lørdag 24. juli 2010

FOLKEBEVEGELSEN mot ISLAM (2).

FOLKEBEVEGELSEN mot ISLAM (2).

Den nederlandske politikeren Geert Wilders skal til høsten etablere noe han vil kalle Frihetsalliansen, et bolverk mot islam – eller islamiseringen - i Vesten. Budskapet er Stopp islam, forsvar friheten. Alliansen skal være en formalisert bevegelse. Det er mulig at denne alliansen den slår an og at han han får det til. Vi får håpe det.

Dansk Folkeparti støtter dette, -kanskje ikke så underlig.
Rarere eller mindre forståelig og talende er imidlertid tausheten fra norske politikere. Hvem vil støtte Wilders her? Vidar Kleppe, Siv Jensen, Erna Solberg? Hvem vil ta utfordringen? Hvem ser nødvendigheten? Hvem ser at dette begynner å haste?

Ola Borten Moe? Svaret sier seg vel selv: Hvem av disse har skaffet seg et internasjonalt ry for sin islamkritikk? Hvem har vist mot? Hvem har hatt ”anledning’”? Hvem har bidratt til å skape en slik ”anledning”? Hvem ser i det hele tatt "anledningen"?

Norske politikere sitter nokså trygt i sine stoler og ingen av dem er truet på på livet av islam, som sådan, og så vidt meg bekjent trenger få norske politikere politibskyttelse 24 timer i døgnet, slik vi har sett eksempler på i Nederland.

Det hersker fred og fordragelighet i fedrelandet. (Vi har klart det!. Men så kommer altså Borten Moe og skaker opp Unge Venstre-leder Anne Solsvik som ikke skjønner noe som helst. Hun mener det er Borten Moe som skaper frykt i samfunnet. Borten Moe har nemlig hevdet at ”radikal islam er like skadelig som nazismen i sin tid var” og dessuten at ”vi kan si at vårt samfunnssystem er overlegent andre samfunnssystem”. Dette er kritikkverdig og farlig å si i dagens Norge, skal vi lytte til Unge Venstre. Man gjør imdlertid best ikke å gjøre det. Man bør tvert imot ta avstand fra UV. For UV driver stigmatisering av Borten Moe.

Jeg tror ikke vi har politikere på toppnivå her i landet som vil stille seg ut for hogg ved å starte en Folkebevgesle mot islam. Til det er islam et altfor diffust og abstrakt begrep, - det oppfattes antakeligvis slik. Islam innebære for mye virkelighet til at vi kan det inn over oss med forstanden i behold, tror man. Vi velger som kjent ut en ganske snever virkelighet av virkeligheten når vi forholder oss til den, det er tryggest slik. Vi lever heller på illusjoner enn å forsøke å se hele sannhetsspekteret. Vi tør ikke å ta inn over oss hele fylden av profetens Allah’s uhellige vrede. Gregers Werle skal ikke komme her å forelle oss noe om sannhet, han skal ikke få ta fra oss livsløgnen.
Borten Moe er redd ”radikal islam”. (Noen kaller det misvisende fremmedfrykt). Men hva er radikal islam? Ikke annet enn et islam som ikke vegrer seg for å ta i bruk de ”guddommelige” verktøy som islam påbyr og tillater, til evig tid, eller i hvert fall til alle er blitt muslimer her på planeten, via jihad.

Muslimer som ikke tør å ta i bruk disse vektøyene, er ikke radikale, dvs. de er moderate og helt ufarlige, hvilket islam som sådan aldri kan være, ifølge det tyrkiske overhodet Erdogan m fl - dvs. alle er muslimer , men hvilket islam dog er, i utgangspunktet. Poenget er et paradoks som venter å å bli utløst: Det er først når tiden er inne at muslimene har tilstand og plikt til å ta i bruk ALLE verktøyne. Islam er foreløpig bare en sedatert og nærmest sengeliggende kjempe her i landet, sedatert av sin egen lære. Motgiften ligger imidlertid klar og vil gjøre det i alle forhold og under alle himelstrøk hvor islam ferdes og slår seg ned , i begynnelsen. Motgiften er kallet fra minaretene når den tid kommer. Alt basert på den "sanne lære". Våkn opp til bønn. Våkn opp til jihad.
Hva med IOE, SIAN, FMI, Anti-Jihad, HRS, Honest Thinking, Document. no pluss exmulism?

Disse nettstedene og organisasjonenen gjør en god jobb og bør fortsette med det. De representerer de facto en Folkebevegeslse mot islam i Norge,
en bevegelse med stor innflytelse, men uten formaliserte samarbeidsorganer som kan gi dem en samlet kraft som på sikt som kan ha håp om å utgjøre en virkelig tung, samlet pressgruppe overfor Regjering og Storting, for ikke å si: Byråkrati. Det mangler en felles plattform og klare felles målsettinger. Det fins bare sprik, ikke spann.

Dette samlet sett gjør motstanden mot islamisering og kampen mot islam i Norge temmelig svak og forvirrende her i landet. Folket serveres av denne bevegelse en bråte med kommentarer til enkeltsaker og gode generelle analyser, riktig nok, men som gruppe blir den utydelig og virker kanskje for overveldende, samlet sett, for for folk flest. Islam tar pusten fra folk og jo mer kritikk den får, jo tausere og tilsynelatende ydmyk blir den. Vi tror - i vår simple vantro og naiviet - at islam dreier seg om noe som kan oppfattes kristne dygder, at det er fordi muslimer er fromme, at de så og si vender det annet kinn til og ikke tar tilbake mer enn de gjør. Hvis man opplever det slik, gir det nordmenn skyldfølelse. Tenk: De ER snillere enn oss. De tar ikke igjen! Det må være oss det er noe feil med, ja, til og med moralsk forkastelig ved. Muslimene lar seg fredfylt og tause lede til slaktebenken! De er mer ydmyke overfor Gud (!?)enn vi er. Og ja, vi innbiller oss også at de tror på samme "gud" som vi gjlr.

Muslimer oppfattes mao av mange som mer kristne enn de kristne selv, som noe mer lik Jesus enn de kristne.

Men hvor feil kan man ikke ta? Allah har ikke noe med den kristne Gud å gjøre i det hele tatt. Men tør vi ta dette faktum inn over oss? Neppe, muslimene hjelpes utrolig nok av kristne ledere til å opprettholde den falske forestilling at Allah og Gud er identiske, eller ialfall så like at forskjellene ikke utgjør noe problem.

Vi foretrekker virkelighetsflukt og overlater til fraværet av et politisk sentrum av noe tyngde å gjøre jobben i det stille. Vi er hundre procent sikre på at hvis det virkelig er fare på ferde, så vil staten Norge forsvare seg, den er jo til for oss. Eller man tenker: Dette vil gå over helt av seg selv. Det er ikke nødvendig at akkurat jeg engasjerer meg. Det er for vanskelig og dessuten vil risikoen for infarkt og stress og andre lidelser øke proporsjonalt med innsatsen. Man vil spare seg selv - og andre? - bryet. Man vil ikke fornærme noen og fremfor alt vil man ikke ta seg tid til å forstå hva islam egentlig innebærer. Man har hatt nok med å ta passivt avstand fra kristendommen og nå vil man nyte livet i idyllisk ateisme og i den salige tro at muslimene vil gjøre det samme, når det får gått seg til en tid, bare vi sørger for å holde lønnsnivået og støtteordninger oppe.

Vi tror fullt og fast at vi kan stoppe islam ved å sørge for at muslimer tjener mer enn de nå for tiden kan bruke på bolig og mat.
Ikke noe kan være fjernere fra sannheten.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar