Dommens dag, fritt frem for islamisering

Stavanger Aftenblad melder nå i formiddags 14.03.17 at Høyesterett nettopp har nektet å behandle klagen fra Merete Hodne. Og dermed fikk vi en avklaring. Hodne må betale bot. Og vi andre må bare be om bot og bedring. Gjeldende begredelige rettstilstand i Kongeriket Norge kan dermed oppsummeres slik:

Høyesteretts avgjørelse gjør tingrettens dom rettskraftig. Diskrimineringsloven og rasismeparagrafen kan nå derfor brukes aktivt og uhemmet av alle inkludert Staten Norge selv, representert av sitt rettsvesen og sine domstoler til å innfør islamsk sharia i landet.

Er det sant? Er det mulig? spør du. -Jo, det er det, sier jeg. – Ikke kødd, dette er bare tull, det er rasisme, det er hat, det er umoralsk å tenke slik og du er en ond person, et ondt menneske  …

-Nei, det er ikke tull,  sier jeg … , men da er du allerede over alle hauger, fanget i din egen boble stappet i sinn og skinn med en følelse av prektighet, av å være god, av å være bedre … (en ekte rasistisk tanke, forresten).

Hvordan kan det ha seg?

Rasisme- og diskrimineringsparagrafen skal som navnet sier forsøke å hindre rasisme og diskriminering. Intensjonen er med andre ord edel og god, ja, et must. Vi skal ikke oppføre oss som rasister og rasistiske holdninger skal bekjempes.

Men så raser det: Kan paragrafene i seg selv nettopp bidra til å fremme rasisme og diskriminering?

Svaret er: Ja.

Er du en selvstendig næringsdrivende frisør i dagens Norge, kan du ikke bare tvinges til å klippe eller farge håret til en person tilhørende en viss "religion", men også og dessuten tvinges til å betale bot, under trussel om fengselsstraff hvis du ikke gjør det og ikke betaler for å gjøre det.

For å si det med andre ord: Staten Norge har nå – via domstolene - bestemt at sharia står over norsk lov og at diskriminerings- og rasismeparagrafen faktisk hjemler bruk av tvang for å sikre at sharia blir norsk lov.

Dette betyr at Stortinget, ved å ha vedtatt lovene mot rasisme og diskriminering, faktisk har underkastet seg sharia og derved pålagt sine borgere å handle på sharias premisser, dvs på islams premisser. Rasismeparagrafen og diskrimineringsloven var altså den trojanske hest som - ved en slags sjebnens ironi - skulle avgjøre slaget og historiens gang. Vi inviterte dem helt åpenlyst inn i den tro at vi skulle holde dem - dvs sharia - ute. For vi var helt sikre på at de ville foretrekke å bli som oss. Vi var for hovmodige og feige (på en gang) til å se at det var det intet grunnlag for andre steder enn i våre illusjoner.

Lover som i sin tid ble gitt for å beskytte borgere mot rasisme og diskriminering kan altså legitimt brukes til å få folk til å underkaste seg islam (og sharia), en såkalt «religion» som i seg selv fungerer rasistisk, ut fra sitt egen ortodoksi eller sitt eget trosgrunnlag.

Stortinget kan neppe ha vært klar over at lovene kunne misbrukes på denne måten. Lovene kan derfor sies å være arbeidsuhell, men da «uhell» som kan straffes, etter min mening, «uhell» som kort kan karakteriseres som «strafferettslig uaktsom» retts- og demokratiutøvelse. Det pinlige i det hele ligger i at før lovene kan oppheves eller endres, så gjelder de nåværende lovene for gjeldende rett uten forbehold.

Sik tilstanden er, kan man ikke forvente endring til det bedre, snarere til det verre.

I dag kan, sett i dette scenarioet - samtlige muslimske kvinner her i landet gå inn i enhver frisørsalong og kreve at frisøren skal farge håret hennes, eller klippe henne. Frisøren kan ikke nekte ved å henvise til at islam er en religion eller et trossystem hvor troende er forpliktet til å misjonere for og at den troende har plikt til å jobbe for at islam blir innført eller implementert, om så er med våpen i hånd.

Frisøren kan ikke søke om dispensasjon pga at han/hun frykter islam eller muslimer, hverken generelt eller i den konkrete situasjon (før man er blitt direkte fysisk angrepet eller tydelig provosert).

Frisøren kan ikke hevde at islam er en kult, eller en erobrings-bevegelse, eller en statsform, eller et politisk parti i litt videre mening, eller at islam representerer en totalitær livsanskuelse, et antidemokratisk styresett eller en despotisk tros- og tankeform som i sitt vesen er politisk og som utbrer seg typisk med politiske strategier og typisk politiske virkemidler, (slik politiske partier arbeider).

Og hvorfor, kan du spørre? Jo, fordi hvis frisøren kunne nekte med en slik begrunnelse, ville frisøren ikke kunne straffes og ikke kunne idømmes en bot for å ha nektet. Gjeldene rett går nemlig ut på at frisøren kan nekte hvis han/hun begrunner det i politisk avstandtaken til kunden. Frisøren kan nekte å «behandle» en politisk motstander. Hvis islam av rettsvesenet og lovgiverne fra først av ble betraktet som en politisk ideologi (forkledd som religion), vill frisøren være en fri mann eller en fri kvinne.

Slik rettstilstanden er i dag, vi frisøren bli å anses for skyldig og dermed kriminell og dessuten forpliktet til å betale boten.

For en misære, vil mange si, og det kan man gjerne si. Staten har faktisk ved å formulere og vedta gjeldende diskrimineringsloven - og rasismepar sørget for at sharia kan innføres i Norge med loven i hånd. Staten har i praksis, de facto og de lege late faktisk underkastet seg islam ved å overføre sin lojalitet fra den norske grunnloven, vår egen konstitusjon, til sharia, den islamske konstitusjonen.

Hvordan kan så dette ha vært mulig? Jo, av en enkelt grunn: Staten definere islam som en religion på like fot med alle andre religioner og har dermed en gang for alle gitt islam samme beskyttelse mot rasisme og diskriminering som andre religioner. Staten – ved domstolene – nekter for at islam i sitt vesen har mye større sammenfall med politikk enn med tro. Man tør ikke å se at islam primært både kan og skal brukes politisk, til «å forandre alt». Man tør heller ikke se at islam som trossystem faktisk er rasistisk, ta bare f eks hva det står om jøder i Koranen og hvor en samling av disse stedene i Koranen viser at jøder her diskrimineres på det groveste. Koranen selv representerer med andre et brudd på gjeldende norske diskrimineringslov. Koranen burde slik sett betale bot til den norske stat eller gå i fengsel, - ja, så alvorlig og komisk er alt dette.

Politikerne våre har vedtatt at vi alle skal rette oss etter følgende absolutte påbud, (gjeldende nå implisitt som følge av gjeldene lov):

Vi skal ikke se islam som et potensiale for «det totalitære» eller for «den totalitære løsning». Vi skal ikke forstå islam som en ideologi som bærer i seg kimen til et politisk diktatur. Vi skal forbys å tenke og tro at islam i seg selv påbyr total sosial kontroll over sine troende og forutsetter at folk skal styres etter sharia. Vi skal ikke tro at islam faktisk forbyr mennesker hva de skal tenke og hva de skal tro, at islam faktisk kan påby hva folk skal mene privat og som enkeltindivider. Og fremfor alt skal vi ikke anse islams ekspansjon (på vestlig territorium) som en form for okkupasjon. Ikke engang om vi gladelig innrømmer at vi ikke finner noe dokument, noe program, noen intensjonserklæring eller for alle muslimer bindende plan forfattet av islamske myndigheter med guddommelig hjemlet eller tradisjonelt begrunnet autoritet på området om dette, utenom det som står om dette i selve Koranen og de andre hellige tekstene.