Er islam patologisk? Kan man bli syk av å følge Koranen?

Islam er en listig strategi - ikke bare for å holde muslimer nede - men også en tydelig strategi for å få annerledstroende til å sprette opp i giv akt, eller legge seg flat  – for Allah og profeten. Og den enkelte muslim.

Islam kan nå tillate seg å være islam i full blomst i Norge – i fengslene. I første omgang.

Få kan med hånden på hjertet si at man blir syk av å lese Koranen og de muslimske skriftene. Spesielt ikke islamkritikere. Heller ikke de aller fleste psykiatere i dette landet vil kunne gå ut og advare og si at man kan blir mentalt syk av å studere og følge islam, om enn aldri så slavisk. 

Islamkritikere vil heller si at man får en oppvåkning, eller at man – til tider - blir deprimert av å lese den, eller fortvilt og utmattet, oppskaket, engstelig eller rett og slett REDD. 

Eller LIVREDD. MED GOD GRUNN.

Vi sier ikke noe på det. Det er mange normale måter å reagere på det som skrevet står i Koranen.

Det er vel minst like mange unormale måter å reagere på det. 

Men noen her i landet er avgjort ikke blitt erklært mentalt syk ved å lese og studere Koranen. Spesielt ikke når man også følger reglene i Koranen ned til minste detalj, og forlanger at andre skal bidra til at dette blir muliggjort.

(Se den vanvittige historien fra et norsk fengsel nedenfor.)

Det er ingen automatikk i dette at man blir syk av å lese Koranen, spesielt hvis man da ikke er født og oppvokst under visse (u-islamske) betingelser.  Dette vil islamkritikere som kan mye om islam være enig i og ta som noe selvsagt.

Poenget er heller at man KAN kan bli syk av å lese de islamske skriftene. Islam KAN gå på den mentale sunnhet løs. 

Hvem som rammes, kan komme an på med hvilken åpenhet man leser denne litteraturen, i hvilken grad man har lett for dødsangst bl a og hvilket miljø og tradisjon man eventuelt ønsker å komme inn i og bli en del av. 

Konvertitter til islam vil neppe være enig med at de pådrar seg mentale problemer ved å begynne å "praktisere" islam, som det så fint heter.  

De vil nekte tvert at grunnen til at de konverterte var at de led av mentale problemer.

Leser man imidlertid de muslimske skiftene spesielt med henblikk på å ”please”  profeten og bli stadig mer from overfor Allah, alt med det ene håp at man til slutt kommer til det allahianske paradis, er sjansen for å bli mentalt syk med en gang litt større. 

Det fins muslimske psykiatere som KAN si at overdreven tilbedelse av Allah KAN føre til sissykdom, eller at det var sinnsykdommen som førte til denne overdrevne tilbedelsen. Islam og muslimer er ikke garantert beskyttet mot tvangsnevroser. 

Noen vil si: Tvert imot.

Vil vi tro. Sjansen for at også mennesker rundt spesielt ivrige muslimer  vil lide, øker samtidig drastisk, VIL VI TRO. 

Posttraumatisk stress vil nok med stor grad av sannsynlighet kunne utvikles, hvis man da slipper fra det, med tid og stunder, og får nyte godt av et islamfritt miljø fylt av forstand, omsorg og kjærlighet. 

Innenfor islam, er fremtidsutsiktene derimot mindre lyse. 

VIL VI TRO.

Hvis man leser en del beretninger om profetens liv og handlinger og liker alt hva profeten foretok seg og derfor etterligner profeten og følger alle påbud og forbud i ett og alt, da er sjansen for sykdom ikke bare stor, den er nesten garantert.

VIL VI TRO.

Er det rasistisk å tro dette? Er det galt å tenke det? Er den som sier, mener eller tror slikt mentalt syk eller tilbakestående?

Spør en psykiater:

http://www.youtube.co...

(Se også utalelser av Wafa Sultan i norsk oversettelse nedenfor).

Se også documet. no her: 

Hvor går grensen mellom religion og patologi?

Den mest ideologiske av de tre terrorisiktede, uiguren Mikael Davud, truer med sultestreik. Han har fått eget kaserollesett og egen mat, men det er ikke nok. Han kan ikke spise mat i et kjøkken hvor det også er laget svinekjøtt.

Slikt forekommer også i norske barnehaver, der svin ikke kan lages i samme ovn som mat muslimer skal spise. Galskapen er på full fart inn i hverdagen.

Hverken NRK eller Dagbladet greier å stille spørsmålet om dette er krav som det går an å anse som rimelige, eller fornuftige. Man kaller det religiøst begrunnet, men er det det. Er det ikke snarere snakk om et tiltagende hysteri?

Hvis det hadde dreid seg om en annen type sekt ville man trolig henvist fangen til en psykolog/psykiater.

Davud får egen mat, egne kaseroller. Men det er ikke nok. Tidligere fikk han mat av sin advokat, men han har fått det for seg at det strider mot hans religion å bli kroppsvisitert, dvs. å kle av seg og vise seg naken. Derfor skjer møtene nå foran en glassvegg.

Direktøren på Ila sier at kroppsvisiteringen innføres når det har vært forsøk på å smugle noe inn. 

Men hverken NRK eller Dagbladet tar hintet og forfølger antydningen.
http://www.document.no/2011/03/hvor-gar-grensen-mellom-religion-og-patologi/

Nei til islam spør:

Hvis den insatte faktisk følger islam til punkt og prikke og ingen høyerestående  muslimsk lærd i dette landet kan påpeke brister i denne mannens utøvelse av sin religion og korrigere ham i denne utøvelsen, og hvis ingen muslimsk rettslærd vil forby denne insatte muslimen å gjøre det på sin måte, må islam etter document.no's vedkommende faktisk pr definisjon være en patologisk religion.

Documet.no's spørsmål er farlig retorisk og selvfølgelig ikke ment å skulle fornærme noen, spesielt ikke muslimer. 

Document.no ligger snarere an til å ville fornærme fengselsvesenet, media som skriver om dette (og som unngår de mest følsomme spørsmålene i dette problemkomplekset) for ikke å være såpass oppegående at de setter en stopper for galskapen.

Media og myndighetspersoner lar seg målbinde av islam. De må da være godt redde, etter vår mening, men de har selvfølgelig utveien å benekte dette og rasjonalisere det bort. Det skulle bare mangle. Men snart legges vi i tvangstrøye her i landet, på en eller annen måte, og av hvem det nå måtte være, tilsynelatende venn eller klar fiende, billedlig eller faktisk, vi får nå se ...

Poenget er at dette nærmest ligger innebygd i islam: Den utnytter på en nærmest djevelsk genial måte alle motstanderes skyldfølelse og frykt for ikke å være servile eller snille nok – eller nestekjærlige og forstandige og empatiske – nok, til sin fordel, både på bortebane og hjemmebane.

AT MAN IKKE SER DET ... !

Det er dette media og myndigheter ikke ser. Og derfor stiller heller ikke media og myndighetene de følsomme spørsmålene documet.no peker på:

Hverken NRK eller Dagbladet greier å stille spørsmålet om dette er krav som det går an å anse som rimelige, eller fornuftige. Man kaller det religiøst begrunnet, men er det det? 

Er det ikke snarere snakk om et tiltagende hysteri?

"Nei til islam" svarer: Nei, dette er ikke tiltakende hysteri. Det er tiltakende islam. 

Islam strammer skruene fra nær sagt alle kanter. Dette er bare krusninger på overflaten.

Bad omens of what will come.

Vi kan bare spørre:
Hva har muslimene å se frem til?

 Ville en norsk psykiater ha turt å uttale seg om islam på følgende måte:

Uheldig vis betrakter vi som er oppdratt innen islam og er offer for islam  enhver kritikk av islam som et angrep på islam.

Islams språk er et språk som er negativt, det er et dødt språk, det er et språk fullt av vold, sinne, hat og rasisme. Men nå er mennesket et produkt av språk og hvordan mennesket utvikler seg og blir, avhenger av hvilket språk man oppdras i og utsettes for.

Blir man dominert av et negativt språk, ender man opp med å bli negativ selv, en hensynsløs og ikke-kreativ personlighet som avviser alt og alle. Motsatt vil et menneske som domineres av et prositivt språk, vil han komme ut som et positivt menneske, en lykkelig person, en kreativ presonlighet. 

Det islamske språket produserer tapere. Det skaper negative mennesker. Det klarer ikke å frembringe spontanitet og får et dystert anstrøk. Det produserer negative mennesker. Det ser vi i de samfunnene som er dominert av dette negative mennesket (profeten).

---

Problemet med muslimer er at de ikke klarer å skille mellom deres profet og deres egne neser. Kritiserer du Muhammed og hans bedrifter er det som om du hadde forsøkt å kutte av dem nesene.

---

Jeg ser ikke annen utvei enn å åpne disse muslimske kraniene som er så fylt med denne forferdelige islamske lære og rense dem for denne livstruende kreften.

http://www.memritv.org/clip/en/1783.htm

Wafa Sultan er oppvokst som muslim. Hun er modig og risikerer livet sitt for sannheten og ytringsfriheten.

Man kan tvile på om særlig mange norske psykiatere - eller psykologer for den del - hadde stilt opp for de samme verdiene på samme eller lignende måte som Wafa. 

Også dette forteller mye om oss, hvis det var tilfelle.