ABBs hemmelige blogg nå avslørt?

For en tid tilbake kom jeg over et nettsted med et innhold som forsåvidt forskrekket meg en smule, men uten at jeg lot meg overraske eller ført med av stedets hovedbudskap og propaganda. Jeg er jo selv meget skeptisk til islam som ideologisk religion og får ikke akkurat frysninger på ryggen av islamkritikk, hvis den er saklig og reelt informativ.

I dette tilfelle oppdaget jeg imidlertid noe spesielt og det var at det hatet som ble uttrykt, ikke først og fremst rettet seg mot islam per se, men mot en spesielt foretrukket hatobjekt, nemlig Gro Harlem Brundtland, en person ABB heller ikke har uttrykt noen spesiell sympati for, snarere tvert imot.

Jeg har siden ikke kunnet registrere at det er foretatt linking til stedet i de debatter jeg har fulgt med på på  WWW, så stedet har gått i glemmeboken, inntil nå nylig, i forbindelse med saken mot ABB som startet i går, og i forbindelse med mediadekningen, som ikke har underslåttt ABBS forakt for sosialisme og multikultur, og da spesielt for Gro Harlem Brundtland (fra nå: GHB) og hennes nære

medarbeidere.  

Grunnen til at jeg nå husket stedet var dets harde angrep på Gro Harlem Brundtland og Stortingsmelding 74, en melding som slaktes uten nåde på dette nettstedet, et sted som jeg for øvrig ikke har anelse om hvem som driver, eller har drevet, (den ligger imidlertid fortsatt ute på nettet, se under).

Bloggen sammenligner uten forbehold GHB med Goebbels, Hitlers propagandaminister. Bare dette sier mer enn en del.  

Det som blant annet fikk meg til å huske bloggen var at det nå blir stilt spørsmål om den hilsen ABB har gjort de to gangene vi har sett ham komme inn i rettlokalet. En svenske som ble intervjuet av Grossvold i går ettermiddag, mente at dette er en hilsen som må være komponert av ABB selv. Andre reportere går imidlertid ut fra som en selvfølge at hilsenen er en tradisjonell og kjent fascistisk eller høyreekstrem hilsen. 

Hva som er tilfelle, vet jeg ikke jeg, men noe i hukommelsen ledet meg til å tenke på det her angjeldende nettsted. Jeg har imidlertid ikke funnet noen klar refereranse til selve hilsenen på bloggen, symbolene som blir brukt der  er verken rent nazistiske eller fascistiske, og absolutt ikke marxistiske, men en slags blanding, akkurat som ABBs hilsen ser ut til å være.

Jeg tenker nå: Siden GHB var et av ABB’s yndede offer og klare likvideringsmål på Utøya, en skjebne hun så vidt unnslapp, kan det da tenkes at stedet kan forbindes med ABB på noen måte? Kan han ha hatt noen som helst befatning med dette nettstedet? Er det kanskje hans egen skjulte blogg eller  talerør, en blogg han ennå ikke har hatt forsett om å røpe for MSM og myndighetene, av en eller annen grunn?

Flere fakta som legges ut på bloggen kan indikere en forbindlese i hvert fall til mange av ABBs uttalelser og til hans ideologiske ståsted, om enn ikke til hans metode og intensjon om å ty til konkrete voldshandlinger.  

At ABB selv har klare antipatier med Gro Harlem Brundtland både personlig og politisk, ble tindrende klart i dagens rettforhandling, hvor ABB anfører at dommeren faktisk kjenner søsteren til BHB, og dermed at dommeren kan være partisk. At det ble reist formelt habilitetsspørsmål ble imidlertid unngått ved en rask og snedig manøver fra ABBs forsvarers side som grep ordet der og da og la den mening i ABBs ord at ABB kun hadde kommet med en faktaopplysning til saken, og dermed gikk man ikke videre med habilitetsspørsmålet – heldig vis. Men man protokollførte det hele som en faktaopplysning.

Mitt poeng her er å vise at nettstedet uttrykker et nesten identisk hat mot GHB som det hat ABB legger for dagen, og som han ikke legger skjul på, snarere tvert imot. Og han vil at hele verden skal vite det og hvor han står.

Det generelle inntrykk av bloggen er at det forfekter omtrent det samme, ja, nesten identiske, budskap som ABB forkynner, et budskap  som nå skal kringkastes – i den grad han slipper til i retten med det - for hele verden under rettssaken som ventes å fortsette frem til langt ut på sommeren, men med avslutning før den 22. juli, for øvrig.

Bloggen ser ikke til å ha vært oppdatert på lenge, dvs på i hvert fall det siste halvannet år. Dette passer godt med det faktum at ABB har sittet inne i snart et år og har hatt annet å gjøre enn å oppdatere bloggen.
 

Vi gjengir under et avskrevet utdrag fra hovedsiden til bloggen. Utdraget er en avskrift idet siden er skrivesperre og umulig å kopiere, så dere får ha meg unnskyldt, hvis det skulle finnes noen feil:

Du kan ikke gjøre meg en større tjeneste enn å gjøre nordmenn til mine venner, skal Hitler har sagt før Operasjon ”Weser ybung”, angrepet på Norge, ble satt i gang.

Men visse ideer lar seg ikke eksportere. Imidlertid hadde Aftenposten omtalt Hitlertyskland i svært flatterende vendinger i årene ette NSDAP maktovertagelse. Så strømmet da også større deler av norsk press til da tysk sensur ble innført, mer enn villige til å utgi aviser for de nye herrer.

Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti fortreffelighet ble malt ut over spaltemeter på spaltemeter helt frem til maidagene 1945. For øvrig er NSDAPs maktovertakelse i seg elv et historisk unikum; det er få partier forunt å på en så til de grader vellykket måte bruke demokratiet til å avskaffe seg selv. Maktovertakelsen hadde neppe funnet sted uten Dr. Joseph Goebbels, Hitlers notoriske propagandist.

Han innså som den første i historien hvilken enorm ensrettende kraft media utgjør dersom den benyttes riktig og selv Aftenposten opptrådte som budbringer for den lille mannen … Gjennom radio, film og aviser strømmet de nye ideer ut til det hellige tyske folk og de svarte sin doktor met et unisont ja! når han henvendte seg til dem med spørsmål om de ønsket den totale krig. Seks år senere lå Tyskland i ruiner, knust, nedbrent og voldtatt.

De neste 60 skulle brukes på å forsøke å finne forklaringer. For-klaringer på hvorfor et folk uten protest villig gikk inn i en krig uten reelle sjanser til seier. Men forklaringen er enkel: er kanalene mange nok, og sannhetene gjentas ofte nok gjør et hvilket som helst folk hva som helst. Verdenskriger inkludert. I kilometervis med nedtegninger fra propaganda-ministeriets arkiver finner man en detaljstyrt strategi med det mål å kode de nye sannhetene inn i den tyske folk befolkning.

Å villig, uten kamp, gi fra seg sitt hjemland må kunne beskrives som en minst like sinnsyk handling som en total krig uten sjanse til seier. Like fullt har det norske folk stilltiende overlatt styre og stell til personer som kontinuerlig, og med all ønskelig tydelighet, har demonstrert at de ikke er ute etter å tjene sitt folks interesser. Å lekehele verdens sosialkontor har vært den politiske agenda i alle de skandinaviske land. På samme måte som under Doktor Goebbels har dette skjedd med et unisont bifall fra et samlet pressekorps. Protestene har, stikk i strid med det en skulle forvente, forstummet i takt med den gradvise overdragelse av norsk territorium til fremmede. Det norske folk fremstår i dag nærmest resignert med hensyn til sin skjebne. Norge er en multikulturell stat, og det vil Norge være i fremtiden, sies det. Uten protest.

Dr. Goebbels har talt.

Er det en tilfeldighet at det norske folk så enkelt har latt seg lede med høye kneløft og hornmusikk direkte mot avgrunnen? Er det dumskap? Har man i Norge oppnådd det samme som Der. Goebbels i sin tid avstedkom, men ved en tilfeldighet? Hvordan ble det norske samfunn så ensrettet at de som opponerer mot tanken om at folk skal ha lik rett til det norske fedreland blir gjenstand for sosiale sanksjoner? Hvor kommer denne forakten for annerledestenkende fra? Hvordan gikk ideen om den frie tanke og den frie ytring tapt?

Lenge har man akseptert at dette har vært et resultat av en trend. Det var rett og slett tid for multikulturalisering. Den tid i historien var kommet da også den vestlige sivilisasjon, i likhet med den romerske, den greske og så mange andre, skulle erstattes av noe nytt. I seg selv en resignerende tanke. Dette var også den bærende ide i Confloct’s redaction: At vår tid rett og slett var over. Men det var før det i arkivet dukket opp et dokument med det svært anonyme navnet: Stortingsmelding nr. 74.

Nr 74 – the beginning of the end

(Skolemyndighetene påtar seg et ansvar for at holdningsdannenede virke begynner med barn og ungdom).

Stortingsmeldingen er forfattet i 1979. Fire år etter at Norges lovgivende forsamling hadde besluttet at innvandringen skulle stoppes omgående. Dokumentet bærer under tittelen ”Om innvandrere i Norge”. Det er misvisende. Dokumentet er intet annet enn en plan for avskaffelse både av Norge som nasjon og som nordmenns fedreland. Særlig inneholder kapittel 14 i dokumentet interessante formuleringer. Innledningen av dokumentet konstaterer at nordmenns motstand mot nye folke-vandringer pr definisjon skyldes ”uvitenhet, feilinformasjon og misforståelser”. Sagt på en annen måte; alle nordmenn som ikke er dumme eller feilinformerte støtter tanken om et flernasjonalt samfunn. Allerede her kan en ane doktorens retorikk. ”Ingen person ved sine sansers fulle fem vil være motstander av det nye Tyskland. De som er det er dermed åndssvake eller fiender av folket”.

Også strategiene for å imøtegå disse folkefiender er en propagandaminister verdig: ”Et av virkemidlene er klar, entydig og saklig informasjon og holdningskapende arbeid. Ofte bygger diskriminerende holdninger på uklare følelser og angst … Derfor er det viktig å finne metoder for å trenge gjennom psykiske og følelsesmessige barrierer”. Nå er ikke lenger motstanderne dumme, de er følelsmessig uklare, svært nær en psykiatrisk diagnose med dertilhørende svart trekant. Videre heter de … ”i forbindelse med fordømmelsen av en persons vrangforestillinger … ”.

Vrangforestillinger er et ord som under normale omstendigheter brukes av en psykiater for å betegne den virkelighetsbrist en psykotisk person opplever.

Det neste avsnittet i dette Goebbelske dokument bærer bekymring over at det glade budskap ikke vil nå nordmenn som ikke er deltagere i organisasjoner og politiske partier der de kan underlegges det nevnte ”holdningsskapende” arbeid. Budskapet må ut til folket: ”enten det er blokka, oppgangen, småhusbebyggelsen, beboerforeningen m v”. ”Og virker ikke det, vet man fortsatt råd. Barn er lettere å påvirke og forslås i dette dokument sendt på sommerleir  for å motta den riktige lære. Om ikke det fungerer har Skolemyndigheten påtatt seg et ansvar for at holdningsutdannende virke begynner med barn og ungdom”.

Spøkelset trer fram

”Det mest briljante propagandlist vil ikke oppleve noen suksess med mindre et fundamentalt prinsipp holdes i mente – han må begrense seg til noen få punkter og så gjenta dem igjen og igjen”.  J. Goebbels.

Punkt 14.1 avsluttes slik: ”De sentrale myndigheter og de politisk ansvarlige må til enhver tid påvirke massemedia som fjernsyn og radio … ”.14.2 innledes slik: ”Grunnen må legges til rette for å stimulere den nytenkning og de nye adferdsformer dette krever av hver enkelt av oss. Oppmerksomheten må ikke rettes mot innvandrere fordi de er ensbetydende med problemer, men fordi det norske samfunn har fått en ny dimensjon som det må tas hensyn til i den fremtidige planlegging på alle samfunnsnivåer”.

Hvis noen fortsatt er i tvil om hvor tilfeldig den etterfølgende multikulturelle misære egentlig er levers tilståelsen mot slutten av dokument 74: ”Det er nødvendig med betydelig innsats av økonomiske og andre ressurser for å ta igjen og styre den utvikling mot er flerkulturellt/pluralistisk samfunn som vi er inne i … En ønsker ikke å stille noen krav om at innvandreren skal bli mest mulig norsk, (assimileres) selv om han eller hun vil bosette seg her for godt”.

Norsk journalistlag følger, slik norsk presse fulgte Goebbels diktat fra 1940, kommandoen avgitt i nr 74. I brosjyren ”Enfold eller mangfold” – et politisk skrift – instruerer Norges journalistlag sine medlemmer om hvordan de skal oppføre seg for å møte kravene fra melding 74.

Og hvem er forfatteren, jo:  Gro Harlem Brundtland.

Nettsiden bruker symbolet til INGSOC, en organisasjon som ikke mange kjenner. Den kan godt være helt fiktiv, akkurat som Knights Templar Norway, den oppdiktede organisasjonen til ABB.

Om sideeierne tilhører denne opprinnelige eller en nåværende versjon av organisasjonen,  vites ikke, det går rett og slett ikke tydelig frem i presentasjonen.

Siden er i det hele tatt svært diffus mht muligheter for å identifisere gruppertilhørighet eller en klart definert ideologi. Det som synes klart er at den er antinazistisk og antifascistisk og svært kritisk til marxismen, Arbeiderpartiet og sosialismen.

Hva er så INGSOC ifølge wiki?

se selv her:

http://en.wikipedia.org/wiki/Ingsoc

Det viser seg etter nærmere lesing av artikkelen på WIKI at valget av betegnelsen INGSOC viser at alt kan være  ironisk ment, men for all del: Ikke spøkefullt ment og langt fra useriøst ment.

Navnet er hentet fra Orwells ideverden, men noen av postingene som ikke har noe med Orwell å gjøre, men som omhandler visse kulturelle og politiske lokale fenomener i Norge, er interessant lesing av mange grunner.

Se her:

http://baksiden.net/videoarkiv.htm

Her følger GHB’s sjekkliste for journaliseter, tatt fra journalislagets side:

Folderen inneholder blant annet følgende sjekkliste for arbeid med slike saker:

• VÆR BEVISST i språkbruken. Forsøk å finne fram til ord og begreper som gir et korrekt og nyansert bilde av dagens Norge, og som ikke skaper unødige skiller mellom ulike grupper.

• UNNGÅ GENERALISERINGER som kan bidra til å forsterke stereotype oppfatninger om innvandrere, flyktninger aller andre med ikke-norsk bakgrunn.

• LEGG VEKT PÅ å formidle mangfoldet i det norske samfunnet ved å trekke inn folk med innvandrerbakgrunn i vanlige saker.

• OPPGI IKKE en persons religion, kultur, geografiske eller etniske opprinnelse dersom det ikke er klart relevant for saken. Vær spesielt varsom med en slik angivelse i saker som omhandler kriminalitet.

• SJEKK FAKTA og statistikk. Vær særlig forsiktig med tallmateriale som kan bidra til å forsterke negative holdninger til spesielle grupper.

• UNNLAT IKKE å ta opp kritikkverdige forhold der innvandrere er involvert, men unngå å bidra til at hele grupper blir stemplet på grunnlag av enkeltpersoners handlinger.

• OPPSØK AKTIVT kilder blant innvandrere, både i spesifikke innvandrersaker og i andre saker. Forsøk å etablere et kontaktnett blant innvandrere som kan gi større bredde i kildebruken.

• UNNGÅ NASJONALISTISK RETORIKK i sportsjournalistikk som kan nøre opp under negative holdninger til folk fra andre land. Gi plass til den rolle utlendinger spiller i norsk idrettsliv.

• UNNGÅ UKRITISK FORMIDLING av rasistiske ytringer. Sjekk informasjon og påstander som kommer fra rasistiske miljøer og innhent fakta og synspunkter som kan korrigere rasistisk propaganda.

• VÆR BEVISST i dekningen av politiske utspill hvor det spilles på fremmedfrykt og fremmedfiendtlighet. Unngå å bidra til at det blir politisk stuerent å nøre opp under konflikter mellom nordmenn og innvandrere.

• FORSØK Å FORMIDLE hvordan innvandrere opplever diskriminering, rasistiske og fremmedfiendtlige holdninger og hvordan det påvirker deres hverdag.

http://www.nj.no/Sjekkliste+for+journalistisk+arbeid+i+det+flerkulturelle+Norge.b7C_wlnIY4.ips