasjonsmessig nærmest er umulig å skulle representere både den
politiske og teologiske sirkelen i én og samme person. Spesielt om man går inn
og ut av de ulike sirklene fra en dag til en annen. Vi tror det i
utgangspunktet er enklere om man er prest eller politiker, ikke begge deler
samtidig.
Kommentar: Her gjør prestene problemet som de i utgangspunktet
har satt seg fore å løse om til intet. Vips, de har tryllet bort problemet, i
den tro at de hverken er politikere eller kristne, men begge deler på en gang. Eller?
De begynner å ligne «prestene» i Iran … Det er helt utrolig, men like vel lett
gjennomskuelig. Men selv tror de nok fullt og fast på at de har sluppet fra det
med livet i behold, for å si det slik. De tror at applausen ingen ende ta vil for
dem. De forholder seg stikk motsatt hva de slev hevder, nemlig: «KrF er viktig
for Norge, og som kristne ledere erkjenner vi at vi kunne gjort mer for å
tydeliggjøre forskjellen på politikkens og kirkens rolle». Det de gjør er å
forkludre, ikke klargjøre. Helt håpløst blir det når de til slutt sier: «I
fremtiden håper vi at vi slipper politikere som forsøker å styre kirkens
teologi med politisk makt. Og så skal vi til gjengjeld ikke kreve at samfunnets
rammer tilsvarer kirkens idealer på alle områder, selv om kirken alltid vil
utfordre og forhåpentligvis forbedre politikken».
Toppen av dumskap og sneversyn, for ikke å si mørkemannssyn,
følger her, i denne kraftsalven: «For et fritt samfunn lar sine innbyggere
tilbe slik de vil og en sann kirke svarer ikke til politikerne, men til Gud, i
kjærlighet til sine medmennesker».
Har de konferert med Gud om synden? Nei, deres «dyd» står
visst over Gud. Om det skal det liksom ikke herske noe tvil i det hele tatt, sett
ut fra deres egen hule retorikk og barnslige forsøk på narsissistisk demagogi
forkledd som «godhet», hvis ikke rett ut «kjærligheten selv, som de mener seg å
kunne forvalte på en måte som er langt mer enn den kjærlighet andre måtte finne
andre steder i troen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar