I januar i år kom den tidligere AKP-ml- kommunisten,
nå ekte muslim og lege, Trond Ali Lindstad, med sitt ”Muslimsk manifest” i
Aftenposten, en avis som ikke makter å se islam for hva islam er og som derfor
ikke ser noe av ”det som komme skal”.
I 2006 avfattet Oslo kommune et ”verdidokument”
eller en ”verdiplakat” som med de beste forsetter skulle gjelde for alle
hovestadens borgere - til evig tid, får man
inntrykk av, dette til tross for
at det ble vedtatt av mennesker av kjøtt
og blod og derfor ikke villet av Allah og derfor egentlig ikke gyldig for sanne
muslimer, selv om sanne muslimer kan ha vært med på å forfatte den og selv om
det (midlertidig) kan mottas av muslimer med åpne armer, (men lukket sinn?)
Vi har i en tidligere postering begrunnet hvorfor
vi ser (ironisk) verdiplakaten som tilnærmet anti-islamsk, selvfølgelig uten at dette har vært
kommunens intensjon, vi vil derfor her analysere dette dokumentet opp mot Lindstads ”Manifest”
for å få frem ytterlige sider ved ”plakaten” som kan være verdt å merke seg.
Det skal imidlertid her og nå sies at vi ikke har
noe imot ”plakaten” som sådan, det som er interessant er hva den forutsetter av
innfallsvinkler til saken og hvilke konsekvenser de og det menneske- og
verdisyn den underliggende bygger på vil ha for hvordan ikke-muslimer her i
landet vil møte muslimer og islam på litt lenger sikt. Det er helt normalt for
et vestligorientert menneske å se plakaten som utrykk for verdier alle vestlige
umiddelbart kan skrive under på, den bruker velkjente, innarbeide begreper som
likhet, rettferd osv og som påstås underforstått å være universelle osv. Men ble
plakaten til for å rette en pekefinger mot muslimer? Hvilke umoral er det plakaten
egentlig vil bekjempe? Noen få skumle nordmenns potensielle mørkere sider?
Gammelt tankegods?
Svaret gir seg selv: Det var iallfall ikke
muslimene den henvendt seg med en advarende finger mot, for muslimene
forsvinner ut av plakatforfatterenes horisont, de gjøres dermed til
uangripelige allerede i utgangspunktet, og til folk med en spesiell verneverdig
status, en ”gruppe” som skal beskyttes fra våre egne nordmenns latente
fremmedfiendlighet - og ikke bare dårlige oppdragelse eller dannelse og små
uvaner eller usikkerheter i møte med fremmede.
Plakaten har et skjult fokus eller agenda , et innebygd, men uuttalt budskap.
Plakaten har et skjult fokus eller agenda , et innebygd, men uuttalt budskap.
Muslimene forutsettes nærmest å eksistere som apriori
spesielt edle eller fra naturens side uskyldige menesker fra fødsel til grav av , og følgelig mennesker
med spesielle beskyttelsesbehov og derfor nærmest tenkt
ut av bildet – i relasjon til andre populasjoner - allerede før manifestet ble avfattet,
og disse ”fremmede” eller ”det fremmede”
blir da ikke tatt med i ”beregningen”.
Det forutsettes med andre ord at det ikke er av behov for å rettlede muslimer med plakaten, det er først og fremst nordmenn den er myntet på, det er nordmenn det skal rettes en pekefinger mot, det er nordmenn som her skal advares, det er nordmenn som skal belæres, det er nordmenn som skal advares: Dere skal ikke være slemme med muslimer, dere skal ikke kritisere islam, dere skal tvert imot være på vakt overfor hva dere selv bærer på av individuell ond natur, vi gjøres dermed selv til mistenkelige individer som tenker annerledes enn ”oss” – dvs. de høyverdige blant ”oss” - slik vi burde være og noen virrkelig er, (for et selvbilde forresten!), for det er her de onde finnes, og alle de som (etter plakatmenneskenes egne konsepter) er uberettiget og farlig skeptiske, de som kan forventes å ha ”antidemokratiske” (les:”Ikke ”Våre”) tanker i sitt formørkede hjerte. Det er disse som skal tas, derfor dette forhåndsvarslet, derfor denne preken, - for plakaten er ikke noe annet enn et dårlig skjult forsøk på å holde det plakatskriverne tror er norsk iboende primitivitet stangen, det er er her faren ligger, faren for fremtiden, det er ”oss” det gjelder å verne ”oss” mot …
Det forutsettes med andre ord at det ikke er av behov for å rettlede muslimer med plakaten, det er først og fremst nordmenn den er myntet på, det er nordmenn det skal rettes en pekefinger mot, det er nordmenn som her skal advares, det er nordmenn som skal belæres, det er nordmenn som skal advares: Dere skal ikke være slemme med muslimer, dere skal ikke kritisere islam, dere skal tvert imot være på vakt overfor hva dere selv bærer på av individuell ond natur, vi gjøres dermed selv til mistenkelige individer som tenker annerledes enn ”oss” – dvs. de høyverdige blant ”oss” - slik vi burde være og noen virrkelig er, (for et selvbilde forresten!), for det er her de onde finnes, og alle de som (etter plakatmenneskenes egne konsepter) er uberettiget og farlig skeptiske, de som kan forventes å ha ”antidemokratiske” (les:”Ikke ”Våre”) tanker i sitt formørkede hjerte. Det er disse som skal tas, derfor dette forhåndsvarslet, derfor denne preken, - for plakaten er ikke noe annet enn et dårlig skjult forsøk på å holde det plakatskriverne tror er norsk iboende primitivitet stangen, det er er her faren ligger, faren for fremtiden, det er ”oss” det gjelder å verne ”oss” mot …
For hvordan kan det være annerledes? Hadde de som
skrev plakaten kanskje sharia i tankene? Hvor godt kjente disse
plakatforfatterne islam? Hadde de overhodet noen som helst innsikt i hva islam
innebærer?
Nei, ingenting tyder på at de har hatt
tilstrekkelig kjennskap til islam og hva islam er og innebærer. Man trodde det
ville ”gå seg til av seg selv" faktisk før det hele ennå var begynt. Derfor er det nordmenn
plakaten snakker til, ikke til muslimene. Allerede her ser vi at muslimer
tiltenkes enslags mental gettotilværelse hvor de kan få styre seg selv med sin egne
lover, med sin egen ”gud” og med sin egen tro. For dette er et privatanliggende
for muslimer, går man ut fra, et livsfelt og en livsform som egentlig ikke angår oss selv. Det er bare ”oss” det gjelder
om å holde kontroll på.
Men dette er i virkeligheten et uttrykk for en nedlatende
holdning overfor islam og muslimer, forkledd i vakre for oss europeere kjente
og kjære begreper. Men det er farlig strategi, en strategi basert på uvitenhet
og manglende innsikt og manglende teft og evne for reell dramatisk utvikling,
(ikke bare scenografisk eller koreografert kunst og kultur).
”Vi” kan nå i ettertid se at ”vi” også manglet både evner til å se ralitetene og motet til å forholde oss til dem på en en god måte. Vi var simpelt hen for skremt til å ta alt dette inn over oss. Vi lot oss uten at vi var klar det, skremme til taushet, allerede lenge før problemene begynte for alvor.
”Vi” kan nå i ettertid se at ”vi” også manglet både evner til å se ralitetene og motet til å forholde oss til dem på en en god måte. Vi var simpelt hen for skremt til å ta alt dette inn over oss. Vi lot oss uten at vi var klar det, skremme til taushet, allerede lenge før problemene begynte for alvor.
En dag vil vi imidlertid måtte komme til å stå til
ansvar for dette. Og den dagen kan kommer fortere enn noe vil like å vite av.
Hvorfor? Jo, fordi plakaten, enda så liten plass
den tar og uansett hvor selvfølgelig alt innhold i den nå engang forekommer ”oss” etniske
europeere, så er den radikalt sett fylt til randen av eksplosivt grunnstoff.
Det den sier er - sett i det store perspektivet - ikke annet enn at den er
guddommelig forankret, forankret i eviggyldige verdier og
virkelighetsoppfatning og menneskesyn som ikke kan forandres og som står og vil
bli stående urokkelig for alle evighet.
Plakaten forutsetter med andre ord - uten at man har vært seg dette bevisst - et gudsbilde som står i opposisjon til og er kontrært til muslimske gudsbildet.
Det fins ingen alternativer til denne plakat, som i det ytre og fordi den er avfattet i en liten hovedstadkrok i Europa og derfor kan virke så unnseelige at den allerede før den er avfattet trygt kan neglisjeres både av gud og mennesker, fordi den nettopp virker så lokal og outlandish. Den sier ikke at den er inspirert og egentlig forfattet eller nedsendt av gud, og gir seg ikke ut for å være det, men den forutsetter likevel at den er det, det er dette som i virkeligheten er dens transcendente forutsetninger.
Plakaten forutsetter med andre ord - uten at man har vært seg dette bevisst - et gudsbilde som står i opposisjon til og er kontrært til muslimske gudsbildet.
Det fins ingen alternativer til denne plakat, som i det ytre og fordi den er avfattet i en liten hovedstadkrok i Europa og derfor kan virke så unnseelige at den allerede før den er avfattet trygt kan neglisjeres både av gud og mennesker, fordi den nettopp virker så lokal og outlandish. Den sier ikke at den er inspirert og egentlig forfattet eller nedsendt av gud, og gir seg ikke ut for å være det, men den forutsetter likevel at den er det, det er dette som i virkeligheten er dens transcendente forutsetninger.
Det som settes opp mot muslimer er altså en annen
oppfatning av hvem eller hva Gud er, et annet gudsbilde, et gudsbilde som ikke kan oppfattes på en annen måte enn som helt fremmed og fiendlig for muslimer, en avgud, en fundamentalt motsatt forståelse av hva ”gud”
vil og kan gjøre og hva denne gud forlanger og byr mennesker i forhold til
islams gud, som i plakaten forutsettes å være en gud av lavere rang, hvis ikke
fullt og helt mindreverdig avgud. Muslimer gjøres dermed til hedninger og
avgudsdyrkere., dvvs. til vantro …
På overflaten signaliserer for oss plakaten et
ønske om idyllisk fordragelighet mellom innbyggerene, sett fra muslimenes side
fremstår plakaten som et diktat fra en fremmed og falsk ”gud” og at Oslo
kommune taler med absolutt autoritet på vegne av denne ”guden”.
For mens muslimene ”vet” at deres ”gud” er overlegen, tror ”vi” at vår ”gud” er den eneste virkelige og sanne, fordi vi ikke bevisst forankrer vår posisjon i at det overhodet finnes en gud å relatere seg til. For muslimene kan dette oppfattes som en dobbelt fornærmelse: Falsk misjonering i den forstand at vi ikke åpent legitimerer plakaten i vår ”gud”, eller Ene Gud, mens vi i virkeligheten vil fortrenge muslimenes Allah til fordel for vår egen under dekke av taushet om ”vår guds” egentlige identitet, dvs. vår gud kan like godt være Satan selv som et billig forsøk på å etterligne Allah med våre begreper og konsepter om hvem gud er.
For mens muslimene ”vet” at deres ”gud” er overlegen, tror ”vi” at vår ”gud” er den eneste virkelige og sanne, fordi vi ikke bevisst forankrer vår posisjon i at det overhodet finnes en gud å relatere seg til. For muslimene kan dette oppfattes som en dobbelt fornærmelse: Falsk misjonering i den forstand at vi ikke åpent legitimerer plakaten i vår ”gud”, eller Ene Gud, mens vi i virkeligheten vil fortrenge muslimenes Allah til fordel for vår egen under dekke av taushet om ”vår guds” egentlige identitet, dvs. vår gud kan like godt være Satan selv som et billig forsøk på å etterligne Allah med våre begreper og konsepter om hvem gud er.
Utganspunktet for reell og radikal konflikt på
bakken og i det praktiske liv foreligger
dermed objektivt, men uten at ”vi” vil innse det. Og grunnen ligger i hovmod fra
”vår” side: Vi tror for alle praktiske formål at ”vi” har erstattet Gud og at
”vi” som mennesker med rette har tatt
hans plass. Dette ”vet” nå muslimene at er vår akilleshæl, for de har en ”gud”
som etter egetsigende – og derfor i absolutt forstand – er den som overlister
fienden og som ikke kan overlistes av noen. Vi derimot tror – med nødvendighet
- at vi kan overliste Allah ved å vise til oss selv, kreaturer som er skapt,
men som ikke vet det, og som derfor bygger på illusjoner iølge islam.
Ikke rart at vi stiller oss lett for hugg - og lette
å ta - sett med profetens og Allah’s øyne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar