I dag en kommentar til en artikkel på
document.no hvor en ortodoks prest fra Russland holder en tale om Europa sett i
tidsperspektiv: Her en liten innledende oppsummering:
Ifølge tall fra EU-byrået Frontex kom det mer enn 1,8 millioner
innvandrere til EU bare i 2015. [1] Tall fra FNs internasjonale
migrasjonsrapport viser at antallet innvandrere i Europa har økt fra 49,3
millioner mennesker i 2000 til 76,1 millioner mennesker i 2015. [2] Ifølge
forskning fra FNs internasjonale organisasjon for migrasjon (IOM) vil 1,3
prosent av verdens voksne befolkning, hvilket utgjør 66 millioner mennesker, i
løpet av neste år reise til andre land for å bosette seg der permanent. Omtrent
en tredjedel av denne gruppen – 23 millioner – legger allerede flytteplaner.
16,5 prosent av de spurte blant potensielle innvandrere svarte at deres
foretrukne land var Storbritannia, Tyskland og Frankrike. [3]
I østeuropeiske land ser vi en motsatt trend, særlig i Russland. En
meningsmåling Levada-senteret utførte i Russland i juli, viste en kraftig
nedgang i andelen ateister og ikke-troende i Russland, fra 26 prosent i desember
2015 til 13 prosent i juli 2017. [
antallet kristne i Europa konsekvent vil falle: fra 560 millioner
mennesker i 2015 til 501 millioner innen 2050. [6] Beregningene fra Pew
Research Center er mer pessimistiske, og forutsier en nedgang i antallet
kristne i Europa fra 553 millioner personer i 2015 til 454 millioner mennesker
innen 2050. [7]
Hans hellighet patriark Kirill av Moskva og hele Russland nevnte dette
i januar 2017:
«Det fundamentale bruddet med
den tradisjonelle livsformen – og jeg snakker nå om … den åndelige og
kulturelle selvbevisstheten hos folket – var bare mulig fordi noe svært viktig
var forsvunnet fra folks liv, først og fremst personene som tilhørte eliten.
Jeg tror helt bestemt at et Europa som har gitt avkall på Kristus, ikke
vil være i stand til å bevare sin kulturelle eller åndelige identitet.
Stefan Löfven nylig at alle prestene Svenska kyrkan burde være
forpliktet til å forrette kirkelige vielser for likekjønnede par. Han la til at
«jeg ser her paralleller til
jordmødre som nekter å utføre aborter. Hvis du jobber som jordmor, må du kunne
utføre abort, ellers må du finne deg noe å gjøre annet … Det samme gjelder
prester.»
Vet Europa hva hun har gjort? Svar,
både ja og nei. Men er vi kollektivt ansvarlig for denne synden?
Akkurat som den enkelte tysker som
ikke var nazist og som ikke gjorde noe galt under nazismen ikke kan ilegges ansvar
for hverken individuell eller kollektiv skyld, bortsett i praksis demokratisk
bestemt over skatteseddelen, er den oppfatning nærmest enerådende at europeere
enkeltvis ikke stilles til ansvar, at utviklingen – mot nihilisme - derfor
ligger utenfor vårt ansvarsområde, og at utviklingen ikke har påvirket den
enkeltes tro, eller vantro, og at ansvaret for utviklingen derfor pålegges noe
helt annet, eller noen helt annen.
Hvem har så ansvaret? Det må bli
ateismen, den allmenne likegyldighet og manglende forståelse av hva
kristendommen er og manglende forstand på hva reell gudstro er, generelt.
Det ligger i den kristne tradisjon å
se mennesket som en fallen skapning. Men: Ikke noe er mer fremmed for politikere,
kulturpersonligheter, fagforeningsledere, visse kapitalister, visse prester og
andre akademikere å tro at mennesket ligger i synd og derfor trenger frelse,
dvs evig frelse, en frelse som bare kan gis og mottas ved tro, ikke overtro,
ikke tro eller vantro fundamentert på vage ønsker eller intense behov for garantier
for å kunne utføre eller oppleve mirakler, umiddelbar helbredelse osv.
Der man avskaffer synden, vil man før
eller senere begynne å avlive syndere, dvs ikke bare kristne, men også f eks
fostre. Et syndefritt samfunn er et misfoster som kun fremmer destruksjon og
selvoppløsning. Et unntak – sett snevert - er under nazismen, som fordømte
abort, men selv gjorde seg skyldig i utilgivelige gjerninger. Nazistene syndet,
men hvor kan fordømmelsen av nazismens ugjerningen finne sitt grunnlag annet enn
nettopp i det ontologiske fenomenet synd?
Poenget er at kristendommen har
utviklet seg til den rake motsetning av seg selv. Også kristendommens fundament
blir i dag i vide kretser oppfattet som fundamentalt ateistisk og at det ikke
kan være annerledes.
I EU på topp-planet sosialt og
nedfelt i EU’s konstitusjon er det forbudt og belagt med straffereaksjoner mot
ministre som måtte erklære homofili praksis som synd:
«The Civil Liberties Committee of the
European Parliament has rejected Italy's commissioner, Rocco Buttiglione, just
weeks before taking office. Critics say his views on gays and women run
contrary to those of the EU. Does it matter if he believes homosexuality is a
sin?
Italy's nominee for the EU Justice
Commission has caused a stir in Brussels before even stepping into office.
During a close vote on Monday, the Civil Liberties Committee of the European
Parliament voted against Rocco Buttiglione after comments made in Parliament
last week referring to homosexuality as a "sin" and the traditional
role of women in the household».
Antall kristne i Europa står omvendt
proporsjonalt på antall muslimer og det sier seg selv at jo større antall, jo
større makt og innflytelse. Hvem bærer størst ansvar for Europas fremtid:
Ministeren eller de som «avskaffet» ham og alt det han står for?
Svaret er enkelt og kan ikke være
annerledes. Vi så hvor ufattelig brutal og skadelig f eks kommunistenes
undergraving av ekteskapet i Sovjet-perioden var, spesielt for kvinner. Kommunistene drepte kanskje over 200 000 prester
over noen årtier. Folket sank ned i bunnløst mørke, i et mørke hvor man først
kunne se lysglimt da det slo sprekker i Muren og frykten for troen og
kristendommen nok engang i historien kunne gjøres til skamme.
Europa derimot, kan ikke håpe på noen
sprekk i Muren. I stedet vil «maurerne» ta over, og hverken frimurere eller
andre murere – eller malere, for den saks skyld - vil kunne stoppe ytterliggere
mørklegging, heller ikke ved ytterligere fargelegging.
Erkebiskop Hilarion har ikke mistet
alt håp for Europa. Han ser kanskje ortodox kristendom som en viktig del av
redningen. Jeg tror han har rett hvis han mener at stadig fler og fler
europeere vil konvertere til ortodox kristendom, jeg vet faktisk om flere som
har gjort det. Den har vært gjennom mye og likevel overlevd og får altså nå
stadig flere tilhengere, eller troende. "Vår egen" kristendom har
derimot implodert inn i ateisme og reell håpløshet og nihilisme, en i stor grad
styrt utvikling ovenfra, men ikke ovenfra skylaget. Selv katolsktroende
ministre blir utskallet fra viktige poster i EU-systemet. Ateismen blir stadig
mindre tolerant og stadig mer lukket, samtidig som den altså er på fremmarsj i
Europa, i motsetning til hva som skjer i Russland.
Den røde fare for oss er over og de
røde faner for russerne er nedkjempet. Vi står ved en korsvei og i dette krysset
er det at den ortodoxe kirke hever korset som en vei ut av uføret Europa har
ført seg selv inn i.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar